Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Sigbjørn Toskedal, merker seg at formålet med denne meldingen
er å oppsummere, oppdatere og peke ut veien videre for regjeringens
innsats for norsk personell i internasjonale operasjoner. Meldingen
følger opp ambisjonene i Stortingsmeldingen fra 2009, handlingsplanen
fra 2011 og oppfølgingsplanen fra 2014. Komiteen noterer seg at politikken
skal videreføres og videreutvikles på nasjonalt, regionalt og kommunalt
nivå. Komiteen er
enig i at god forebygging er sentralt for å redusere risikoen for negative
konsekvenser av tjenesten. Det har kommet på plass bedre systemer
for dette det siste tiåret. Komiteen er
glad for at seleksjonen har blitt mer strukturert, at personellet
får bedre opplæring, og at personellet blir grundig utredet for
fysisk og psykisk helse.
Komiteen noterer at det i perioden
2010–2019 var 817 veteraner som søkte om økonomisk kompensasjon.
339 veteraner har fått innvilget kompensasjon, og til sammen er
det utbetalt om lag 1,5 mrd. kroner i kompensasjon. Flertallet av
de veteraner som har fått kompensasjon, tjenestegjorde i Libanon,
mens enkelte veteraner har tjenestegjort på Balkan, i Afghanistan
eller i andre land.
Komiteen registrerer også at
det har vært en reduksjon i utbetalinger av kompensasjon de siste
årene, fra i overkant av 200 mill. kroner i 2014 til 48 mill. kroner
i 2018. Dette forklares med at mellom 70 og 80 pst. av søkerne de
siste årene har fått avslag. Årsaken til dette er at mange av sakene
som nå kommer inn til Statens pensjonskasse (SPK), fremmes på et
svakere bevismessig grunnlag enn tidligere. Samtidig er antallet
innkomne kompensasjonssøknader fortsatt stabilt høyt – fra 55 søknader
i 2014 til 53 i 2018.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at norsk veteranpolitikk
fikk et nødvendig løft under regjeringen Stoltenberg II med stortingsmeldingen
«Fra vernepliktig til veteran», St.meld. nr. 34 (2008–2009), og
alle de konkrete tiltakene som fulgte veteranmeldingen i 2009, for
eksempel opprettelse av en egen særskilt kompensasjonsordning for
veteraner fra internasjonale operasjoner.
Disse medlemmer må dessverre
konstatere at den framlagte veteranmeldingens største svakhet er
at den er vag og uforpliktende. Det er talende at av et dokument
på 92 sider er bare tre sider viet veien videre og framtidens veteranpolitikk. Disse medlemmer kan slutte
seg til framhevingen av tre overordnede temaområder – ivaretakelse
av barn og familier, videreutvikling av kompetanse og samhandling
i det sivile hjelpeapparatet og forskning – men meldingens omtale
av disse temaområdene framstår som generell og uforpliktende, uten
tilstrekkelig oppfølging og konkretiserte tiltak.
Disse medlemmer vil også understreke
at det i tillegg til de tre nevnte temaområdene fremdeles er behov
for politiske tiltak for å styrke rettssikkerheten til veteraner
i møte med ordningen som heretter skal hete intopserstatning.
Disse medlemmer vil understreke
at det er et politisk ansvar å løse et viktig systemproblem for
veteranpolitikken: at den risikerer «å falle mellom stoler», og at
ansvar og tiltak er spredt mellom en lang rekke departementer og
offentlige instanser. For å lykkes med en samordnet, forpliktende
og konkret veteranpolitikk må innsatsen forankres på regjeringsnivå.
