Søk

Innhold

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Landbruks- og matdepartementet

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

164 141 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 376 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

287 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 371 136 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

39 302 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 298 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

30 205 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 920 000

21

Spesielle driftsutgifter

21 890 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

35 278 000

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

3 630 000

75

Organisasjoner – høstbare viltressurser

6 889 000

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 904 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 051 000

50

Arealressurskart

7 638 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

174 945 000

70

Tilskudd til fjellstuer

816 000

71

Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

4 500 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

492 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

76

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter

188 500 000

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

350 000 000

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

20 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

159 000 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

72 674 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

44 690 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 400 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 295 553 000

70

Markedstiltak, kan overføres

273 145 000

71

Tilskudd ved avviklingssvikt, overslagsbevilgning

46 500 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 896 050 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 566 800 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

291 309 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 553 145 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

42 400 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 300 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

95 800 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

4 000 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 052 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040 000

Sum utgifter rammeområde 11

20 528 124 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4100

Landbruks- og matdepartementet

1

Refusjoner m.m.

129 000

30

Husleie

999 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 423 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

19 052 000

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630 000

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn

50 000

Sum inntekter rammeområde 11

274 917 000

Netto rammeområde 11

20 253 207 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1115 post 1

    kap. 4115 post 2

    kap. 1141 post 23

    kap. 4141 post 1

    kap. 1142 post 1

    kap. 4142 post 1

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

87,0 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

126,3 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 90 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 20 257 225 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting og kulturlandskap. Landbrukspolitikkens fire bærebjelker – et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk for å sikre og styrke den selveiende bonden – ligger fast. Regjeringen vil ta vare på det unike ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, høy dyrevelferd og en lang verdikjede. Disse medlemmer viser til at regjeringen har opprettholdt en differensiert bruksstruktur, og peker på at bøndene med regjeringens politikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom og produksjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2021 skal ta Norge ut av koronakrisen, sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten, og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Forslag til statsbudsjettet 2021 skal bidra til å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein å stå på, skape en grønn fremtid, bygge kompetanse, inkludere flere, og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Dette gjelder også i landbruks- og matpolitikken, der regjeringen legger til rette for et aktivt og fremtidsrettet landbruk i hele landet, økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter, innovasjon og nyskaping i hele sektoren. Disse medlemmer understreker at regjeringen baserer landbrukspolitikken på en klar forståelse av at bonden er selvstendig næringsdrivende, også når landbruks- og matsektoren bidrar til å ta Norge ut av koronakrisen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 3,2 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2020. Disse medlemmer viser videre til at årets jordbruksoppgjør gir endringer i tilskudd tilsvarende 350 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Inntektsveksten per årsverk fra 2019 til 2020 er estimert til i overkant av 16 pst. Denne veksten skyldes i stor grad effekter av koronakrisen, særlig at etterspørselen etter norsk mat har økt som følge av stopp i grensehandelen, og betydelige reduksjoner i kostnader som diesel, strøm og renter. Årets oppgjør prioriterer økt selvforsyning gjennom norsk produksjon av planteprodukter til mat, en tydelig distriktsprofil og forsterket satsing på viktige klimatiltak. Som følge av bortfall av eksportsubsidier til melk foreslås 189 mill. kroner til ekstraordinært oppkjøp av melkekvoter for å tilpasse produksjonen tilsvarende redusert eksportvolum. Reindriftsavtalen 2020/2021 viderefører virkemidler som prioriterer de som har reindrift som hovedvirksomhet. Velferden i reindriften styrkes ved at det åpnes for at distriktstilskuddet kan benyttes til avløser ved ferie og fritid. I tillegg økes reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget, og det foreslås unntak for eiendomsskatt på reindriftsanlegg. Disse medlemmer merker seg at hovedprioriteringene i budsjettforslaget er landbruk over hele landet, inkludert et styrket faglig grunnlag for landbrukets arealbruk, kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, og klimatiltak i skog.

Disse medlemmer viser til at klimaavtalen med jordbruket skal legges til grunn i arbeidet med å redusere utslippene og øke opptaket av karbon, og at arbeidet med tilpassing av jordbruket til endringer i klimaet skal styrkes. Budsjettforslaget prioriterer forskningsaktivitet med vekt på klimatilpasset og bærekraftig matproduksjon. Skogen er naturens eget karbonfangst og -lager, og hvert år tar norsk skog opp CO2 tilsvarende halvparten av Norges totale klimagassutslipp. Skogen kan bidra til ytterligere økt opptak av CO2, og produkter fra skogen kan erstatte en lang rekke fossilbaserte produkter i fremtidens lavutslippssamfunn. Regjeringen foreslår økt bevilgning til klimatiltak i skog for å øke opptaket av karbon gjennom tettere planting og økt gjødsling. Virkemidlene for å utvikle infrastrukturen i skog videreføres. Verdiskaping fra skog omfatter også bærekraftig forvaltning av høstbare viltressurser. Disse medlemmer mener at betydningen av norsk jord- og skogbruk for det grønne skiftet må komme tydelig frem i de kommende meldingene til Stortinget om klima- og bærekraftmålene som regjeringen arbeider med. Et levende og bærekraftig landbruk over hele landet vil være en sentral del av morgendagens grønne næringsliv. Disse medlemmer merker seg at målet for omdisponering av dyrket mark er nådd for tredje år på rad, og at Landbruks- og matdepartementet nå vil revidere jordvernstrategien og vurdere målene som er satt.

