Innhold

1. Økonomiske virkninger av virusutbruddet

Sammendrag

Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse i Norge. Både vi og andre land er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Vi har innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Virusutbruddet er en global utfordring. Mange andre land har også iverksatt omfattende smitteverntiltak, og hendelsen har stor påvirkning på norsk og internasjonal økonomi. Aktiviteten i samfunnet er betydelig redusert. Siden 12. mars 2020 er det sendt inn 274 000 søknader om dagpenger, i hovedsak på grunn av permittering. Den kraftige økningen i antall permitteringer har bidratt til en raskt stigende registrert arbeidsledighet. Til sammen var det registrert 335 000 helt eller delvis ledige personer 24. mars 2020. Det tilsvarer 12 pst. av arbeidsstyrken. Det er foreløpig ikke kommet tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som dekker perioden etter 12. mars 2020. I AKU regnes permitterte som sysselsatte ved permitteringer opp til tre måneder. Økningen i antall permitterte vil dermed i mindre grad påvirke AKU-ledigheten den nærmeste tiden.

Så godt som alle næringer rammes av virusutbruddet. Enkeltbedrifter og -bransjer rammes hardt, blant annet de næringene som har fått pålegg fra myndighetene om å stenge ned virksomheten og servicenæringer som reiseliv, restauranter og idretts- og kulturarrangementer. Mange bedrifter som er avhengig av leveranser til eller fra utlandet, får ikke lenger produsert og levert det de skal. De negative virkningene på økonomien er blitt forsterket av at mange kommuner har vedtatt eller oppfordret til atferd som i noen tilfeller ytterligere drar ned den økonomiske aktiviteten. En del arbeidsgivere og organisasjoner har dessuten valgt egne og strengere regler enn det som følger av sentrale myndigheters pålegg og oppfordringer. Virusutbruddet omfatter nå de fleste land i verden, og det vil dra ned aktiviteten i verdensøkonomien i lang tid fremover. Enkeltmennesker og bedrifter opplever stor usikkerhet om fremtiden. Usikkerheten har kraftig dempet privat konsum og gir kraftig negative virkninger for næringslivet, finansmarkedene og enkeltmennesker, både i Norge og i andre land.

Norsk økonomi rammes samtidig av lavere oljepris. Det gir lavere inntekter for staten og oljeselskapene. Oljeprisen var 25. mars 2020 27 dollar per fat. Både en lavere oljepris enn for noen uker siden og driftsforstyrrelser på grunn av virusutbruddet, kan føre til at investeringer og vedlikehold på norsk sokkel skyves ut i tid. Allerede nå har vi sett varsler om permitteringer blant underleverandører til oljevirksomheten. Utslaget i investeringene kan bli større dersom oljeprisen blir liggende lav lenge.

Finansdepartementet anslår at aktiviteten i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning vil falle med 15–20 pst. den nærmeste tiden, mens virussituasjonen fortsatt er akutt og de strenge smitteverntiltakene vedvarer i Norge og andre land. Fastlands-BNP anslås å falle med 2 pst. fra 2019 til 2020, men anslaget er usikkert, og fallet kan bli større. Til sammenligning ble nedgangen anslått til 1 pst. for en uke siden. Nedjusteringen reflekterer både usikkerheten i dagens situasjon, et sterkere tilbakeslag internasjonalt og at departementet nå ser det som mer sannsynlig at virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil påvirke både norsk og internasjonal økonomi negativt i lang tid fremover, også etter at norske smitteverntiltak mykes opp. Anslagene påvirkes sterkt av hvor lenge den akutte situasjonen vedvarer både i Norge og andre land, og hvor raskt aktiviteten i økonomien tar seg opp igjen når virusutbruddet kommer mer under kontroll.

De to siste ukene er det besluttet eller foreslått omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser. Hensikten er at produksjonskapasiteten ikke skal bli varig svekket, slik at produksjon og sysselsetting raskt kan komme tilbake til et normalt nivå. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen, men kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen bedrer seg. Videre er det satt inn tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget som følge av de smittebekjempende tiltakene. Regjeringen er opptatt av at tiltakene skal bidra til å skape trygghet for husholdningene og bedriftene.

Regjeringen kommuniserte for to uker siden at det jobbes med tiltak i tre faser, se Prop. 52 S (2019–2020):

  • I første fase ble det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for de som blir permitterte, mister jobben eller på annen måte mister inntektsgrunnlaget sitt.

  • I fase to har regjeringen jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og husholdninger som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Disse tiltakene har regjeringen lagt vekt på å fremme raskt.

  • I fase tre vil regjeringen kunne fremme forslag om bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien, gitt at virusutbruddet leder til omfattende økonomisk tilbakeslag og fører Norge inn i en lavkonjunktur.

Vi er nå i fase to, og ytterligere tiltak legges frem i denne proposisjonen. Siden den reduserte økonomiske aktiviteten i all hovedsak er tilsiktet for å begrense smittespredningen, vil fase tre-tiltak for å øke etterspørselen foreløpig være lite målrettet og i noen tilfeller kunne motvirke virusbekjempelsen.

Flere tiltak har kommet til eller blitt forsterket gjennom Stortingets behandling av regjeringens forslag. Det er en styrke i denne situasjonen at det samarbeides godt mellom regjering og Storting, og at det er et bredt politisk samarbeid.

Regjeringen varsler i denne proposisjonen en ny, omfattende ordning med økonomisk støtte til bedrifter som er sterkt rammet av nedgangen i den økonomiske aktiviteten som følge av virusutbruddet. I den nye ordningen kan bedrifter få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede, i første omgang to måneder. Formålet er at bedrifter holder seg flytende og ikke går konkurs, slik at arbeidsplasser trygges og at økonomien raskere henter seg inn igjen. Ordningen kommer i tillegg til tidligere tiltak som har redusert bedriftenes kostnader knyttet til arbeidstakere som er permitterte eller syke, redusert og utsatt bedriftenes utgifter til betaling av skatter og avgifter, og omfattende tiltak for å tilføre bedrifter og banker tilstrekkelig likviditet til å komme gjennom en vanskelig periode.

Det foreslås også flere tiltak rettet særskilt mot oppstarts- og vekstbedrifter for å bidra til at vi opprettholder omstillings- og vekstevne når epidemien er over. Forslagene omfatter økte rammer for låne- og tilskuddsordningene rettet mot unge vekstbedrifter, innovasjon og nyetableringer. Videre foreslås å styrke næringsrettet forskning og økt investeringskapital i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase. I tillegg foreslås forlenget dagpengeperiode for oppsagte og permitterte. For å styrke grunnlaget for nye ansettelser i bedriftene legges det opp til at arbeidsgiveravgiften blir midlertidig redusert med 4 prosentenheter i perioden mai-juni 2020. Det etableres også en ordning for å gi kompensasjon til foretakene i delene av Troms og Finnmark fylke som har nullsats. Forslaget blir fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

En samlet oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått, gis i avsnitt 1.2 i proposisjonen. Tiltakene er i hovedsak konsentrert om å kompensere inntektsbortfall for personer og omsetningssvikt for bedrifter, utsette skatteinnbetalinger, etablere garanti- og låneordninger for bedrifter som nå mister omsetning, samt øke bevilgningene til sektorer med kritiske samfunnsoppgaver for å møte de akutte behovene.

Andre land er i stor grad i samme situasjon som Norge. Avsnitt 1.4 i proposisjonen gir en oversikt over økonomiske tiltak i andre land. På en rekke punkter er det klare likhetstrekk mellom de norske tiltakene og hva andre land har gjort. Men hvert land tar utgangspunkt i sine institusjoner og sine offentlige ordninger. Skal tiltak kunne virke raskt her i Norge, må de i stor grad baseres på utvidelse av eksisterende ordninger og eksisterende institusjoner.

De norske økonomiske tiltakene så langt summerer seg til i over 75 mrd. kroner, inkludert en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet med nærmere 60 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som følge av en kraftig økning i antall registrerte ledige og utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 mrd. kroner. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.

Forskyving av skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med i alt om lag 125 mrd. kroner.

Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 260 mrd. kroner forholdsvis raskt. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen minst 100 mrd. kroner.

Videre kommer effekten av redusert styringsrente. Dersom vi legger til grunn et gjennomslag til utlåns- og innskuddsrentene på 1 prosentenhet, tilsier enkle beregninger at netto effekter i 2020 vil utgjøre lettelser på om lag 19 mrd. kroner for husholdningene og om lag 14 mrd. kroner for bedriftene.

Dette er en kraftfull innsats for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Tiltakene innebærer at fellesskapet – staten – bærer hoveddelen av inntektsbortfallet norsk økonomi nå opplever. Allerede i utgangspunktet har Norge gode inntektssikringsordninger ved permittering, arbeidsledighet og sykdom. Disse ordningene er blitt vesentlig forsterket de siste to ukene, samtidig som det er innført nye ordninger for å kompensere for inntektsbortfall både for husholdninger, bedrifter og organisasjoner. Dette vil gi en kraftig svekkelse av statsbudsjettet så lenge denne situasjonen vedvarer. Sammenlignet med andre land er Norge i en heldig situasjon ved at vi har handlefrihet i finanspolitikken, også om tilbakeslaget skulle bli mer langvarig enn de ovenstående anslagene er basert på.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved virusutbruddet vil bli høye i alle land som er rammet. Det direkte produksjonstapet i norsk økonomi kan anslås til over 110 mrd. kroner dersom dagens situasjon varer i to måneder, etterfulgt av en gradvis tilbakevending til det normale. Produksjonstapet øker med 30–40 mrd. kroner per måned så lenge den akutte situasjonen vedvarer. Jo lenger virusutbruddet varer, jo større er risikoen for at produksjonskapasitet går varig tapt. Et økende antall virksomheter vil gå konkurs, og det tar tid før tilsvarende virksomhet startes opp igjen. Å omstille arbeidskraft og kapital etter at bedrifter er gått konkurs og mange har mistet jobben, er kostbart både for økonomien og den enkelte. Langvarig stenging av barnehager, skoler og høyere utdanning vil dessuten over tid svekke landets humankapital og gi lavere produksjonskapasitet på lengre sikt. Barn fra de minst ressurssterke hjemmene rammes trolig hardest av dette. Den sosiale kostnaden ved langvarig isolasjon og lediggang kan også bli stor. Ved svært lang varighet rokkes hele stabiliteten i økonomien, ved at bankene også kan få problemer.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved virusutbruddet er knyttet både til norske og internasjonale forhold. De norske smitteverntiltakene er en del av et større bilde, og en økende andel av nedgangen i den økonomiske aktiviteten er knyttet til den globale situasjonen, og ikke bare de norske tiltakene. Likevel er det viktig å sørge for at smitteverntiltakene er målrettede og i minst mulig grad demper aktiviteten i næringslivet eller påfører samfunnet kostnader på andre måter. Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal bistå helsemyndighetene med samfunnsøkonomisk analyse. Ekspertene skal både gjennomgå de eksisterende tiltakene for å se hvordan de kan tilpasses slik at de negative konsekvensene for økonomien og samfunnet for øvrig blir minst mulig, og analysere nye tiltak som er til vurdering. Dersom det er tiltak som vurderes å ha særlig uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser, skal det vurderes om de kan erstattes av andre tiltak. Alternativene kan være både smitteverntiltak og andre tiltak som bedrer evnen til å håndtere pandemien.

