1.1 Innledning

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i følgende lover:

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

• lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven)

• lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

• lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Følgende lovendringer er nødvendig for å følge opp forslag som er fremmet i Prop. 1 S (2019–2020) Statsbudsjettet:

• oppheving av stønad til teksttelefon og ved bruk av proteser, støttebandasjer o.l.

• oppheving av særregel som gir personer som mottar tiltakspenger i stedet for dagpenger når de deltar på et arbeidsmarkedstiltak, rett på sykepenger om de blir arbeidsuføre

• endring i minstesatser for arbeidsavklaringspenger

• avvikling av muligheten til å kunne få tilleggsstønad til nødvendige utgifter til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer for personer med nedsatt arbeidsevne, enslig mor eller far og gjenlevende

• heving av botidskravet for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far fra tre til fem år

• avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger med hensyn til alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far og grunn- og hjelpestønad, og utvidelse av ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre personer med formell flyktningstatus

• avvikling av tilleggsstønad til dekning av utgifter til læremidler, bolig, flytting, tilsyn av barn og andre familiemedlemmer til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som får tiltakspenger.

Det foreslås også lovtekniske presiseringer i folketrygdloven.

I tillegg foreslås følgende endringer i trygderettsloven:

• å oppheve ordningen med nestleder for Trygderetten,

• å oppheve bestemmelsen om at Kongen kan bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger,

• å innføre en hjemmel som innebærer at Trygderetten kan ta i bruk elektronisk signatur.

Forslagene om å heve botidskravet i folketrygdloven fra tre til fem år, avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og utvide ordningen med supplerende stønad ble sendt på alminnelig høring 4. juli 2016. Forslagene ble lagt frem for Stortinget våren 2017, jf. Prop. 85 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (ny inntektssikring for eldre og uføre flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse ytelser). Ved Stortingets behandling 8. juli 2017 oppnådde ikke forslagene flertall.

De øvrige lovforslagene har ikke vært på alminnelig høring.

Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget er nærmere redegjort for i proposisjonens kapittel 11.

1.2 Opphør av visse formål med grunnstønadsordningen

1.2.1 Innledning

Det kan tilstås grunnstønad til medlem som etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte, og som derfor har nødvendige ekstrautgifter.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.2.2 Vurderinger og forslag

Det foreslås å oppheve rett til grunnstønad for støtte til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon etter folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav d, for nye tilfeller.

Det foreslås også å fjerne rett til grunnstønad ved bruk av proteser, støttebandasje o.l., jf. folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav e. Endringen vil medføre at utgifter til anskaffelse av støttestrømper/bandasjer ikke lenger dekkes etter denne bestemmelsen. Noen av utgiftene vil bli dekket av § 6-3 første ledd bokstav g som følge av slitasje på klær og sengetøy. Avgrensingen av grunnstønadens område mot behandlingshjelpemidler innebærer at grunnstønad ikke skal gjelde for hjelpemidler som brukes til behandling.

Det foreslås på denne bakgrunn at § 6-3 første ledd bokstav e fjernes for nye tilfeller, slik at det ikke lenger gis stønad i folketrygden til bruk av proteser, støttebandasjer og lignende, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 6-3.

1.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det anslås at det ikke vil være noen innsparingseffekt av de foreslåtte endringene av grunnstønad etter folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav d.

Det anslås at de foreslåtte endringene i folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav d trolig ikke vil ha netto innsparing av betydning, men vil rydde i ansvarsforholdet mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten.

1.3 Oppheve § 8-49 tredje ledd som følge av at dagpengemottakere ikke lenger kan få tiltakspenger

1.3.1 Innledning

I Prop. 1 S (2019–2020) er det lagt opp til å avvikle adgangen en dagpengemottaker har til å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger mens vedkommende deltar i et arbeidsmarkedstiltak.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.3.2 Vurderinger og forslag

Når adgangen til å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger under arbeidsløshet fjernes fra 1. januar 2020, vil ikke lenger § 8-49 tredje ledd ha noen praktisk betydning. Det foreslås derfor å oppheve bestemmelsen om rett til sykepenger til personer med tiltakspenger som fyller vilkårene for dagpenger, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-49.

