Norge i internasjonale operasjoner

Begrepet «veteran» brukes i meldingen om personell som deltar eller har deltatt i internasjonale operasjoner. Siden 1947 har mer enn 100 000 kvinner og menn deltatt i internasjonale operasjoner for Norge i fire verdensdeler, i mer enn 40 land og i over 40 operasjoner. Veteranpopulasjonen består av om lag 39 000 mennesker som har vært i internasjonale operasjoner etter 1978. Kapittel 3 presenterer den norske innsatsen i internasjonale operasjoner og diskuterer begrepene «internasjonal operasjon», betingelsene for at Norge skal stille bidrag til operasjoner, og begrepet «veteran». Kapitlet gir videre en beskrivelse av den norske veteranpopulasjonen. Det gis en historisk gjennomgang av innsatsen, med seleksjon og profesjonalisering av personellet som en rød tråd. Justissektorens og utenrikssektorens personell blir også omtalt her.

Utviklingen innenfor veteranpoltikken

St.meld. nr. 34 (2008–2009), «Fra vernepliktig til veteran» Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner, representerte det første skrittet mot en helhetlig nasjonal veteranpolitikk og ble fulgt opp med en handlingsplan i 2011 og oppfølgingsplan i 2014. Over den siste tiårsperioden har ulike regjeringer arbeidet målrettet for å bedre ivaretakelsen av veteranene.

Stortingsmeldingen fra 2009 slo fast at oppfølging av veteraner ikke bare er Forsvarets ansvar. Den understreker at det er et samfunnsansvar å ivareta og følge opp personer som deltar eller har deltatt i internasjonale fredsbevarende, fredsopprettende eller statsbyggende innsats på vegne av Norge, før, under og etter tjenesten.

Kapittel 4 gjennomgår veteranpolitikken slik den har blitt utformet og iverksatt gjennom det seneste tiåret, med særlig vekt på helse, barn og familie, arbeid og velferdsordninger og politiets oppfølging av sitt personell. Det gir en gjennomgang av kompensasjons- og erstatningsordningene og konklusjonene fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått disse ordningene. Dette kapitlet gir også en presentasjon av Forsvarets ettårsprogram og øvrig tilbud ut over det første året etter tjeneste.

Siden 2009 har det vært en betydelig utvikling i det tverrsektorielle samarbeidet for å ivareta veteranene. Syv departementer har arbeidet sammen for å utforme politikk og gjennomføre tiltak. Målet har vært at ivaretakelse innenfor ulike livsområder, som familie, økonomi og arbeid, skal henge bedre sammen. Virkemidler for gjennomføringen av veteranpolitikken er beskrevet i kapittel 5.

Meldingen beskriver at anerkjennelsen i samfunnet for veteraner og forståelsen for deres innsats og behov har økt. Økt anerkjennelse har vært et av de viktigste målene for veteranpolitikken gjennom hele tiårsperioden. Meldingen fremhever at det er på dette området endringene har vært størst, og at endringen kan skyldes en mer åpen og aktiv kommunikasjonen om personellets oppdrag og risikoen de utsettes for, gjennom media, historiske markeringer, arrangementer rundt frigjørings- og veterandagen 8. mai og medaljeseremonier med regjeringsdeltakelse, samt TV-serier, filmer og bøker. Dette er nærmere redegjort for i kapittel 6.

Videre omtaler meldingen at Forsvaret har spilt en sentral rolle i utviklingen og implementeringen av veteranpolitikken i tiårsperioden. Etableringen av veterantjenesten og en egen veteraninspektør i Forsvaret har i denne sammenheng vært sentralt. Veteranorganisasjonene har også spilt en sentral rolle som samarbeidspartnere og talerør for ulike grupper veteraner. Veteranorganisasjonene beskrives i kapittel 7.

