Vei

Disse medlemmer viser til reformene i veisektoren, som har bidratt til at samfunnet får mer vei for pengene. Samtidig har veibudsjettet blitt økt med rundt 80 pst. sammenlignet med 2013. Opprettelsen av Nye Veier AS har vært en stor suksess. Selskapet har forbedret nytten i sin portefølje med 59 mrd. kroner, hvorav 25 mrd. kroner er rene kostnadsbesparelser. Samtidig ferdigstilles prosjektene tidligere enn planlagt. Disse medlemmer mener dette skaper rom for ytterligere utbygging av hovedveinettet, og at selskapets portefølje bør utvides ytterligere i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser videre til overføringen av administrasjonen av fylkesveier fra Statens vegvesen til fylkeskommunene og omorganiseringen av Statens vegvesen fra en regional organisering til en struktur med et direktorat og seks divisjoner inndelt etter funksjoner og oppgaver. Dette skal bidra til mer effektiv ressursbruk samtidig som etaten er til stede i hele landet.

Disse medlemmer vil fremheve at utbyggingen av flere store riksveiprosjekter fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2021. Forslaget inneholder oppstart av flere nye veiprosjekter, reduksjon i vedlikeholdsetterslepet og oppfølging av bompengeavtalen.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen foreslår 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for fylkesveier. Fylkesveier er fylkeskommunenes ansvar, men fylkesveier med særlig stor næringstransport er av nasjonal interesse. I tillegg mottar fylkeskommunene 0,8 mrd. kroner til ras- og skredsikring og midler til vedlikehold og fornying, herunder til arbeidet med tunnelsikring. Etter flere år med en satsing på riksveinettet der vedlikeholdsetterslepet er redusert med 9,2 mrd. kroner siden 2014, vil det være naturlig å starte arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Disse medlemmer mener det er naturlig at dette er prioriteringer som må gjøres i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp bompengeavtalen fra 2019. 1,4 mrd. kroner settes av til å redusere bompengene i flere prosjekter. Dette er en avtale som kommer landets bilister til gode i form av kutt i bompenger samtidig som avtalen styrker satsingen på kollektivtransport.

Tryggere veier

Disse medlemmer mener det er en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og veitiltak som kan bidra til at vi når trafikksikkerhetsmålene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve flere møtefrie veier, bedre vedlikehold, modernisering av bilparken og prioritering av tungbilkontroll som viktige trafikksikkerhetsgrep. Disse medlemmer viser også til det viktige holdningsskapende arbeidet som både gjøres av Statens vegvesen og av organisasjoner, eksempelvis Trygg Trafikk.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å prioritere godt veivedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep for veisektoren. Vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet reduseres ytterligere i statsbudsjettforslaget for 2021, og dette er også en sentral del av trafikksikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer understreker at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i samferdselspolitikken. Utviklingen over flere år viser at langsiktig arbeid for trafikksikkerhet gir resultater. I 2019 ble Norge for femte år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i veitrafikken per innbygger.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelstier er svært viktig. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming.

Lavere utslipp

Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029 er at transportpolitikken skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med omstillingen mot et lavutslippssamfunn, og viser i den forbindelse til de konkrete målene som fremgår av planen. Disse medlemmer vil også påpeke at utviklingen går i riktig retning. Ny teknologi og alternative drivstoff tas i bruk i transportsektoren, og stadig flere går, sykler eller benytter kollektivtrafikk, særlig i byområdene, noe som bidrar til lavere utslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer viser videre til Klimakur 2030, som har utredet 60 ulike tiltak som til sammen viser hvordan utslippene kan kuttes med mer enn 50 pst. Utslippsreduksjonene som er utredet, forutsetter et mangfold av nye og forsterkede virkemidler og at disse kommer på plass raskt. Disse medlemmer viser dessuten til Klimaplan 2030, som er ventet framlagt av regjeringen mot slutten av 2020, og som vil vise hvordan Norge skal nå sine klimamål i 2030.

Disse medlemmer mener at mål om utslippskutt i transportsektoren best følges opp gjennom å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi.