1.3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget har ingen økonomiske og administrative konsekvenser.

1.4 Endre minstesatser for arbeidsavklaringspenger til personer under 25 år

1.4.1 Innledning

De fleste unge på arbeidsavklaringspenger har liten eller ingen arbeidserfaring og vil i dag få en minsteytelse på to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G). Dette tilsvarer en årsinntekt i underkant av 200 000 kroner.

Det vises til proposisjonens kapittel 4.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.4.2 Vurdering og forslag

Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger er relativt høye for denne aldersgruppen sammenlignet med andre ordninger og inntekter generelt for jevnaldrende som ikke mottar trygd. Det bør ikke være slik at det på kort sikt kan være mer lønnsomt å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning for unge mennesker.

Det foreslås derfor å endre minstesatsen til 2/3 av to ganger grunnbeløpet for personer under 25 år.

Det foreslås også å avvikle dagens ung ufør-tillegg på 0,44 ganger grunnbeløpet for arbeidsavklaringspenger til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av alvorlig og varig sykdom før fylte 26 år. Den foreslåtte endringen gjelder kun ung ufør-tillegget under arbeidsavklaringspenger. Ung ufør-tillegget til uføretrygdede berøres ikke.

Det er ønskelig med økt fokus i ordningen med arbeidsavklaringspenger på unge mottakeres muligheter og en styrket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten med sikte på overgang til arbeid eller utdanning. Forslagene må derfor ses i sammenheng med forslaget i Prop. 1 S (2019–2020) om styrket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger ved at den samlede budsjetteffekten av lovendringene i 2020 benyttes til en tilsvarende økning i driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten.

Forslagene endrer kun kompensasjonsnivået på ytelsen og innebærer ikke en innstramming i inngangsvilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger.

Det foreslås at endringene skal tre i kraft fra 1. februar 2020, med virkning for nye mottakere. Endringene vil dermed gjelde for saker som har virkningsdato fra og med 1. februar 2020.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 11-20 og 11-21.

1.4.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det anslås en samlet budsjettmessig innsparing på om lag 119 mill. kroner i 2020, stigende til en anslått helårseffekt på om lag 885 mill. kroner i 2023.

Forslagene vil kunne føre til noe økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Dette vil bli inkludert i den pågående dialogen med KS om konsekvenser av endringene i ordningen med arbeidsavklaringspenger som trådte i kraft i 2018.

Forslagene vil ha mindre administrative konsekvenser.

1.5 Avvikling av tilleggsstønad til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer enn barn

1.5.1 Innledning

Tilsynsstønaden til andre familiemedlemmer ble i 2002 tatt inn som en attføringsstønad til personer under yrkesrettet attføring. Alle de tidligere attføringsstønadene ble videreført uendret, men endret navn til «tilleggsstønader» da attføringspenger ble avviklet og erstattet med arbeidsavklaringspenger i 2010.

Det vises til proposisjonens kapittel 5.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.5.2 Vurderinger og forslag

Da de ulike tilleggsstønadene til deltakere på arbeidsmarkedstiltak, personer med nedsatt arbeidsevne, enslig mor eller far, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle ble harmonisert og regulert i en felles forskrift (tilleggsstønadsforskriften) i 2016, ble det som en del av harmoniseringen åpnet for at stønaden til tilsyn av andre familiemedlemmer også kunne gis til enslige og gjenlevende.

Tilbakemelding viser at behovet i all hovedsak dekkes gjennom andre generelle støtteordninger, og at det ikke er behov for å ha en egen tilleggsstønad til dette formålet.

Det foreslås derfor å avvikle muligheten til å kunne få stønad til nødvendige utgifter til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer som tilleggsstønad for personer med nedsatt arbeidsevne, enslig mor eller far, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle. Tilleggsstønaden til tilsyn vil kun gjelde barn, og det foreslås at endringen trer i kraft 1. mars 2020.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 11 A-4 og 15-11.

1.5.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser.

