Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 124 L (2019–2020) foreslår et nytt lovgrunnlag som gjør det mulig å videreføre en viss grad av innreiserestriksjoner dersom covid-19-pandemien gjør det nødvendig.

Komiteen viser til at dagens bortvisningsforskrift er gitt med hjemmel i smittevernloven § 7-12. Denne bestemmelsen forutsetter at regjeringen må legge frem et lovforslag for Stortinget snarest mulig dersom bestemmelsene i forskriften ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget.

Komiteen registrerer at denne særloven vil gi større handlingsrom for mer helhetlige vurderinger enn det smittevernloven gir.

Komiteen merker seg at denne særloven gir et nytt hjemmelsgrunnlag for å videreføre forskrifter som legger begrensninger på adgangen til innreise til Norge. Lovforslaget innebærer ikke i seg selv noen innstramninger på dette punkt.

Komiteen registrerer videre at den nye særloven om innreiserestriksjoner knyttet til covid-19 skal gjelde fram til og med 31. oktober 2020. Komiteen viser til § 10 annet ledd i lovforslaget, som skal rettes til 1. november 2020 i stedet for 31. oktober 2020.

Komiteen viser til at regjeringen ved flere anledninger har uttalt at siktemålet er en gradvis oppmyking av innstramningene grunnet covid-19, og at det på ingen måte er sikkert at det er behov for innreiserestriksjoner helt fram til 1. november 2020.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for innreiserestriksjoner som følge av covid-19. Disse medlemmer viser til at det er mange som har fått sine rettigheter krenket som følge av de inngripende tiltakene for å bekjempe covid-19. Personer som vanligvis har rett til innreise i Norge, har ikke kunnet benytte seg av denne retten, og norske statsborgere har blitt pålagt strenge restriksjoner som bryter med grunnleggende rettigheter, som for eksempel karantene ved innreise. Dette har dessverre vært nødvendig i den ekstraordinære situasjonen vi står i. Disse medlemmer kan ikke forstå hvorfor asylsøkere skal unntas fra innreiserestriksjonene.

Disse medlemmer kan ikke se at det er mindre inngripende å hindre personer med oppholdstillatelse og rett til innreise enn å hindre innreise for asylsøkere uten tilknytning til riket eller oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til at Nederland har satt asylretten midlertidig ut av spill som følge av covid-19.

Disse medlemmer viser til at de aller fleste asylsøkere har vært innom ett eller flere trygge land før de kommer til Norge, og at de både kunne og skulle ha søkt beskyttelse i disse landene. At asylsøkere likevel velger å reise gjennom en lang rekke trygge land for å nå fjerne destinasjoner, indikerer helt tydelig at andre faktorer enn beskyttelsesbehov er drivende for at asylsøkere ankommer Norge.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også asylsøkere omfattes av innreiseforbudet, og at asylretten midlertidig stoppes frem til restriksjonene som følge av covid-19-viruset avvikles.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nederland innførte innreiserestriksjoner 18. mars 2020, men at det ble gjort spesifikt unntak for personer som søker internasjonal beskyttelse. Nederland suspenderte imidlertid asylsaksbehandlingen slik at registrering og asylintervju med mer ble innstilt for en periode, men deler av dette arbeidet er nå gjenopptatt. 6. april 2020 ble for eksempel ID- og registreringsarbeidet gjenopptatt, og i mai ble intervjuer for førsteinstansbehandlingen gjenopptatt digitalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen bør se på regelverket og vurdere muligheten for at ektefeller og barn fra land også utenfor EØS-området kan unntas fra restriksjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at varigheten av den midlertidige loven er endret fra 1. januar 2021 i opprinnelig forslag til til og med 31. oktober 2020 etter høringsrunden. Dette medlem mener det kan være riktig å oppheve bestemmelsene eller endre dem dersom smittesituasjonen skulle endre seg vesentlig i løpet av denne tiden. Å hindre lovlig bevegelse over grensene er svært inngripende og må begrunnes godt.