De omfattende tiltakene som er satt inn, har kompensert husholdninger og bedrifter for betydelige deler av det store inntektsbortfallet. Dette begrenser de mer langsiktige skadevirkningene for økonomien. Men det er en krevende situasjon norsk økonomi nå står i. Fellesskapet kan ikke kompensere for alle økonomiske tap som oppstår som følge av virusutbruddet. Tiden er inne for at alle må vise samfunnsansvar og stille seg spørsmålet hva de kan bidra med for at vi sammen skal komme oss gjennom denne krisen på en best mulig måte. Bedrifter, husholdninger, gårdeiere, banker, kommuner og arbeidslivets organisasjoner må alle stille opp for at vi skal ha en sterkest mulig økonomi den dagen dette virusutbruddet er over. Den innsatsen mange nå gjør, både i helsevesenet og ellers i økonomien, er en styrke ved det norske samfunnet. Samtidig legger regjeringen vekt på at byrdene må fordeles så rettferdig som mulig.

Regjeringen er forberedt på å sette inn nye tiltak for å hindre at ellers sunne og levedyktige bedrifter bukker under som følge av virusbekjempelsen. I neste fase, når det blir lettet på de strenge smitteverntiltakene, vil det trolig være nødvendig å sette inn tiltak for å bidra til at de som nå er blitt permittert eller arbeidsledige, raskt skal komme tilbake i jobb.

Øvrige økonomiske tiltak

I tillegg til de budsjettpolitiske tiltakene og de nye statlige garanti- og låneordningene, er det satt inn en rekke andre tiltak i den økonomiske politikken.

Norges Bank har kuttet styringsrenten i to omganger, 13. og 20. mars 2020, med til sammen 1,25 prosentenheter. Styringsrenten er nå 0,25 pst., den laveste noensinne. Ifølge pressemeldingen fra 20. mars 2020 utelukker ikke sentralbanken at renten kan bli satt ytterligere ned. Norges Bank legger vekt på at lavere lånekostnader på eksisterende og nye lån vil kunne gjøre det enklere for norske bedrifter å komme seg gjennom en krevende tid. Det vil også kunne hjelpe husholdninger som opplever at inntektene blir redusert. Ifølge Norges Bank vil lave renter kunne bidra til at aktiviteten tar seg opp raskere når tiltakene for å begrense smitten trappes ned og situasjonen normaliseres.

Finansdepartementet reduserte 13. mars 2020 kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene fra 2,5 til 1 pst. med umiddelbar virkning, etter råd fra Norges Bank. Kravet ble satt ned for å gi bankene økt utlånskapasitet og motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker en nedgang i norsk økonomi. Finans Norge har anslått at tiltaket vil øke utlånskapasiteten i bankene med mellom 500 og 600 mrd. kroner.

Finanstilsynet kunngjorde 13. mars 2020 at tilsynet ikke vil prioritere mulige endringer i kravene til bankenes såkalte IRB-modeller. Et nytt rundskriv om slike krav vil derfor ikke foreligge med det første. Endringene kunne ført til økte kapitalkrav for bankene.

Norges Bank har også iverksatt en rekke tiltak for å sikre at bankene har tilstrekkelig tilgang på likviditet. Blant annet er det åpnet for at bankene kan få ubegrenset tilgang på lån mot sikkerhet, med ekstra lang løpetid. I tillegg har Norges Bank midlertidig lempet på kravene til hvilke verdipapirer bankene kan stille som sikkerhet for lån i Norges Bank. Det er også blitt opprettet midlertidige dollar-likviditetsordninger (swap lines) mellom Norges Bank og Federal Reserve. Samlet legger dette til rette for at bankene har tilgang på trygg finansiering, og at rentene holdes nede.

I boliglånsforskriften, som setter rammer for bankenes utlånspraksis når de innvilger lån med pant i bolig, er bankene gitt mulighet til å innvilge en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 pst. av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av for Oslo, der den er 8 pst. På bakgrunn av råd fra Finanstilsynet, besluttet Finansdepartementet 23. mars 2020 en midlertidig økning i begge kvotene, til 20 pst. i andre kvartal. Den økte fleksibiliteten styrker bankenes mulighet til å hjelpe sine boliglånskunder gjennom en krevende periode. Det kan blant annet gjelde de som blir permittert eller av andre årsaker vil ha mindre inntekt fremover, eller selvstendige næringsdrivende som har stilt boligen som sikkerhet for lån, og nå har behov for kapital. Departementet vil senere vurdere å forlenge perioden med økt fleksibilitetskvote dersom forholdene tilsier det. Finansdepartementet presiserte også 23. mars 2020 at boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften gir bankene adgang til å innvilge avdrags- og renteutsettelse på eksisterende lån i inntil seks måneder.

Fall i oljeprisen og usikkerhet i finansmarkedene har ført til kraftige svekkelser i kronekursen. Den 19. mars 2020 annonserte Norges Bank at banken på bakgrunn av de ekstraordinære forholdene i markedet for norske kroner løpende vil vurdere behovet for intervenering i valutamarkedet.

Finansdepartementet uttalte i et brev 25. mars 2020 at banker og forsikringsforetak bør vente med utdeling av utbytte mv. til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen er redusert. Departementet har ikke fulgt opp et forslag fra Finanstilsynet om å fastsette krav om dette nå, men vil vurdere behovet for å fastsette en forskrift om begrensning i norske finansforetaks adgang til å dele ut overskuddsmidler, dersom det skulle bli nødvendig ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.

Oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått

I det følgende oppsummeres de viktigste økonomiske tiltakene som så langt er foreslått eller vedtatt for å håndtere de økonomiske virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført både i Norge og andre land. Tiltakene skal bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Dessuten skal de bidra til trygghet for de som blir permittert, arbeidsledige eller taper inntektsgrunnlaget som følge av den ekstraordinære situasjonen. I tillegg vil regjeringen sørge for at sektorer som er avgjørende for å sikre kritiske samfunnsoppgaver har nødvendige ressurser. Særlig gjelder det helsesektoren, Nav og kommunene. Regjeringen legger vekt på at tiltakene skal være målrettede, at de kan iverksettes raskt og at de skal være midlertidige.

Tiltak rettet mot næringslivet

Tiltak rettet mot bedrifter og næringsliv har som hovedmål å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. Målet er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Tiltakene anslås å innebære økte utgifter og reduserte inntekter i 2020 på til sammen nær 40 mrd. kroner, hvorav nær 9 mrd. kroner er rettet mot luftfart. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet. I tillegg kommer forskyving av skatteinnbetalinger på 125 mrd. kroner og opprettelse av nye garanti- og låneordninger på minst 100 mrd. kroner.

Tiltak som midlertidig reduserer arbeidsgivers lønnskostnader

Antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering er redusert fra 15 til to dager, og arbeidsgiverperioden for omsorgspenger er redusert fra ti til tre dager. Videre er arbeidsgiverperioden for koronarelatert sykefravær redusert fra 16 til tre dager. Samlet anslås dette å redusere arbeidsgiveres kostnader med om lag 14,4 mrd. kroner.

Støtte til bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet

Regjeringen varsler i denne proposisjonen en ny, omfattende ordning med økonomisk støtte til bedrifter som er sterkt rammet av nedgangen i den økonomiske aktiviteten som følge av virusutbruddet. I den nye ordningen kan bedrifter få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede, i første omgang to måneder. Formålet er at bedrifter holder seg flytende og ikke går konkurs, slik at arbeidsplasser trygges og at økonomien raskere henter seg inn igjen. Ordningen er nærmere omtalt i avsnitt 2.11.

Midlertidige endringer i skatte- og avgiftsregler

I møte med virusutbruddet er det gjennomført omfattende tiltak på skattesiden. Det er gitt betalingsutsettelser av allerede påløpt skatt og avgift tilsvarende 125 mrd. kroner. På kort sikt gir forslagene betydelige forbedringer i likviditeten til norske næringsdrivende. Nær alle som driver virksomhet, vil omfattes av én eller flere av innbetalingsutsettelsene. En gjennomgang av utsettelsene finnes i avsnitt 2.11.

Det er også åpnet for tilbakeføring av underskudd som måtte oppstå i 2020, mot tidligere overskudd. Selskap som går med underskudd, kan tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av underskuddet mot beskattet overskudd fra 2018 og 2019. Dette betyr at selskap med overskudd i foregående år og underskudd i år, kan få utbetalt skatteverdien av årets underskudd ved skatteoppgjøret for 2020. Departementet anslo at det vil bli utbetalt 3,5 mrd. kroner i slike underskuddsrefusjoner.

