Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, ba regjeringen om å «fremme forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes». Bakgrunnen for forslaget er at det over flere år har vært utfordringer knyttet til en sterk maktkonsentrasjon i dagligvarebransjen. Utredninger har også vist at det over tid har utviklet seg ulike former for uheldig forretningspraksis i dagligvarebransjen. Komiteen viser til at lovforslaget var forutsatt å skulle bygge på anbefalingene i NOU 2013:6 God handelsskikk i dagligvarekjeden, og er tilfreds med at dette er ivaretatt gjennom det lovforslaget som er fremlagt.

Komiteen har merket seg at regjeringen i proposisjonen mener lovforslaget legger til rette for effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvareleverandører og -kjeder, noe som skal bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger. Deretter kan overskuddet videreføres til forbrukerne gjennom konkurranse mellom dagligvarekjedene. Komiteen har videre merket seg at regjeringen mener både næringsdrivende og forbrukere vil kunne ha fordeler av at loven innføres.

Komiteen har merket seg at regjeringens høringsrunde viste at nesten alle høringsinstansene var positive til at det skulle innføres en lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Også i den åpne høringen i komiteen ble det uttrykt bred støtte til at det nå er fremmet et slikt lovforslag for Stortinget.

Komiteen viser til at det over flere år har pågått omfattende diskusjoner om behovet for å regulere dagligvarekjeden bedre enn hva som i dag gjøres gjennom de ulike eksisterende lover som omfatter aktørene i dagligvarekjeden. Komiteen mener det som har fremkommet både gjennom NOU 2013:6 God handelsskikk i dagligvarekjeden og NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat, tydelig viser en handelspraksis som krever ytterligere regulering for å bidra til bedre, mer effektiv, rettferdig bruk av samfunnets ressurser samtidig som forbrukerinteressene om pris, kvalitet, utvalg og tilgjengelighet ivaretas på en god måte.

Komiteen mener lovforslaget ikke løser alle problemstillinger som har vært diskutert i tilknytning til dagligvarekjeden, men at forslaget kan bidra til mer åpenhet i dagligvarebransjen og dermed være et viktig første skritt for å sikre mer konkurranse.

Komiteen viser til at regjeringen har varslet at den i løpet av våren 2020 vil legge frem en stortingsmelding målrettet mot konkurransen i dagligvaremarkedet. Komiteen forventer at det i meldingen vil komme konkrete tiltak for å sikre en mer balansert makt, og et større mangfold av aktører, i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Komiteen er bekymret over manglende konkurranse i distribusjonsleddet. Både NOU 2013:16 og Oslo Economics’ rapport 2017-46 pekte på at tilgang til distribusjon på like vilkår har en stor betydning for konkurransesituasjonen. Komiteen peker på at det for mange er begrensede muligheter for å velge mellom ulike distribusjonsløsninger utenom kjedens egne løsninger. Komiteen peker på at det er i forbrukernes interesse at de løsningene som avtales for distribusjon, er effektive. Komiteen mener dette forutsetter konkurranse i distribusjonsleddet.

Komiteen viser til Innst. 292 S (2017–2018), der et samlet storting ba regjeringen gjennomføre en utredning og legge frem en egen sak der man gjennomgår og vurderer forhold knyttet til distribusjon og hvordan disse spiller inn på konkurransesituasjonen. Komiteen imøteser den kommende stortingsmeldingen om konkurransesituasjonen og mener det der bør gjøres en nærmere vurdering av distribusjonens innvirkning på konkurransen i dagligvarekjeden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til beskrivelsen i Prop. 33 L (2019–2020) av den vertikale integrasjonen i dagligvarebransjen og peker på at den tilnærmede monopolsituasjonen som har oppstått, er svært uheldig for forbrukere og for konkurrenter til etablerte produsenter. Disse medlemmer understreker imidlertid at problemet ikke løses gjennom å innføre en lov om god handelsskikk, men at en dypere dereguleringsreform må gjennomføres. Disse medlemmer vil derfor primært arbeide for å oppheve de politiske reguleringene som hemmer konkurransen og hindrer forbrukermakten. Det dysfunksjonelle systemet som har oppstått i dagligvarebransjen, har bakgrunn i disse reguleringene. Disse medlemmer mener derfor at dagens produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger i norsk landbruk bør liberaliseres og på sikt avvikles. Disse medlemmer mener at samvirkenes særordninger og markedskontroll bør avvikles. Videre mener disse medlemmer at norske tollsatser på matvarer bør senkes, fordi høye tollsatser fører til mindre konkurranse som igjen resulterer i dyrere matvarer for forbrukerne. Disse medlemmer mener vi har kommet i den situasjonen at vi nå regulerer reguleringene.