Disse medlemmer mener at Enova har en viktig rolle i å legge til rette for praktisk bruk av ny teknologi i transportsektoren, som utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene og utbygging av infrastruktur for andre typer nullutslippsdrivstoff. Disse medlemmer vil også fremheve regjeringens Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport og Hydrogenstrategien.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen viderefører de fleste skattefordelene for elbil. Det innføres trafikkforsikringsavgift for elbiler med samme sats som for motorsykler. De øvrige avgiftsfordelene videreføres i 2021. Disse medlemmer vil legge til rette for at det skal være attraktivt å velge kjøretøy med nullutslippsteknologi også i årene framover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter den sterke satsingen på miljøvennlig transport i de største byområdene. Det er foreslått 6,5 mrd. kroner til å følge opp byvekstavtalene og belønningsavtalene, og dette er en økning på nær 20 pst. sammenliknet med budsjettet for 2020. Satsingen i byområdene og på kollektivtransport gjør at flere kan velge grønne hverdagsreiser og klimavennlige løsninger. Målet er at i byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten i byene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Bompenger er et av flere verktøy som bidrar til å endre transportvanene i byene. Dagens system for brukerbetaling er imidlertid ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker derfor å ta i bruk ny teknologi og utrede modeller for veiprisingssystemer som kan differensiere avgiftene etter biltype, utslipp, kjørelengde og hvor man kjører.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 32,1 mrd. kroner til jernbaneformål i statsbudsjettet for 2021. Til planlegging av investeringer på jernbanenettet er det foreslått 17,3 mrd. kroner. Det legger til rette for rasjonell fremdrift i igangsatte byggeprosjekter, blant annet nytt signalsystem, økt kapasitet på Bergensbanen og InterCity på Østfoldbanen, Dovrebanen og Vestfoldbanen. I tillegg får Trønderbanen og Meråkerbanen elektrisk fremdrift på viktige strekninger og 14 nye hybridtog som kan kjøre på både diesel og strøm.

Disse medlemmer viser til at jernbanesatsingen er historisk. Budsjettforslaget innebærer mer enn en dobling fra budsjettet i 2013. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke jernbanens konkurransekraft, slik at flere reisende og mer gods blir transportert med tog. Jernbanen er miljøvennlig, bidrar til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på veiene og er en rask og arealeffektiv måte å reise på, spesielt i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på jernbane har gitt resultater. Over 100 nye tog er satt inn i trafikk, antall avganger er økt på flere strekninger, nettdekningen om bord er blitt bedre, flere utbyggingsprosjekter pågår eller er under planlegging, og ferdigstilte prosjekter har realisert raskere reiser. I 2019 ble det gjennomført om lag 80 millioner persontogreiser, en økning på over 20 pst. siden i 2013.

Disse medlemmer viser videre til at vi har begynt å se gode effekter av regjeringens jernbanereform. Staten betaler mindre til togoperatørene enn før for å drifte persontogtilbudene, samtidig som de reisende er sikret et minst like godt, eller bedre, tilbud.

Disse medlemmer merker seg utfordringene knyttet til store kostnadsøkninger i store prosjekter på jernbane, og vil trekke fram at det skal gjennomføres tiltak for å forbedre styring og resultat i jernbanesektoren. Disse medlemmer er opptatt av å få mer igjen for de felles midlene som brukes på jernbane.

Disse medlemmer viser til at ERTMS skal erstatte til dels svært gamle og mange ulike signalsystemer på norsk jernbane. Utfordringer med signalsystemene forårsaker forsinkelser, driftsavbrudd og saktekjøringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer full fremdrift i prosjektet. Det innebærer nytt signalanlegg på hele jernbanenettet i perioden fram til første halvdel av 2030-tallet.

Disse medlemmer viser til at koronaepidemien er økonomisk utfordrende for mange i jernbanesektoren, og at den vil ha konsekvenser også i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen tar høyde for dette ved at staten kan inngå tilleggsavtaler om kjøp av persontransporttjenester med tog for inntil 650 mill. kroner i første halvår. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen ikke vil ta ut utbytte fra Vygruppen AS i 2021.

Sjøtransport

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Når det gjelder utenrikstransport av gods, er sjøtransporten dominerende aktør med 80 pst. markedsandel. Når det gjelder innenrikstransport, utgjør sjøtransportens andel 50 pst. Disse medlemmer mener det er grunnlag for mer godsoverføring fra vei dersom alle aktørene i transportkjeden bidrar.

Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Disse medlemmer viser til at offentlige kjøp av ferjetjenester er et av flere virkemidler som gir resultater. Utviklingen på ferje er også et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større, blant annet for å sikre et godt alternativ til gods på vei. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 foreslår å bevilge 2,6 mrd. kroner til kystformål. Mye av dette går til å vedlikeholde navigasjonsutstyr og utbedre innseilinger.