Det er i tillegg gitt noen midlertidige avgiftsnedsettelser. Blant annet har Stortinget vedtatt at den lave merverdiavgiftssatsen skal reduseres fra 12 til 8 pst. fra 1. april til og med 31. oktober. Stortinget understreket samtidig at det skal vurderes ytterligere lettelser i merverdiavgiften om den reduserte satsen ikke gis tilbakevirkende kraft. I denne proposisjonen foreslår regjeringen at den lave satsen i merverdiavgiften settes ned med enda én prosentenhet, til 7 pst. Endringen foreslås å tre i kraft 1. april 2020 og vare til og med 31. oktober. Merverdiavgift er nærmere omtalt nedenfor i avsnitt 2.11.

Stortinget har også vedtatt å be regjeringen komme tilbake med forslag til reduksjon av arbeidsgiveravgiften med fire prosentenheter i alle soner (anmodningsvedtak nr. 422). I arbeidsgiveravgiftssone V, der satsen er 0 pst., skal det kompenseres med 250 mill. kroner (anmodningsvedtak nr. 423). I denne proposisjonen redegjør regjeringen for arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak. Et forslag til redusert arbeidsgiveravgift vil legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

I Prop. 58 LS (2019–2020) foreslo regjeringen en hjemmel til å fastsette at forfallsfristen for forskuddsskatt for andre termin for upersonlige skattytere (selskap) utsettes fra 15. april til 1. september 2020. Det ble lagt til grunn at den utsatte betalingsfristen ikke skal gjelde for naturressursskatt eller grunnrenteskatt, men at kraftforetak kan få utsatt betalingsfrist for forskuddsskatt på alminnelig inntekt. Det har imidlertid vist seg teknisk svært krevende å gjennomføre den foreslåtte løsningen for kraftforetakene, og utsettelsesordningen vil derfor likevel ikke omfatte forskuddsskatt på alminnelig inntekt i foretak som er naturressurs- og grunnrenteskattepliktige.

Personlige skattytere, herunder selvstendig næringsdrivende, betaler forskuddsskatt i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret. For å bedre likviditetssituasjonen for personlige skattytere, ble betalingsfristen for den første terminen som forfalt 15. mars 2020, utsatt til 1. mai 2020. For å unngå at forfall for første termin kommer for nær forfall for andre termin, vil departementet fastsette utsatt betalingsfrist for andre termin til 15. juli 2020. Forskuddsskatten for personlige skattytere vil etter dette forfalle til betaling 1. mai, 15. juli, 15. september og 15. november i 2020.

Garanti- og låneordninger til næringslivet

To statlige låne- og garantiordninger for å bedre likviditeten i bedriftene opprettes 27. mars 2020, se Prop. 58 LS.

I garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter garanterer staten for 90 pst. av lånene innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Gjennomsnittlig tap anslås til 20 pst. og tilhørende tapsavsetning er på 10 mrd. kroner. Ordningen er godkjent av ESA og trer i kraft fredag 27. mars 2020. Samtidig fastsetter departementet utfyllende regler for ordningen i forskrift.

Den andre ordningen, Statens obligasjonsfond, er også gitt en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Ordningen er rettet mot større norske selskap. Folketrygdfondet skal forvalte fondet etter et mandat for forvaltningen som vil tre i kraft 27. mars 2020, slik at investeringene kan starte. Mandatet fastsettes av Finansdepartementet. Det er tatt sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap. En betydelig andel av fondet kan investeres i selskap med høy kredittrisiko («high yield»). Fondet kan også ta en høy andel i enkeltlån. Investeringsrammen på 50 mrd. kroner er fastsatt slik at tiltaket skal kunne være et viktig bidrag til økt likviditet og kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet. Departementet vil vurdere rammene for ordningen og utformingen av mandatet etter at det har fått virke noe tid.

Mange bedrifter i Norge er større enn de som omfattes av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter, uten at de har tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet. Regjeringen jobber nå med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En utvidelse fastsettes i forskrift, og må godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av neste uke.

For å avhjelpe situasjonen for prosjekter som vanskelig lar seg finansiere av banker uten risikodeling, foreslås det i denne proposisjonen også å øke bevilgningen til Innovasjon Norge. Innovasjonslån skal stimulere til investeringer i innovativ virksomhet og kan bidra til å sikre oppstart og videreføring av større prosjekter.

Tiltak særlig rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter

Regjeringen har iverksatt og foreslår i denne proposisjonen en rekke tiltak som har til hensikt å nå ut til bredden av selskap som rammes av virusutbruddet, herunder selskap i oppstartsfasen. Det er viktig for norsk økonomi at gründere og unge vekstbedrifter, som skal være med på omstillingen av Norge, ikke faller mellom ordningene som opprettes. Tidligere uro i finansmarkedene har blitt etterfulgt av lavere vilje til utlån og investeringer i små og mellomstore bedrifter, og særlig de segmentene av markedet hvor risikoen oppleves som stor. Særskilt støtte til virksomheter med forsknings- og innovasjonsaktivitet vil bidra til at vi opprettholder omstillings- og vekstevne når epidemien er over. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen økte tilskudd på 3,1 mrd. kroner under Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Samtidig foreslås det 1 mrd. kroner i økt investeringskapital i Investinor. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning økt med 1,6 mrd. kroner og tilhørende tapsavsetning på 720 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av tiltakene i avsnitt 2.9 i proposisjonen.

Tiltak rettet mot luftfart

Luftfarten er særlig berørt av virusutbruddet og smitteverntiltak og flyselskapene utgjør en sentral del av kritisk infrastruktur. For å bidra til et forsvarlig flytilbud under og etter virusutbruddet, har regjeringen gitt midlertidige avgiftslettelser for flyselskapene og opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskap. I tillegg har Stortinget vedtatt kjøp av innenlandske flyruter for å opprettholde et grunnleggende tilbud.

Tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer

For å kompensere helt eller delvis for inntektsbortfall som skyldes virusutbruddet og smittebegrensende tiltak er det iverksatt tiltak rettet mot husholdningene til en verdi på til sammen over 20 mrd. kroner. I tillegg kommer en midlertidig låneordning på 3 mrd. kroner gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge virusutbruddet.

Inntektssikring ved tap av arbeid

Virusutbruddet og tiltakene som er innført for å hindre smitte, har hatt store utslag i arbeidsmarkedet, og flere tiltak er iverksatt for å sikre inntekt for dem som rammes. Ventedager for rett til dagpenger er opphevet, og permitterte sikres 100 pst. lønn inntil 6 G fra dag tre til og med dag 20. Samtidig er dagpengene justert opp slik at de utgjør 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G. Det er også gjort endringer i permitterings- og dagpengeregelverket slik at ordningen favner om flere, herunder senket krav til redusert arbeidstid og nedre inntektsgrense for rett til dagpenger. Endringene gjelder også ordinære dagpengemottakere. For å sikre at ingen mister inntektssikring i en svært vanskelig periode i arbeidsmarkedet, og for å hindre oppsigelser, foreslår regjeringen at perioden permitterte og ledige kan motta dagpenger forlenges frem til og med 30. juni.

For å sikre inntekt til selvstendig næringsdrivende og frilansere som ikke fanges opp av dagpengeordningen, skal det opprettes en ordning med midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 pst. av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter (inntil 6 G) fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. Samtidig får selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til sykepenger fra dag fire av fraværet, med kompensasjonsgrader som før på 80 pst. for selvstendig næringsdrivende og 100 pst. for frilansere.

I denne proposisjonen foreslås det også, som del av oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak, å etablere en midlertidig stønadsordning basert på sosialhjelpssatser for personer utenfor EU/EØS-området som oppholder seg på Svalbard. Tredjelandsborgere som oppholder seg på Svalbard, omfattes i utgangspunktet ikke av dagpengeordningene eller økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester.

Omsorgspenger

Som følge av at barnehager og skoler er stengt vil mange være forhindret fra å jobbe på grunn av barnepass. I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget foreslås det i denne proposisjonen at antall dager med omsorgspenger dobles ut året både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og foreldre som har utvidet kvote. Samtidig blir det mulig å overføre omsorgsdager mellom foreldre. Dette vil blant annet legge til rette for at foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt arbeid.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis rett til tilsvarende antall dager med omsorgspenger som arbeidstakere, fratrukket en venteperiode på tre dager, med 100 pst. kompensasjon av beregningsgrunnlaget fra fjerde dag.

Inntektssikring for studenter og lærlinger

Regjeringen arbeider med å opprette en midlertidig inntektssikringsordning for lærlinger som blir permittert eller mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet. I denne proposisjonen foreslås også en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien og de smittebekjempende tiltakene.

Andre inntektssikringsordninger

Aktivitetskrav for sosiale ytelser stilles i bero inntil videre, blant annet fordi det kan være vanskelig å gjennomføre aktiviteter i den nåværende situasjonen. Mottakere av tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden slik at manglende avklaring nå ikke fører til at stønadsperioden avkortes for mottakerne.

Tiltak rettet mot sektorer med kritiske samfunnsoppgaver

For å håndtere den akutte situasjonen har det vært nødvendig med økonomiske tiltak for sektorer som ivaretar kritiske samfunnsoppgaver.

Særlig har det vært viktig å styrke helsesektoren. Regjeringen har blant annet utløst fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven, som innebærer at relevante helsemyndigheter får fullmakt til å dekke nødvendige kostnader til blant annet legemidler, medisinsk utstyr og beredskap. For å legge til rette for at pensjonert helsepersonell kan mobiliseres, er pensjonsreglene endret, slik at arbeid i forbindelse med virusutbruddet ikke fører til avkorting av pensjonen. Selv om det er klart at virusutbruddet innebærer økte utgifter for de regionale helseforetakene, er det samlede merbehovet på nåværende tidspunkt svært usikkert. Regjeringen ga i Prop. 52 S (2019–2020) uttrykk for at den vil sikre at helse- og omsorgssektoren gis mulighet til å iverksette de tiltak som er nødvendige gitt situasjonen. De regionale helseforetakene har bevilgninger på over 160 mrd. kroner i 2020 og har ikke et akutt likviditetsbehov. Regjeringen vil komme tilbake med vurdering av og forslag til økte bevilgninger til de regionale helseforetakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020. Det vises til nærmere omtale av endringer under Helse- og omsorgsdepartementet i avsnitt 2 i proposisjonen.

