Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

4. Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag

4.1 Sammendrag

Departementet foreslår at rett til lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk grunnlag også skal omfatte medisinske tilstander som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet.

Departementet ser ingen god grunn til å skille mellom kvinner som står i fare for å miste fruktbarheten på grunn av medisinsk behandling, og kvinner som risikerer det samme på grunn av andre særlige medisinske forhold.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev i dag kun er tillatt for kvinner som oppfyller kravene for assistert befruktning, noe som innebærer at hun må søke sammen med ektefelle eller samboer. Bioteknologiloven åpner imidlertid også for at kvinner som «skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten», kan lagre ubefruktede egg eller eggstokkvev. Dette gjelder uavhengig av sivilstatus.

Komiteen viser til at unge kvinners befruktningsdyktighet også kan bli skadet på grunn av sykdom som gjør at de kommer i tidlig overgangsalder. Dagens bioteknologilov åpner imidlertid ikke for lagring ved slike tilstander. Regjeringen foreslår å innføre rett til lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk grunnlag også for medisinske tilstander som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet. Komiteen merker seg at forslaget har fått støtte av samtlige høringsinstanser som har kommentert forslaget.

Komiteen mener det ikke er gode grunner til å skille mellom kvinner som står i fare for å miste fruktbarhet på grunn av medisinsk behandling, og kvinner som står i fare for å miste fruktbarhet på grunn av sykdom. Komiteen stiller seg bak forslaget om at bioteknologiloven endres, slik at lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk grunnlag også omfatter medisinske tilstander som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Bioteknologirådet i mai 2020 gikk inn for å anbefale at alle friske kvinner kan fryse ned egg, som en brukerfinansiert tjeneste. Bioteknologirådet peker på at dette kan styrke kvinners selvbestemmelse og ytterligere kontroll over egen reproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at et flertall på 10 medlemmer i Bioteknologirådet mener at alle kvinner bør kunne få lagre egne egg som en brukerfinansiert tjeneste. Dette flertallet setter som forutsetning at kvinnen får grundig og nøytral informasjon om tjenesten, inkludert medisinsk risiko og muligheten til å bli gravid ved hjelp av assistert befruktning. I tillegg understreker flertallet at tilbudet må være godt regulert for å unngå for eksempel kjøp og salg av kjønnsceller. Disse medlemmer viser til at et mindretall på fem medlemmer i Bioteknologirådet stemte nei til dette, begrunnet med mulige uheldige konsekvenser ved å ytterligere å kommersialisere reproduksjon og en uønsket teknologisering av reproduksjon. Mindretallet fremhevet også faren for at unge kvinner kan bli utsatt for press, for eksempel fra arbeidsgiver, til å utsette graviditet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i 2019, da Fremskrittspartiet var en del av regjeringen, fikk fjernet kvinnenes egenandel på 17 500 kroner dersom de av medisinske grunner velger å hente ut egg i forkant av nødvendig helsebehandling. Når unge kvinner rammes av alvorlig sykdom, skal ikke den økonomiske situasjonen være til hinder for å kunne hente ut egg som kan hentes frem senere i livet når de ønsker å bli mødre. Å fjerne egenandelen var derfor viktig for å sikre unge kvinner i en vanskelig medisinsk situasjon en reell mulighet til å hente ut og lagre egg, i forkant av medisinsk behandling som kan gi varig skade på eggene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Kreftforeningen har ytret bekymring om at mange kvinner som i dag både mister eggene sine og samtidig opererer bort livmoren, i mange tilfeller ikke får tilbud om å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev, fordi det anses som usannsynlig at de vil kunne bære frem barn. I fremtiden vil nye behandlingsmetoder (livmortransplantasjon, kunstig livmor) kunne bidra til at de likevel vil kunne få barn med egne egg. Dette flertallet mener derfor at det bør understrekes i lovverket at vurderinger av hvem som skal få tilbudet, skal ta høyde for fremtidige behandlingsmuligheter, slik at retten til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev også gjelder kvinner som opererer bort livmoren.

Dette flertallet viser til at kvinner og menn som av medisinske grunner ønsker å lagre sæd og egg, vil ha rett til å lagre dette i den offentlige helsetjenesten. Dette reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at livmortransplantasjon kan være en mulig infertilitetsbehandling for kvinner født uten funksjonell livmor, eller som har fått den fjernet på grunn av sykdom. For både donor og mottaker medfører livmortransplantasjon risiko for komplikasjoner, men også for barnet. Metoden utføres ikke i Norge, men dagens bioteknologilov er ikke til hinder for behandling med livmortransplantasjon i Norge. Disse medlemmer er enig i at det i vurderingen av medisinsk lagring av egg og eggstokkvev må tas høyde for fremtidige behandlingsmetoder, og at retten til å lagre ubefruktet egg og eggstokkvev også kan gjelde kvinner som opererer bort livmoren. Disse medlemmer vil understreke at Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke ønsker å åpne for surrogati i Norge. Disse medlemmer vil ikke stemme for en lovendring nå, men er positiv til at et slikt forslag blir vurdert og rammet inn, og eventuelt sendt på høring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ordlyden per i dag i bioteknologiloven § 2-17, som knytter det å «gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten» til begrepet kvinne. Fordi ikke alle som besitter egg og eggstokkvev, identifiserer seg som kvinne, bør ordlyden endres for å sikre lik tilgang til rettigheten og god sammenheng i lovverket. Kjønnsbekreftende behandling eller behandling for diagnosen «kjønnsinkongruens» er nødvendig helsehjelp som kan føre til redusert fertilitet eller tap av reproduktiv kapasitet, og må derfor forstås som å gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten. Det må komme tydelig fram i enten loven eller forskrift til loven. Det er viktig at mennesker som skal starte opp et slikt behandlingsløp, får tilbud om å fryse ned sæd eller egg, til senere bruk. I denne forbindelse bemerkes det at det tidligere har vært vanlig å tenke at tap av reproduktiv kapasitet er et iboende ønske hos personer som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling. Det er ikke tilfellet.