Disse medlemmer viser til regionreformen og ønsket om å overføre flere og større oppgaver til fylkene, ansvaret for fiskerihavnene er en del av dette. Disse medlemmer viser til at en del fylker allerede har overtatt ansvaret, mens det gjenstår å inngå avtaler med Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Disse medlemmer merker seg at noen fylker allerede har startet arbeidet med å utvikle havnene og investere i nye prosjekter.

Disse medlemmer merker seg at koronapandemien også har gitt betydelige utfordringer for kystruten. Kystruten har siden slutten av oktober seilt med et begrenset tilbud, og det har hatt betydelige konsekvenser for både person- og godstransporten langs store deler av kysten. Disse medlemmer er glad for at Samferdselsdepartementet har forhandlet frem en ny avtale med Hurtigruten. Fra første kvartal 2021 vil Kystruten seile med fem skip på strekningen Bergen–Kirkenes og igjen ha anløp i alle 34 havner.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har rammet luftfarten hardt. Luftfarten er fremdeles inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt, og mye tyder på at situasjonen vil være alvorlig også i 2021. Disse medlemmer mener at luftfarten er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og ønsker å ha en sterk norsk luftfartsbransje også etter koronakrisen.

Disse medlemmer viser til de store og små tiltakene som er iverksatt for å avhjelpe situasjonen. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 inntil 14 mrd. kroner. Det er for 2021 foreløpig satt av 2 mrd. kroner i regjeringens budsjettforslag til kjøp av flyruter.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen de ikke-statlige lufthavnene som drives på kommersielt grunnlag, har for norsk luftfart. Disse rammes på samme måte som resten av luftfarten i den pågående krisen. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å ha en god dialog med de ikke-statlige lufthavnene, på samme måte som med resten av luftfartsbransjen.

Disse medlemmer viser til at både flyselskap, flyprodusenter og andre aktører i den internasjonale luftfartsnæringen bør få insentiver til endring for å gjøre luftfarten grønn. Disse medlemmer peker på at tilpasninger av avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for grønn luftfart.

Bredbånd

Disse medlemmer viser til regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor og den omfattende utbyggingen av den digitale infrastrukturen, og at denne satsingen er viktig for å gi innbyggere, næringsliv og frivillig sektor en enklere hverdag. Sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett over hele landet er en viktig forutsetning for dette. Disse medlemmer viser til at vi ligger godt an til å nå målet om at 90 pst. av husstandene skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd i løpet av 2020. Disse medlemmer merker seg at det er foreslått 264,1 mill. kroner til bredbåndstilskudd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen vurderer å innføre leveringsplikt for bredbånd. Forslaget har vært på høring. En leveringsplikt vil sikre alle innbyggere og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud.

Budsjettforlik

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet 2021. Disse medlemmer er fornøyd med at enigheten ytterligere styrker samferdselsområdet, og viser til merknader og forslag fremmet av flertallet som resultat av forliket.

Veiformål

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet de siste årene har bidratt til kraftige økninger i samferdselsbudsjettene. For første gang siden 2013 foreslår regjeringen nå å kutte bevilgningene til veiformål. Det er fortsatt store mangler i det norske veinettet, både når det gjelder nødvendige investeringer og vedlikehold. Dette skaper kapasitetsproblemer for veitransporten og svekker trafikksikkerheten. Disse medlemmers hovedprioritering på samferdselsområdet er derfor veisektoren.

Disse medlemmer viser til prioriteringer i rammeområde 17 i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2021:

Fjerning av bompenger

Disse medlemmer mener at en trygg og velfungerende veiinfrastruktur til beste for innbyggere og næringsliv er et statlig ansvar. Derfor er Fremskrittspartiet imot bompenger. I forslaget til statsbudsjett foreslår disse medlemmer å redusere bompengebelastningen for norske bilister. Disse medlemmer øker den allerede etablerte kompensasjonsordningen for å redusere bompengegjelden med 2,4 mrd. kroner til totalt 3,8 mrd. kroner. Dette gjør at man kan fjerne flere bompengeprosjekter både på riks- og fylkesveier.