Sykefravær og karantene kan innebære at det også blir nødvendig å styrke bemanningen i politiet. Politidirektoratet har derfor fått i oppdrag å ansette inntil 400 politiutdannede.

For å sørge for at Nav har nødvendig kapasitet til å utføre sine oppgaver, har etaten blant annet fått fullmakt til å overskride driftsbevilgningen for å dekke lønnskostnader til nyansettelser og nødvendig overtid. Videre er driftsbevilgningen økt med 200 mill. kroner for nødvendig systemutvikling knyttet til regelverksendringene Stortinget har vedtatt.

Regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar økonomi. Dette er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne i dagens situasjon. De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet, vil bli betydelige. På nåværende tidspunkt lar det seg ikke gjøre å tallfeste konsekvensene. Regjeringen har allerede foreslått økt bevilgning av skjønnsmidler til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Det er ikke et akutt likviditetsbehov i kommunesektoren nå. Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet, og regjeringen vil da komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere tiltak for kommunene. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet i avsnitt 2 i proposisjonen.

Øvrige kompensasjonsordninger

Ettersom virusutbruddet og smittevernstiltakene merkes i alle sektorer er det foreslått flere ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen blant annet en kompensasjonsordning på 900 mill. kroner for arrangører innen kultur, frivillighet og idrett, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget.

Regjeringen legger også opp til at staten kompenserer for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling både for kommunale og private barnehager, og for SFO ved offentlige og offentlig finansierte skoler. Foreldre skal ikke betale for barnehage eller SFO i den tiden det er stengt.

Virkninger på den oljekorrigerte budsjettbalansen

Tabell 1.1 i proposisjonen oppsummerer de omfattende økonomiske tiltakene som så langt er satt inn for å møte virusutbruddet, inkludert forslagene regjeringen nå legger frem. Tabellen omfatter ikke den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, siden den foreløpig ikke er kostnadsberegnet.

På den korte tiden som har vært til disposisjon, har det ikke vært mulig med en full gjennomgang av hvordan endringene i de økonomiske utsiktene påvirker budsjettet. Det er betydelig usikkerhet rundt mange av de angitte kostnadsanslagene. Anslagene påvirkes i stor grad av det videre forløpet for økonomien, og særlig av hvor mange som blir permitterte og arbeidsledige. Det videre forløpet avhenger av omfanget av virusutbruddet og hvor lenge de strenge smitteverntiltakene anses nødvendige.

For å kunne lage kostnadsanslag har departementet måttet gjøre en forutsetning om hvor lenge dagens situasjon med omfattende nedstenging av virksomheter vil fortsette. Dette er en rent teknisk forutsetning, og ikke en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig for å begrense virusutbredelsen. Rent teknisk er kostnadsanslagene basert på at den akutte situasjonen opprettholdes i to måneder, for deretter gradvis å vende tilbake til det normale. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene. Departementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag og forslag til vedtak etter hvert som situasjonen utvikler seg. Etter hvert som anmodningsvedtakene fra Stortinget blir fulgt opp med konkrete budsjettforslag, vil også anslagene kunne bli endret.

Anslåtte endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd for 2020 som følge av økonomiske tiltak og endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner.

2020

Motvirke inntektsbortfall for bedrifter 1)

30,7

Motvirke inntektsbortfall for personer

20,8

Tiltak for sektorer med kritiske samfunnsoppgaver 2)

1,1

Øvrige kompensasjonsordninger

5,5

Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning

8,7

Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene

10,0

SUM Økonomiske tiltak

76,8

Automatiske stabilisatorer (viktige anslagsendringer utenom effekten av politikktiltak)

59,0

Reduserte skatteinntekter 3)

37,0

Økte utgifter til dagpenger

18,0

Økte utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger

4,0

SUM Svekkelse av budsjettbalansen

135,8

1) Den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt for å dekke uunngåelige faste kostnader er foreløpig ikke kostnadsberegnet.

2) Det er pådratt betydelige merkostnader på disse områdene som følge av virusutbruddet. Det er vedtatt overskridelsesfullmakter på helseområdet og Nav. For kommunene og helseforetakene vil regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgninger ifb. revidert nasjonalbudsjett, slik at aktiviteten kan opprettholdes.

3) Inkluderer økt skatt som følge av utvidelsene i dagpengeordningen og nye inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Kilde: Finansdepartementet.

De økonomiske tiltakene så langt summerer seg til i over 75 mrd. kroner, inkludert en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet med nærmere 60 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som følge av en kraftig økning i forventet antall registrerte ledige og sykepengemottakere. Økningen i registrert ledighet er først og fremst knyttet til flere permitterte. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 mrd. kroner. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt for å dekke uunngåelige faste kostnader og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.

Forskyving av skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med i alt om lag 125 mrd. kroner. Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 260 mrd. kroner forholdsvis raskt. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen minst 100 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av den økonomiske situasjonen og økonomiske tiltak i andre land.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til brev om enkelte nye kostnadsanslag etter Prop. 67 S (2019–2020) fra finansminister Jan Tore Sanner av 30. mars 2020. Brevet er lagt ved denne innstillingen som vedlegg 1. I brevet opplyses det at noen tiltak ikke var kostnadsberegnet tidsnok til å bli inkludert i budsjettoppstillingen i Prop. 67 S (2019–2020). Av større utgifter gjelder dette blant annet kostnadene ved den nye kompensasjonsordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt på grunn av virusutbruddet. Kostnaden anslås nå til å være 20 mrd. kroner per måned, og at dette vil utgjøre oppimot 50 mrd. kroner frem til utløpet av mai.

Komiteen viser til at det opplyses om at regjeringen vil vurdere kompensasjon for skattesvikt og ekstrautgifter for kommunesektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020. Det opplyses også om at helsesektoren og Nav har fått overskridelsesfullmakter for ekstrautgifter, og at regjeringen vil komme tilbake til den budsjettmessige konsekvensen av disse tiltakene i revidert nasjonalbudsjett, men at disse foreløpig anslås til 10 mrd. kroner. Komiteen viser videre til at det opplyses om at de økonomiske tiltakene fremlagt så langt kan anslås å svekke budsjettet med nærmere 137 mrd. kroner, noe som er 60 mrd. kroner høyere enn ved fremleggelse av Prop. 67 S (2019–2020) 27. mars 2020. I tillegg kommer virkningen av økonomiske automatiske stabilisatorer som ytterligere svekker budsjettet med 60 mrd. kroner. Dette gir samlet sett en svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen på 196 mrd. kroner, og uttaket fra SPU anslås til 3,9 pst.

Situasjonsbeskrivelse

Komiteen viser til den alvorlige situasjonen Norge er inne i som følge av den globale koronapandemien, både når det gjelder trusselen mot befolkningens liv og helse og konsekvensene for norsk økonomi.

Komiteen viser videre til at aktiviteten i Fastlands-Norge, offentlig forvaltning unntatt, anslås å kunne falle med 15–20 pst. den nærmeste tiden mens virusutbruddet er akutt, og at Fastlands-BNP som følge både av virusutbruddet, smitteverntiltakene, en lavere oljepris og utviklingen i verdensøkonomien kan falle med 2 pst. fra 2019 til 2020. Det er en nedjustering på ett prosentpoeng sammenlignet med anslaget som ble publisert i Prop. 57 S (2019–2020). Ultimo mars er det registrert 335 000 helt ledige personer, noe som tilsvarer 12 pst. av arbeidsstyrken.

Komiteen viser til at vi nå befinner oss i fase to av tiltakene mot virusutbruddet, som omfatter ytterligere konkrete tiltak for å bidra til å skape trygghet for husholdninger, bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet.

Komiteen viser til at de økonomiske tiltakene for å motvirke inntektsbortfallet og bedre likviditeten i norske husholdninger og bedrifter med tiltakene i Prop. 67 S (2019–2020) beløper seg til om lag 315 mrd. kroner, og at kompensasjonsordningen for bedriftene da ikke er medregnet.

Tiltak særlig rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter

Komiteen viser til Prop. 58 LS (2019–2020), jf. Innst. 201 L (2019–2020), hvor en samlet komité understreket behovet for målrettede tiltak rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter.

Komiteen er kjent med viktigheten av å lette likviditetsutfordringene for gründerbedrifter, vekstselskaper og innovasjonsmiljøer og sikre at gode forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennomføres til tross for krevende økonomisk tider. Komiteen støtter derfor økte bevilgninger til blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Investinor.

Komiteen vil fremheve betydningen av at gode forretningsideer fortsatt utvikles og realiseres. Komiteen er samtidig kjent med Kapitalutvalgets påpekninger av behovet for å mobilisere mer privat kapital, og at det som følge av virusutbruddet har blitt mer krevende å oppnå. Komiteen støtter derfor forslaget om å øke taket for hva den enkelte bedrift kan motta av etableringstilskudd fra Innovasjon Norge, gjennom ordningene for markedsavklaring og kommersialisering.

Komiteen er kjent med at mange gründerbedrifter har utfordringer med å skaffe nok egenkapital til å oppfylle vilkårene i en del av Innovasjon Norges programmer, og slutter seg til en økt offentlig støtteandel. Komiteen understreker samtidig viktigheten av at man nå øker rammen for innovasjonslån, slik at Innovasjon Norge kan ta noe høyere risiko og bidra til ny aktivitet og giv i flere oppstarts- og vekstselskaper. Komiteen registrer samtidig at økningen til rentestøtteordningen er viktig for å avhjelpe en del gründerbedrifters utfordringer med å betale eksisterende innovasjonslån.