Da framstår det ikke som tilstrekkelig at stortingsmeldingen fra
2009, handlingsplanen fra 2011 og oppfølgingsplanen 2014 nå erstattes
av generell omtale av «veien videre», uten konkrete og målbare oppfølgingstiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet legger til grunn at stil og språkbruk
fra amerikansk politikk og valgkamp ikke kan overføres direkte til
norske forhold, men vil likevel trekke fram denne uttalelsen fra
USAs tidligere visepresident Joe Biden 4. september 2020:
«I have long said
that, as a nation, we have many obligations, but we only have one
truly sacred obligation — to prepare and equip those we send into
harm’s way, and to care for them and their families, both while they
are deployed and after they return home.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
det har vore viktig for partia dei representerer, å føre ein veteranpolitikk
som tek i vare veteranar på ein verdig og god måte. Dette er personar
som på vegner av Noreg har delteke i internasjonale fredsbevarande, fredsopprettande
eller statsbyggjande innsats. Desse medlemene viser til at
dette er nokre av våre fremste kvinner og menn, og deira innsats
på vegner av nasjonen fortener at storsamfunnet stiller opp når
dei treng det.
Desse medlemene registrerer
at det har vore ein reduksjon i utbetalingar av kompensasjon dei
siste åra, frå i overkant av 200 mill. kroner i 2014 til 48 mill. kroner
i 2018. Desse medlemene merkar
seg at dette vert forklart med at mellom 70 og 80 pst. av søkjarane dei
siste åra har fått avslag. Argumentet er at mange av sakene som
no kjem til SPK, er fremja på eit svakare bevisgrunnlag enn tidlegare. Desse medlemene er uroa
over ein så høg avslagsprosent.
Desse medlemene registrerer
at regjeringa skriv i meldinga at «[d]e samlede utbetalinger er
vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da ordningen ble
innført» (s. 58). Desse
medlemene vil understreke at det er uverdig å stramme inn
den økonomiske ramma fordi fleire enn ein hadde trudd, har enda
opp med å bli skada som ein konsekvens av tenesta ute. Desse medlemene viser
også til innspel frå veteranorganisasjonar, som peikar på ei frykt
for at lovverket vert praktisert strengare av økonomiske grunnar.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at formålet med
Meld. St. 15 (2019–2020) er å «oppsummere regjeringens innsats for personell
i internasjonale operasjoner siden forrige stortingsmelding, og
peke ut veien videre». Dette medlem vil
understreke at en kritisk gjennomgang av tidligere innsats og konkrete
mål på fremtidige satsingsområder er nøkkelen til å lykkes med en
bedre oppfølging av våre veteraner.
Dette medlem merker seg imidlertid
at regjeringen i liten grad har levert annet enn en svært generell oppsummering
og en lite forpliktende kurs for Norges fremtidige veteranpolitikk.
Som påpekt i høringsinnspillet til SIOPS, er det slik at tittelen
«Også vi når det blir krevet» innbyr til både forventinger og forpliktelser. Dette medlem mener
at meldingen i liten grad evner å stake ut en betryggende kurs for
norsk veteranpolitikk, og understreker behovet for å følge opp meldingen
med konkrete planer.
Dette medlem uroer seg også
over spriket mellom virkelighetsbeskrivelsen i meldingen og virkeligheten
det fortelles om i flere av høringsinnspillene og i møtet med veteraner
generelt. Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for meldingen,
blant annet PriceWaterhouseCoopers evaluering av regjeringens oppfølgingsplan
(2017), tyder på at en ikke er i mål med flere av planenes sektorovergripende
mål. Dette gjelder spesielt god og koordinert oppfølging i de ulike
delene av hjelpeapparatet. Dette medlem konkluderer derfor med
at selv om ti års veteranpolitikk har gitt resultater, er det fortsatt
behov for et overordnet planarbeid og politisk oppfølging for å
sikre en god og verdig ivaretakelse av veteraner.
På bakgrunn
av de ovennevnte punkter fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny handlingsplan
for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste.
Planen skal bidra til å klargjøre hvilke tiltak fra regjeringens
handlingsplan (2011) og oppfølgingsplan (2014) som skal videreføres.
Videre skal planen inneholde konkrete mål, delmål og tiltak for
de tre prioriterte politikkområdene som er fremlagt i meldingen:
(1) ivaretakelse av personellets barn og familier, (2) videreutvikling
av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet og (3) forskning.
I tillegg skal planen konkretisere mål, delmål og tiltak for et
fjerde område: (4) åpenhet og kultur rundt psykisk helse i Forsvaret.»