Ny vei øker kapasiteten og sikkerheten

Disse medlemmer mener at riksveiene utgjør det viktigste transportnettet i landet som både innbyggere og næringsliv er avhengige av. Disse medlemmer mener at bevilgningene både til investering og vedlikehold skal styrkes betydelig i 2021. Nye veier og redusert vedlikeholdsetterslep gir bedre kapasitet og styrket trafikksikkerhet for alle trafikanter på veiene. Derfor prioriterer disse medlemmer å øke bevilgningene til riksveiene i 2021. Vi foreslår oppstart på en rekke veiprosjekter over hele landet, blant annet delprosjekter på E6, E39, E16 og rv. 3.

Fjerne vedlikeholdsetterslep

Disse medlemmer viser til at riks- og fylkesveinettet utgjør den viktigste transportinfrastrukturen i landet. Bare fylkesveinettet utgjør så mye som 44 000 km. Det er omtrent halvparten av all offentlig vei i Norge. Selv om vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er redusert de siste årene, er det fortsatt et formidabelt etterslep, særlig på veidekke. Videre viser disse medlemmer til at de fleste alvorlige ulykker nå skjer på fylkesveinettet. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en solid satsing på asfaltering av riksveier og fylkesveier over hele landet. Disse medlemmer foreslår at det settes av totalt 1 mrd. kroner til asfaltering.

Disse medlemmer viser til at mange av dagens broer trenger bygningsmessig forsterkning for å tåle blant annet tømmertransport. Derfor foreslås det å sette av 30 mill. kroner i 2021 til oppfølging av broprogrammet i NTP 2018–2029.

Disse medlemmer viser til at flere veistrekninger i Norge er sterkt ras- og skredutsatte. Dette gjelder både på riks- og fylkesveinettet. Trygghet og fremkommelighet på veinettet er svært viktig for Fremskrittspartiet. Derfor foreslås det å øke potten til skred- og rassikring med 500 mill. kroner til riks- og fylkesveiene.

Næringsveier

Disse medlemmer påpeker at mange fylkesveier er svært viktige for næringslivet. Flere strekninger er i svært dårlig forfatning, og dette er svært problematisk for næringsliv som er avhengig av tungtransport. En tilskuddsordning med et forpliktende spleiselag mellom staten og fylkeskommunene vil kunne ruste opp slike veier raskere og bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting i hele landet. Denne etablerte ordningen bør derfor utvides til å gjelde annen næringstransport enn bare eksport av fisk. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen økes med 450 mill. kroner.

TT-ordningen

Disse medlemmer viser til at TT-ordningen sikrer at personer med spesielle behov får større frihet til å kunne være mer aktive på fritiden. De som kan benytte ordningen, er rullestolbrukere, blinde og svaksynte. Noen fylker er fortsatt ikke med i den utvidede TT-ordningen. Fremskrittspartiet mener det er på tide at man uavhengig av hvor man bor i landet, skal ha den samme muligheten, og foreslår derfor å styrke ordningen med 30 mill. kroner. Dette vil sikre at en stor del av fylkene Agder, Viken, Oslo, Rogaland og resten av Møre og Romsdal, som i dag ikke er med i ordningen, også kommer inn.

Byråkrati og budsjettstøtte

Disse medlemmer foreslår reduksjoner i budsjettstøtten til organisasjoner og særinteresser for å frigjøre ressurser til veisektorens primæroppgaver, som er veiutbygging og vedlikehold. Det er et stort organisasjonsmiljø knyttet til samferdsels- og kjøretøysektoren. Det meste av organisasjonslivet i sektoren greier seg godt utenfor statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen og Vegdirektoratet er gitt omfattende oppgaver i veisektoren, alt fra forvaltning av veinormaler til levering av kjøretøytekniske tjenester. Fremskrittspartiet mener at kjøretøytekniske tjenester kan leveres av godkjente private bedrifter, og at tjenester også kan digitaliseres. Dette vil frigjøre store ressurser hos Statens vegvesen. Videre mener disse medlemmer at veinormalene må forenkles og bringes på nivå med standardene som brukes i nabolandene våre. Dette gjør at dagens ressurskrevende dispensasjonspraksis kan bortfalle. Samlet gir dette grunnlag for betydelige innsparinger hos Statens vegvesen. Ressursene foreslås brukt på veibygging og fjerning av vedlikeholdsetterslep.

Jernbaneformål

Disse medlemmer mener det norske jernbanenettet trenger fremdrift på InterCity-utbyggingen som vil gi redusert reisetid og økt frekvens på de mest trafikkerte persontogstrekningene. Dersom toget skal være et reelt alternativ som flere kan velge til hverdagsreisen, må reisetiden ned og frekvensen økes.

