Kap. 573 Kommunereform

Komiteen viser til at det ikke er fattet vedtak om sammenslåing av kommuner i 2019, og regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 573 post 60 fra 50 mill. kroner til 0 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at bevilgningen skal kompensere kommunene for engangskostnader ved kommunesammenslåing. Siden det ikke har vært sammenslåinger i 2019, er det ikke behov for bevilgning i 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må kutte i flere viktige tjenester. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner, og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60, tilføyes kap. 573 Kommunereform, post 60 Kommunesammenslåing.»

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at posten foreslås redusert med 33,5 mill. kroner som følge av blant annet færre mottakere enn anslått, og støtter regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er et supplement til den generelle finansieringen av helse- og omsorgstjenester gjennom de frie inntektene. Ordningen er regelstyrt, så kommunene har fått refundert de utgiftene som de er berettiget til i 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at som en følge av regjeringens reduksjon av tilskuddet til kommunene over flere år har tilskuddets størrelse blitt redusert med over 1 mrd. kroner de siste årene. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig og viser til egne forslag og merknader under behandling av statsbudsjettet for 2020 i Innst. 16 S (2019–2020). Posten foreslås av regjeringen redusert med 33,5 mill. kroner som følge av blant annet færre mottakere enn anslått. Dette medlem viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må kutte i flere viktige tjenester. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 33,5 mill. kroner, og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’,tilføyes kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning»

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Færre enn forventet har søkt bostøtte i 2019, og søkerne har hatt høyere inntektsnivå enn forventet. Anslaget på gjennomsnittlig antall bostøttemottakere dette året er derfor justert noe ned. Disse medlemmer er glad for at bedre inntektsopplysninger siden 2017 har ført til vesentlig færre feilutbetalinger og mindre behov for å kreve utbetalt støtte tilbake, og at bostøtten er styrket flere ganger de seneste årene slik at den nå utgjør en høyere andel av bostøttemottakernes boutgifter enn før. Disse medlemmer vil påpeke at Sosialistisk Venstrepartis bruk av tall er feil, siden det er vesentlig forskjell på hvor mange som i gjennomsnitt mottar bostøtte i én og samme måned, og antallet som har mottatt bostøtte én eller flere ganger i løpet av et kalenderår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at boutgiftene har økt mye de siste årene, samtidig med at forskjellene øker og mange flere har fått dårlig råd. På samme tid er det flere tusen færre som får bostøtte nå enn for få år siden.

Dette medlem viser videre til at det ifølge Husbanken var 155 410 husstander som mottok bostøtte i 2011, og i denne proposisjonen er det nye anslaget i gjennomsnitt 83 400 husstander for 2019. Bostøtte skal sørge for at også de mest vanskeligstilte kan få et trygt sted å bo. I dag er det et økende gap mellom hvor høye boutgiftene er, og hva folk får utbetalt i bostøtte. Reglene for bostøtte må endres slik at flere får og at de får dekket mer av boutgiftene sine. Å øke bostøtten er et effektivt tiltak for å redusere fattigdom og gi trygghet for hus og hjem. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås endringer i regelverket som vil gi langt flere rett til bostøtte og økte bevilgninger. Som følge av færre mottakere av bostøtte for 2019 fremmer regjeringen forslag om å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner for 2019. Dette medlem viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må øke sosialhjelpen som følge av flertallets kutt i AAP og at mange færre får bostøtte nå enn før. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner, og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’, tilføyes kap. 581 bolig- og bomiljøtiltak, post 70 Bostøtte»

Post 76 Utleieboliger

Komiteen viser til at etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger har vært fallende de siste årene. Komiteen viser til at de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinntektshusholdninger som billige utleieboliger og flere leie til eie-boliger.

Dette medlem viser til Representantforslag 154 S (2018–2019) om et mer rettferdig boligmarked. Det er etter dette medlems mening avgjørende at det sørges for at det bygges et tilstrekkelig antall utleieboliger, og dette medlem mener det må sees på innretningen på ordningen for å sikre at det bygges flere rimelige utleieboliger enn i dag. Som en følge av lavere etterspørsel foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 102,2 mill. kroner for 2019.

Dette medlem viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må kutte i flere viktige tjenester. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 102,2 mill. kroner og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 571 post 60', tilføyes kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger»

Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen i mange kommuner foreslår dette medlem å bruke 345,7 mill. kroner som regjeringen har foreslått å redusere ulike poster med i denne proposisjonen, til å øke bevilgningen til kommunen gjennom innbyggertilskuddet.