Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Petter Eide om avvikling av au pair-ordningen og styrkede rettigheter for au pairene frem til ordningen er avviklet

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet for å avvikle au pair-ordningen.

  2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairene beskyttes av arbeidsmiljøloven de timene de jobber.

  3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairenes oppholdstillatelse må knyttes til au pairen og ikke til vertsfamilien.

  4. Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele au pair-ordningen for å sikre au pairer mot utnyttelse og farlige situasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.

  5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå rettighetene til au pairer i vekslingen mellom familier, med sikte på å styrke rettighetene til au pairene.»

I dokumentet vises det til at formålet med au pair-ordningen skulle være kulturutveksling.

Forslagsstillerne peker på at de senere årene er det blitt kjent mange eksempler på at reglene tøyes, at au pairene arbeider mer enn de skal, og at det er mindre kulturutveksling enn det skal være. Det finnes også flere eksempler på grov utnytting og svært alvorlige forhold.

Forslagsstillerne viser til at samfunnet har et stort ansvar for å verne au pairene mot fare og overtramp.

Det vises for øvrig til dokumentet for en nærmere beskrivelse av forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 5. juni 2019 til Justis- og beredskapsdepartementet ved statsråd Jøran Kallmyr bedt om en vurdering av forslaget. Settestatsråd Jan Tore Sanners uttalelse følger av vedlagte brev av 27. juni 2019. Komiteen har mottatt skriftlige innspill i saken.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag 162 S (2018–2019) om å avvikle au pair-ordningen og styrke rettighetene for au pairene frem til ordningen er avviklet.

Komiteen viser til de fem forslagene i representantforslaget.

Forslag 1 om å starte arbeidet for å avvikle au pair-ordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at au pair-ordningens intensjon om språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er god, og at den baserer seg på verdier som gjør at ordningen fortsatt bør bestå. Så lenge reglene og prinsippene som ligger til grunn følges, vil ordningen være gjensidig fordelaktig både for vertsfamiliene og for de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge for å være au pair. Ungdom, også fra fattigere land, bør få muligheten til å komme til Norge og lære om norsk kultur og norske samfunnsforhold.

Flertallet registrerer at det i de senere år har fremkommet flere tilfeller der ordningen har blitt misbrukt, og imøteser Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av Granavoldplattformens krav om å fortsette arbeidet mot sosial dumping.

Flertallet viser til at det fremgår av regjeringsplattformen at regjeringen ønsker å fortsette arbeidet mot sosial dumping. Flertallet understreker viktigheten av å sikre at au pair-ordningen brukes for kulturutveksling og forhindre misbruk. Det er derfor viktig at regjeringen følger med på praktiseringen av ordningen og eventuelt foretar nødvendige justeringer, slik at den fungerer best mulig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må slås hardere ned på misbruk av au pair-ordningen. Forutsatt at innstramminger av regelverket og styrking av au pairenes rettigheter følges nøye opp, ønskes ordningen videreført.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er så mange svakheter ved dagens ordning at den bør avvikles. Ordningen fungerer i dag i mange tilfeller som en ordning med billig hushjelp og ikke som kulturutveksling. En ny au pair-/kulturutvekslingsordning må sikre de unge som er i ordningen langt bedre for å unngå misbruk, sikre at de faktisk får sine rettigheter og ha hjelpetiltak for de som deltar og myndighetskontroll for å hindre utnytting og misbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å avvikle dagens au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet er kulturutveksling og som sikrer deltakerne mot utnytting.»

Forslag 2 om at au pairene beskyttes av arbeidsmiljøloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med au pair-ordningen som kjent er kulturutveksling, hvor en ung voksen får mulighet til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Tanken er at også vertsfamilien vil lære om au pairens kultur og hjemland. Som gjenytelse skal au pairen gjøre lettere husarbeid og/eller hjelpe til med barnepass. Au pair-ordningen innebærer således ikke et tradisjonelt arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, og i tråd med Europarådets avtale regnes ikke et regulært au pair-forhold for å være et arbeidsforhold etter norsk rett.

I Norge har man begrenset arbeidsinnvandring. Reglene for arbeidsinnvandring åpner ikke for å gi oppholdstillatelse til å utføre arbeid som hushjelp. Det er ikke aktuelt å endre au pair-ordningens innretning til å bli en ordning for ufaglært arbeidsinnvandring.