Disse medlemmer mener det er uholdbart at flere jernbaneprosjekter har store overskridelser. Fremskrittspartiet vil opprette Nye Baner for å få jernbaneutbyggingen under kostnadskontroll. Nye Veier har vært en suksess og bygget vei sammenhengende og raskt. Disse medlemmer mener at dette grepet også kan gi mer jernbane for pengene. Konkurranse i jernbanesektoren gir kundene et bedre tilbud.

InterCity Vestfoldbanen

Disse medlemmer vil sikre fremdrift i InterCity-utbyggingen på Vestfoldbanen i 2021. Det foreslås å øke bevilgningene til planlegging og grunnerverv med 75 mill. kroner. Dobbeltspor (langt krysningsspor) på strekningen Stokke–Sandefjord vil kunne bety to avganger i timen mellom Skien og Oslo.

Godspakken på jernbane

Disse medlemmer viser til Godspakken for jernbanen som ble vedtatt i NTP 2018–2029, den har som mål å øke kapasiteten for godstransport på jernbanen. Godspakken er svært viktig for logistikk og næringsliv. Disse medlemmer vil prioritere flere prosjekter i 2021 i oppfølgingen av godspakken på jernbane, herunder investeringer på Kongsvingerbanen og utvidelse av Narvik stasjon og terminal.

Luftfartsformål

Disse medlemmer viser til at luftfarten er i krise som følge av koronapandemien. Fremskrittspartiet foreslår derfor å fjerne flypassasjeravgiften for å lette byrden for flyselskapene noe i 2021. Norge er avhengig av å sikre konkurranse i luften også i årene som kommer for folk og næringsliv.

Flytilbud er kollektivtrafikk

Disse medlemmer viser til at for store deler av Norge er flyruter å anse som et kollektivtilbud. Et godt utviklet flytilbud, også på kortbanenettet, er avgjørende for bosetting og verdiskapning i hele landet. Gjennom det såkalte FOT-rutesystemet kjøper staten nødvendige ruter på strekninger som ikke er kommersielt lønnsomme. Trafikkavviklingen på flere av de kommersielle kortbaneflyplassene er ulønnsomme. Når både forretnings- og fritidssegmentet har falt dramatisk, er det lite som tyder på at det de nærmeste årene er mulig å kunne operere med kommersiell virksomhet på flere av disse rutene. Viktige flytilbud står i fare for å bli avviklet. Dette gjelder blant annet Stokmarknes lufthavn, der alternativene til fly er seks timer i bil til Bodø. Flyrutene fyller samfunnskritiske funksjoner som pasienttransport, noe som forsterker nødvendigheten av gode kommunikasjoner.

Disse medlemmer mener at luftfarten i Distrikts-Norge må sikres gjennom gode rammevilkår, samtidig som det bygges mer vei. Fremskrittspartiet foreslår å utvide ordningen med kjøp av FOT-ruter med 30 mill. kroner. Dette inkluderer nye FOT- ruter på strekningen Stokmarknes–Bodø/Tromsø, Florø–Oslo, Florø–Bergen og Ørsta–Volda–Oslo.

Torp lufthavn

Disse medlemmer mener det viktig å ivareta den private lufthavninfrastrukturen i en vanskelig tid for bransjen. Det foreslås derfor at det settes av 70 mill. kroner som en overslagsbevilgning for å sikre fortsatt drift på Torp så lenge covid-19-situasjonen vedvarer. Torp lufthavn får kompensasjon for bortfall av inntekter i 2020 som følge av tiltak innført av norske myndigheter i forbindelse med pandemien, men vil også trenge kompensasjon ut i 2021 slik situasjonen ser ut nå.

