Innhold

4. Uttalelser fra helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen

Komiteens utkast til innstilling ble 13. februar 2020 oversendt helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen, jf. vedtak i Stortinget av 19. juni 2019.

Justiskomiteen uttalte følgende i brev av 25. februar 2020:

«Justiskomiteen viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. februar 2020 vedlagt foreløpig avgitt innstilling om Dokument 4:3 (2018-2019) Særskilt melding fra Sivilombudsmannen om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.

Justiskomiteens medlemmer viser til sine respektive partiers merknader og har ingen merknader utover dette.»

Helse- og omsorgskomiteen uttalte følgende i brev av 26. februar 2020:

«Helse- og omsorgskomiteen viser til brev av 13. februar 2020 med utkast til innstilling til Dokument 4:3 (2018-2019) Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.

Helse- og omsorgskomiteen har følgende uttalelse til innstillingen:

'Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter peker på at isolasjon av innsatte i norske fengsler og behandling av psykisk syke i norske fengsler er den mest alvorlige menneskerettslige utfordringen. Disse medlemmer vil understreke at innsatte har samme krav til helsehjelp som andre, og at ingen skal utsettes for umenneskelig behandling. Disse medlemmer mener at situasjonen i norsk kriminalomsorg, med omfattende bruk av isolasjon som skyldes bygningsmessige og/eller bemanningsmessige forhold, er uholdbar og alvorlig. Disse medlemmer vil understreke at isolasjon av alvorlig psykisk syke og mangelfull helsehjelp i særdeleshet er svært kritikkverdig og at det snarest mulig må komme på plass rammer og system som gjør at situasjonen opphører. Det er også sterkt bekymringsfullt at det i svært mange år har vært dårlige kontrollmekanismer og tilsynsfunksjoner. Disse medlemmer mener det er påkrevd med årlige statusrapporter til Stortinget på området, og at alle anbefalinger fra Sivilombudsmannen blir fulgt opp. Det må sikres tilgjengelige og pålitelige data om bruk av isolasjon, det må sikres en nasjonal standard som gir innsatte sosialt fellesskap og meningsfulle aktiviteter, isolasjon må bare brukes i ekstraordinære tilfeller og for så kort tid som mulig, langvarig isolasjon må forbys og alle innsatte må sikres forsvarlig helsehjelp.

Disse medlemmer viser til at Sivilombudsmannen melding handler om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsel. Disse medlemmer viser til at en norsk undersøkelse fra 2014 viser at forekomst av psykiske lidelser hos innsatte viser at 65 prosent hadde en primærlidelse som klassifiseres som angst- eller stemningslidelse, som inkluderer blant annet panikklidelse, sosial fobi, depresjoner og posttraumatisk stresslidelse. Mange har også rusmiddelrelatert lidelse. Dette viser at kriminalomsorgen har mange innsatte med økt risiko for psykiske plager, og at behovet for god og forsvarlig helsehjelp for innsatte i norske fengsler er stort. Disse medlemmer er kjent med at personer som fra før har psykiske plager eller psykisk utviklingshemming, er særlig sårbare for å utvikle skader etter isolasjon.

Disse medlemmer viser til at behovet for helsehjelp i norske fengsler også er økt som følge av at bemanningen og aktiviteten i kriminalomsorgen ellers er svekket. Dette blir også underbygget av høringsuttalelser til denne saken, om konsekvenser av nedbemanning, og det som Sivilombudsmannen beskriver i sin rapport om mangel på menneskelig kontakt og isolasjon. Disse medlemmer mener derfor at det aller viktigste å sørge for i norske fengsler ikke primært er økt helsehjelp, men å sørge for at færre trenger helsehjelp og at færre blir utsatt for en situasjon som skaper uhelse og forverrer eksisterende sykdom. Grunnbemanningen må være slik at innsatte sikres menneskelig kontakt, og ikke utsettes for uheldig isolasjon og manglende aktivitet som skaper og forverrer sykdom, og som gir økte reparasjonskostnader for den enkelte, men også for samfunnet som sådan. Disse medlemmer forutsetter at alvorlig psykisk syke i fengsel må sikres adekvat helsehjelp på lik linje med andre. Disse medlemmer registrerer at flere små fengsler som har skåret høyt på aktivitet og menneskelig kontakt, slik som Ulvsnesøy fengsel, er blitt nedlagt av denne regjeringen.

