3. Utforming av bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen og EOS-utvalget

3.1 Oversikt over gjeldende rett

Stortinget og organer for Stortinget var ikke formelt omfattet av virkeområdet for den tidligere sikkerhetsloven, lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste, som nå er opphevet. Enkelte av den tidligere sikkerhetslovens bestemmelser om behandling av sikkerhetsgradert informasjon og personellsikkerhet var likevel gjort gjeldende for Riksrevisjonen og EOS-utvalget gjennom spesialbestemmelser i organenes respektive lover eller instrukser.

I lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 16 er det fastsatt at sikkerhetsloven gjelder så langt den passer for Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Det følger videre av loven at Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen, og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.

Stortinget har fastsatt slike utfyllende regler i instruks 11. mars 2004 om Riksrevisjonens virksomhet § 14. Det fremgår her at sikkerhetslovens regler om tilsyn i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke gjelder for Riksrevisjonen, at Riksrevisjonen er egen klareringsmyndighet, samt at Riksrevisjonen kan søke bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet i forebyggende sikkerhetsarbeid. Det er ikke fastsatt bestemmelser om at forskrifter gitt i medhold av den tidligere sikkerhetsloven skulle gjelde for Riksrevisjonen. I praksis har Riksrevisjonen i det alt vesentlige fulgt bestemmelsene både i den tidligere sikkerhetsloven og i forskriftene til loven, og Riksrevisjonen jobber med å tilpasse sin virksomhet og sine lokaler til kravene i den nye sikkerhetsloven med forskrifter.

For EOS-utvalget er det i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) § 11 fastsatt at utvalgets medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter mv. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner. Det er også gitt nærmere regler om sikkerhetsklarering og autorisasjon av utvalgets medlemmer og sekretariat, jf. nærmere omtale nedenfor i pkt. 3.4. Også EOS-utvalget legger i praksis til grunn sikkerhetslovens og dens forskrifters bestemmelser om forebyggende sikkerhetsarbeid. Det kan i denne forbindelse nevnes at Stortinget har bevilget midler til nye og sikre lokaler til EOS-utvalget, som ivaretar forpliktelser etter både den tidligere sikkerhetsloven og ny sikkerhetslov.

3.2 Forslag til regulering i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven

Gjeldende bestemmelser i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven om forholdet til sikkerhetsloven har bare vært knyttet opp til sikkerhetslovens bestemmelser om personellsikkerhet og informasjonssikkerhet.

Den nye sikkerhetsloven ser i større grad enn tidligere lov sikkerhetsstyring, fysisk sikkerhet, personellsikkerhet, anskaffelser og informasjonssikkerhet i sammenheng. Det er presidentskapets oppfatning at den nye sikkerhetsloven i utgangspunktet formelt må gjelde for både Riksrevisjonen og EOS-utvalget, med mindre det er behov for unntak eller tilpasninger av konstitusjonelle hensyn eller andre særlige grunner. Organene bør på dette området fortsatt følge det samme rammeverket som forvaltningen, og dette må synliggjøres i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven. Presidentskapet vil derfor foreslå at sikkerhetsloven i utgangspunktet gjøres gjeldende i sin helhet for disse organene, og at det bare gjøres unntak eller tilpasninger der konstitusjonelle eller andre særlige hensyn gjør seg gjeldende.

Det er særlig bestemmelser som gir forvaltningen tilsyns- eller påleggskompetanse, der konstitusjonelle hensyn kan tilsi behov for unntak. Enkelte bestemmelser rettet inn mot virksomheter organisert som en del av forvaltningen er heller ikke relevante for virksomheten i Riksrevisjonen eller EOS-utvalget, for eksempel bestemmelser om eierskapskontroll.

Når det gjelder utforming av lovbestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen og EOS-utvalget, er det tatt utgangspunkt i bestemmelser fastsatt for Stortingets administrasjon, da de konstitusjonelle hensyn som gjør seg gjeldende, i stor grad er likeartede. Det vises derfor til nærmere redegjørelse om behov for unntak og tilpasninger i pkt. 3.3.2 i Innst. 122 S (2018–2019) fra Stortingets presidentskap om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon og til spesialmerknadene til de foreslåtte lovendringene i pkt. 5.

Sikkerhetslovens system er basert på at sektoransvarlig departement treffer enkelte vedtak med virkning for underlagte virksomheter eller virksomheter tilknyttet departementets sektoransvar. Presidentskapet vil vise til at denne styringsformen ikke er direkte overførbar for forholdet mellom Stortinget og Stortingets eksterne organer. I forslaget til lovregulering er det således lagt opp til at Riksrevisjonen og EOS-utvalget selv klassifiserer skjermingsverdige objekter og infrastruktur, og at disse meldes inn til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Organene kan også selv treffe vedtak om bruk av adgangsklarering for tilgang til sine skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Presidentskapet vil på dette punktet imidlertid vise til at Stortinget har nedsatt et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, jf. Innst. 271 S (2018–2019). Det inngår i utvalgets mandat å vurdere de eksterne kontrollorganenes administrative og organisatoriske tilknytning til Stortinget, herunder i hvilken utstrekning Stortingets presidentskap og Stortingets administrasjon skal ivareta administrative og styringsmessige funksjoner for organene, særlig sett hen til organenes behov for uavhengighet fra Stortinget. I lys av utvalgets tilrådinger vil det kunne bli aktuelt å gjennomgå problemstillinger knyttet til sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets organer på nytt, jf. også omtale av sikkerhetsklarering og autorisasjon nedenfor.

Presidentskapet foreslår at § 16 om Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon i riksrevisjonsloven erstattes med en ny bestemmelse om sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen. Det foreslås at overskriften i § 16 samt første til fjerde ledd gis følgende ordlyd:

Ǥ 16 Sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen

Sikkerhetsloven gjelder for Riksrevisjonen med de unntak og presiseringer som følger av denne lov, jf. sikkerhetsloven § 1-4 første ledd.

Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for Riksrevisjonen: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, § 5-5, § 7-1 andre til sjette ledd, § 8-3 første ledd andre punktum, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-2 og 11-3.

Riksrevisjonen skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd.

Riksrevisjonen kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3.»

I EOS-kontrolloven foreslås det at bestemmelser som regulerer forholdet til annen lovgivning, skilles ut i en egen ny paragraf, ny § 18 a. Presidentskapet foreslår at ny § 18 a i EOS-kontrolloven gis følgende utforming:

Ǥ 18 a Forholdet til sikkerhetsloven

Sikkerhetsloven gjelder for EOS-utvalget med de unntak og presiseringer som følger av denne lov, jf. sikkerhetsloven § 1-4 første ledd.

Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for EOS-utvalget: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, § 5-5, § 7-1 andre til sjette ledd, § 8-3 første ledd andre punktum, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-1, 11-2 og 11-3.

EOS-utvalget skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd.

EOS-utvalget kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3.»

3.3 Forholdet til lovens forskrifter

Forskrifter til sikkerhetsloven ble fastsatt i statsråd 20. desember 2018. For at lovens forskrifter skal kunne gis anvendelse for Riksrevisjonen og EOS-utvalget, er det nødvendig med en gjennomgang av behov for særlige unntak og tilpasninger. Det foreslås derfor i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven tatt inn bestemmelser om at Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde. Presidentskapet vil komme tilbake til dette i et eget saksfremlegg.

Presidentskapet fremmer forslag om at riksrevisjonsloven § 16 åttende ledd skal lyde:

«Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.»

Presidentskapet fremmer videre forslag om at EOS-kontrolloven ny § 18 a femte ledd skal lyde:

«Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for EOS-utvalget.»