Dette medlem viser til at retten til familieliv er vernet av Grunnloven og menneskerettighetene, og at reiserestriksjonene som nå eksisterer, og som foreslås videreført, griper sterkt inn i disse rettighetene. Dette medlem viser til at regjeringen erkjenner dette og signaliserer at de vil vurdere oppmykning overfor tredjelandsborgere som ikke er omfattet av EØS-regelverket, og som har fått innvilget søknad om familieinnvandring. Dette medlem mener at det ikke er godt nok begrunnet i smittevernhensyn å nekte familiemedlemmer som har fått rett til å gjenforenes med nær familie, å komme til landet. Ventetiden for familiegjenforening er lang, og restriksjonene utgjør alvorlige inngrep for den enkelte. Denne gruppen vil i tillegg ha en bolig å gjennomføre innreisekarantene i når de ankommer Norge, og smitterisikoen er derfor lavere enn for grupper som ikke har en slik mulighet. Dette medlem mener at dette er særlig tungtveiende for familier med barn. Dette medlem mener derfor at familiegjenforening mellom ektefeller og foreldre og barn bør unntas eksplisitt i forskrift allerede nå.

Dette medlem viser til at det i proposisjonen er foreslått en hjemmel for at Kongen i forskrift kan gi nærmere regler om unntak fra innreiserestriksjoner og bortvisning.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tredjelandsborgere som har fått innvilget søknad om familiegjenforening, unntas fra innreiseforbudet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonen side 26, der det fremkommer at spørsmålet om innreiseadgang for dem som får innvilget søknad om familieinnvandring, er noe departementet for tiden har til vurdering, i samråd med helsemyndighetene, og som regjeringen eventuelt vil prioritere å komme tilbake til gjennom unntaksbestemmelser i forskriften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det foreslås at forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse og kapittel V om utforming av vedtak ikke skal gjelde for vedtak etter den midlertidige loven, grunnet behovet for raske avgjørelser. Dette vil si at vedtak om bortvisning som hovedregel skal være skriftlig, men at det kan gjøres muntlig hvis avgjørelsen haster eller skriftlighet av andre grunner ikke er praktisk mulig. Dette medlem viser til at UDI i høringsrunden anførte at dette ville kunne skape dårligere notoritet ved eventuelle klager, noe som svekker rettssikkerheten. Dette medlem ber regjeringen påse at hovedregelen blir fulgt.

Dette medlem viser til at det foreslås en endring i utlendingsloven § 18, som regulerer hvem som har kompetanse til å treffe vedtak om bortvisning av hensyn til folkehelsen. Fra at det i dag er UDI som har slik vedtaksmyndighet, foreslås det at vedtaksmyndighet kan gis politiet eller annen myndighet.

Dette medlem ser at det for en kort og avgrenset periode kan aksepteres at politiet kan fylle en slik funksjon, men er kritisk til at departementet skal kunne gi vedtakskompetanse til «annen myndighet». Det er ikke anvist klart hvilke myndigheter dette skal være, eller hvorfor dette viktige prinsipielle spørsmålet om vedtaksmyndighet i bortvisningssaker ansees så presserende nødvendig nå at det må fremmes i en hastebehandling, uten mulighet for Stortinget til å avholde høring eller stille spørsmål. Dette medlem mener spørsmålet om det er andre enn politiet som kan gis vedtakskompetanse i bortvisningssaker, må utredes nærmere, og mener regjeringen må komme tilbake til det i en egen sak, slik at Stortinget får bedre mulighet til å vurdere spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge best mulig til rette for en effektiv gjennomføring av den ordinære bortvisningshjemmelen i utlendingsloven § 17 for at den særreguleringen som er knyttet til covid-19, skal kunne oppheves uten unødvendig forsinkelse.

Disse medlemmer viser til avsnitt 10.9 i proposisjonen, der det påpekes at hensynet til bemanning og ressursdisponering til å utføre grensekontrolloppgaver, herunder midlertidig personkontroll på indre Schengen-grense, kan gi behov for å tildele vedtakskompetanse etter forskriften til Tolletaten og Forsvarets personell.

Forrige kapittel
Neste kapittel