Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Siv Henriette Jacobsen og fung. leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til at menneskehandel bryter grunnleggende menneskerettigheter og er grov kriminalitet som rammer ofrene hardt. Ofrene er ofte utenlandske statsborgere i en sårbar situasjon og kan være et element i det som betegnes som arbeidslivskriminalitet. Med arbeidslivskriminalitet menes handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Norge er tilsluttet Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, som forplikter statene til å treffe omfattende tiltak for å forebygge og bekjempe menneskehandel.

Komiteen viser til at et trygt arbeidsliv med anstendige lønns- og arbeidsforhold er og skal være bunnplanken for den norske velferdsmodellen. At norsk arbeidsliv hovedsakelig er godt, trygt og anstendig, betyr ikke at vi ikke finner eksempler på uakseptable arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet. Dette undergraver ikke bare arbeidstakeres rettigheter og muligheter, men også et seriøst og konkurransedyktig norsk næringsliv og et bærekraftig velferdssamfunn. Derfor er det i alles interesse å bekjempe både menneskehandel, arbeidslivskriminalitet og uakseptable forhold i arbeidslivet.

Komiteen viser til arbeidet med å utrede en moderne norsk slaverilov for å hindre at arbeidere blir utsatt for menneskehandel og det som kalles moderne slaveri, etter modell av den britiske Modern Slavery Act fra 2015, og ser frem til at denne legges frem for Stortinget. I dette arbeidet bør regjeringen samtidig vurdere behovet for en exit-strategi, som omtalt i Representantforslag 41 S (2018–2019) om en lov mot moderne slaveri.

Komiteen viser til at forslaget om endringer i folketrygdloven har sin bakgrunn i en reportasje om et firma som hadde unnlatt å utbetale lønn til 35 arbeidstakere, i Verdens Gang 17. desember 2019. Her tas det utgangspunkt i at disse ville få ilagt forlenget ventetid dersom de søker dagpenger, hvis de selv bryter arbeidskontrakten, og at de heller ikke vil ha rett på dagpenger så lenge arbeidskontrakten består.

Komiteen viser til at folketrygdloven gir rett til dagpenger under arbeidsledighet, der eventuell forlenget ventetid inntreffer når dagpengesøkere selv har ansvar for å ha blitt arbeidsledige, enten i form av egen oppsigelse uten rimelig grunn eller ved avskjed eller oppsigelse på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende. Men i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv om dagpenger gis det flere eksempler på forhold som vanligvis vil anses som «rimelig grunn» og derfor ikke skal gi forlenget ventetid. Deriblant dersom stillingen er lønnet vesentlig under tariff eller sedvane eller på grunn av vesentlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er med andre ord ikke slik at personer som selv har sagt opp et arbeidsforhold, alltid skal ilegges forlenget ventetid før dagpengene blir utbetalt. Det skal alltid gjøres en konkret vurdering av om det foreligger rimelig grunn for at arbeidsforholdet er avsluttet.

Komiteen viser til at selv om folketrygdlovens bestemmelser dermed ivaretar intensjonen bak forslaget, kan det være behov for å tydeliggjøre at ofre for menneskehandel og arbeidslivkriminalitet er unntatt fra ventetidsbestemmelsene dersom dagpengesøkeren kan godtgjøre at de forholdene som påberopes, foreligger og det anses like sannsynlig at slike forhold foreligger som at de ikke foreligger.

Komiteen viser til at Hope for Justice i høringen bekreftet at deres jurister mener at mulige ofre for menneskehandel kvalifiserer til å få hjelp innenfor ordlyden av dagens lovverk, men både de og Fair Play Bygg mente det var behov for å presisere dette overfor Nav.

Komiteen ser derfor ikke behov for endringer i folketrygdlovens bestemmelser om rett til dagpenger, § 4-10, eller i forskrift, men ber regjeringen på annen måte, og uten opphold, tydeliggjøre at ofre for menneskehandel og arbeidslivkriminalitet er unntatt fra ventetidsbestemmelsene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at unntak fra ventetidsbestemmelsene der arbeidssøker påberoper seg utsatt for menneskehandel og/eller arbeidslivskriminalitet, skal kunne godtgjøres ved at forholdet bekreftes anmeldt til politiet eller varslet til Arbeidstilsynet.