Komiteen understreker at virusutbruddet ikke må få forsinke nødvendig omstilling og innovasjon. Komiteen registrerer i denne sammenheng viktigheten av forenklede søknadsprosesser og kortere saksbehandlingstid i det offentlige virkemiddelapparatet, blant annet i Innovasjon Norge og for Skattefunn-søknadene i Forskningsrådet. Komiteen viser til at man så langt som mulig bør forsere allerede planlagte og godkjente innovasjonsprosjekter.

Komiteen vil fremheve den viktige rollen private innovasjons- og gründermiljøer har for å stimulere til nyskaping, akselerering av oppstartsselskaper og for å koble gründere med investormiljøer. Komiteen er videre kjent med at dette økosystemet er avhengig av leieinntekter fra deltakende virksomheter, hvorav mange nå er i en krevende økonomisk situasjon. Komiteen støtter derfor en snarest mulig innføring av en egen tilskuddsordning rettet mot de private innovasjons- og gründermiljøene. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at ordningen bør bidra til at gründerbedrifter som nå opplever omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, ikke av denne grunn skal måtte si opp medlemskapet i disse kontorfellesskapene.

Komiteen er oppmerksom på at mange gründerbedrifter har små marginer og begrenset mulighet for lån med sikkerhet i virksomhetens verdier, og at de derfor er særlig sårbare. Komiteen merker seg videre at det ofte tar tid å opparbeide en robust og regnskapsmessig lønnsom virksomhet, og at mange gründere nå er i denne oppbyggingsfasen. Komiteen vil videre minne om at mange gründerbedrifter også driver innenfor mer tradisjonelle næringer og kjente konsepter og ikke nødvendigvis blir fanget opp av ordningene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Komiteen understreker at de like fullt står for en viktig tjeneste- og vareproduksjon og må ivaretas på egnet vis. Komiteen legger til grunn at regjeringen i fortsettelsen vurderer behovet for ytterligere tiltak rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter.

Riksveiferjer

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 424 (2019–2020) av 19. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferjer for en avgrenset periode.»

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å redusere takstene på riksveiferjer med 20 pst. i perioden 1. april–30. juni 2020 samt å kompensere tapet av billettinntekter med 50 mill. kroner. Komiteen understreker viktigheten av gode rammevilkår for samfunnskritisk infrastruktur i denne kritiske fasen.

Kultur

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 407 (2019–2020) av 19. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for kultursektoren og en ordning for idrett og frivillighet. Ordningene skal innrettes som søknadsbaserte ordninger om kompensasjon for en andel av netto tapte inntekter i forbindelse med at et kultur- eller idrettsarrangement avlyses eller et kulturarrangement utsettes, som følge av myndighetspålagt stengning av et arrangement som var planlagt før myndighetspålegg. Søkere vil måtte dokumentere tapene, samt dokumentere at tapene ikke dekkes på annen måte. Offentlige virksomheter eller selskap hvis hoveddel av inntektene består av offentlig driftstilskudd og arrangementer med færre enn 50 deltakere bør ikke omfattes av ordningen. Regjeringen bes utarbeide en forskrift med nærmere retningslinjer for ordningene og hvordan midlene skal fordeles.»

Komiteen viser videre til at regjeringen i proposisjonen foreslår 300 mill. kroner til en kompensasjonsordning for kultursektoren og 600 mill. kroner til en kompensasjonsordning for idrett og frivillighet, herunder kulturfrivillighet. Komiteen legger til grunn at regjeringen i fortsettelsen vurderer behovet for ytterligere tiltak mot kulturlivet.

Frivillige organisasjoner

Komiteen merker seg at virusutbruddet har stor innvirkning på frivilligheten. Komiteen viser til at regjeringen har forsikret frivillige organisasjoner om at statlig tilskudd de allerede har mottatt, eller vedtatt skal beholdes. Komiteen viser videre til at regjeringen i proposisjonen peker på at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 vil bli gjort en vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene virusutbruddet har for frivilligheten. Komiteen legger til grunn at regjeringen vil komme med flere tiltak for å gjøre det mulig for frivillige organisasjoner å gjenoppta sin aktivitet når situasjonen tilsier det.

Kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 414 (2019–2020) av 19. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.»

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å øke egenkapitalen i Kommunalbanken med 750 mill. kroner.

Svalbard

Komiteen viser til Stortingets vedtak 19. mars 2020 der regjeringen bes utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard. Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å bevilge 7 mill. kroner til sosialhjelp for innbyggere på Svalbard som ikke omfattes av dagpengeordningene eller økonomisk stønad. Komiteen understreker viktigheten av forutsigbarhet i velferdsordninger for innbyggerne på Svalbard.

Merkurprogrammet

Komiteen viser til at mange Merkur-butikker er avhengige av omsetning fra hytteeiere og andre tilreisende for å kunne opprettholde sin drift. Komiteen viser videre til at regjeringen i proposisjonen foreslår 30 mill. kroner til et ekstra tilskudd for å dekke tap. Komiteen understreker viktigheten av forutsigbarhet for dem som benytter seg av dagligvarebutikker som er utsatt for svikt i omsetning fra hytteeiere og andre tilreisende for å kunne opprettholde sin drift.

Tiltak for å motvirke inntektsbortfall for selvstendig næringsdrivende

Komiteen viser til at Stortinget den 16. mars 2020 vedtok en ordning som sikrer selvstendig næringsdrivende og frilansere som ikke fanges opp av dagpengeordningen, kompensasjon for tapt inntekt tilsvarende 80 pst. av gjennomsnittet av de tre siste års inntekter (inntil 6 G) fra og med dag 17 etter inntektsbortfall. Komiteen er kjent med at Nav nå jobber med å utarbeide en teknisk løsning for dette, og vil understreke viktigheten av at en inntektssikring for selvstendig næringsdrivende blir innført så snart som mulig.

Inntektssikringsordninger

Komiteen viser til at regjeringen gjennom forskrift har muligheten til å utvide fritaksperioden for lønnsplikt under permittering og forlenge perioden med rett til dagpenger, jf. permitteringslønnsloven § 3 (5) og folketrygdloven § 4-7 (3). Regjeringen har allerede utvidet perioden med rett til dagpenger for personer som nærmer seg maksgrensen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at arbeidsledige og permitterte i denne gruppen har fått utvidet perioden med rett til dagpenger ut juni 2020. Det foreligger derfor ikke noe umiddelbart behov for å gjennomføre disse tiltakene nå, særlig siden utsiktene for økonomien er usikre.

Komiteen legger til grunn at regjeringen vil justere fritaksperioden for arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering og perioden for rett til dagpenger dersom situasjonen gjør det nødvendig.

Helse

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 416 (2019–2020) av 19. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsette og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.»

Komiteen peker på at regjeringen i Prop. 52 S (2019–2020) ga uttrykk for at den vil sikre at helse- og omsorgssektoren gis mulighet til å iverksette de tiltak som er nødvendige gitt situasjonen. Komiteen understreker viktigheten av at helsetjenestene har tilstrekkelige ressurser.

Stimulerende tiltak for økonomien fremover – i neste fase

Komiteen vil understreke at regjeringen har delt inn arbeidet med krisen i tre faser. Komiteen påpeker videre at det nå jobbes med tiltak for bedrifter, bransjer og husholdninger som er særlig rammet av virusutbruddet, og at det i fase tre vil komme forslag om bredere tiltak for å opprettholde økonomisk aktivitet. Komiteen viser til at flere industri- og næringsaktører står overfor store utfordringer knyttet til lavere etterspørsel og permitteringer. Komiteen vil understreke viktigheten av at økonomiske tiltak i fase 2 ikke skal bidra til å svekke de smitteverntiltakene som iverksettes. Komiteen ser imidlertid at det i fase 3 vil være viktig å komme med bredere økonomiske tiltak som kan stimulere til fornyet økonomisk aktivitet og jobbskaping innenfor etablerte og nye næringer som kan bidra til å gjennomføre det grønne skiftet i norsk økonomi.

Komiteen viser til at regjeringen og Stortinget har fått på plass omfattende og nødvendige økonomiske strakstiltak i møte med koronapandemien, og mener følgende ytterligere tiltak nå må prioriteres:

1.1 Kompenserende ordning

Komiteen støtter etablering av en midlertidig kompensasjonsordning for dekning av en andel av faste kostnader for virksomheter som er hardt rammet av koronapandemien, og imøteser mer detaljerte avklaringer fra regjeringen. Partiene mener ordningen skal gjelde fra og med mars måned og i første omgang ut mai måned.

Komiteen understreker betydningen av at regjeringen kommer til enighet med partene i arbeidslivet om rammene for ordningen. Det er viktig med bred støtte til en slik ordning, og innretningen og eventuelle avgrensinger av hvem som omfattes av ordningen, må være klart begrunnet. Komiteen har ikke tatt stilling til unntakene som beskrives i proposisjonen, og imøteser en nærmere vurdering av disse fra regjeringens side. Kompensasjonsordningen må utformes i nært samarbeid med partene, slik at både næringsliv og arbeidstakere får større sikkerhet rundt sin hverdag. Ordningen må utformes på en måte som sikrer arbeidsplassene og ikke legger til rette for misbruk av ordningens mål.

1.2 Skatt/avgift

Komiteen viser til at skatte- og avgiftssystemet må legge til rette for å opprettholde et allsidig og variert næringsliv i hele landet. Komiteen viser til at det er tatt en rekke grep for å bedre likviditetssituasjonen i næringslivet gjennom utsettelse av innbetaling av blant annet arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende. Dette har tilført næringslivet mange titalls mrd. kroner i likviditet. Komiteen viser også til at Stortinget har vedtatt midlertidig å senke arbeidsgiveravgiften og den lave merverdiavgiftssatsen. Det er også gjennomført målrettede midlertidige avgiftslettelser for eksempel for flybransjen. Komiteen ber regjeringen vurdere ytterligere justeringer i skatte- og avgiftssystemet dersom det er nødvendig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det på det nåværende tidspunkt er lite økonomisk aktivitet som følge av virusutbruddet og de tilknyttede statlige smitteverntiltakene. På et senere tidspunkt, det regjeringen omtaler som fase 3, vil det være viktig å igangsette tiltak for å bidra til å stimulere aktiviteten i den norske økonomien. I den fasen vil det også være viktig å se på tiltak knyttet til skatter og avgifter.