Den store majoriteten av dem som tjenestegjør i internasjonale operasjoner i dag, er ansatt i Forsvaret og blir ivaretatt innenfor arbeidsgiveransvaret i sin avdeling. De trener og forbereder seg med avdelingen, er ute med avdelingen og kommer tilbake til avdelingen etter tjenesten. De er bedre selektert, trent og forberedt på det som venter dem, enn de som tjenestegjorde bl.a. i Libanon og på Balkan for noen tiår siden, var. For de profesjonelle soldatene bygges det i dag gode systemer for overgang til arbeid i sivil sektor, bl.a. gjennom akkreditert utdanning og karriereveiledning.

Videre prioriteringer

Meldingen fremhever at tiltak for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging hele tiden må tilpasses utviklingen. Det er behov for økt forskning om hvordan tjeneste i internasjonale operasjoner påvirker familielivet, herunder hvordan familien opplever utenlandstjenesten, og hvordan de opplever utvikling og livsmestring over tid.

Framtidens veteranpolitikk skal favne mangfoldet i veteranpopulasjonen. Regjeringen beskriver i del III av meldingen dens anbefaling om framtidens veteranpolitikk. I kapittel 8 redegjøres det for at regjeringen særlig vil vektlegge tiltak knyttet til veteraners barn og familie, videreutvikling av kompetanse og samhandling i sivil sektor samt forskning. Kapittel 9 redegjør for de administrative og økonomiske konsekvensene av meldingen.

Deltakelse i internasjonale operasjoner påvirker hele familien. Regjeringen ønsker å støtte opp om arbeidet som allerede skjer i Forsvaret når det gjelder å ivareta veteranenes familier, og vil legge til rette for at det kan utvikles enda bedre ordninger for familier med barn til personell som deltar i internasjonale operasjoner.

Meldingen peker på at det har vært en omfattende satsing på kompetanseheving i det sivile hjelpeapparatet den siste tiårsperioden. Det er utviklet et bedre opplæringstilbud for helsepersonell som møter personell som har psykiske utfordringer som konsekvens av tjeneste i internasjonale operasjoner, særlig gjennom de regionale kompetansesentrene om vold og traumatisk stress (RVTSene) og de regionale fagnettverkenes innsats.

Riksrevisjonens påpekte likevel i 2018 at det fortsatt er vanskelig å overføre kompetanse om veteraner til alle deler av det sivile hjelpeapparatet. Det framgår også av den eksterne evalueringen av oppfølgingsplanen at tilbudet innenfor det sivile hjelpeapparatet kan oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Det skal bli lettere å få oversikt over hvilke støtteordninger som finnes, og hvor en kan henvende seg for å få hjelp.

Sikkerhetsnettet for dem som har fått fysiske eller psykiske skader som følge av tjenesten, er styrket. Dette arbeidet skal fortsette for å bidra til å bygge ned stigmaene rundt psykisk sykdom, i Forsvaret som i samfunnet for øvrig. Større åpenhet omkring psykisk helse, og økt fokus på kultur og holdninger i Forsvaret, vil også kunne bidra til at framtidens veteraner vil få bedre forutsetninger for å møte og håndtere de utfordringene de vil bli stilt overfor, både individuelt og i fellesskap.

Regjeringen mener det er riktig at tyngden i det tverrsektorielle samarbeidet ligger på det regionale og kommunale nivået. Det politiske fokuset på nasjonalt nivå er likevel viktig. Det etablerte samarbeidet på departementsnivå skal derfor videreføres.

Regjeringen oppfordrer kommunene til å fortsette det gode arbeidet med å utvikle egne veteranplaner. Fylkesmannens rolle i å legge til rette for kommunene i denne prosessen skal videreføres. Samarbeidet med veteranorganisasjonene vil fortsatt være viktig lokalt, regionalt og nasjonalt.