Disse medlemmer mener at en styrking av det faglige grunnlaget for landbrukets arealbruk er en nødvendig forutsetning for at det skal tas gode avgjørelser om bruk av arealer. Konkurransen om arealene øker, og det er viktig at landbrukets interesser og behov blir ivaretatt. Forslag om økning i bevilgningen til Landbruksdirektoratet vil styrke det faglige arbeidet med arealbruken i landbruket knyttet til klima og miljø. Som en del av dette er det særlig viktig å styrke arbeidet med ivaretaking av den landbruksfaglige siden av den todelte målsettingen i rovviltpolitikken. Disse medlemmer merker seg videre at det er foreslått nødvendig økning i bevilgning til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold med 185 mill. kroner som følge av tidligere vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med matsikkerhet. Den langsiktige matvareberedskapen styrkes av at næringsdrivende over hele landet aktivt bruker de biologiske ressursene. Disse medlemmer ser at det er positivt at regjeringen vil samle og målrette satsingen på mat og drikke med strategien for Matnasjonen Norge. Disse medlemmer mener at bruken av matpolitikken til å sikre trygg mat og god dyrehelse har blitt ytterligere aktualisert i forbindelse med koronapandemien. Betydningen av fortsatt vekt på kunnskapsutvikling og høy beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, er stor. Dette gjelder i særlig stor grad sykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil legge til rette for et kunnskapsbasert og innovativt landbruk.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil forsterke matproduksjonen på norske ressurser. Verdikjedene innenfor jordbruk og matproduksjon er en del av løsningen på de globale utslipps- og ressursutfordringene. Disse medlemmer la våren 2018 fram en opptrappingsplan for jordbruket. Planen viser hvordan jorda og beiteressursene i hele Norge må brukes for å sikre mer produksjon basert på norske ressurser, arbeidsplasser i alle deler av landet, størst mulig selvforsyning og tilpasning til et mer uforutsigbart klima. Slik kan vi øke kvaliteten og mengden av korn, grovfôr, grønnsaker, frukt og bær som vi kan produsere på våre egne arealer. Strukturendringene vi har sett i retning av større bruk og mer sentralisering, må snus. Fordi Norge er et land med begrensede jordbruksarealer, og betydelige deler av dette arealet ligger spredt ved fjorder og fjellområder, er det avgjørende med en klok politikk for best mulig samlet ressursutnyttelse, og som sikrer trygg mat, friske dyr og god dyrevelferd.

Disse medlemmer påpeker at det er sentralt for folks sikkerhet å sørge for god og sikker matberedskap, og at det sikres tilgang til nok og trygg mat over hele landet. Disse medlemmer ser det som viktig å komme i gang med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Disse medlemmer vil bygge opp under et aktivt skogbruk og legge til rette for utvikling av en sterk skog- og treindustri i Norge. En forsterket foredling av skogressursene i Norge vil bli en viktig del av en styrket fastlandsindustri og omstillingen av norsk økonomi. Sammenlignet med ren råvareeksport av tømmer kan både verdiskapingen og antall arbeidsplasser mangedobles med økt videreforedling av råstoffet før produktene deretter selges. Disse medlemmer vil også styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO2 gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogsindustri.

Disse medlemmer viser til at sirkulær- og bioøkonomien skaper store næringsmuligheter for landbruket og skognæringen, samtidig som det bidrar til å kutte utslipp. Disse medlemmer mener også det er viktig å bruke mulighetene som ligger i gjenbruk av tre. Returtre gjør at trematerialer kan brukes flere ganger, og til slutt til energiformål. Derfor trenger Norge et nasjonalt anlegg for returtre.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen forslår å avvikle satsingen på bioøkonomiordningen under Landbruks- og matdepartementet, i en tid der det er behov for å styrke nettopp denne ordningen. Arbeiderpartiet viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å forsterke bioøkonomiordningen, øke midlene til skogplanting og ungskogpleie, etablere et nasjonalt anlegg for industriell gjenvinning av tre og opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og gressfrø.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet. Bonden skal kunne bruke de mulighetene et friere matmarked og handel gir. Derfor vil disse medlemmer at tiden frem til et nytt system for internasjonal handel med matvarer er på plass, må brukes til å styrke konkurranseevnen til norske matprodusenter. Slik kan landbruksnæringen forberedes til å møte den konkurransen som et nytt handelssystem for mat, vil innebære. Disse medlemmer mener videre at dagens politikk med massive reguleringer og overføringer ikke har fungert. Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer. Årets jordbruksavtale ligger fast, men disse medlemmer vil gå inn for en reduksjon i overføringer til jordbruket i neste års jordbruksoppgjør.

4.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Senterpartiet vil styrke norsk landbruks- og matproduksjon og legger frem tiltak som disse medlemmer mener er nødvendig for å nå dette.

Disse medlemmer ser på en aktiv jordbruks- og skogpolitikk som en helt avgjørende del av norsk klimapolitikk. Disse medlemmer viser til at en av de sentrale punktene i partiets alternative statsbudsjett er en satsing på beredskap. Matvareberedskapen er en sentral og nødvendig del av denne satsingen.

4.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem viser til de svært variable somrene vi har hatt de senere årene. Ett år er det flom, et annet er det tørke, og i det siste året var det strålende. Dette vitner om at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for eksempel gjennom et klimafond for landbruket og mer forskning.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å oppnå flere av målene for jordbruket, som for eksempel rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen, og tar til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. Dette er alvorlig og må følges tydeligere opp av regjeringen.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem vil styrke Norsk senter for økologisk landbruk. Dette medlem mener også det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 11, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Regjeringsfraksjonen – budsjettforlik

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

164 141

163 978(-163)

164 141(0)

160 941(-3 200)

164 141(0)

21

Spesielle driftsutgifter

15 376

15 359(-17)

25 376(+10 000)

15 376(0)

15 376(0)

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170

103 049(-121)

108 170(+5 000)

125 170(+22 000)

104 170(+1 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 371 136

1 375 767(+4 631)

1 376 136(+5 000)

1 381 136(+10 000)

1 391 136(+20 000)

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264

13 251(-13)

13 264(0)

13 264(0)

13 264(0)

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706

239 472(-234)

239 706(0)

239 706(0)

242 206(+2 500)

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

39 302

39 302(0)

39 302(0)

43 302(+4 000)

39 502(+200)

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927

7 927(0)

7 927(0)

7 927(0)

9 927(+2 000)

73

Dyrevernmerking av mat

0

0(0)

0(0)

0(0)

3 000(+3 000)

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 920

14 904(-16)

14 920(0)

14 920(0)

14 920(0)

21

Spesielle driftsutgifter

21 890

21 868(-22)

21 890(0)

21 890(0)

21 890(0)

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m.