Komiteen fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Merverdiavgift

Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne, viser til anmodningsvedtak nr. 397 (2019–2020) av 16. mars 2020, der Stortinget ba om at den lave momssatsen reduseres til 8 pst. fra 1. januar. Det vises videre til Innst. 200 S (2019–2020), der Stortinget understreket at avgiftsendringen kunne skje fra 1. april, men om nødvendig med lavere sats. Flertallet merker seg at regjeringen i proposisjonen skriver at tilbakevirkende kraft på reduksjonen av merverdiavgift er i strid med EU-kommisjonens retningslinjer av 19. mars 2020 om midlertidige statsstøttetiltak. Flertallet vil videre vise til regjeringens forslag om midlertidig å sette den lave satsen til syv prosent frem til 31. oktober 2020. Flertallet ønsker en ytterligere lettelse for de bransjene som er omfattet av lav momssats, og foreslår på denne bakgrunn at denne momssatsen midlertidig settes til 6 pst. frem til 31. oktober 2020.

CO2-avgift

Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne, viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass, og ber regjeringen komme tilbake med en oppfølging av dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest innen utgangen av april 2020 med forslag om å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.»

Særavgifter

Komiteen peker på at det er en rekke selskaper og bransjer som har hatt et betydelig inntektsbortfall. For eksempel er leverandører til mat- og utelivsbransjen hardt rammet av smitteverntiltakene som er iverksatt. Komiteen ser at bryggeriene og utelivsbedriftene har permittert store deler av arbeidsstokken. Komiteen understreker at skatte- og avgiftssystemet må brukes målrettet for å opprettholde et allsidig og variert næringsliv i hele landet, og komiteen ønsker at det vurderes ytterligere tiltak for å avhjelpe den krevende situasjonen norske arbeidsgivere står i grunnet utbruddet av koronaviruset.

Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for utsettelse av innbetalinger for andre særavgifter.»

Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020.»

Opsjonsbeskatning

Komiteen er kjent med at mange oppstarts- og vekstselskaper på grunn av virusutbruddet har utfordringer med å beholde kompetent arbeidskraft. Komiteen registrerer videre at det for mange av disse selskapene kan være aktuelt å kombinere ordinær lønn med aksjeopsjoner, for å sikre aktivitet og unngå permitteringer. Komiteen viser til at en mulig løsning er å utvide opsjonsskatteordningen, slik at den kan benyttes av flere virksomheter og ansatte. Komiteen understreker at en slik forbedring også vil være viktig for det langsiktige arbeidet med å skape flere vekstbedrifter og styrke norsk konkurransekraft. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

1.3 Sosiale tiltak

Komiteen viser til at Stortinget og regjeringen gjennom de foregående krisepakkene har tatt viktige grep for å styrke inntektssikringsordningene i en situasjon der svært mange blir permittert eller mister jobbene sine. Komiteen forutsetter at regjeringen gjør løpende vurderinger av behovet for å utvide permitteringsperioden, herunder for fiskeindustrien.

Komiteen understreker at den økonomiske situasjonen endrer seg raskt, og at det vil være et kontinuerlig behov for å vurdere nye tiltak. Komiteen er imidlertid klar over at Nav er i en presset situasjon som følge av et svært høyt søknadsvolum og regelendringer som følge av tiltakene vedtatt av Stortinget.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Komiteen understreker videre Husbankens rolle som långiver for mange som har utfordringer med å få lån i vanlige banker. Husbanken har også en viktig rolle når det gjelder bostøtteordningen.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke Husbankens låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber regjeringen komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober 2020, innenfor et samlet proveny på 500 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger.»

Komiteen understreker også behovet for at regjeringen vurderer om det er nødvendig å påse at svake grupper følges opp på en tilfredsstillende måte så lenge den nåværende situasjonen vedvarer. Det vil for eksempel være nødvendig å sikre barn på avlastning fortsatt kontakt med foreldre. Komiteen ber også regjeringen om å sikre at tilbudet til barn i barnevernets omsorg er forsvarlig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at mange studenter settes i en svært vanskelig situasjon i månedene som kommer. Mange studenter har basert seg på inntekt ved siden av studiene og er avhengig av den for å kunne betale husleie og samtidig ha nok penger til å brødfø seg.

Flertallet støtter regjeringens forslag om å gi studenter ekstra støtte i perioden fremover, men viser til at det er urimelig dersom alt skal gis som lån.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, som utfyller regjeringens fremlegg:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»

1.4 Kompetanse

Komiteen viser til at Norge fra slutten av mars 2020 hadde den høyeste arbeidsledigheten siden den store depresjonen på 1930-tallet. Erfaringer fra tidligere kriser er at ledigheten går raskt opp, men sakte ned. For å sikre at alle som i dag har falt utenfor arbeidslivet, får muligheter til å komme tilbake i jobb, mener komiteen det må gis et tilstrekkelig tilbud om kompetanseutvikling. Tilbudet bør i størst mulig grad innrettes for å sikre deltakelse fra personer i et arbeidsforhold som er forhindret fra å utføre arbeidet på grunn av pandemien.

Komiteen mener kompetansetilbudet bør utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Tilbudet bør ta sikte på å gjøre det mer lønnsomt å utvikle ytterligere kompetanse i arbeidsstokken enn å ty til permittering og oppsigelse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Endringene forutsetter at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet opprettholdes. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dagpenger.»

Komiteen understreker også den rollen fagskoler, høyskoler og universiteter kan spille i kompetanseheving.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.»

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å gjøre nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.»

Komiteen understreker viktigheten av at lærlinger ivaretas i et vanskelig arbeidsmarked. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Komiteen viser til at bevilgningene over kap. 572 post 60 Rammetilskudd til fylkeskommunene økes med 250 mill. kroner. Midlene er ekstraordinære og knyttet til situasjonen på arbeidsmarkedet. Midlene er begrunnet med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til å øke kapasiteten innen videregående opplæring og fagskoler for de som nå er permittert, samt å styrke de regionale karriereveiledningssentrene.

Komiteen mener det er behov for å se på ytterligere kompetansetiltak. Det bør vurderes opprettet en ny, midlertidig søknadsbasert ordning hvor offentlige og private tilbydere av videregående opplæring, fagskoler, høyere utdanning og studieforbund kan gis støtte til raskt å utvikle og gjennomføre tilpassede digitale opplegg for arbeidstakere som er særlig utsatt for permittering og ledighet. Det bør imidlertid også være et alternativ å benytte eksisterende ordninger som fleksible utdanningstilbud i Diku og kompetanseprogrammet i Kompetanse Norge. Komiteen understreker behovet for å få på plass ordninger raskt.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.»

1.5 Kommuner og fylker

Komiteen vil understreke at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall, herunder kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.

Komiteen har forståelse for at det foreløpig ikke er mulig å gjøre et realistisk anslag på hva som er behovet i kommunesektoren nå. Komiteen viser til Prop. 67 S (2019–2020) og at regjeringen varsler at den i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet, og da fremme forslag til ytterligere tiltak for kommunene. Komiteen mener imidlertid at det kan være formålstjenlig å bevilge en del av dette allerede nå, for å sikre kommunene den forutsigbarhet som er nødvendig for at krisetiltak i minst mulig grad går på bekostning av de ordinære tjenestene til innbyggerne.

Komiteen viser til Innst. 197 S (2019–2020) og at det ble vedtatt å øke skjønnsmidlene til kommunene med 250 mill. kroner i 2020 for å avhjelpe kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser knyttet til virusutbruddet og til kommuner som har blitt rammet særskilt hardt av de samfunnsmessige konsekvensene av virusutbruddet. Stortinget foreslår ytterligere 150 mill. kroner for å dekke denne typen merutgifter i denne omgang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, foreslår videre at den generelle kommunerammen økes med 3,75 mrd. kroner, fordelt etter den kommunale inntektsnøkkelen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, foreslår at bevilgningen til fylkeskommunene økes med 1 000 mill. kroner for å kompensere for tapte billettinntekter.

Komiteen peker på at kommunene og fylkene kan spille en viktig rolle som aktivitetsdriver for å bidra til å øke etterspørselen i kjølvannet av virusutbruddet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, ber regjeringen vurdere kommunenes rolle i fase 3 av tiltakspakkene og komme tilbake til dette senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.»

I 2009 var et av de mest effektive tiltakene for å sikre arbeidsplasser at kommune kjøpte vedlikeholds- og anleggstjenester og gjennom dette sikret oppdrag for håndverkere, anleggsbransjen og andre yrkesgrupper. I 2009 ble det bevilget 4 mrd. kroner til dette, og komiteen mener at hvis utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier det, bør det minst bevilges tilsvarende beløp til kommunene og fylkene i den kommende tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak, tilpasset dagens situasjon.

1.6 Gründer og oppstart

Den utfordrende tiden vi er inne i, krever ytterligere satsing på innovasjon, forskning og utvikling for å sørge for at vi har et mest mulig levedyktig næringsliv når krisen er over. Derfor er det svært viktig at Innovasjon Norge nå styrkes, for å sørge for en offentlig livrem for kreditt og støtte til bedrifter som er viktige for fremtidens næringsliv i Norge. Forslaget om å styrke Investinor adresserer et viktig behov for kapitaltilgang for bedrifter i tidlig fase, samtidig som det er et behov for å styrke satsingen ytterligere for å sikre kapital til norske bedrifter

Komiteen ber regjeringen vurdere om Investinors rammer bør økes ytterligere. En ytterligere økt ramme forutsetter at Investinor har mulighet til å benytte seg av midlene raskt og treffsikkert. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering senest i revidert nasjonalbudsjett for 2020. I en slik vurdering bes regjeringen også vurdere om det er hensiktsmessig å justere Investinors mandat.