Det kan være en viss administrativ besparelse ved å avvikle stønaden knyttet til andelen avslagsvedtak knyttet til stønaden. Det vil også innebære enkelte kostnader knyttet til implementering av endringen i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystemer.

1.6 Heving av botidskravet for rett til visse trygdeytelser

1.6.1 Innledning

Medlemskap i folketrygden er et grunnvilkår for rett til folketrygdens ytelser. Det er imidlertid ikke i alle tilfeller tilstrekkelig å være medlem i folketrygden. Man må for å få rett til ytelser også fylle de aktuelle ytelsesspesifikke vilkårene, herunder eventuelle botidskrav, altså krav om en viss opptjeningsperiode.

Forslag om å heve botidskravet i folketrygdloven fra tre til fem år, avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og utvide ordningen med supplerende stønad ble lagt frem for Stortinget våren 2017, jf. Prop. 85 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (ny inntektssikring for eldre og uføre flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse ytelser). Ved Stortingets behandling 8. juli 2017 oppnådde ikke forslagene flertall, jf. Innst. 368 L (2016–2017). Det ble imidlertid vedtatt å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte.

Det vises til proposisjonens kapittel 6.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.6.2 Vurderinger og forslag

Trygdesystemet bør innrettes slik at det stimulerer innvandrere til arbeid og aktivitet, da dette er viktig for integreringen. Det er fornuftig at vilkårene for rett til trygdeytelser ikke er lempeligere i Norge enn i andre sammenlignbare land.

Det foreslås derfor å heve botidskravet for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til tidligere familiepleier og stønad til enslig mor eller far fra tre til fem år.

Det vises til Prop. 85 L (2016–2017) for en nærmere omtale av forslaget, og til lovforslaget, folketrygdloven §§ 11-2, 12-2, 15-2, 16-2, 17-3, 18-2, 19-2 og 20-10.

Når det gjelder ikraftsetting og overgangsbestemmelser, vises det til proposisjonens kapittel 7.4.

1.6.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Anslagene her forutsetter at særreglene for flyktninger samtidig oppheves.

Det vil ta flere år før man får full effekt av å skjerpe botidskravene, og det antas at den fulle effekten for de fleste av ytelsene først vil ha inntruffet i 2060. Tiltaket er anslått å ha en førsteårseffekt som gir en innsparing på om lag 5 mill. kroner, dersom ikrafttredelse 1. oktober 2020 legges til grunn, og forutsatt at de særskilte bestemmelsene for flyktninger ikke videreføres. Grove anslag viser at ved full effekt i 2060 vil tiltaket kunne gi en innsparing på om lag 440 mill. kroner.

Det er stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvordan utbetalingene av økonomisk sosialhjelp vil påvirkes av tiltakene.

Økte botidskrav for alderspensjon og uføretrygd antas i liten eller ingen grad å medføre merutgifter til økonomisk sosialhjelp, da de som blir rammet i stor grad vil få supplerende stønad som sikkerhetsnett i stedet.

For stønad til enslige foreldre, og til dels også arbeidsavklaringspenger, kan tiltakene over tid ventes å gi økte kostnader til økonomisk sosialhjelp. I samarbeid med KS har man sett nærmere på konsekvensene for kommunesektoren med hensyn til tiltakene for disse ytelsene, jf. Prop. 85 L (2016–2017).

For de øvrige ytelsene antas det at merutgiftene til økonomisk sosialhjelp vil bli beskjedne.

Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 komme tilbake til Stortinget med anslag på merutgifter i kommunene som følge av tiltakene og forslag til eventuell kompensasjon.

Tiltaket vil ikke føre til merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten ut over nødvendige endringer i rutiner, rundskriv, vedtaksbrev mv., men vil medføre behov for justeringer i IKT-systemene.

1.7 Avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger angående rett til visse trygdeytelser og utvidelse av ordningen med supplerende stønad

1.7.1 Innledning

Folketrygdloven har særskilte bestemmelser som innebærer at flyktninger er unntatt fra lovens ordinære vilkår om botid. Dette gjelder både kravet om tre års botid, som er et vilkår for i det hele tatt å ha rett til en del ytelser, og kravet om førti års botid for å ha rett til fulle minsteytelser, slik som garantipensjonen. Disse bestemmelsene gjelder utelukkende for personer med formell flyktningstatus etter reglene i utlendingsloven.