Flertallet viser til at arbeidsmiljøloven (aml.) gjelder for «virksomhet som sysselsetter arbeidstaker» og vil, uavhengig av definisjonen av au pairers motytelse, ikke omfatte au pairer. Arbeidsforhold der arbeidstaker utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i private hjem eller hushold, reguleres av forskrift 5. juli 2002 nr. 716 om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold (husarbeidsforskriften), jf. aml. § 1-5 annet ledd. Forskriften gir en tilpasset vernelovgivning for denne gruppen, med utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser, men noe forenklet og med litt færre rettigheter. Det er også gitt enkelte særregler. Heller ikke husarbeidsforskriften kommer til anvendelse på au pairer, men i en tingrettsdom (TOSLO-2007-130127) ser ikke retten bort fra at aml. og husarbeidsforskriften i enkelte konkrete tilfeller vil kunne komme til anvendelse i au pair-saker «der det reelle forhold mellom partene er et ordinært arbeidsforhold, og (…) hushjelpsforskriften kommer til anvendelse der det reelt foreligger et hushjelpsforhold».

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det på denne bakgrunn ikke er grunnlag for å utvide verken arbeidsmiljølovens eller husarbeidsforskriftens virkeområde.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at au pair-ordningen må videreføres som et kulturutvekslingsprogram, ikke utvides til en ordning for arbeidsinnvandring. Forslaget bygger ikke opp under intensjonen med au pair-ordningen, og på den bakgrunn støttes ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at så lenge det finnes en au pair-ordning, må regelverket endres, slik at utnyttelse og misbruk kan forhindres, avdekkes og stanses. Det er hevet over enhver tvil at mange av dagens au pairer utnyttes som hushjelp. Så lenge den nåværende ordningen er tillatt, må det gis et vern mot fare og utnytting i arbeidssituasjonen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairene beskyttes av arbeidsmiljøloven eller av andre vernebestemmelser de timene de jobber.»

Forslag 3 om at au pairenes oppholdstillatelse må knyttes til au pairen og ikke til vertsfamilien

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tolker forslaget slik at au pairen skal få en oppholdstillatelse som gir generell adgang til å være au pair i Norge i to år. Flertallet antar at au pair-tillatelsen etter forslaget fortsatt skal gis på bakgrunn av en konkret au pair-kontrakt, mellom au pairen og vertsfamilien, som legges frem i søknaden om oppholdstillatelse.

Flertallet viser til at UDI fortsatt vil kunne kontrollere at vilkårene knyttet til søknaden om oppholdstillatelse er til stede for den første vertsfamilien.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser at utfordringene med forslaget oppstår når au pairen bytter vertsfamilie, noe som foregår i et relativt stort omfang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at au pairer i dag har mulighet for å bo hos ny vertsfamilie og utføre oppgaver iht. ny kontrakt når fullstendig søknad om oppholdstillatelse som au pair hos ny vertsfamilie er innlevert, jf. utlendingsforskriften § 10-25 a. Under behandlingen av den nye søknaden kontrollerer utlendingsmyndighetene om vilkårene er til stede, herunder at den nye vertsfamilien ikke er satt i karantene, at den nye vertsfamilien ikke har flere au pairer, og at de betingelsene som tilbys er i tråd med au pair-kontrakten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at manglende kontroll medfører risiko for at au pairen må godta dårligere betingelser enn i standardkontrakten, at au pair-forholdet ikke blir formalisert, at vertsfamilien ikke har gjennomført e-læringskurset som kreves, eller at au pairen kommer til en familie som er satt i karantene. Uten formalisering av au pair-oppholdet i neste vertsfamilie vil utlendingsmyndighetene ha færre muligheter for kontroll og sanksjoner mot den nye vertsfamilien (som utlendingsmyndighetene sannsynligvis ikke kommer til å ha informasjon om). Manglende formalisering kan dessuten føre til usikkerhet om hvilken vertsfamilie som står ansvarlig for utgifter til norskkurs og hjemreise.

