Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner) ble oppnevnt av Stortinget 14. juni 2018. Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. september 2022 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap.

Kommisjonens mandat fremgår av Innst. 408 S (2017–2018) fra Stortingets presidentskap. Granskningens formål er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers, kveners og norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer. Hensikten er å etablere en felles forståelse av myndighetenes og det norske samfunnets behandling av hele eller deler av de kvenske og samiske befolkningene og deres kultur.

Granskningen skal ha et fremtidsrettet perspektiv. Hovedmålsettingen er at kommisjonen, gjennom å etablere en felles forståelse av fornorskingspolitikken og dens konsekvenser, skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen. Kommisjonens oppgave er tredelt:

1. Kommisjonen skal gjennomføre en historisk kartlegging for å beskrive norske myndigheters politikk og virksomhet overfor de nevnte gruppene fra rundt 1800 og frem til i dag. Kommisjonen skal i den forbindelse undersøke og dokumentere ideologien og målene bak politikken, virkemidlene som ble tatt i bruk i gjennomføringen av den, og virkningene for enkeltpersoner og grupper.

2. Kommisjonen skal undersøke ettervirkningene av fornorskingspolitikken i dag, dette først og fremst knyttet til samisk og kvensk/finsk språk og kultur i dagens samfunn og materielle, sosiale, helsemessige og identitetsmessige ettervirkninger av fornorskingspolitikken – både for gruppene som helhet og for enkeltindivider.

3. Kommisjonen skal foreslå tiltak for videre forsoning som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, og legge frem forslag til tiltak som kan bidra til å informere og øke den generelle kunnskapen i samfunnet om samisk og kvensk/finsk språk og kultur.

Stortingets presidentskap mottok 18. september 2019 brev fra Sannhets- og forsoningskommisjonens leder Dagfinn Høybråten.

Presidentskapet besluttet 21. november 2019 å tilrå at brevet oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen for behandling. Saken ble referert i Stortingets møte 26. november 2019 og vedtatt sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Det anmodes i brevet fra kommisjonens leder om at det tilrettelegges for at Stortinget vedtar en særlov for kommisjonens arbeid, som gir enklere innsyn i klausulert arkivmateriale og tydeliggjør reglene for taushetsplikt og hvilken anledning kommisjonen har til å behandle personopplysninger. Det anmodes videre om at det blir tilrettelagt for at offentlige myndigheter og andre gis anledning til å formidle relevante taushetsbelagte opplysninger til kommisjonen. Det vises blant annet til at kommisjonen må gis adgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt, for å kunne gjennomgå historien i dybden og få tilstrekkelig grunnlag for sitt arbeid.

Hovedhensikten med en særlov vil være å skape forutberegnelighet og rettslig klarhet knyttet til kommisjonens innhenting og bruk/behandling av informasjon – innenfor rammene av mandatet. Kommisjonen vurderer det selv som nødvendig med en særlov for at den skal kunne utføre sitt arbeid i tråd med mandatet. Det opplyses i tillegg i brevet at fastsettelse av klare bestemmelser om varig taushetsplikt for kommisjonens medlemmer anses å kunne øke tilliten til kommisjonen og bidra til at flere vil meddele relevant og viktig informasjon. Kommisjonens leder viser videre til at det har vært avholdt to møter med Arkivverket, som ønsker å legge til rette for kommisjonens tilgang til arkivene på best mulig måte. Det fremheves at en generell hjemmel for innsyn i klausulerte arkiv for kommisjonen vil lette tilgangen til arkivmaterialet betraktelig.

Som vedlegg til kommisjonens brev 18. september 2019 følger et utkast til lovforslag. Forslaget er basert på tidligere, liknende lovgivning, særlig bestemmelsene i lov 19. juni 2009 nr. 73 om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Lovutkastet inneholder 5 paragrafer:

§ 1 Formål

Formålet med loven er å gi kommisjonen oppnevnt av Stortinget 14. juni 2018 for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen), tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.

§ 2 Opplysninger til kommisjonen

Uten hinder av taushetsplikt kan kommisjonen gis de opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid.

§ 3 Behandling av sensitive personopplysninger

Kommisjonen kan behandle sensitive personopplysninger som er nødvendige og relevante for formålet med kommisjonens arbeid uten at det foreligger samtykke fra de personer opplysningene gjelder.

§ 4 Taushetsplikt

Medlemmene av kommisjonen og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 13 til 13 f.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde.

Taushetsplikt som nevnt i andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene gis i statistisk form, anonymiseres eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre steder.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet og etter at kommisjonen har avsluttet sin virksomhet.

§ 5 Ikrafttredelse mv.

§§ 1 til 4 trer i kraft straks. Når kommisjonen har avlevert sin utredning, kan §§ 1 til 3 oppheves.