Småflyplasser

Disse medlemmer viser til at de ordinære tilskuddene til ikke-statlige flyplasser er som følge av regionreformen overført til fylkeskommunene. Det er viktig at driften sikres, og at midlene som tidligere gikk over samferdselsbudsjettet, nå er flyttet til fylkeskommunenes rammetilskudd, slik at de fortsatt kommer luftfarten til gode. For å sikre fortsatt utvikling i driften av de ikke-statlige lufthavnene foreslår disse medlemmer å opprette en søkbar ordning til utbedringer og investeringer ved flypassene. Ordningen skal fungere som en gaveforsterkningsordning hvor Samferdselsdepartementet etter innvilget søknad bevilger likelydende sum som lufthavnene selv setter av til enkeltstående investering eller utbedring. Potten settes til 5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil bidra til etablering av flyfraktterminal på Andøya for fisk. Private interessenter og SAMSKAP, som er omstillingsselskapet til Andøy kommune, jobber med prosjektet. Potensialet for flyfrakt fra Andøy til Asia er stort og er særlig knyttet til økt volum av fisk i Vesterålen og Lofoten. Det settes av 5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår at det settes av 12 mill. kroner til flytårntjeneste på Arendal lufthavn Gullknapp, slik at flyplassen kan utvikle seg videre med blant annet pilotutdanning og dronesenter.

Kystforvaltning – Stad skipstunnel

Disse medlemmer mener at Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for Vestlandet og næringslivet langs kysten. Prosjektet er prioritert i NTP, men regjeringen har valgt å ikke legge inn penger til dette. Fremskrittspartiet mener at prosjektet nå skal igangsettes, og foreslår at det settes av 75 mill. kroner til oppstartsbevilgning i 2021.

Havn og farleder

Disse medlemmer ønsker å styrke konkurransekraften til godstransporten på sjø, og sørge for at flere havner kan ta imot større skip, og foreslår derfor å prioritere flere havne- og farledsprosjekter i 2021, herunder Mo i Rana Havn, Borg Havn og innseiling til Kragerø.

Kystruten

Disse medlemmer understreker viktigheten av forutsigbar og effektiv transport for både bosetting og næringsliv langs kysten i Nord-Norge. Kystruten opp til Kirkenes er en viktig livline, som har blitt rammet spesielt hardt av covid-19-utbruddet. Derfor foreslår disse medlemmer at staten styrker sitt kjøp av sjøtransporttjenester med 108 mill. kroner.

Bredbånd

Disse medlemmer mener at bredbånd er infrastruktur på linje med motorveier og jernbane, og foreslår derfor 150 mill. kroner ekstra til bredbåndsutbygging i distriktene.

Infrastrukturfond

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i 2016 fikk gjennomslag for å opprette et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet skal sikre varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. For 2021 foreslår Fremskrittspartiet at fondet tilføres nye 100 mrd. kroner for å sikre økt avkastning av fondet til å styrke veibygging, samt drift/vedlikehold av veinettet. Denne økningen vil gi om lag 700 mill. kroner ekstra pr. år til veibygging, drift og vedlikehold fra og med budsjettåret 2022. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i sitt alternative budsjett på rammeområde 0 som behandles i finanskomiteen.

Budsjettforlik

Disse medlemmer viser for øvrig til forliket Fremskrittspartiet har inngått med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for statsbudsjettet 2021, og er tilfreds med at Fremskrittspartiets store ambisjoner på samferdselsfeltet har resultert i viktige styrkinger og endringer i regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer er glade for at forliket med regjeringspartiene betyr forbedringer i satsingen på samferdsel, og viser til merknader og forslag fremmet med regjeringspartiene som resultat av forliket.

Trygg og effektiv transport i hele Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en samferdselspolitikk som sikrer effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektivtrafikk og å legge til rette for bruk av sykkel og gange. I distriktene må vi satse på rassikring, bredbånd, fylkesveier og fjerning av flaskehalser. For en kystnasjon som Norge er det også viktig å satse på sjøveien. Disse medlemmer mener samferdselspolitikken må ivareta hele Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås satsinger som legger til rette for utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer viser til at det over tid har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. For trafikantene er det viktigst med et sammenhengende godt veinett, uavhengig av om det er kommune, fylke eller stat som eier den veien de kjører på. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått mer penger til kommuner og fylker, slik at de kan gjennomføre en kraftig økning av vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier. Utbygging av infrastruktur er også viktig som et aktivitetsfremmende tiltak for å sikre aktivitet og arbeidsplasser i hele landet.

Effektive og trygge veier

Disse medlemmer viser til at det meste av transporten i Norge går på vei og kommer til å gjøre det i framtida også, selv om vi jobber for å få mer godstransport over på sjø og bane. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bruke 600 mill. kroner mer enn regjeringen på å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Dette er blant annet flaskehalser som skaper store utfordringer for folk som skal kjøre på jobb, skole og fritidsaktiviteter i hverdagen. Samtidig som det gjør at næringslivet ikke får varene sine raskt nok ut i markedet på grunn av køproblemer og stengte veier.