3 630

3 625(-5)

3 630(0)

3 630(0)

3 630(0)

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 904

240 662(-242)

240 904(0)

239 504(-1 400)

240 904(0)

50

Arealressurskart

7 638

7 630(-8)

7 638(0)

7 638(0)

7 638(0)

60

Tilskudd til veterinærdekning

174 945

174 945(0)

174 945(0)

192 345(+17 400)

174 945(0)

81

Beredskapslagring av matkorn

0

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

1

Skogplanting og ungskogpleie

0

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971

4 968(-3)

4 971(0)

4 971(0)

8 971(+4 000)

70

Tilskudd til skogplanting

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

72 674

72 674(0)

72 674(0)

172 674(+100 000)

57 674(-15 000)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

44 690

44 690(0)

44 690(0)

74 690(+30 000)

0(-44 690)

74

Klimasmart landbruk

0

0(0)

0(0)

8 000(+8 000)

0(0)

76

Krisepakke for skogbruket

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 295 553

1 295 553(0)

1 295 553(0)

1 597 553(+302 000)

1 295 553(0)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og

sektorpolitiske oppgaver

14 052

14 038(-14)

14 052(0)

14 052(0)

14 052(0)

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040

10 030(-10)

15 040(+5 000)

15 040(+5 000)

10 040(0)

Sum utgifter

20 528 124

20 531 887(+3 763)

20 558 124(+30 000)

21 131 924(+603 800)

20 501 134(-26 990)

Inntekter (i tusen kroner)

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 423

199 223(-200)

199 423(0)

199 423(0)

199 423(0)

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080

6 074(-6)

6 080(0)

6 080(0)

6 080(0)

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630

3 625(-5)

3 630(0)

3 630(0)

3 630(0)

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554

45 510(-44)

45 554(0)

45 554(0)

45 554(0)

Sum inntekter

274 917

274 662(-255)

274 917(0)

274 917(0)

274 917(0)

Sum netto

20 253 207

20 257 225(+4 018)

20 283 207(+30 000)

20 857 007(+603 800)

20 226 217(-26 990)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) 3. desember 2020. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst. Budsjettendringen er på 1,982 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter i tusen kroner

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

164 141

-163

21

Spesielle driftsutgifter

15 376

-17

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170

-121

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 371 136

-1 369

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264

-13

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706

-234

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål Viltfondet m.m.

1

Driftsutgifter

14 920

-16

21

Spesielle driftsutgifter

21 890

-22

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m.

3 630

-5

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 904

-242

50

Arealressurskart

7 638

-8

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971

-3

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 052

-14

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040

-10

Sum utgifter

20 528 124

-2 237

Inntekter i tusen kroner

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 423

-200

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080

-6

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630

-5

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554

-44

Sum inntekter

274 917

-255

Sum netto

20 253 207

-1 982

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en modell for et klimafond for landbruket, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med et slikt forslag.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en fondsordning for landbruket.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 16,4 mill. kroner i driftsmidlene til Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått redusert med 3,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til stiftelsen Norsk Gastronomi, som står bak kandidater som konkurrerer i EM og VM. Norsk Gastronomi er en positiv kraft for norsk mattradisjon, Norge som matnasjon og bærekraftig samarbeid med andre private aktører. Flertallet foreslår at det bevilges 0,5 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet har merket seg at Landbrukets klima- og energisenter ved Mære landbruksskole utvikles videre til å bli en arena for innovasjon gjennom etablering av en Innovasjonslab. Målet er å ta forskning og gode klimatiltak til business og nye bedrifter og slik bidra til grønn vekst og bærekraftig utvikling. Sammen med Val vgs. har Mære etablert Blue-green living lab, der målet er å teste og demonstrere praktiske løsninger for å redusere klimagassutslipp og støtte utvikling av et sirkulært næringsliv. Flertallet foreslår at det totalt bevilges 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble forslått å bevilge 10 mill. kroner til klimatilpasning og beredskapslagre i landbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 103,17 mill. kroner, som er en reduksjon fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen går til de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, fôrtrygghet, dyrevelferd og mattrygghet. Komiteen merker seg at Veterinærinstituttet i sitt nye strategiprogram legger vekt på arbeidet med bærekraft, internasjonale forhold, en desentralisert forsknings- og kunnskapsorganisasjon, digitalisering og metodeutvikling, kommunikasjon og etablering av nytt hovedkontor på Ås.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Veterinærinstituttet har vært i en utfordrende økonomisk situasjon de siste årene med usikkerhet for flere ansatte og med mulige oppsigelser på flere av instituttets regionale arbeidssteder. Disse medlemmer har påpekt betydningen av instituttets tilstedeværelse i flere regioner for å sikre dyrehelse, forhindre smittespredning og dermed også bidra til god folkehelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjetter, med styrking av Veterinærinstituttets økonomi for å sikre virksomheten rundt om i landet og for å nå de nevnte målene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner på kap. 1112 post 50.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 10 mill. kroner til å gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens, og 12 mill. kroner til å styrke beredskapsarbeidet til Veterinærinstituttet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Veterinærinstituttet ble tilført ekstra penger i revidert nasjonalbudsjett 2019, og en ekstra engangsbevilgning i statsbudsjettet for 2020 i forbindelse med arbeidet med nytt hovedkontor på Ås, for å opprettholde regional tilstedeværelse og for å bygge ny obduksjonssal i Tromsø. Flertallet viser til at Veterinærinstituttet gikk fra en geografisk organisering til en nasjonal og mer helhetlig faglig organisering, som har ført til økt intern og ekstern samhandling. Flertallet peker også på at omorganiseringen har ført til økt effektivitet innen arbeidet med diagnostikk.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at deler av den ekstra bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2019 gikk til bygging av et nytt lokale på Holt i Tromsø. Dette flertallet viser til at tilstedeværelse i nordområdene er strategisk viktig for instituttet, og at en desentralisert forsknings- og kunnskapsorganisasjon vektlegges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at arbeidet med helse hos produksjonsdyr har en god nasjonal dekning og har ansatte i Ås, Sandnes, Tromsø og Trondheim.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at Veterinærinstituttet i tiden fremover vil ha en viktig oppgave i en nasjonal bioøkonomisatsing som leverandør av forskningsbasert kunnskap om bærekraftig produksjon og uttak av biomasse på land og hav.