Dette flertallet viser til forslaget som vil medføre at også utlendingsmyndighetene får mindre informasjon om vertsfamilier som det er grunnlag for å sette i karantene. I søknad om ny oppholdstillatelse som au pair kommer det ofte frem opplysninger om brudd på vilkårene for oppholdstillatelse som au pair hos den tidligere vertsfamilien.

Mange au pairer rekrutteres i dag fra dårlige økonomiske kår. Det betyr at også au pairene kan ha grunner til å bryte vilkårene for au pair-ordningen. Derfor er det viktig at vi også overfor au pairene har kontroll av om vilkårene for au pair-tillatelsen er til stede når de bytter vertsfamilie.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dagens ordning bidrar til å oppdage vertsfamilier som bryter med regelverket. Dette hensynet veier tungt for å bidra til å få useriøse vertsfamilier ut av ordningen. Manglende kontroll ved bytte av vertsfamilier kan bidra til å svekke au pairens sikkerhet. På den bakgrunn støttes ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utlendingsmyndighetenes behov for kontroll av om ny vertsfamilie oppfyller vilkårene er et legitimt hensyn, men kan ikke se at slik kontroll ikke kan foretas selv om oppholdstillatelsen er knyttet til au pairen. Dette medlem viser til flere forslag i denne innstillingen som til sammen vil gjøre ordningen tryggere. I tillegg er det urimelig at en oppholdstillatelse som er gitt, skal kunne ramme au pairen fordi norske familier bryter lover og kontrakter.

I dag formidles de fleste au pairer privat, og det gjør at ingen organisasjon eller myndighet har kartlagt vertsfamilier som ønsker å delta i kulturutveksling på forhånd. Dette medlem viser til innspillene komiteen har fått under behandlingen av saken fra organisasjonen Atlantis Utveksling med konkrete forbedringspunkter. Dette medlem påpeker at skal det å være au pair være en trygg måte å reise på, der ungdommen bor sammen med en lokal familie, fordrer det at vertsfamilien er screenet og følges opp, samt at au pairen har tilgjengelig rettshjelp hvis det skulle være nødvendig.

Det gjøres ikke i dag. Inntil dette er på plass er det nødvendig at oppholdstillatelsen knyttes til au pairen, slik at mislighold fra vertsfamilien ikke medfører risiko for krav om utreise.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairenes oppholdstillatelse må knyttes til au pairen og ikke til vertsfamilien.»

Forslag 4 og 5 om å gjennomgå hele au pair-ordningen for å sikre au pairer mot utnyttelse og farlige situasjoner, og om å gjennomgå rettighetene til au pairer i vekslingen mellom familier

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at au pair-ordningen ble grundig evaluert av Fafo i 2009. I etterkant av evalueringen (2011) foretok departementet en gjennomgang av hele ordningen som førte til flere endringer i regelverk og praksis med sikte på å styrke kulturaspektet og hindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft.

Flertallet viser til at det er behov for en fortløpende vurdering av behovet for endringer av regelverket for å sikre au pairene mot utnyttelse og farlige situasjoner. Selv om en rekke tiltak i regelverket og praksis er gjennomført siden 2011, meldes det fortsatt om vertsfamilier som utnytter ordningen og utsetter au pairer for utnyttelse og farlige situasjoner.

Flertallet mener det er urovekkende at aktører på feltet melder om at mange brudd aldri blir rapportert til utlendingsmyndighetene, av frykt for at forholdet vil få negative konsekvenser for au pairens muligheter til fortsatt opphold i Norge.

Flertallet viser til svarbrev fra statsråder der det understrekes at Justis- og beredskapsdepartementet vil følge med på praksis, og vurdere om det er forhold ved regelverket eller praksis som bør endres for å sikre au pairene ytterligere.

Flertallet viser til at departementet jobber med oppfølgingen av to anmodningsvedtak fra Stortinget om å innføre varig utestengelse fra au pair-ordningen for vertsfamilier som utnytter au pairer.