Et offentlig utvalg som utredet etterlatteytelsene i folketrygden, leverte sin utredning 2. februar 2017, se NOU 2017:3. De særskilte bestemmelsene om flyktningers rett til ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av utvalgets utredning.

De foreslåtte endringene ble lagt frem for Stortinget våren 2017, jf. Prop. 85 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (ny inntektssikring for eldre og uføre flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse ytelser). Ved Stortingets behandling 8. juli 2017 oppnådde ikke forslagene flertall, jf. Innst 368 L (2016–2017).

Det vises til proposisjonens kapittel 7.2 der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.7.2 Vurderinger og forslag

I utgangspunktet må det kunne forventes at voksne personer som på grunn av et beskyttelsesbehov får rett til opphold i Norge, etter en rimelig omstillings- og opplæringsperiode etter ankomsten forsørger seg selv gjennom eget arbeid.

Det er imidlertid åpenbart at enkelte i denne gruppen vil ha en slik alder eller en slik helsetilstand at deltakelse i arbeidslivet ikke er en realistisk forventning. Disse vil derfor ha behov for varige overføringer fra offentlige budsjetter for å dekke sine kostnader til livsopphold.

Kostnadene til livsoppholdsytelser for eldre og uføre personer med flyktningstatus bæres i dag av folketrygden. Dagens ordning innebærer at det for personer med flyktningstatus ses bort fra folketrygdlovens krav både for å oppnå rett til ytelsene og for beregning av ytelsene. Disse kostnadene bør løftes ut av folketrygden.

Det foreslås derfor å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger med unntak av bestemmelsene som gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon.

For å sikre uføre flyktninger stønad til livsopphold og for å unngå at vesentlige kostnader veltes over på kommunene når de særskilte bestemmelsene om flyktningers rett til uføretrygd fra folketrygden oppheves, foreslås det samtidig å utvide ordningen med supplerende stønad til også å omfatte uføre personer med flyktningstatus.

Det foreslås også å avvikle de særskilte bestemmelsene som gir flyktninger rett til arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far uavhengig av egen botid. Dette vil medføre at flyktninger behandles likt med nordmenn som har hatt lange utenlandsopphold, og andre grupper som har lovlig opphold i Norge.

Det vises til Prop. 85 L (2016–2017) for en nærmere omtale av forslaget, og til lovforslaget, folketrygdloven §§ 1-7, 3-2, 3-3, 3-9, 11-2, 12-2, 12-3, 12-12, 12-13, 12-15, 15-2, 17-3, 17-4, 17-7, 18-2, 18-3, 18-5, 19-2, 19-3, 19-8, 20-10 og 22-8.

1.7.3 Ikraftsetting. Overgangsbestemmelser

Det foreslås at lovendringene omtalt i proposisjonens kapitler 6 og 7 skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at endringene skal gjelde fra 1. oktober 2020. Endringene foreslås gitt virkning for krav som fremsettes etter lovens ikrafttredelse, og kan dermed i utgangspunktet gjøres gjeldende også for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse før endringen trådte i kraft.

I Prop. 85 L (2016–2017) ble det foreslått at rett til ytelser etter de særskilte bestemmelsene for flyktninger skulle gjelde for krav om alderspensjon etter folketrygdloven kapitlene 19 og 20 fra personer født i 1956 eller tidligere, som ved lovens ikrafttredelse har vært medlemmer i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år. Videre ble det foreslått at loven ikke skulle gis virkning for alderspensjon for personer som ved lovens ikrafttredelse allerede mottar uføretrygd etter de særlige reglene for flyktninger, er født i 1956 eller tidligere og som har vært medlemmer i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år. Ved overgang til alderspensjon skulle disse få pensjon etter de særskilte bestemmelsene for flyktninger. Det samme skulle gjelde personer som har pensjon som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 17-5. Forslaget videreføres i proposisjonen her, men forskyves fra «1956» til «1959».