Komiteen merker
seg at det vil bli innført flere nye tiltak for å ivareta familiene
til veteranene og deres behov. Komiteen noterer seg at regjeringen
vil gi kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende
forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt
ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke at dette tilbudet ikke må være til
hinder for at den tjenestegjørende får mulighet til å ha ønsket
tid med barn. Videre vil rekruttering til utenlandstjeneste kunne
bli vanskeligere dersom det ikke vil være mulig å ta ut foreldrepermisjon
under tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det i meldingen foreslås to
nye familierelaterte tiltak:
-
kompensasjon for
ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der den som
er ute i internasjonale operasjoner, ikke får tatt ut sin mødre- eller
fedrekvote på grunn av tjenesten
-
lønnskompensasjon
for hjemmedager med syke barn som den som er ute i internasjonale
operasjoner, ikke får tatt ut på grunn av tjenesten, etter at egen
kvote med sykt barn-dager er tatt ut.
Disse medlemmer slutter
seg til det sistnevnte forslaget om lønnskompensasjon for sykt barn-dager. Forslaget
om kompensasjon for mødre- eller fedrekvote framstår imidlertid
som lite gjennomarbeidet og vil kunne få negative konsekvenser for
likestillingsarbeidet i både Forsvaret og samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at det i meldingen blir foreslått å gi kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon
til hjemmeværende forelder der personell i internasjonale operasjoner
ikke får tatt ut sin del av foreldrepermisjonen på grunn av tjenesten. Disse medlemmer stiller
seg uforstående til hvorfor dette forslaget ikke i større grad har
blitt forankret i Forsvaret og relevante organisasjoner, og registrerer
at motstanden mot forslaget er betydelig.
Disse medlemmer er svært bekymret
for at en slik ordning risikerer å undergrave et mangeårig arbeid for
å sikre begge foreldres rett til samvær med sine barn. Foreldre
på utenlandsoppdrag har allerede svært begrenset mulighet til samvær
med barnet sitt i en sårbar og særlig viktig tid for familien. I
en veterankontekst er dette svært uheldig, ettersom familien er
veteraners viktigste støttespillere under og etter tjeneste. Med
dette forslaget risikerer man også at Forsvaret blir en mindre attraktiv
arbeidsgiver. En bedre løsning ville vært bedre tilrettelegging
for å kunne ta ut foreldrepermisjonen.
Disse medlemmer understreker
at det i flere sektorer hvor en lignende problematikk er til stede, blant
annet i utenrikstjenesten, har vært mulig å finne løsninger som
sikrer både familiers økonomiske stabilitet og begge foreldres rett
til samvær med barna.
På bakgrunn
av de ovennevnte punkter fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å gå i dialog med Forsvaret, arbeidstakerorganisasjonene
og veteranorganisasjonene for å sikre muligheten til likestilt foreldrepermisjon
og økonomisk stabilitet for familiene til forsvarspersonell på utenlandsoppdrag.»
Komiteen registrerer
at det har vært svært positive erfaringer med deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i
fagnettverkene. Komiteen tar
til etterretning at regjeringen vil sørge for at spesialisthelsetjenesten
deltar i alle de regionale fagnettverkene. Videre merker komiteen seg
at regjeringen også vil se på andre mulige tiltak for å styrke den
regionale kompetansen på veteraner, som f.eks. gjennom etablering
av regionale veterankontakter. Komiteen mener det er nødvendig å
styrke kompetansen og samarbeidet mellom de ulike instansene som
skal ivareta veteranene og deres familier og pårørende. Komiteen ser
at det vil være hensiktsmessig å igangsette arbeid med blant annet regionale
veterankontakter så snart som mulig.