Disse medlemmer viser til Sivilombudsmannens anbefaling om å få en plikt i lov eller forskrift til å forebygge bruk av isolasjon i fengslene og å lovfeste helsetjenestens oppfølgingsansvar av isolerte, slik at innsatte som er isolert eller utelukket, blir fulgt opp av helsepersonell daglig. Disse medlemmer viser også til Sivilombudsmannens anbefaling om at fengselshelsetjenesten får en styrket felles faglig plattform, med spesielt fokus på kompetanse om innsattes særlige helseutfordringer, isolasjon og isolasjonsskader. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp disse spesifikke anbefalingene, og at det snarest fremmes forslag til nødvendige lovendringer.

Disse medlemmer er kjent med at kommunene har ansvar for primærhelsetjenestetilbudet i fengsler, mens helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet. Disse medlemmer vil påpeke at i en situasjon der Sivilombudsmannen kommer med alvorlig kritikk om manglende helsehjelp og oppfølging av psykisk syke i norske fengsel, så sto millioner av kroner ubrukte i 2018 som kommunene kunne ha benyttet til å yte helsehjelp for innsatte. Disse medlemmer viser til saldert statsbudsjett 2019, jf. Prop. 19 S (2019–2020) der regjeringen meldte om et mindreforbruk på 13,7 mill. kroner i tilskuddordningen i 2018 til kommunenes tilbud om helsetjenester til innsatte i fengsel. Disse medlemmer mener at tilskuddordningen må gjøres bedre kjent, og at det må gjøres en evaluering av hvordan helsetjenestene fra kommunene i dag fungerer og hva som skal til for å styrke dem og sikre en ny, felles faglig plattform. Det er viktig at det tilrettelegges slik at helsehjelp som starter i fengsel, kan videreføres etter løslatelse eller ved overføring til andre straffegjennomføringsformer.

Disse medlemmer mener at regjeringen må sørge for at helseforetakene tar ansvar for å sikre alle innsatte nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene i oppdragsdokument for 2020 har fått i oppdrag å samarbeide med Kriminalomsorgsdirektoratet om å utarbeide en konkret plan for å etablere en områdefunksjon for spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser). Disse medlemmer merker seg at helseminister på direkte spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring i saken uttalte at det ikke ville komme noen øremerkede nye midler til dette, men at dette ble sett på som en del av dagens sørge-for-ansvar innenfor gjeldende budsjettrammer. Disse medlemmer viser til at psykisk helsevern i dag er sterkt presset. Det har vært en stor og vedvarende nedbygging av sengekapasiteten, samtidig som behovet for spesialisert behandling i psykisk helsevern har økt, blant annet som konsekvens av at flere blir dømt til psykisk helsevern. 4 av 10 pasienter får i dag avslag på henvisning om innleggelse i sikkerhetspsykiatrisk avdeling (Sikkerhetspsykiatri i Norge 2015, OUS). Tall fra Helsedirektoratet i 2017 viser at opp mot 30 prosent av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist. «Den gylne regel» om at det skal sikre større vekst i psykisk helsevern og rus, enn i somatikken, er ikke fulgt opp. Regjeringen har i Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 7 (2019-2020)) bedt Helsedirektoratet vurdere kapasitetsbehovet i psykisk helsevern. Disse medlemmer støtter at det blir opprettet områdefunksjoner i hvert fengsel for å skape økt tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten. Men disse medlemmer mener det blir helt feil å pålegge psykisk helsevern stedlig tilstedeværelse i fengsel, uten at psykisk helsevern får tildelt midler til å opprette slike tilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:33 S (2019–2020) som er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti og sendt til behandling i justiskomiteen. Dokumentet inneholder sju forslag om å redusere isolasjonspraksis i fengsler som fører til risiko for tortur og umenneskelig behandling.'»