Disse medlemmer viser til at inntil 2016 var kastrasjon, altså fjerning av gonader, et krav for å kunne endre juridisk kjønn. Norge har et særskilt ansvar for å verne om denne gruppas reproduktive rettigheter, etter å ha forsaket disse i så mange år. Det bør også framgå tydelig i lovendringene at rettighetene knyttes opp mot kroppens funksjoner, og ikke til personens juridiske kjønn eller kjønnsidentitet. Derfor må også muligheten for partnerdonasjon ta høyde for at partnerdonasjon kan skje også der ikke begge parter er juridiske kvinner. Loven må tillate at den ene partneren kan donere egg som bæres fram av den andre partneren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er mange grunner til at kvinner ønsker å lagre egne egg, også ikke-medisinske grunner. Flertallet viser til at eggkvaliteten går ned med kvinnens økte alder, og samtidig går gjennomsnittsalderen på fødende kvinner opp. Flertallet mener at det kan være mer hensiktsmessig for en kvinne i 40-årene å få innsatt egne yngre, tinte egg ved assistert befruktning, og at suksessraten da vil kunne være høyere enn hvis hun bruker egne, ferske egg. Dette kan også redusere behovet for eggdonasjon fra andre, siden man har tilgang på egne, fruktbare egg. På denne bakgrunn mener flertallet at lagring av egg og eggstokkvev bør tillates også uten medisinsk indikasjon, også dersom denne behandlingen gjennomføres ved en offentlig klinikk, men at dette er noe som bør være finansiert ved full egenbetaling.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 2-11 skal lyde:

§ 2-11 Lagring og import av ubefruktede egg, eggstokkvev og sæd mv.

Virksomheter som er godkjent etter § 7-1, kan etter godkjenning importere og lagre sæd og ubefruktede egg. Godkjenning kreves også for lagring av eggstokkvev.

Lagring som ikke er særskilt medisinsk begrunnet omfattes ikke av retten til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 eller den offentlige helsetjenestens ansvar for å sørge for helsetjenester. Det kan kreves full egenbetaling for slik lagring.

Virksomheter som lagrer ubefruktede egg eller sæd som er donert, skal sørge for at opplysninger om eggdonors og sæddonors identitet registreres og meldes til et donorregister.

Egg eller sæd skal ikke utleveres for bruk til assistert befruktning etter givers død med unntak av sæd og befruktede egg i tilfeller omfattet av § 2-17.

Ved kvinnens død skal lagrede ubefruktede egg og lagret eggstokkvev destrueres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er uenige i forslaget om lagring av ubefruktet egg og eggstokkvev på ikke-medisinsk grunnlag som en brukerbetalt tjeneste. Disse medlemmer viser til at 9 av 15 medlemmer i Bioteknologirådet i 2014 uttalte at slik lagring ikke bør tillates i Norge. Nedfrysing av egg er ingen garanti for å bære fram et barn, og i tillegg må kvinner som i fremtiden ønsker å bruke sine fryste egg, innfri lovens krav til assistert befruktning ved tidspunktet for innsetting av eggene. Disse medlemmer mener at helsemyndighetene ikke bør oppfordre til lagring av egg uten medisinsk indikasjon. Disse medlemmer mener at et slikt tilbud er en ytterligere tingliggjøring av reproduksjonsprosessen og kan bidra til et kommersielt marked for uttak og lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev. Mulighet for lagring av egg og eggstokkvev kan også øke presset fra enkelte i kvinners omgivelser, som for eksempel arbeidsgivere, om å utsette graviditet til et mer egnet tidspunkt. Tilbudet kan også bidra til at graviditet i større grad blir sett på som noe som kan tilpasses, utsettes og nedprioriteres. Det er også et tiltak som kan bidra til å øke gjennomsnittsalderen for fødende kvinner. Disse medlemmer viser til at kostnadene er betydelige, og at ved full brukerfinansiering vil det uansett bare bli et tilbud for økonomisk sterke grupper. Disse medlemmer vil påpeke at selv med brukerfinansiering vil et tilbud om lagring av ubefruktet egg og eggstokkvev uten medisinsk begrunnelse kreve samfunnets ressurser i form av utdannede leger og annet helsepersonell.

Forrige kapittel
Neste kapittel