Dette flertallet viser til Veterinærinstituttets viktige bidrag inn i det nasjonale beredskapsarbeidet og viser til behovet for å videreutvikle bruken av helsedata i næring og forvaltning for å forutse og forebygge sykdommer. Dette vil danne grunnlaget for et risikobasert helsearbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at det ligger et potensial til effektivisering gjennom blant annet digitalisering og videreutvikling av styringen av Veterinærinstituttet, og at instituttet har som mål å gjennomføre effektiviseringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den omleggingen som har vært i Veterinærinstituttet de senere årene blant annet med nedbygging av det regionale tilbudet og laboratoriekapasiteten rundt om i landet. Nå er det en pågående situasjon i Rogaland med fugleinfluensa. Disse medlemmer mener det er nødvendig å evaluere hvordan omorganiseringen av Veterinærinstituttet har slått ut for både den interne virksomheten, kompetansen i organisasjonen og ikke minst for brukerne av Veterinærinstituttet.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å evaluere omleggingen av Veterinærinstituttets regionale tilstedeværelse.»

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2019–2020), Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018), som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener komiteen at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2020, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til en økning i driftsmidler på 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 1 mill. kroner, som øremerkes Norecopa, i tråd med høringsinnspill fra Dyrevernalliansen.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 1 383,949 mill. kroner, som er en liten reduksjon fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen går til Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden. Komiteen merker seg at Mattilsynet nå arbeider systematisk med forbedringstiltak etter at en ekstern granskning, gjennomført av KPMG på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, viste flere alvorlige svakheter i Mattilsynets system og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Komiteen merker seg også at Mattilsynet fremover vil legge større vekt på god veiledning til næringsutøverne for å gjøre dem bedre kjent med regelverk og forventede reaksjoner fra Mattilsynet på regelverksbrudd. Komiteen støtter at Mattilsynet tar sikte på å bli mer brukerorientert og kunnskapsbasert og i større grad benytter data i arbeidet. Komiteen merker seg at ifølge de nye forskriftene om offentlig kontroll på matområdet fra våren 2020, skal tilsynet være risikobasert og utføres på det leddet i matproduksjonskjeden der virkningen er størst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den gjennomførte eksterne granskningen kom i stand etter et representantforslag i Stortinget. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at Stortinget også blir forelagt en egen sak om Mattilsynet, herunder den gjennomførte eksterne granskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om den eksterne granskningen av Mattilsynet og regjeringens oppfølging av denne.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å bevilge 6 mill. kroner til dyrepoliti i alle politidistrikt over denne rammen. Den samlede satsingen som en følge av budsjettforliket er 18 mill. kroner.

Flertallet viser til Granavolden-plattformen, der det ble vedtatt et mål om å opprette dyrepoliti i alle landets fylker. Dette ble fulgt opp i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der det ble enighet om å opprette landsdekkende dyrepoliti.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å opprette et pilotprosjekt for eksportfremme i Mattilsynet for å redusere flaskehalser for eksport i forvaltningen. På sikt er målet at arbeidet med eksportfremme skal bli en kjerneoppgave i forvaltningen og i utenrikstjenesten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble forslått 5 mill. kroner til dette arbeidet i Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 136,6 mill. kroner i driftsmidlene til Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 10 mill. kroner for å gi landbruksnæringen en bedre oppfølging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å styrke arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet, samt avsløringer av mislighold i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». Dette medlem viser til sitt forslag fremmet for Stortinget i Dokument 8:10 S (2019–2020) om styrket dyrevelferd, og til partiets alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid med dyrevelferd ble foreslått økt med 20 mill. kroner inkludert styrking av tilsynssystemet MATS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen siden 2013 har gjort en rekke grep for å styrke dyrevelferden i Norge. Det er iverksatt prøveprosjekter med dyrekrimgrupper (dyrepoliti), som er i drift i fem politidistrikter. Mattilsynet etterstreber bruk av uanmeldte tilsyn i dyrevelferdsarbeidet, og de legger stor vekt på risikobasert tilsyn, slik at ressursene brukes der risiko for brudd på regelverket er størst. For svineprodusenter er det fastsatt krav om obligatorisk deltakelse i dyrevelferdsprogram. «Vaksinasjon» mot rånelukt (immunologisk kastrering) som alternativ til kirurgisk kastrering har vært utprøvd i større grad. Det er gitt utrednings- og forskningsmidler for å få fornyet innsats for å finne gode alternativer til kirurgisk kastrering av gris. Regelverket for hold av slaktekylling og kalkun er forbedret, blant annet med krav om dyrevelferdsprogram i kalkunproduksjonen. I tillegg er dyrevelferdsloven endret slik at Mattilsynet får anledning til å omplassere dyr som ikke kan leveres tilbake til eieren, selv om eieren motsetter seg dette. Flertallet mener at disse tiltakene er gode eksempler på at denne regjeringen tar god dyrevelferd på alvor, og at god dyrevelferd er noe som skal kjennetegne både norsk landbruk og øvrig dyrehold.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 239,706 mill. kroner, som er en økning fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen går til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap for å bidra til en god oppnåelse av målene for landbrukspolitikken og til et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Komiteen merker seg at etatsstyringen av NIBIO vil videreutvikles fra høsten 2020 med formål om å styrke resultatoppnåelsen for både næring og forvaltning og fremme en mer effektiv ressursbruk.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til NIBIO.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Komiteen merker seg at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde.