Det foreslås at personer som har fremsatt krav om uføretrygd etter ikrafttredelsestidspunktet, fullt ut omfattes av de nye reglene. De nye reglene gjøres ikke gjeldende for personer som allerede mottar uføretrygd, eller ved behandling av krav om uføretrygd som er satt frem før ikrafttredelsestidspunktet. Flyktninger vil fortsatt kunne ha rett til uføretrygd, men da etter de samme reglene som gjelder for alle andre.

1.7.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det kan ta mange år før økninger eller reduksjoner i tilstrømningen av asylsøkere gir utslag på folketrygdens utgifter. Det antas derfor at den fulle effekten av tiltaket først vil inntreffe i 2060.

Tiltaket vil samlet gi en innsparing på om lag 1 mill. kroner i 2020 dersom ikrafttredelse 1. oktober 2020 legges til grunn. Grove anslag viser imidlertid at den årlige innsparingen i 2060 vil kunne være nær 3 mrd. kroner.

Enkelte av forslagene må ventes å gi noe merutgifter til økonomisk sosialhjelp.

Avvikling av særreglene for flyktninger vil ikke i seg selv føre til merarbeid ut over nødvendige endringer i rutiner, rundskriv, vedtaksbrev mv. Det kreves kun enkelte justeringer i IKT-systemene.

En utvidelse av ordningen med supplerende stønad til også å omfatte uføre flyktninger vil imidlertid medføre en vesentlig økning i antall søknader om supplerende stønad. Dette vil medføre en merbelastning for saksbehandlingen som kan gi behov for økt bemanning.

De foreslåtte regelverksendringene medfører merkostnader på 33 mill. kroner til administrative forberedelser og IKT-utvikling i Arbeids- og velferdsetaten.

1.8 Lovtekniske justeringer i folketrygdloven

1.8.1 Presisering av hva som menes med sykepengegrunnlag (folketrygdloven § 8-10)

I folketrygdloven § 8-10 første ledd står det at «sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene skal regnes ut etter».

Det foreslås å endre formuleringen i bestemmelsen slik at det kommer frem at sykepenger skal ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag i § 8-10 første ledd, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020. Hvordan sykepengegrunnlaget skal fastsettes, fremgår av bestemmelsens øvrige ledd.

Endringen er en mindre lovteknisk justering for å rydde i begrepsbruken i loven slik at misforståelser unngås. Endringen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-10.

1.8.2 Språklig endring fra sjømann til arbeidstaker på skip (folketrygdloven §§ 8-44, 8-47 og 23-4)

Fra 20. august 2013 ble lov av 30. mai 1975 nr. 18 sjømannsloven erstattet av lov av 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven).

På denne bakgrunn foreslås det å endre begrepet «sjømann» i folketrygdloven §§ 8-44, 8-47 og 23-4 til «arbeidstaker på skip» og at endringen trer i kraft 1. januar 2020. Forslaget er en ren lovteknisk presisering og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 8-44, 8-47 og 23-4.

1.8.3 Oppretting av henvisning i folketrygdloven § 22-17 første ledd

Folketrygdloven § 22-17 gir regler om når det kan ytes renter ved etterbetaling av ytelser som gis etter loven. I bestemmelsens første ledd første punktum er det blant annet angitt at renter ytes i tilfeller som omfattes av folketrygdloven § 22-13 sjette ledd.

Ved lov 21. juni 2019 nr. 35 ble rekkefølgen i folketrygdloven § 22-13 femte til syvende ledd endret, jf. Prop. 75 L (2018–2019) og Innst. 278 L (2018–2019). Endringen trådte i kraft fra 1. juli 2019. Henvisningen i § 22-17 første ledd første punktum til § 22-13 sjette ledd skulle derfor samtidig ha blitt endret til syvende ledd, men dette ble ved en inkurie ikke gjort.

Det foreslås at henvisningen nå rettes opp, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020. Forslaget er en ren lovteknisk rettelse og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 22-17.

1.9 Endringer i trygderettsloven

1.9.1 Innledning

Trygderetten har siden 1997 hatt tre ledernivåer – leder, nestleder og avdelingsleder. Nestleder har også fungert som avdelingsleder. Ut over å være avdelingsleder har nestleder ikke hatt andre funksjoner enn å være leders stedfortreder. Organiseringen er modellert etter Oslo tingrett, som avviklet nestlederordningen for mange år siden.