Flertallet viser også til at departementet også har bedt UDI om å se nærmere på informasjonen som gis utad om bytte av vertsfamilier for å sikre at den er tydelig for alle aktører, og vurdere om det er behov for justeringer i regelverket. I den anledning vil det også bli vurdert om det er behov for å innføre endringer for å styrke rettighetene til au pairene, slik det foreslås i forslag nr. 5 i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener regelverksendringer og utviklingen de ti årene som har gått siden Fafo-evalueringen, åpner for at det er relevant med en ny gjennomgang for å se på hvordan endringene har fungert, og for å se på nye måter å styrke au pairenes rettigheter i Norge på. Au pairenes rettigheter i vekslingen mellom familier bør inngå i vurderingen. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer intensjonene i representantforslagets forslag 4 og 5.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag ikke stilles krav til at det bor barn i vertsfamilien. Dette medlem mener det må stilles et krav til at vertsfamilien har hjemmeboende barn. Barna bør også være unge nok til at au pairen får reelle oppgaver knyttet til arbeid med barna.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti minner om at hovedhensikten med au pair-ordningen er kultur- og språkutveksling, uavhengig av om det er barn i familien eller ikke. Historikken viser dog at det hovedsakelig er barnefamilier som benytter seg av au pair.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at au pairer i dag kan ha flere tilsvarende opphold bak seg i andre sammenlignbare land. Det bør diskuteres hvor mye kulturutvekslingsutbytte au pairene får av et opphold i Norge etter flere år som au pair i Europa. Ordningen har per i dag en aldersgrense på 29 år på søknadstidspunktet, og en lavere aldersgrense bør vurderes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en lavere øvre aldersgrense for au pair.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den øvre aldersgrensen på 29 år sammenfaller med den øvre aldersgrensen i Europarådsavtalen om au pair. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å følge denne øvre aldersgrensen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i lovverket som stiller krav om at det skal være mindreårige barn, i vertsfamilien.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er tillatt for au pairen å ha egne barn og at dette må følges opp fra myndighetenes side.

Dette medlem mener det bør bli lettere å bytte vertsfamilie. I dag er familiebytte en omfattende prosess for au pairer fra land utenfor EU, der au pairene selv må betale nytt gebyr (ca. 5 000 kroner) til UDI, og ta risikoen med et eventuelt avslag. En slik tilleggskostnad som gebyret er, bidrar til at au pairer kan vegre seg for å rapportere om lovbrudd, kontraktsbrudd og manglende kulturutveksling fra familienes side. Dette medlem mener det er urimelig å legge ansvaret på au pairen dersom vertsfamilien bryter regelverk og premisser for ordningen. Dette medlem mener derfor at kravet om gebyret bør fjernes eller pålegges den familien som har brutt kontrakten. Dette medlem viser til at det skal være tillatt at au pairen begynner å jobbe hos den nye familien selv om UDI ikke har ferdigbehandlet arbeidstillatelsen. Dette vil være langt lettere dersom en har som forutsetning at familier må screenes på forhånd, enten av en organisasjon eller av myndighetene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen enten fjerne kravet om gebyr for å bytte vertsfamilie eller pålegge gebyret til vertsfamilien som har brutt kontrakten.»

Dette medlem mener myndighetene bør følge opp au pairene tettere etter ankomst, blant annet gjennom krav til dokumentert deltagelse på obligatoriske kurs. Ordningen krever at vertsfamiliene betaler for norskkurs, men det er ikke obligatorisk at au pairen faktisk deltar. De fleste au pairer i Norge i dag kommer uten organisasjon, og stiller svakt dersom de får problemer når de er i Norge. Dette medlem mener det bør være obligatorisk at au pairen deltar på kurs, enten norskkurs eller kulturkurs, og at vertsfamilien må fremlegge bekreftelse på at au pairen faktisk har deltatt på kurset.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forplikter vertsfamilien å dokumentere deltakelse på obligatoriske kurs.»