Komiteen viser til at tilskuddet skal bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjonene og bidra til et levende og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt.

Komiteen merker seg at departementet har hatt en gjennomgang av ordningen Støtte til organisasjoner, og at ordningen fortsatt blir forvaltet av departementet.

Komiteen merker seg at det blir stilt krav om rapportering i form av årsmelding/årsberetning og revisorgodkjent regnskap.

Komiteen merker seg at departementet under dette kapitlet foreslår 39,3 mill. kroner i støtte til 30 ulike organisasjoner.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet som gjøres med å øke forståelsen og engasjementet for mat fra både havet og landbruket, matkultur og tradisjoner. Geitmyra matkultursenter for barn har raskt oppnådd en økt entusiasme og et praktisk opplæringsopplegg for barn og skoleklasser ved å sette fokus på mat «fra jord til bord» og «fra hav til fat».

Tilbudet kan gi økt forståelse for hva som ligger bak matproduksjon, evne til å se praktiske sammenhenger fram til det gode måltidet og forståelse for god ernæring, samt bidra til at barn og unge selv blir i stand til å lage mat med den positive selvfølelsen og selvstendigheten det gir. Disse medlemmer viser til at mat utgjør en viktig del av det offentlige ordskiftet, men at det kan være krevende for unge å se hva som ligger bak et måltid fra jord og kyst til bord. Derfor er praktisk forståelse for matens opprinnelse og engasjement for matkultur desto viktigere. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre god dialog med Geitmyra matkultursenter for å bygge videre på arbeidet med matkultur rettet mot barn.

Disse medlemmer viser til at denne dialogen må gjelde alle organisasjoner som bygger opp under mat, landbruk og bygdekultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i støtte til organisasjoner på 12 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at departementet har hatt en gjennomgang av ordningen Støtte til organisasjoner, og merker seg at kriteriene for organisasjoner som kan få støtte over ordningen er endret noe. Disse medlemmer merker seg at kriteriene har blitt mer spisset, og støtter dette. Imidlertid mener disse medlemmer at kriteriet om at organisasjonene som skal få støtte, skal formidle positive holdninger til landbruks- og matsektoren, er svært viktig, og merker seg at dette kriteriet nå er tatt ut.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta inn igjen kriteriet om at organisasjoner som får statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett, skal formidle positive holdninger til landbruks- og matsektoren.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at mange av de tradisjonsrike organisasjonene innenfor bygdenæringen har fått nedgang i støtten under regjeringen Solberg, mens organisasjoner som motarbeider landbruket, er tatt inn på listen. Et konkret eksempel er 4 H, som siden 2013 har fått redusert sin bevilgning over posten med over 1 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår følgende fordeling:

Organisasjon

Endring med Senterpartiets budsjett

Bondens Marked

+50 000

Det Norske Skogselskap

+120 000

Det Norske Hageselskap

+110 000

Dyrebeskyttelsen

+40 000

Dyrevernalliansen

+74 000

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

+1 600 000*

Geitmyra matkultursenter for barn

+238 000

HANEN

+215 000

Hest og Helse

+23 000

Jordvern Norge

+20 000

Kvinner i skogbruket

+17 000

Matsentralen Norge

+1 100 000

Matvett

+41 000

Nettverk for GMO-fri mat og fôr

+149 000

NOAH – for dyrs rettigheter

-730 000

Norges Birøkterlag

+25 000

Norges Bygdekvinnelag

+40 000

Norges Bygdeungdomslag

+13 000

Norges Vel

+190 000

Norsk bonde og småbrukarlag – Slipp oss til – ungdom inn i landbruket

+25 000

Norsk Gardsost

+37 000

Norsk Seterkultur

+18 000

Norske Lakseelver

+54 000

Spire

+10 000

Norsk Kulturarv

+35 000

TreSenteret

+30 000

Ungt Entreprenørskap

+35 000

Vitenparken Campus Ås

+300 000

4H Norge

+1 331 000

Økologisk Norge

+300 000

Til sammen*

+5 000 000

*Hvorav 1 million kroner ekstra over Klima- og miljødepartementets budsjett

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at de totale bevilgningene til organisasjoner over LMDs budsjett har økt med over 50 pst. siden den rødgrønne regjeringens siste forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at en rekke viktige organisasjoner har kommet til, slik som Matsentralen Norge og Nettverk for GMO-fri mat og fôr, eller har fått økt sin støtte, slik som Geitmyra matkultursenter for barn. Disse medlemmer mener at en reell gjennomgang av de rød-grønnes siste budsjett og regjeringens forslag til budsjett for 2020 viser tydelig at støtten til de aller fleste organisasjonene er like stor eller er blitt økt under regjeringen Solberg, og at Senterpartiets negative virkelighetsbeskrivelse dermed ikke reflekterer realitetene i saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Biologisk-dynamisk Forening som eneste organisasjon ikke får videreført organisasjonsstøtte for 2020 og 2021 i regjeringens forslag, uten at det foreligger noen begrunnelse for dette. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en støtte på 0,2 mill. kroner til foreningen.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Offentlig dyrevernmerking av mat

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner til en ordning for offentlig dyrevernmerking av mat. Dette medlem mener det bør legges mer til rette for mindre kjøttforbruk og mer lokalproduserte grønnsaker, og det bør stilles krav til dagligvarebutikkene.