Disse medlemmer vil likevel støtte Prop. 33 L (2019–2020) subsidiært og ber regjeringen sikre at den ikke innfører mer byråkrati og administrativt merarbeid for næringsdrivende enn det som er strengt tatt nødvendig. Disse medlemmer ser for øvrig frem til den varslede stortingsmeldingen om konkurransesituasjonen i dagligvarekjeden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget til lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden er et fornuftig skritt på veien mot mindre maktkonsentrasjon og bedre forretningspraksis i dagligvarekjeden. Dette medlem mener imidlertid at loven ikke går til roten av problemene i dagligvarebransjen. Dette medlem viser til at den oligopolistiske markedsstrukturen i dagligvarebransjen generelt fører til høyere priser på dagligvarene enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt, og at forbrukerne derfor vil betale mer enn nødvendig for varene så lenge inngangsbarrierene for andre aktører ikke reduseres. Dette medlem viser til NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat, som påpekte at dagligvarekjedene bruker sine maktposisjoner som innkjøpere til å presse marginene og overføre risiko til leverandørene og skaper et avhengighetsforhold for leverandørene, i tillegg til at de kamuflerer hvor deres egne marginer oppstår ved hjelp av kryssprising, samt driver med strategisk prising og tilbud av egne merkevarer.

Dette medlem mener derfor det bør innføres eierskapsbegrensninger i dagligvarebransjen, slik Matkjedeutvalget foreslo i 2011.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lov om eierskapsbegrensninger innenfor dagligvarehandelen. Utredningen bør vurdere et øvre tak på erverv og ervervslignende avtaler for aktører med betydelig eierstilling.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Norges Bondelag, hvor det påpekes at

«[p]rimærprodusentene er presset i verdikjeden for mat, der flere offentlige utvalg har pekt på utfordringer med høy konsentrasjon, økt innslag av vertikal integrasjon og uklare kontrakter og risikofordeling. Dette er ikke et særnorsk fenomen, og verdens bondeorganisasjon (WFO) er bekymra for en stadig mer konsentrert verdikjede der bonden blir pressa på pris og stadig mindre uavhengig.»

Disse medlemmer peker videre på at det er av avgjørende betydning å sørge for tilgang til produkter fra småskalaprodusenter i det norske dagligvaremarkedet. Politikken for dagligvarebransjen må også sees i sammenheng med våre jordbrukspolitiske mål om matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon og distriktsutvikling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan øke tilgangen til produkter fra småskalaprodusenter i det norske dagligvaremarkedet, og komme tilbake til Stortinget med en sak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for gode merkeordninger for å sørge for god informasjon til forbrukerne, slik at de kan gjøre informerte valg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at informasjon om varers produksjonssted også er relevant informasjon for forbrukeren, som Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) påpeker i sitt høringssvar, og manglende merking gjelder særlig butikkenes egne merkevarer (EMV).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at butikkenes egne merkevarer (EMV) merkes med produksjonssted.»

Komiteen viser til de respektive merknader under de ulike lovparagrafene.

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Komiteen viser til at det i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden ble foreslått at lovens formål skal være å bidra til økt forbrukervelferd. Med forbrukervelferd menes velferd for sluttkunder gjennom lave priser, høy kvalitet, bredt vareutvalg og høy grad av tilgjengelighet. Komiteen mener dette hensynet er relevant og mener dette er dekket i lovforslaget.

Komiteen har ingen øvrige merknader til lovparagrafen.