Dette medlem mener også at det bør bli lettere å svarteliste vertsfamilier som ikke følger opp kulturutvekslingsdelen av ordningen. I dag er det kun svært alvorlige lovbrudd som gir karantene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn reglene slik at mislighold fra vertsfamilien medfører utestengelse fra ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener denne påstanden om at kun svært alvorlige lovbrudd gir karantene er feil og viser til at det har blitt ilagt karantene når en au pair blant annet ble nektet adgang til å studere norsk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at utlendingsloven § 27 b delvis ivaretar dette i dag. Videre vises det til vedtak 743 og 744 fattet ved behandling av Representantforslag 54 S (2016–2017). Disse medlemmer forutsetter at Stortingets vedtak følges opp.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å avvikle dagens au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet er kulturutveksling og som sikrer deltakerne mot utnytting.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i lovverket som stiller krav om at det skal være mindreårige barn i vertsfamilien.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairene beskyttes av arbeidsmiljøloven eller av andre vernebestemmelser de timene de jobber.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairenes oppholdstillatelse må knyttes til au pairen og ikke til vertsfamilien.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen vurdere en lavere øvre aldersgrense for au pair.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen enten fjerne kravet om gebyr for å bytte vertsfamilie eller pålegge gebyret til vertsfamilien som har brutt kontrakten.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forplikter vertsfamilien å dokumentere deltakelse på obligatoriske kurs.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen stramme inn reglene slik at mislighold fra vertsfamilien medfører utestengelse fra ordningen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:162 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Petter Eide om avvikling av au pair-ordningen og styrkede rettigheter for au pairene frem til ordningen er avviklet – vedtas ikke.

Vedlegg

Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/settestatsråd Jan Tore Sanner til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert den 27. juni 2019

Vedrørende Dokument 8:162 S (2018–2019)

Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 5. juni d.å., hvor det bes om min vurdering av et forslag fra representantene Karin Andersen og Petter Eide om avvikling av au pair-ordningen og styrkede rettigheter for au pairene frem til ordningen er avviklet.

Au pair-ordningens intensjon – språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie – er god. Det er fint at ungdom fra ulike land kan få muligheten til å komme til Norge og lære om norsk kultur og norske samfunnsforhold. Jeg mener ordningen fortsatt bør bestå, men vi må sikre at au pair-ordningen brukes for kulturutveksling og ikke misbrukes. Au pairene skal være trygge og ha ryddige forhold under sitt opphold i Norge.

Au pair-ordningen ble grundig evaluert av Fafo i 2009, publisert i rapporten «On equal terms?» (Fafo-rapport 2009:29). I etterkant av evalueringen (2011) foretok departementet en gjennomgang av hele ordningen som førte til flere endringer i regelverk og praksis med sikte på å styrke kulturaspektet og hindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft. Jeg mener derfor at det ikke er behov for en ny helhetlig gjennomgang nå, slik det foreslås i forslag nr. 4. Det er imidlertid behov for en fortløpende vurdering av behovet for endringer av regelverk for å sikre au pairene mot utnyttelse og farlige situasjoner. Selv om en rekke tiltak i regelverk og praksis er gjennomført siden 2011, meldes det fortsatt om vertsfamilier som utnytter ordningen og utsetter au pairer for utnyttelse og farlige situasjoner. Det er urovekkende og uakseptabelt. Det er også urovekkende at aktører på feltet melder om at mange brudd aldri blir rapportert til utlendingsmyndighetene, av frykt for at forholdet vil få negative konsekvenser for au pairens muligheter til fortsatt opphold i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor følge med på praksis, og vurdere om det er forhold ved regelverket eller praksis som bør endres for å sikre au pairene ytterligere. Jeg nevner i denne sammenheng at departementet jobber med oppfølgingen av to anmodningsvedtak fra Stortinget om å innføre varig utestengelse fra au pair-ordningen for vertsfamilier som utnytter au pairer (vedtak nr. 743 og 744 fra 2017). Som jeg har skrevet til Stortinget i mitt svar på spørsmål nr. 1747 (2018–2019) til skriftlig besvarelse, vil departementet også be UDI om å se nærmere på informasjonen som gis utad om bytte av vertsfamilier for å sikre at den er tydelig for alle aktører, og vurdere om det er behov for justeringer i regelverket. I den anledning vil det også blir vurdert om det er behov for å innføre endringer for å styrke rettighetene til au pairene, slik det foreslås i forslag nr. 5.

Når det gjelder forslag nr. 1, 2 og 3, ble disse forslagene også fremmet i 2017, i Dokument 8:54 S (2016–2017) henholdsvis som forslag nr. 1, 7 og 8. Jeg vurderer disse spørsmålene på samme måte nå, så jeg viser til svaret fra daværende settestatsråd Per Sandberg i hans brev av 17. mars 2017 (vedlagt), se svar på forslagets punkt 1, 7 og 8, samt den innledende kommentaren.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 21. november 2019

Karin Andersen

Kari Kjønaas Kjos

leder

ordfører