Dette er Senterpartiets riksveisatsinger:

Satsing på fylkesveiene

Disse medlemmer mener det er behov for en storstilt opprusting av fylkesveiene. Disse veiene har i dag et enormt vedlikeholdsetterslep, og regjeringen har ikke vist vilje til å bruke penger på å rette på dette, til tross for at fylkeskommunene over flere år har ropt et varsko. I 2018 ble etterslepet på fylkesveinettet estimert til mellom 59 og 80 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet. Dessverre har høyrepartiene og Fremskrittspartiet stemt dette ned i Stortinget. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1,5 mrd. kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier.

Mer gods fra vei til bane og sjø

Disse medlemmer viser til at de mange trailerne som frakter gods på norske veier, er en fare for trafikksikkerheten og fører til stor veislitasje og økte klimautslipp. De store godstransportørene har varslet redusert godstrafikk på jernbane på grunn av manglende lønnsomhet. Senterpartiet mener det er stort potensial i å øke godstransporten på jernbane og på sjøen, og ønsker en strategisk satsing for å få det til. Dette vil kunne redusere antall ulykker på veiene og gjøre Norge bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra transportsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke investeringene på jernbanen med 330 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag. Dette er viktig for å sikre bedre regularitet og framkommelighet for både personer og gods. Hyppigere togavganger er nødvendig for at flere skal velge tog fremfor bil. Godstransport på jernbanen må bli mer konkurransedyktig sammenlignet med godstrafikk på vei.

Dette er Senterpartiets jernbanesatsinger:

Kystløftet

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til tiltak for å overføre gods fra vei til sjø. Dette skal bidra til mer effektive og miljøvennlige havner som vil gi reduserte kostnader og økt effektivitet i sjøtransporten.

Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder, Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett 300 mill. kroner mer enn regjeringen til havne- og farledstiltak, inkludert fiskerihavner.

Mobil og bredbånd til alle

Disse medlemmer mener at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt internett, er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at det bevilges 236 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Elbilladere i distriktene

Disse medlemmer mener det er behov for flere elbilladere i Distrikts-Norge. I et land med store avstander, og med de rekkeviddebegrensningene som er på elbilene, betyr det at det i store deler av landet ikke er mulig å benytte seg av elbil i det daglige. Mange steder er det heller ikke lønnsomt for kommersielle aktører å bygge ut elbilladere, Senterpartiet mener derfor staten må ta et aktivt ansvar i arbeidet med å bygge ut infrastruktur for elbiler. Senterpartiet ønsker at folk i hele landet skal kunne bruke elbil, og foreslår derfor at det bevilges 20 mill. kroner til elbilladere i distriktene.

Kortbanenettet, distriktenes hurtigtog

Disse medlemmer viser til at folk og næringsliv er avhengige av flytilbudet for å komme seg fram. Kortbanenettet er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dessverre har regjeringens flyseteavgift rammet de korte rutene i distriktene uforholdsmessig hardt. Norsk luftfart har over lengre tid vært i en vanskelig situasjon, også før koronakrisen. Regjeringen har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere år har advart mot at de kraftige avgiftsøkningene vil føre til dårligere vilkår for luftfarten og medføre et dyrere og dårligere flytilbud for folk og næringsliv i Norge. Senterpartiet mener det er behov for grep som ivaretar et tilstrekkelig flytilbud i Norge gjennom krisen, og som gjør den norske flybransjen i stand til å gjenopprette et velfungerende rutetilbud i hele Norge etter hvert. Senterpartiet foreslår derfor i statsbudsjettet for 2021 at flyseteavgiften fjernes, og at securityavgiften fjernes fram til 1. juli. I tillegg foreslår vi å bevilge 50 mill. kroner mer enn regjeringen til FOT-rutene, for å sikre avganger på blant annet Florø, Ørsta/Volda og Skagen.

Flere innfartsparkeringer

Disse medlemmer viser til at regjeringen i flere år forverret pendlernes kår. Mange som fra før sliter med lang reisevei, får økt belastning som følge av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene. Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur og mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil- og kollektivtransport bedre er å øke kapasiteten for parkering ved strategisk viktige kollektivknutepunkt.

