1.9.7 Særlig om utlendinger som gis oppholdstillatelse
Departementet foreslår
å videreføre at utlendinger som gis oppholdstillatelse, kan få fastsatt
at innreisen i medhold av tillatelsen utsettes inntil videre, jf.
lovforslaget § 3. Dette følger i dag av bortvisningsforskriften
§ 2b. Visumpliktige utlendinger som er gitt oppholdstillatelse kan
inntil videre nektes innreisevisum. Det følger av departementets
instruks om behandling av søknader om oppholdstillatelse i forbindelse
med utbruddet av covid-19, GI-09/2020, at utlendinger som gis oppholdstillatelse,
skal informeres tydelig i vedtaket om hvorvidt de kan reise inn
i Norge straks, eller om de inntil videre ikke kan nyttiggjøre seg
tillatelsen.
Som den klare hovedregel
skal det inntil videre ikke gis rett til innreise. Unntaket gjelder
for utlendinger som er omfattet av unntakene i lovforslaget § 2
første ledd bokstav c og annet ledd. Departementet legger til grunn
at det ikke er aktuelt å utsette innreise for overføringsflyktninger.
I henhold til departementets
instruks om behandling av søknader om oppholdstillatelse i forbindelse med
utbruddet av covid-19, GI-09/2020, skal Utlendingsdirektoratet i
dag behandle alle søknader om oppholdstillatelse fortløpende. Dette
ivaretar hensynet til saksavvikling i utlendingsforvaltningen ved
at søknader om oppholdstillatelse kan behandles løpende. Samtidig ivaretas
hensynet til folkehelsen gjennom utsettelse av adgangen til innreise.
Det følger også av denne instruksen at så lenge utbruddet av covid-19
og bortvisningsforskriften hindrer innreise for utlendinger som
gis oppholdstillatelse, skal det anses å foreligge «særlige grunner
som tilsier unntak» etter utlendingsforskriften § 10-17 første ledd
annet punktum.
Departementet påpeker
at folkehelse anses som et legitimt hensyn som kan begrunne midlertidig
inngrep i retten til familieliv etter EMK artikkel 8, i dette tilfellet i
form av utsatt innreise til Norge. Departementet understreker at
det må ses hen til våre internasjonale forpliktelser i vurderingen
av om særlige grunner tilsier at innreise likevel skal tillates,
jf. lovforslaget § 2 annet ledd. I praksis gjøres det nå som hovedregel
unntak der søkeren er mindreårig og ville vært uten nødvendig omsorg
dersom innreise hadde blitt nektet. Videre gjøres det i utgangspunktet
unntak for ektefelle eller samboer til norsk borger, og eventuelle
felles barn, som har levd sammen i et etablert familieliv i utlandet
og nå ønsker å returnere til Norge.
Departementet har
merket seg de høringsinnspillene som er kommet fra bl.a. NOAS om
at det bør mykes opp i innreiserestriksjonene overfor dem som får
innvilget søknad om familieinnvandring. Det vises til at dette er
et spørsmål som departementet for tiden har til vurdering i samråd
med helsemyndighetene, og som det vil prioriteres å komme tilbake
til gjennom unntaksbestemmelser i forskriften dersom det viser seg
å være grunnlag for dette.
Det vises videre
til at i forslaget som ble sendt på høring, var det foreslått et
unntak for utlendinger som får tillatelse som sesongarbeidere, og
som skal arbeide i landbruket eller grøntnæringen. Gjennom høringsrunden
kom det synspunkter, særlig fra næringslivet, om at flere grupper
arbeidstakere bør unntas fra innreiserestriksjonene. Departementet
uttaler at disse innspillene vil vurderes nærmere i forbindelse
med det videre forskriftsarbeidet.
Departementet påpeker
videre at det legges til grunn at behovet for å nekte innreise for
dem som får innvilget søknader om oppholdstillatelse, trolig vil bortfalle
i løpet av så kort tid at det er unødvendig og uhensiktsmessig med
klagebehandling av slike saker. Klagene vil etter departementets
syn neppe kunne la seg behandle før det igjen er gitt adgang til
innreise. Det foreslås derfor i proposisjonen å fastsette at vedtak
om utsettelse av retten til innreise ikke kan påklages.
Det understrekes
samtidig at det er etablert praksis for at det kan bli foretatt
en ny vurdering av Utlendingsdirektoratet dersom det etter vedtakstidspunktet
inntreffer nye rettslige eller faktiske omstendigheter og utlendingen
fremsetter anmodning om en ny vurdering.
På det tidspunkt
reglene om innreiserestriksjoner oppheves eller endres, kan forutsetningene
for enkelte tillatelser ha bortfalt, f.eks. fordi et arbeidstilbud
eller et tilbud om studieplass ikke lenger er aktuelt, eller dersom
en referanseperson ikke lenger fyller vilkårene i utlendingsloven
§ 40 første ledd. Utlendingsmyndighetene må da, basert på en risiko-
og hensiktsmessighetsvurdering, kontrollere om forutsetningene for
tillatelsen fortsatt er til stede, og ev. vurdere tilbakekall av
tillatelsen på grunn av bristende forutsetninger, jf. utlendingsloven
§ 63, som bl.a. gjelder tilbakekall ut fra alminnelige forvaltningsrettslige
regler. Ved en sak om tilbakekall etter denne bestemmelsen vil utlendingen
ha rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. utlendingsloven § 92
første ledd.