4.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapittelet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 1,5 mill. kroner i driftsmidlene til viltforvaltningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.9 Kap. 4141 Høstbare viltressurser

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 24 mill. kroner i driftsmidlene til Landbruksdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati ble posten i partiets alternative statsbudsjett foreslått redusert med 2,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedårsaken til at regjeringens forslag til driftsbudsjett for Landbruksdirektoratet er noe redusert sammenliknet med 2020-budsjettet, er at omstillingsmidlene som ble gitt til etableringen av nytt kontor i Steinkjer, er redusert med 7,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen dermed i realiteten foreslår å øke Landbruksdirektoratets budsjett med 6 mill. kroner til å styrke det faglige arbeidet med landbrukets arealbruk. Disse medlemmer mener det er viktig å forsterke innsatsen og kunnskapen om hvordan vi bruker arealene våre i et næringsperspektiv, og mener det er underlig at Senterpartiet ikke ser viktigheten av å styrke et statlig fagmiljø som arbeider med bærekraftig forvaltning av utmarksarealer og andre landbruksressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å styrke jordvernet i Norge. Disse medlemmer er urolige for at det ligger mye matjord som juridisk er tapt som matjord, men som fortsatt ikke er tatt inn i statistikken over omdisponert dyrka mark.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 1 mill. kroner til å kartlegge omfanget av juridiske og økonomiske bindinger knyttet til pågående prosesser med omdisponering av matjord.

Post 50 Arealressurskart

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at veterinærdekningen er på et lavt nivå flere steder i landet. Disse medlemmer viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke den veterinære beredskapen i distriktene og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 17,4 mill. kroner til formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er av stor betydning for å kunne ha et aktivt og framtidsrettet landbruk i hele landet. Flertallet viser til at veterinærtjenester i utgangspunktet er et kommunalt ansvar, men at det er viktig med et eget øremerket tilskudd for å bidra til tilstrekkelig tilgang på veterinærtjenester, særlig i Distrikts-Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen de siste årene har styrket tilskuddet til veterinærdekning, og at dette tilskuddet foreslås videreført på et høyt nivå også neste år. Dette flertallet mener det er bra at det for 2021 foreslås å bevilge om lag 40 mill. kroner mer til dette formålet enn i det siste budsjettforslaget fra den rød-grønne regjeringen i 2013. Videre viser dette flertallet også til årets jordbruksavtale, der det ble enighet mellom partene om å øke kilometersatsen i tilskudd til veterinære reiser med 1,50 kroner per kilometer.

Post 81 (Ny) Beredskapslager matkorn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 50 mill. kroner til å starte opp arbeidet med beredskapslagring for matkorn.

4.4.11 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.12 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

4.4.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det samlet sett er relativt små investeringer som går til å utvikle de grønne ressursene fra skog og jord målt opp mot betydningen feltet har for økonomi, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet i årene som kommer.

Disse medlemmer registrerer at tiltak for skogen har lav prioritet i forslaget til budsjett på tross av skogens evne til å binde karbon og de mulighetene som ligger i framtidig verdiskaping ved bruk av skogen som råstoff innenfor en rekke produktkategorier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen siden 2013 har foreslått over 1 mrd. kroner til utbygging av skogsveier og tømmerkaier, som er viktige for å frakte tømmeret fra skogen til markedet. Flertallet merker seg at bevilgningene til infrastrukturtiltak i skogbruket foreslås videreført på et høyt nivå også for neste år, og merker seg videre at det foreslås om lag tre ganger så mye penger som den rød-grønne regjeringen foreslo på samme post i statsbudsjettet for 2014.

Flertallet merker seg også at det, siden det startet målinger på 1920-tallet, ikke har vært hogd så mye skog som i 2019, og at vi ser optimisme i norsk skog- og trenæring. Treindustrien som videreforedler norsk tømmer, tør å satse, og flere selskaper har åpnet nye anlegg.

Flertallet merker seg også at regjeringen foreslår å øke tilskuddene til klimatiltak i skog med 4,5 mill. kroner, som utgjør en økning på nærmere 15 pst. sammenlignet med det som har gått til klimatiltak på dette kapitlet tidligere. Norsk skog har potensial til å binde mye mer karbon enn i dag, og tettere planting etter hogst, målrettet gjødsling av skog og langsiktig skogplanteforedling er gode tiltak med betydelig langsiktig klimaeffekt. Flertallet støtter at regjeringen prioriterer skogen som klimatiltak på denne måten, og mener at det er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 39 S (2020–2021), der regjeringen foreslår å forlenge tilskuddsordningen til skogbruket i koronakrisen, slik at midler som ikke er utbetalt i løpet av 2020, kan bli benyttet i 2021. Dette flertallet oppfatter at koronasituasjonen fortsatt påvirker skogbruket negativt, og at det fortsatt er stor usikkerhet i markedet for tømmer og treprodukter. Dette flertallet er derfor fornøyd med at ordningen kan forlenges slik at hele rammen som ble bevilget i revidert budsjett 2020 på 50 mill. kroner, kan bli brukt til å holde aktiviteten i gang hos skogsentreprenører der det er marked for virket som produseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er et større ubenyttet potensial i planting. Ved å øke bevilgningene og investeringene i skogplanting kan råstofftilgangen for industrien i framtida sikres, karbonopptaket øke og flere få arbeid med skogplanting. Ved å øke tilskuddene vil man effektivt kunne stimulere til at flere skogeiere planter mer, bedre og tettere enn de lovpålagte minimumskravene til fornying etter hogst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke skogplanting og ungskogpleie med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker for øvrig betydningen av at myndighetene følger opp kravene til fornying etter hogst, slik at planting skjer innen gjeldende frister og i tilstrekkelig omfang.

Disse medlemmer vil gripe de mulighetene som ligger i gjenbruk av tre. Råstoffet i plank og bygningsmaterialer fra hus og bygg som blir revet, kan brukes på nytt. Bindingen av karbon kan dermed forlenges med flere tiår dersom råstoffet blir gjenbrukt i stedet for at det blir brent.