Regjeringen vil oppfordre flere kommuner til å etablere, utvikle og anvende kommunale veteranplaner. Fylkesmannen har en viktig rolle her. Regjeringen vil legge til rette for at veteraners behov blir synliggjort, slik at de får de tilbudene de har krav på fra det offentlige hjelpeapparatet. Forsvarets veteransenter på Bæreia skal videreføres som et rekreasjonssted for veteraner og deres familier. Regjeringen vil videreføre Forsvarets «Åpen dør» som kontaktpunkt for veteraner og deres familier. Informasjon om relevante støtteordninger kan for veteranene fortsatt oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Dette kan avhjelpes ved å etablere et system der brukerne kan finne relevant informasjon. En slik løsning kan være et virkemiddel som kompenserer for at enkelte kommuner har begrenset erfaring og kapasitet.

Regjeringen vil følge anbefalingen fra arbeidsgruppen som har gjennomgått erstatnings- og kompensasjonsordningene, om å innføre betegnelsen intopserstatning på erstatning som tilkommer veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner. Dette er en mer positiv og intuitivt forståelig betegnelse enn «den særskilte kompensasjonsordningen» og kan oppleves som et uttrykk for en større anerkjennelse fra samfunnets side. Regjeringen støtter også forslaget om at klagesakene etter forsvarsloven § 55 legges sammen med kompensasjons- og billighetserstatningssakene til en permanent klagenemnd med samme sammensetning og kompetanse som dagens klagenemnd. Regjeringen viser til at dette imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak om utredning av ny modell for klageordningen. Sekretariatsfunksjonen for saksbehandling av klagesaker flyttes fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning.

Regjeringen vil sørge for at det igangsettes ny forskning på veteranrelaterte spørsmål i årene som kommer. Det er blant annet behov for mer kunnskap om psykisk helse blant ulike veterangrupper, om personellets levekår og om hvordan parforhold og familier påvirkes av tjeneste i internasjonale operasjoner. Det vil være særlig relevant å se på hvordan familier påvirkes ulikt som følge av hvem som reiser ut, og hvem som er hjemme. Det finnes noe forskning på barns reaksjoner, men det vil også være av betydning å se på kjønn, alder og andre faktorer som utslagsgivende for denne gruppens reaksjoner og behov knyttet til oppfølging og ivaretakelse. Videre vil det være viktig å relatere forskning til innføring av allmenn verneplikt og politiske målsettinger om økt kvinneandel i Forsvaret, da det er sannsynlig at dette vil føre til at flere kvinner deltar i internasjonale operasjoner, og til flere to-karrierefamilier.

Det er behov for forskning om skadde veteraner og hvilke utfordringer familiene opplever. Også her bør fokus ligge på tverrfaglig kompetanse for å møte familiene i de utfordringene de har. Det er videre behov for økt kunnskap om ulike veterangruppers psykiske helse, særlig blant utsatte grupper, og å få oppdatert kunnskap om personellets levekår.

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne utvikle treffsikre tiltak. Regjeringen mener at samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitusjoner og sivile forskningsinstitusjoner vil gi positiv effekt.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Regjeringen mener at tiltakene i meldingen bidrar til at arbeidet for personell i internasjonale operasjoner videreføres og bedres. Samlet sett vil tiltakene bidra til bedre ivaretakelse av veteraner og familier, bedre kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet og mer kunnskap generelt.

Meldingen innebærer i hovedsak videreutvikling av eksisterende ordninger og tiltak som allerede er igangsatt, og vil derfor ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Utgiftene i forbindelse med ytterligere tiltak knyttet til kompensasjon for hjemmedager med syke barn og ulønnet foreldrepermisjon vil bli dekket gjennom omprioritering av midler innenfor Forsvarsdepartementets budsjettrammer. Tilbud om parsamtaler i regi av Bufetat er et allment tilbud til hele den norske befolkningen. Dette tiltaket, samt deltakelse av spesialisthelsetjenesten i møter i fagnettverkene og økt regional kompetanse på veteraner, for eksempel gjennom etablering av en ordning med regionale veterankontakter, vurderes ikke å få signifikante økonomiske konsekvenser: Forsvarsdepartementet vil omprioritere forskningsmidler til veteranfeltet der det foreligger gode prosjektforslag innenfor de temaene hvor det er kompetansebehov.