Komiteen peker på at tilskudd er et nødvendig virkemiddel i den situasjonen vi nå står oppe i, og vil øke bevilgningen til innovasjonstilskuddene i Innovasjon Norge med 100 mill. kroner. Komiteen vil også trekke frem klynger som et effektivt virkemiddel og vil styrke denne bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteen erkjenner at Stortinget og regjeringen jobber ut fra en plan der det for øyeblikket jobbes med å hjelpe bransjer, bedrifter og husholdninger som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet, gjennom tiltak som får rask virkning. Komiteen påpeker videre at i neste fase vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke som tar sikte på å opprettholde aktiviteten i økonomien.

Komiteen viser til at Investinor er et viktig virkemiddel for å mobilisere privat kapital. Komiteen bemerker videre at de fra 2020 har overtatt forvaltningen av pre-såkornfond og såkornfond fra Innovasjon Norge, og samtidig har fått et nytt mandat for fond–i-fond-investeringer. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av å operasjonalisere og iverksette pre-såkornfondtildelingene og det nye mandatet.

1.7 Aktivitetsrettede tiltak

Komiteen understreker at virusutbruddet har stor innvirkning på norsk og internasjonal økonomi, og at det nå trekker aktiviteten betydelig ned. Komiteen viser til at det kraftige økonomiske tilbakeslaget rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet hardest. Blant de mange som nå permitteres, er det en overvekt av personer med lav inntekt og lite utdanning. Komiteen har vært opptatt av å bidra til at flest mulig levedyktige bedrifter kan klare seg gjennom krisen, og å sikre inntektene for de mange enkeltmenneskene som nå blir berørt, enten de er arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere eller studenter.

Komiteen viser til at vi nå er i fase to av innsatsen for å motvirke negative økonomiske og sosiale effekter, og ytterligere tiltak behandles i denne innstillingen. Komiteen viser til at det er avgjørende å igangsette tiltak for å bidra til å stimulere aktiviteten i den norske økonomien i fase tre, gitt at virusutbruddet leder til omfattende økonomiske tilbakeslag og fører Norge inn i en lavkonjunktur. Komiteen legger vekt på at de økonomiske virkemidlene som settes inn i alle fasene, bør være målrettede, kunne iverksettes raskt og ha virkning raskt. Komiteen legger vekt på at tiltakene som settes i verk, skal bygge på et godt samspill med privat kapital der det er relevant, og støtte opp under målet om reduserte klimagassutslipp og grønn omstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Rødt, understreker at tiltak som settes i verk bør være midlertidige.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at flere store aktører på norsk sokkel har utsatt viktige investeringsprosjekter som følge av virkningene av korona-pandemien og fallet i oljepris og etterspørsel. Aktiviteten på norsk sokkel er svært viktig for leverandørindustrien med små og store bedrifter over hele landet. Disse bedriftene og denne kompetansen er også viktig på kort og lang sikt for å utvikle ny grønn teknologi. Derfor mener flertallet at det er avgjørende å holde aktiviteten oppe i olje- og gassrelatert industri gjennom denne krisen.

Komiteen mener det er viktig å holde aktiviteten i anleggsbransjen oppe. Anleggsbransjen sysselsetter mange, er spredt over hele landet og er en bransje som med de rette smitteverntiltak kan produsere på et høyt nivå også i disse spesielle tider.

For å styrke anleggsbransjen og kunne få utført viktige utbedrings- og vedlikeholdstiltak innen offentlig infrastruktur mener komiteen det bør settes av til sammen 1 mrd. kroner til vedlikehold og utbedringer. Det forutsettes at midlene går til prosjekter som kan igangsettes raskt.

Midlene fordeles med 600 mill. kroner under kap. 1320, post 22 Drift og vedlikehold av riksveier (Statens vegvesen) 200 mill. kroner under kap. 1352, post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold (Jernbanedirektoratet) 100 mill. kroner under kap. 1360, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold (Kystverket) og 100 mill. kroner under kap. 1820, post 22/60 Flom- og skredforebygging (NVE).

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, forutsatt at dette ikke medfører økte kostnader ved prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.»

Komiteen understreker at offentlige prosjekter innen bygg og anlegg vil kunne være særlig relevante tiltak i fase tre. Komiteen mener eventuelle endringer i aktuelle byggeprosjekter senest må vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, erkjenner at det på kort sikt vil kunne være krevende å iverksette større bygge- og anleggsprosjekter. Byggeprosjekter vil kreve planlegging og ha et tidsetterslep som vil kunne føre til at aktiviteten kommer sent i gang.

Både kapasitet og fremdrift i byggeprosjekter vil også kunne bli vesentlig påvirket av de statlige smittevernreglene. Komiteen understreker at økt vedlikehold og mindre rehabiliteringsprosjekter vil kunne iverksettes raskere enn større prosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, foreslår å øke bevilgningene til Petromaks 2 med 50 mill. kroner, fra 195 mill. kroner til 245 mill. kroner. Petromaks 2 skal ifølge statsbudsjettet for 2020 bidra til å nå målsettingene som er satt i OG21-strategien. Den økte støtten skal gå til prosjekter som reduserer klimagassutslipp, og som bidrar til å utnytte de norske petroleumsressursene optimalt.

Flertallet foreslår å øke bevilgningene til Demo2000 med 80 mill. kroner. Den økte støtten skal prioriteres til bærekraftig utvinning av ressursene, herunder kvalifisering av nullutslippsteknologi, og sikre langsiktig konkurransedyktighet og fortsatt lønnsomhet i norsk oljenæring.

Komiteen ber regjeringen om å se på dimensjoneringen av tiltakene i fase tre opp mot kapasiteten i ulike bransjer, og å planlegge slik at etterspørselsstimulerende prosjekter er klare dersom det blir nødvendig. Komiteen ber regjeringen vurdere konkrete tiltak inn mot fase tre, og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over samferdselsprosjekter innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere forsert utbygging av studentboliger.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.»

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake med forslag til hvordan det offentlige kan sette i gang utviklingskontrakter for nullutslipps hurtigbåter.»

«Stortinget ber regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presentere denne senest i forbindelse med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.»

«Stortinget ber om at regjeringen kommer tilbake med forslag til en krisepakke til vedlikehold og investeringsprosjekter for å bidra til aktivitet i bl.a. bygge- og anleggsbransjen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.»

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri.»

1.8 Landbruk

Komiteen viser til at verdikjedene innen matforsyning er samfunnskritisk virksomhet. Transporten av varer inn til Norge kan bli påvirket i månedene som kommer på grunn av utfordringer med transportbestemmelser, internasjonal lageroppbygging og eksportrestriksjoner, og komiteen understreker derfor behovet for å sikre høy egenproduksjon i 2020.

Landbruket er med den forestående våronna inne i en tidskritisk fase, og det må dermed iverksettes flere tiltak for stimulere tilgjengelig arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet.

Komiteen fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringen vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år. Staten må herunder vurdere å stille med garantier slik at næringen ikke blir økonomisk skadelidende ved eventuell overproduksjon av enkelte planteprodukter.»

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.»

1.9 Infrastruktur

Komiteen viser til at infrastruktur som ferger, fly, taxi og bredbånd binder Norge sammen. I dagens situasjon vil en økt satsing på utbygging av bredbånd gi viktig etterspørsel innen bygg- og anleggssektoren på kort sikt, samt bidra til utvikling av nye arbeidsplasser og bedrifter over hele landet på lengre sikt. Komiteen fremmer på dette grunnlag forslag om midlertidig å styrke bevilgningen til bredbåndsutbygging med 150 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop. 67 S (2019–2020) og at regjeringen varsler at den raskt vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av de økonomiske konsekvensene for private lufthavner. Det er et særskilt behov for å vurdere om private lufthavner kan dra nytte av den brede kompensasjonsordningen som regjeringen utvikler i samråd med partene, eller om det er nødvendig med en særskilt ordning for de private lufthavnene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake om dette raskt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom.»

1.10 Finansieringsordninger

Komiteen viser til at det har kommet mange tunge faglige innspill til investeringsmandatet til Statens obligasjonsfond, og at et viktig fellestrekk i innspillene er knyttet til hvordan dagens koronakrise er annerledes enn finanskrisen i 2008. Komiteen mener at regjeringen bør vurdere å foreta enkelte justeringer i mandatet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er etablert en lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter. Ordningen gjør det lettere for bedriftene å få tilgang på kapital, ved at staten garanterer for lån som bankene gir. Flere rederier og andre bedrifter oppfyller ikke kriteriene for å anses som små og mellomstore bedrifter. Dette kan skyldes at de sysselsetter flere enn 250 personer eller har en årsomsetning eller balanse som overstiger de fastsatte grensene. Mange har likevel et akutt likviditetsbehov som følge av Covid-19-utbruddet, men uten at de har tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet. Dette gjelder særlig cruise- og fergerederiene. Noen bedrifter faller også utenfor forskriftens avgrensninger blant annet som følge av offentlig deleierskap. Det følger av den vedtatte ordningen at departementet i forskrift kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av loven, herunder regler om lån til andre enn små og mellomstore bedrifter. Regjeringen har varslet at de arbeider videre med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i særlige tilfeller under lånegarantiordningen bør gis lån som overstiger 50 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en bredere vurdering av innretningen av lånegarantiordningen.»

1.11 Frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at utbruddet av koronaviruset rammer alle deler av samfunnet, og at mange frivillige organisasjoner opplever nedgang i inntekten i denne perioden. Komiteen mener at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, og det er nødvendig å se på tiltak som kan styrke økonomien til organisasjonene gjennom denne vanskelige perioden. Komiteen foreslår derfor å øke rammen i kompensasjonsordningen for kultur, idrett og frivillighet med 100 mill. kroner. Komiteen ber videre regjeringen komme tilbake med en grundig og helhetlig vurdering av dette spørsmålet.

Komiteen viser til at kompensasjonsordningen vil omfatte en rekke kultur- og idrettsaktører, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av april med en vurdering av omfanget og virkningen av den vedtatte kultur- og idrettspakken.