Disse medlemmer viser videre til at industriell rensing av tremateriale gjør at trematerialet blir rent og helt fritt for forurensing i form av spiker, grus og støv. Det rensede råstoffet kan dermed uten risiko brukes på nytt i produksjonslinjer med avanserte og kostbare maskiner i skogindustrien. Denne graden av industriell renhet finnes ikke i rensingen av trevirke i Norge i dag. Å bygge fullverdige anlegg for industriell rensing, og økt gjenbruk av returtre, vil være et svært positivt bidrag for å gjøre skogindustrien, som allerede er fornybar, enda mer ressurseffektiv og sirkulær. Disse medlemmer viser til at råstoff i industrien bør utnyttes så mange ganger som mulig og med så høy verdiskaping og ved bruk av så mange arbeidsplasser som mulig, før de til slutt brukes til energiformål. Disse medlemmer mener at Norge derfor trenger et fullverdig anlegg for rensing av returtre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 80 mill. kroner på kap. 1137 post 71 til en søknadsbasert ordning for å bygge et anlegg for fullverdig industriell rensing av returtre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at regjeringen overfører restbeløpet av bevilgningen som skogbruket fikk tildelt i en ekstraordinær tiltakspakke i revidert nasjonalbudsjett 2020, til 2021. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har fulgt opp dette i Prop. 39 S (2020–2021).

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten ble foreslått økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 70 (Ny) Nytt tilskudd til skogplanting

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 30 mill. kroner for å stimulere til økt skogplanting.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at posten reduseres med 1,5 mill. kroner for å finansiere økt bevilgning til Mære landbruksskole og Stiftelsen Norsk Gastronomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et tilskudd til skogsveger og tømmerkaier på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til det store potensialet norsk skognæring har for verdiskaping, og merker seg at da Fremskrittspartiet kom i regjering økte tilskudd til dette formålet, noe som medførte at avvirkningen har økt betraktelig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økt bevilgning til skogsbilveier og tømmerkaier med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner til gjødsling, planteforedling m.m. som et klimatiltak i skogbruk.

Post 74 (Ny) Tilskudd til bruk av klimakalkulator og rådgivning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 8 mill. kroner til klimasmart landbruk som for eksempel bruk av klimakalkulator og rådgivning.

Post 76 (Ny) Videreføre krisepakken i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at krisepakken for skogbruket videreføres inn i 2021. Det ble videre foreslått å sette av 30 mill. kroner til tiltaket.

4.4.14 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket.

Komiteen påpeker at kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteen tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. Komiteen viser videre til at årets oppgjør ble inngått etter en forenklet forhandlingsprosess med et begrenset grunnlagsmateriale fra budsjettnemnda. Komiteen påpeker at det var tidlig enighet mellom partene om at eksisterende ordninger skulle benyttes og antall tema begrenses. Komiteen framhever at avtalen justerer på relativt få ordninger, og at det ikke er gjennomført omfattende drøftinger av virkemiddelapparatet. Komiteen registrerer at arbeidet med å videreutvikle virkemidlene er skjøvet til kommende oppgjør.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den økonomiske krisen Norge nå er inne i, gjør det ekstra viktig å sikre fornying av driftsapparatet tilpasset det landet Norge er, og den naturen landet har. Fornying av mange gårdsbruk i distriktene er både et grunnlag for å sikre bærekraftig matproduksjon på lokale norske ressurser samtidig som elektrikere, tømrere og andre fagarbeidere og entreprenører vil kunne få oppdrag i en krevende tid. Disse medlemmer viser til innspill under budsjetthøringen fra Norsk bonde- og småbrukarlag som adresserte problemet med at det for å få utbetalt IBU-midler de siste årene en del ganger har blitt stilt krav til enkelte brukere om at de samtidig må skaffe seg større kvoter innen melkeproduksjonen. Disse medlemmer registrerer at en slik praksis fører til en utvikling i retning av større bruk og mer sentralisering, noe som er i strid med målene om et mangfoldig landbruk i hele landet, slik Stortinget har lagt føringer for gjennom behandling av jordbruksmeldingen. Stortinget har i den forbindelse bestemt at norsk matproduksjon på norske ressurser skal forsterkes.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan driftsbygg innen melkeproduksjon skal fornyes, slik at melkeproduksjon sikres i hele landet på mindre og mellomstore bruk. Planen skal ha som mål å videreføre dagens bruksstruktur og antallet aktive bruk. Den skal sikre at fornyingen kan gjennomføres med bruk av klimavennlige materialer, og at arbeidet kan være fullført i tide til å møte krav som løsdrift og kalvings- og sykebinger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan driftsbygninger for melkeproduksjon skal fornyes, slik at melkeproduksjon kan videreføres på mindre og mellomstore bruk i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 300 mill. kroner til å styrke IBU-midlene. Disse midlene skal gå til å fornye driftsbygninger på mindre gårdsbruk, og der produksjonen også etter dette er tilpasset gårdens ressursgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens politikk er å bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Disse medlemmer viser videre til at i de siste jordbruksoppgjørene har investeringsprosjekter innen 15–30 kyr blitt spesielt prioritert, og i 2018 og 2019 var 15–30 kyr den vanligste størrelsen etter investering.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen gjennom de siste jordbruksavtalene også har gjort flere grep som har styrket driften av små og mellomstore bruk, slik som økte tilskudd til utmarksbeite, økte distriktstilskudd og distriktsdifferensiering av tilskudd, og økte driftstilskudd til melk og storfe, som har sterk strukturprofil. I tillegg har arealtilskuddet til grovfôr blitt delt i to soner for å treffe Vestlandet bedre, tilskuddene til bratt areal i regionale miljøprogram har blitt økt, og det såkalte pyramidetilskuddet som målrettet treffer små og mellomstore bruk, har blitt innført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at det under den rødgrønne regjeringen ble langt flere store melkebruk, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn det det har blitt under regjeringen Solberg. I tillegg var det under den rød-grønne regjeringen langt flere små melkebruk som ble lagt ned, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn under regjeringen Solberg. Flertallet vil legge til rette for et landbruk over hele landet, der også små og mellomstore bruk i distriktene er en viktig del.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et kutt i tilskuddet til Landbrukets utviklingsfond på 300 mill. kroner i neste års jordbruksoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til etablering av et nasjonalt ressurssenter for fjellandbruk.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et kutt i direkte tilskudd på 1 000 mill. kroner i neste års jordbruksoppgjør.