§ 2 Virkeområde

Komiteen har merket seg at det er ulike synspunkter som er fremmet når det gjelder lovens avgrensing og virkeområde, også i forbindelse med komiteens åpne høring. Det er blant annet fremmet forslag om at alle salgskanaler for dagligvarer må være omfattet av loven, og likeledes at mindre kontrakter, f.eks. under 100 000 kroner, unntas fra loven. Det er også kommet innspill i forbindelse med høringen om at Dagligvaretilsynet bør få i oppgave å vurdere lovens anvendelsesområde til også å omfatte serveringsmarkedet. Komiteen er av den formening at virkeområdet for loven slik det er foreslått, virker hensiktsmessig, og at det må høstes erfaringer av denne avgrensingen før eventuelle justeringer vurderes. Komiteen vil understreke at selv små kontrakter har stor betydning for den enkelte aktør. Komiteen forutsetter at departementet, i samråd med tilsynet, løpende vurderer behov for å foreslå endringer i lovens virkeområde.

Komiteen viser til at flere instanser under komiteens åpne høring påpekte at for små foretak vil kravet om skriftlighet kunne virke byråkratiserende og i enkelte tilfeller føre til at små leverandører vil kunne oppleve å bli stengt ute dersom utsalgsstedet velger dem bort på grunn av dette kravet. Komiteen foreslår på denne bakgrunn at det nye tilsynet tilgjengeliggjør korte og enkle standardavtaler i utskriftsform til bruk i disse tilfellene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i kartleggingsarbeidet av maktforholdene i dagligvarebransjen kom frem at det både blant leverandører og dagligvarekjeder ble uttrykt misnøye med forholdene i dagligvarebransjen, og at misnøyen syntes størst på leverandørsiden. Disse medlemmer kjenner imidlertid ikke til at det foreligger utfordringer når lokale forhandlere foretar lokale innkjøp av dagligvarer for videresalg der den samlede beløpsmessige verdien av avtalene er lav. Disse medlemmer mener lov om god handelsskikk først og fremst må komme til anvendelse når det foreligger faktisk behov for regulering, og viser til at intensjonen bak loven ikke er å skape administrativt merarbeid ved videresalg av lokale dagligvarer til en lav samlet omsetningsverdi. Disse medlemmer mener derfor at loven bør avgrenses slik at den ikke gjelder avtaler med en samlet lav økonomisk verdi. Disse medlemmer understreker samtidig at loven fortsatt skal gjelde i de tilfeller en av avtalepartene krever dette. Disse medlemmer viser til at Skatteetatens fastsatte grense for når næringsdrivende må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret, på det nåværende tidspunkt er satt til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener at det er naturlig at virkeområdet for lov om god handelsskikk følger beløpsgrensen som til enhver tid er satt for merverdiavgiftsregistrering for næringsdrivende. Disse medlemmer understreker at beløpsgrensen bør vurderes samlet for alle leveranseavtaler mellom de samme partene for å unngå omgåelse av loven ved at det inngås flere avtaler med verdi under beløpsgrensen. For å sørge for at lov om god handelsskikk treffer best mulig og i tråd med intensjonen, foreslår disse medlemmer å utvide lovforslaget § 2. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 2 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Loven gjelder ikke ved avtaler under en samlet økonomisk verdi per leverandør svarende til Skatteetatens til enhver tid fastsatte grense for når næringsdrivende må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret, med mindre en av avtalepartene krever dette.»

Kapittel 2 God handelsskikk

§ 8 Delisting og oppsigelse

Komiteen viser til at flere høringsinstanser i forbindelse med komiteens åpne høring utrykte at delisting må skje på bakgrunn av objektive og kommersielle forhold. Komiteen støtter dette prinsippet og foreslår å ta inn bestemmelsen om at delisting krever saklig grunn i lovforslaget § 8. At delisting krever saklig grunn, mener komiteen blant annet vil fange opp at eventuell delisting skal skje på bakgrunn av objektive og kommersielle forhold, noe flere høringsinstanser påpekte under den åpne høringen i saken. På denne bakgrunn foreslår komiteen at § 8 skal lyde:

Ǥ 8 Delisting og oppsigelse

Avtalen skal inneholde frister for varsling av delisting av produkter og for oppsigelse av avtaleforholdet. Delisting skal varsles selv om avtalen ellers fastsetter tidsrom for når delisting kan finne sted. Delisting krever saklig grunn. Delisting skal begrunnes skriftlig når en avtalepart krever det.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at kjedene står fritt til å bestemme listingen av produkt. Disse medlemmer er kjent med at varesortimentet bestemmes i årsforhandlingene mellom leverandør og kjede/detaljist, og presiserer at delisting i løpet av kontraktsåret fortsatt skal være lovlig. Disse medlemmer noterer seg imidlertid at delisting i enkelte tilfeller brukes som sanksjoner eller som ledd i forhandlinger. Dette er ikke i forbrukernes interesse. For å forhindre denne problematiske bruken av delisting støtter disse medlemmer lovforslagets krav til skriftlighet ved delisting dersom en avtalepart krever det. Disse medlemmer mener videre at det er viktig å presisere at valget om å deliste et produkt i løpet av avtaleåret skal gjøres på forbrukernes premisser. Disse medlemmer mener derfor at lovbestemmelsen bør ivareta hensynet til forbrukerne i enda sterkere grad gjennom at delistingen skal begrunnes fra kommersielle forhold, basert på forbrukernes preferanser.

Kapittel 3 Tilsyn, håndheving og overprøving

§ 11 Dagligvaretilsynets organisasjon og oppgaver

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene ga utrykk for at Dagligvaretilsynets arbeidsmetode bør være dialog- og veiledningsbasert. Komiteen støtter dette. Komiteen har også merket seg at flere ønsket at tilsynet også skal utgi årsrapporter, noe komiteen mener er en naturlig oppfølging av tilsynets arbeid. Komiteen vil også understreke behovet for at tilsynet har tilstrekkelig og riktig kompetanse. Komiteen mener at veiledning er en sentral del av tilsynets oppgaver. Dette forutsetter at tilsynets avgjørelser, rapporter mv. gjøres tilgjengelig på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra NNN og Norges Bondelag, som understreker behovet for årlige offentlige rapporter om observasjoner i dagligvaremarkedet.

Avsluttende merknader

Komiteen vektlegger betydningen av innovasjon og produktutvikling i dagligvarekjeden. Komiteen mener det er viktig at det finnes gode og trygge rammer som legger et godt grunnlag for at leverandører og industri kan investere i forsknings- og utviklingsvirksomhet. Komiteen har merket seg at det i komiteens åpne høring 13. januar 2020 ble vist til et behov for å sikre at immaterielle rettigheter respekteres, at det ikke finner sted urettmessig kopiering eller omdømmetapping, og at forretningshemmeligheter respekteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser blant annet til at Orkla ASA i sitt høringsinnspill datert 6. januar 2019 til komiteen viser til at

«eksisterende lovgivning regulerer slike immaterialrettskrenkelser, men håndhevingssituasjonen gjør at brudd ikke forfølges i alle saker der det er grunnlag for det. Dette skyldes særlig at det oppleves som problematisk å rettsforfølge en konkurrent som samtidig er en av leverandørens viktigste kunder.»

Disse medlemmer viser videre til at det videre i innspillet ble lagt vekt på at «det er behov for å presisere at immaterielle rettigheter i disse relasjonene skal respekteres».

Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen og ber regjeringen følge opp dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om det er viktig at de immaterielle rettighetene respekteres, så tyder prisforskjellen på EMV og andre merkevarer på at fortjenestemarginen er høy for mange produkter. Dette medlem vil derfor be regjeringen i sin oppfølging av dette om å jobbe for å motvirke et forhøyet prisnivå på dagligvarer.

Dette medlem viser videre til at dagens franchisemodell utfordrer grunnleggende verdier i den norske modellen og truer anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem mener vi har behov for en franchiselov som gjør kjeden endelig ansvarlig for at arbeidsmiljøloven følges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring av arbeidsmiljøloven som tydeliggjør arbeidsgiveransvaret i franchise, konsern og liknende organiseringer. Forslaget skal sikre at den som har bestemmende innflytelse, og gjennom dette reelt sett er arbeidsgiver, også får retter og plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven.»

Forrige kapittel
Neste kapittel