1.12 Reiseliv

Komiteen viser til at aktører i reiselivsnæringen nå står foran en sesong med reduserte inntekter som følge av virusutbruddet. Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til når markedet tar seg opp igjen.

Komiteen påpeker at reiselivsnæringen er en mangfoldig bransje som gir ringvirkninger over hele landet og bidrar til verdiskaping og sysselsetting i mange lokalsamfunn. Kanselleringer vil få stor betydning i hele verdikjeden. Komiteen vil understreke behovet for at det legges til rette for at aktiviteten innenfor reiselivsnæringen kan ta seg opp igjen så fort det lar seg gjøre.

Komiteen viser til regjeringens forslag om at Reisegarantifondet styrkes samtidig som det åpnes for at fristen til å refundere pakkereiser fra pakkereiseselskaper kan utsettes ut over 14 dager. Komiteen påpeker at pakkereiseloven § 24 gir pakkereiseselskapene det økonomiske ansvaret for å refundere alle innbetalte beløp for en reise som ikke finner sted. Reisegarantifondet kan i dag bare brukes til refusjoner der pakkereiseselskapet er insolvent.

Komiteen mener det er behov for en ytterligere styrking av reisegarantifondet, og ber regjeringen raskt gi en vurdering av om fondet bør ha en rolle for forbrukerne før pakkereiseselskapene blir insolvente, og ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan dette kan gjøres, for eksempel etter dansk modell.

1.13 Konkurslovgivning

Komiteen vil understreke at det er nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet av koronaviruset. Det vil innebære store kostnader for norsk økonomi om mange virksomheter som ellers er levedyktige, ikke overlever. I tillegg til tiltakene som har til formål å øke likviditeten i bedriftene, bør det vurderes om konkursrettslige tiltak kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Komiteen fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om konkursrettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av korona-viruset.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslag til bevilgningsendringer er ført opp under respektive kap./post under kapittel 2 i denne innstillingen. Flertallet har imidlertid forslag til bevilgningsendringer ut over regjeringens forslag på enkelte poster.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

150 000 000

fra kr 233 376 000 til kr 383 376 000

325

Allmenne kulturformål

77

(NY) Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, bevilges med

1 000 000 000

541

IT- og ekompolitikk

60

Bredbåndsutbygging, økes med

150 000 000

fra kr 256 142 000 til kr 406 142 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

3 750 000 000

fra kr 137 050 768 000 til kr 140 800 768 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

150 000 000

fra kr 1 334 000 000 til kr 1 484 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 250 000 000

fra kr 37 010 708 000 til kr 38 260 708 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

500 000 000

fra kr 2 842 343 000 til kr 3 342 343 000

1320

Statens vegvesen

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30, økes med

600 000 000

fra kr 6 431 800 000 til kr 7 031 800 000

1352

Jernbanedirektoratet

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74, økes med

200 000 000

fra kr 8 677 500 000 til kr 8 877 500 000

1360

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 249 300 000 til kr 349 300 000

1420

Miljødirektoratet

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 187 832 000 til kr 287 832 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72, økes med

100 000 000

fra kr 220 000 000 til kr 320 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd, økes med

130 000 000

fra kr 760 000 000 til kr 890 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

40 089 000

fra kr 1 339 845 000 til kr 1 379 934 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med

1 000 000 000

fra 787 385 000 til 1787 385 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

2 083 500 000

fra kr 30 728 717 000 til kr 32 812 217 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning, økes med

1 374 000 000

fra kr 14 810 000 000 til kr 16 184 000 000

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond, økes med

3 720 000 000

fra kr 495 000 000 til kr 4 215 000 000

76

Miljøteknologi, kan overføres, økes med

184 500 000

fra kr 565 500 000 til kr 750 000 000

5312

Husbanken

90

Avdrag, økes med

9 000 000

fra kr 12 710 000 000 til kr 12 719 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

540 000 000

fra kr 324 010 000 000 til kr 323 470 000 000

5615

Husbanken

80

Renter, økes med

14 000 000

fra kr 3 386 000 000 til kr 3 400 000 000»

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

40 089 000

fra 5 120 420 000 til 5 160 509 000

Komiteens medlem fra Rødt mener det trengs krisepakker for arbeidsplasser og de som rammes, ikke for velstående aksjonærer. Det haster med tiltak som skaper trygghet for den økonomiske situasjonen i kommunene både på kort og lengre sikt. Dette medlem mener forslaget fra regjeringen ikke er den krisepakka som trengs for norsk industri nå. Når krisen rammer hardt, kan tusenvis av industriarbeidsplasser være tapt for uoverskuelig framtid. Arbeidet med å gjøre norsk industri mer miljøvennlig og rustet for framtida kan heller ikke stoppe opp.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at alle tiltak som iverksettes under denne kritiske perioden for norsk økonomi, må være innrettet slik at kostnadene fordeles på en mest mulig rettferdig måte mellom ulike aktører. Dette medlem viser til at hundretusenvis av vanlige arbeidsfolk på kort tid har tapt inntekt, og at svært mange bedrifter sliter på konkursens rand. I en situasjon der staten stiller opp med store milliardbeløp, er det etter dette medlems mening nødvendig at staten stiller strengere krav for å hindre at store offentlige beløp havner i lommene på allerede velstående aksjonærer. Dette medlem mener at også alle store eiendomsaktører, bedriftseiere og banker må bidra i den felles dugnaden.

Dette medlem viser til at DNB og mange andre banker den siste uka har måttet tåle massiv kritikk for ikke å følge opp Norges Banks ekstraordinære kutt i styringsrenten med en tilsvarende reduksjon av sine utlånsrenter. Dette medlem viser videre til at en samlet finanskomité støttet opp om merknaden i Innst. 200 S (2019–2020) om at det er «viktig at rentekuttene raskt kommer kundene til gode dersom de skal ha den ønskede effekten på norsk økonomi». Mange av bankene har etter de siste dagers press varslet at de vil framskynde sine rentekutt, noe dette medlem mener vil gi et sårt tiltrengt bidrag til en presset økonomi for mange som trenger det.

Dette medlem viser til at proposisjonen anslår at dersom en legger til grunn at den reduserte styringsrenten gir et gjennomslag til utlåns- og innskuddsrentene på 1 prosentenhet, vil det gi 19 mrd. kroner i reduserte kostnader for husholdningene og 14 mrd. kroner for bedriftene i 2020. Gitt at DNB og mange av de andre største bankene har nøyd seg med å varsle kutt på bare inntil 0,85 prosentpoeng – og for mange kunder langt mindre enn dette – vil dette medlem påpeke at denne differansen på 0,15 prosentpoeng alene betyr at bankene vil redusere kostnadsbesparelsene for husholdninger og bedrifter med i størrelsesordenen 5 mrd. kroner i år. Dette medlem mener de største bankene bør forventes å bidra mer, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen aktivt oppfordre bankene til å raskt redusere utlånsrenten i samme størrelsesorden som styringsrenten.»

Dette medlem viser videre til at Finanstilsynet 25. mars 2020 anbefalte å fastsette forskrift om at overskudd for 2019 i banker og forsikringsselskaper inntil videre holdes tilbake og ikke deles ut som utbytte til aksjonærene. Dette medlem viser til at Finansdepartementet samme dag valgte å ikke etterkomme anbefalingen fra tilsynet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette forskrift som krever at banker og forsikringsforetak inntil videre ikke betaler utbytte, i tråd med Finanstilsynets tilrådning.»

Dette medlem viser videre til at staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet samt Folketrygdfondet er den dominerende eier av DNB, med en aksjeandel på rundt 40 pst. Dette medlem viser til at DNBs styreleder i media 23. mars 2020 varslet at styret ville bruke tiden fram til generalforsamlingen i slutten av april til å vurdere situasjonen og om det foreslåtte utbyttet på 14 mrd. kroner til aksjonærene ville bli utbetalt som planlagt. I dagens situasjon mener dette medlem staten må gjøre det klart overfor styret i DNB at de som den klart største aksjonæren i selskapet forventer at det foreslåtte utbyttet ikke blir utbetalt, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke anledningen staten har som eier i DNB til å legge fram forslag til behandling på den kommende generalforsamlingen om at banken inntil videre ikke skal betale ut utbytte til sine aksjonærer.»

Dette medlem viser til at reglene for fastsettelsen av normrenten, som danner grunnlag for utlånsrenten i Husbanken, Lånekassa og SPK, innebærer at rentekostnadene for disse lånekundene ikke vil bli redusert før fra og med 1. juli 2020. Dette medlem mener det i dagens situasjon er svært viktig at staten sørger for at også disse låntakerne raskt får redusert sine lånekostnader, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa redusere normrenten, som danner grunnlaget for utlånsrenten i Husbanken, Lånekassa og Statens pensjonskasse, i samme størrelsesorden som reduksjonen av styringsrenta, slik at det får effekt så raskt som mulig.»

Dette medlem mener også det er viktig med tiltak som kommer leietakere uten boliglån til gode, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa om å bruke husleieloven § 4-6 om å fastsette maksimalsatser for bestemte leieforhold til 50 pst. reduksjon fra nivået 1. mars 2020, for utleieselskap og utleiere med over 2 sekundærboliger.»

Dette medlem viser til Rødts forslag i Innst. 197 S (2019–2020), som kun fikk støtte av Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private inkassobyrå stanser tvangsinndrivelser, fryser forsinkelsesrenter og stiller krav i bero og gjennomfører andre tilsvarende tiltak mens krisen pågår.»

Dette medlem mener det er maktpåliggende å gjøre midlertidige endringer i inkassoforskriften og andre deler av lovverket som sørger for å redusere ulike gebyrer og salærer forbundet med inkassosaker, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig redusere gebyrer og salærer forbundet med inkassosaker, herunder kraftig redusert inkassosats, fjerne anledningen til å ilegge tungt salær, redusert skrivesalær og redusert gebyr for begjæring om utlegg.»

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under de øvrige kapitlene i denne innstillingen.