4.4.15 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftforråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

4.4.16 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteen viser til at i årets forhandlinger om reindriftsavtalen har avtalepartene prioritert de som har reindrift som hovednæring, og partene har også viet stor oppmerksomhet til den pågående beitekrisen.

Komiteen påpeker at situasjonen med mye snø og is som gjorde beiteområdene utilgjengelige, av partene ble karakterisert som en ekstraordinær situasjon.

Komiteen viser til at avtalepartene styrket kriseberedskapsfondet over Reindriftsavtalen 2019/2020 for å gi støtte til kjøp av fôr og til uttransportering av fôr. I avtalen for 2020/2021 legges det opp til å styrke fondet ytterligere for å kunne møte tilsvarende situasjoner også framover.

Komiteen er glad for at distriktstilskuddet er styrket, slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser ved ferie, og at reineierne dermed vil få mulighet til mer fritid og ferie.

Komiteen har også merket seg at overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjoner, men at beitearealene er utnyttet maksimalt.

Komiteen viser til at avtalepartene er enige om å øke produksjonen og lønnsomheten på andre måter enn gjennom økt dyretall. Komiteen fremhever at muligheten reineierne har til oppfølging og støtte til utviklingsprosjekter, videreføres.

Komiteen påpeker at avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår, noe komiteen har gitt sin tilslutning til.

4.4.17 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Komiteen viser til at Statskog SF skal legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på arealene til statsforetaket.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store skogeiendommer kan føre til at det blir færre områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang. Disse medlemmer viser til Innst. 153 S (2010–2011), der Stortinget ga sin tilslutning til statens kjøp av Borregaardskogene, noe som styrket det felles eierskapet over store verdier:

«Flertallet forutsetter at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at det aldri ble fattet vedtak i Stortinget om at arronderingssalget skulle omfatte 600 000 dekar skog. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen Solberg i budsjettforslaget for 2016 varslet å utvide arronderingssalget til 750 000 dekar, og at Arbeiderpartiet stemte imot dette og i tillegg forslo å stanse det pågående arronderingssalget. Siden 2015 har Arbeiderpartiet gjentatte ganger forslått dette, men ikke fått støtte. Disse medlemmer viser til at lånet som finansierte kjøpet av skogeiendommer fra Orkla, nå er nedbetalt, og at arronderingssalget må stanses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå motsatt vei av regjeringen når det gjelder politikk for salg og privatisering. Disse medlemmer ønsker at Statskog SF i større grad skal brukes som en motor for å styrke den videreforedlende skogindustrien og næringsvirksomheten i Norge, også der Statskog har eiendommer, og utvikle nye verdikjeder basert på skogen. Som Statoil, nå Equinor, har vært et verktøy for industribygging i Norge, vil Statskog SF kunne bli det i framtiden innenfor skogbasert industri. For at Statskog SF skal være i stand til å ta denne rollen, er det en stor fordel at selskapet fortsatt kan være en stor eier og forvalter av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som viser hvordan Statskog SF kan investere i videreforedlende skogindustri i Norge og bidra til mer industribygging og næringsutvikling også lokalt i områdene der Statskog SF har eiendommer.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer at eventuelle arronderingssalg kommer mange lokale skogeiere til gode, og ikke ender opp som spekulasjonskjøp og konsentrasjon av eierskap på selskaper eller interessenter som bor andre steder enn der skogen ligger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statskogs arronderingssalg ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen etter kjøpet av Borregaardskogene i 2010. Flertallet viser til at de rød-grønne partiene, deriblant Arbeiderpartiet, i Innst. 153 S (2010–2011) ga sin tilslutning til et omfattende arronderingssalg, og at den rød-grønne regjeringen selv la opp til et salg av inntil 600 000 dekar. Ved utgangen av september 2020 er det solgt ca. 545 000 dekar, og det er dermed ennå ikke solgt like mye skog som den rød-grønne regjeringen selv la opp til. 66 pst. av eiendommene er solgt til lokale kjøpere, 12 pst. til Miljødirektoratet, 7 pst. til kommuner og 15 pst. til andre. En stor del av gruppen «andre» er skog- og jordeiere i nabokommuner. Flertallet mener det er positivt at mange lokale skogeiere har fått mulighet til å styrke grunnlaget for sin næringsvirksomhet gjennom å kjøpe skog fra Statskog i arronderingssalget, og at skogeiere i nabokommuner også kan være gode forvaltere av skogeiendom på samme måte som skogeiere i egen kommune.

Flertallet viser til at det er styret i Statskog SF som vurderer behovet for og nytten av et videre arronderingssalg, og at dette gir mulighet for bedre arrondering og effektiv drift ved at Statskog SF selger spredte skogeiendommer når det er hensiktsmessig. Denne typen salg medfører ikke salg av all skog i Norge.

Flertallet mener at Arbeiderpartiet med sin motstridende politikk skaper uforutsigbarhet og vanskeligheter for en helhetlig og hensiktsmessig forvaltning av skogområdene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av at arronderingssalget gjennomføres på en måte som sikrer norsk eierskap, og som også bygger opp under lokalt privat eierskap til skogen.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fjellstyrene og statsallmenningene er svært viktige og verdifulle blant annet for at det brede lag av befolkningen skal ha tilgang til jakt, fiske og friluftsliv til en overkommelig pris. Finansiering av fjellstyrenes aktivitet innebærer et viktig politisk verdivalg. Disse medlemmer mener verdivalget handler om hvorvidt disse godene skal betales av den enkelte gjennom økte priser på jakt, fiske og friluftstilbud, eller om fjellstyrenes tilbud skal ses på som samfunnsgoder som fellesskapet skal bidra med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke fjellstyrenes økonomi ved å øke refusjonsposten på kap. 1161 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke fjellstyrene med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til fjellstyrene med 5 mill. kroner samt å etablere et nasjonalt ressurssenter for fjellandbruk. Forslaget til bevilgning til dette formålet er satt av på kap. 1150 post 50.