Jernbane til persontransport og gods

Sosialistisk Venstreparti vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der flypassasjeravgiften økes til 100 kroner for reiser innen Europa, og til 300 kroner for reiser ut av Europa. Samtidig er det viktig å få på plass kompensasjonsordninger for kortbanenettet i Nord-Norge, der det er store avstander og manglende alternativer til fly.

Sosialistisk Venstreparti vil på sikt erstatte flytrafikk mellom de store byene i Norge med lyntog. En ny høyhastighetsutredning må på plass. Men foreløpig vil dette medlem peke på Stortingets vedtak om at IC-strekninger på jernbanen må bygges slik at de kan inngå som del av en framtidig høyhastighetsbane.

Dette medlem vil samtidig understreke at Norge kan bli et foregangsland også for innfasing av elektriske fly, slik vi har blitt det på elbiler og elferger. Mye ligger til rette for det, nemlig tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene. F.eks. har Rolls Royce sitt internasjonale utviklingslaboratorium for elfly i Trondheim. En innfasing av elfly krever mange av de samme politiske grepene med hensyn til stimulanser på avgifter og andre fordeler som myndighetene har brukt for elbiler.

Godstransport på jernbanen sakker akterut, og fraktselskapene sliter med å få overskudd. Dette skjer mens godstrafikken på vei er beregnet å doble seg innen 2050.

Dette medlem vil understreke at det er to veier å gå for å øke jernbanens konkurranseevne i forhold til godstransport på vei. Det første er å gi støtte til gods på bane. Sosialistisk Venstreparti mer enn dobler beløpet til støtteordningen for gods på bane i sitt alternative budsjett. Dette medlem registrerer at mange land i Europa har brukt også andre virkemiddel ved å innføre ulike avgiftsordninger for gods på vei. Dette vil Sosialistisk Venstreparti nå ha utredet for langtransport også i Norge, på lange strekninger der det er mulighet for jernbane.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2021, der det settes av 1,25 mrd. kroner mer enn i regjeringens forslag, til planlegging og investeringer i ny jernbane, samt 660 mill. kroner til elektrifisering og vedlikehold.

Øvrig kollektivtransport, sykkel og gange

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem vil at staten øker støtten til store kollektivinvesteringer til 70 pst. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer. Dessuten vil dette medlem ta et kraftgrep for sykkelveier både på riks- og fylkesveier. Med elsykkelens inntreden er sykkel virkelig blitt et transportmiddel å regne med.

Elektrisk transport

Selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil. Elektriske biler har etter hvert stor rekkevidde og kommer i så mange varianter at de er reelle alternativer både som privat- og varebil. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Dette gjøres gjennom å overføre 300 mill. kroner som øremerkede midler i kommunebudsjettet.

Hydrogen innen transportsektoren

Det er lite å spore til en offensiv hydrogensatsing innen transport i regjeringens budsjettforslag. Flere land i Europa har en betydelig satsing på dette området, mens Norge sakker akterut. Dette er beklagelig, ikke minst fordi mye ligger til rette for en norsk satsing på ren hydrogenproduksjon. Vi har mye elektrisk kraft, produsert på fornybart vis, vi har store behov for transport av varer over lange avstander, både til vanns og til lands, og vi har sterke hydrogenmiljøer i Norge – der hele produksjonskjeden er representert.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp og er arealkrevende og dyre. I tillegg til å prioritere kollektivtransport i hele landet vil Sosialistisk Venstreparti satse på utbedring av eksisterende vei og trafikksikring av riks- og fylkesveier i distriktene.

Sosialistisk Venstreparti er fullstendig imot det miljøfiendtlige og pengesløsende prosjektet Fergefri E39 på Vestlandet. Sosialistisk Venstreparti vil bl.a. bruke pengene på de smale og farlige veiene mellom fergene i stedet.

Dette medlem er også av den oppfatning at full utbygging av E18, Vestkorridoren ut fra Oslo, til rundt 40 mrd. kroner, vil skape økt privatbilisme, flere biler på veien og mer kø inn mot byen, og sier klart nei til dette.

Privatisering og sosial dumping innen transportsektoren

Dette medlem vil uttrykke at regjeringen er i ferd med å gjennomføre en jernbanereform som betyr en fullstendig rasering av jernbanen slik vi kjenner den. Sosialistisk Venstreparti har vært en konstant motstander av jernbanereformen og av regjeringens planer om å gjøre anbudssystemet obligatorisk gjennom EUs fjerde jernbanepakke.