Trygderetten vil i nærmeste fremtid gå over fra papirbasert saksbehandling til elektronisk saksbehandling. Det er i dag flere bestemmelser hvor det forutsettes at dokumenter undertegnes på papir. Det er derfor behov for å ta inn en bestemmelse om digital signatur i trygderettsloven.

Det vises til proposisjonens kapittel 9.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.9.2 Vurderinger og forslag

Hvordan Trygderetten skal være organisert, bør være opp til Trygderetten selv å bestemme. Det er heller ikke hensiktsmessig at departementet er gitt myndigheten til å bestemme hvor mange avdelinger Trygderetten skal ha.

Det foreslås på denne bakgrunn at lovfestingen av at Trygderetten skal ha en nestleder, tas ut av § 3. Videre foreslås det at hjemmelen til å bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger, tas ut av § 4.

Trygderetten skal gå over fra papirbasert saksbehandling til elektronisk saksbehandling. Det er derfor behov for å ta inn en bestemmelse om digital signatur i trygderettsloven, da underskrift på papir påført for hånd er til hinder for en heldigital saksbehandling.

Det vises til at domstolloven § 197 a ble endret ved lov 22. juni 2018.

Det foreslås at en tilsvarende ordlyd som er inntatt i domstolloven § 197 a annet ledd, tas inn som et nytt fjerde ledd i trygderettsloven § 31 Melding om kjennelse mv. Meningsinnholdet i trygderettslovens bestemmelser skal, så langt det passer, være det samme.

Det foreslås at de tre endringene trer i kraft 1. januar 2020.

Det vises til lovforslaget, trygderettsloven §§ 3, 4 og 31.

1.9.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene har begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om elektronisk signatur vil kunne føre til bedre saksbehandling for Trygderetten og kan på sikt gi reduserte utgifter.

1.10 Avvikling av fire tilleggsstønader i arbeidsmarkedsloven

1.10.1 Innledning

I Prop. 1 S (2019–2020) er det lagt opp til at mottakere av tiltakspenger, på samme måte som personer med dagpenger under arbeidsløshet som deltar på arbeidsmarkedstiltak, bare bør kunne få dekket stønad til reiseutgifter i tillegg til livsoppholdsytelsen.

Det vises til proposisjonens kapittel 10.2, der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

1.10.2 Vurderinger og forslag

Tiltaksdeltakere som ikke har opptjent rett til dagpenger under arbeidsløshet, bør ikke kunne få flere tilleggsstønader enn tiltaksdeltakere som har tjent opp rett til dagpenger. Det foreslås derfor at tilleggsstønadene som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd til dekning av utgifter til læremidler, bolig, flytting og tilsyn av barn og andre familiemedlemmer, blir avviklet, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Den foreslåtte endringen berører ikke de tilleggsstønadene som kan gis til personer med nedsatt arbeidsevne som deltar i arbeidsrettede tiltak etter folketrygdloven § 11 A-4, og tilleggsstønadene som gis til enslige og gjenlevende som gjennomfører nødvendig utdanning etter folketrygdloven § 15-11, jf. §§ 16-9 og 17-9.

Det vises til lovforslaget, arbeidsmarkedsloven § 13.

1.10.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen innebærer en reduksjon i utgiftene til tiltakspenger under kap. 634 post 76 på om lag 38,7 mill. kroner i 2020 og ytterligere 16 mill. kroner i 2021. Det er anslått en samlet utgiftsreduksjon på 54 mill. kroner under post 76 som følge av endringen.

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevnen i en slik grad at han eller hun hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, kan fylle vilkårene for tilleggsstønader etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 11 A. Endringene i regelverket for tilleggsstønader som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13, vil derfor føre til økte utgifter til tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 A, som bevilges over kap. 2650 post 71. Det er anslått at endringen vil innebære en utgiftsøkning på posten på 7,7 mill. kroner i 2020. Helårseffekten er anslått til 11 mill. kroner.