Komiteen noterer at det er
gjennomført kompetansebygging om veteraners helseutfordringer både
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten
de siste ti årene. Komiteen tar
til etterretning at den eksterne evalueringen av oppfølgingsplanen
viser at mange veteraner foretrekker å oppsøke Forsvaret fremfor
de sivile helsetjenestene når de trenger hjelp med psykiske utfordringer
som følge av tjenesten. Komiteen oppfatter at bakgrunnen
for dette er at veteraner opplever å ikke bli forstått og ivaretatt når
de oppsøker helsetjenesten. Komiteen mener at det er viktig
at fastlegene og annet helsepersonell har tilgang til rådgivende
kompetanse på området. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging (RVTS) har denne oppgaven i dag,
og også Forsvarets sanitet (FSAN) er tilgjengelig for spørsmål fra
fastleger. Komiteen ser
at RVTSene har fått en sentral rolle i å styrke kompetansen og samhandlingen
ved behandling av psykiske traumer hos veteraner, og et betydelig
antall fagpersoner har deltatt på ulike kompetansehevende tilbud
i regi av RVTSene. Komiteen noterer
at RVTSene i samarbeid med Forsvaret i denne planperioden har prioritert
å utvikle korte kompetansemoduler for å øke bevisstheten og kunnskapen om
veteraners helsetilstand og deres familier på kommunalt nivå. Komiteen ser
at det er behov for ytterligere kompetanse lokalt og regionalt i
helseforetakene. Derfor bør det stimuleres til ytterligere kompetanseheving
og samarbeid i alle ledd i helsesektoren for å unngå at tilbudet
innen det sivile hjelpeapparatet oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Komiteen merker seg
at det skal bli lettere å få oversikt over hvilke støtteordninger
som finnes, og hvor en kan henvende seg for å få hjelp.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet registrerer at det gjennom høyringsinnspel
til Meld. St. 15 (2019–2020) vert peika på behovet for kompetanseheving
i helsevesenet, og vil difor understreke at kompetanseutvikling
hjå ansvarlege behandlarar i den sivile helsetenesta er viktig. Denne medlemen ser
behov for ein gjennomgang av korleis det står til med kompetansen
i helsevesenet i dag. Veteranar er ei lita gruppe i det store behandlingssystemet,
så utan særskild fokus på denne gruppa kan ho lett bli oversett.
Denne medlemen merkar seg
også at nokre av høyringsinnspela peikar på mangel på kunnskap om veteranar
som ei utfordring når det gjeld å setje i verk gode og målretta
tiltak. Denne
medlemen meiner difor at ein treng meir fakta om veteranane
våre for å treffe målgruppa betre. Denne medlemen vil også undertreke
at sivil forsking er avgjerande, då skadde veteranar primært skal
ivaretakast i den sivile helsetenesta. Denne medlemen merkar seg
at meldinga ikkje fortel noko om i kva grad regjeringa vil prioritere
sivil forsking på veteranar og deira familiar gjennom å avsetje
øyremerkte midlar til forskingsprosjekt- og program.
Komiteen viser
til høringsinnspillet fra SIOPS, hvor de etterlyser utarbeidelse
av en plan for sivil forskning om skadde veteraner, deres familier
og pårørende. Komiteen mener
dette er et godt innspill som regjeringen bør vurdere i det videre
arbeidet for veteraner. Komiteen tar til etterretning
at regjeringen vil sørge for at det igangsettes ny forskning på
veteranrelaterte spørsmål i årene som kommer. Blant annet er det behov
for mer kunnskap om psykisk helse blant ulike veterangrupper, om
personellets levekår og om hvordan parforhold og familier påvirkes
av tjeneste i internasjonale operasjoner. Det vil være særlig relevant
å se på hvordan familier påvirkes ulikt som følge av hvem som reiser
ut, og hvem som er hjemme. Komiteen er enig med regjeringen
i at det er behov for forskning om skadde veteraner og hvilke utfordringer
familiene opplever.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ovennevnte gapet
mellom meldingens skildringer og veteranenes opplevde virkelighet
tydeliggjør behovet for en opptrapping i den sivile forskningen
på veteraner. Dette
medlem merker seg at selv om behovet for mer kunnskap er identifisert i
meldingen, og fremhevet som et prioritert område, finnes det få
konkrete ambisjoner for hvilke områder det bør forskes på, og hvilke
virkemidler som skal benyttes. Dette medlem merker seg videre
at behovet for mer forskning ble understreket allerede i St.meld.
nr. 34 (2008–2009), og inkludert som tiltakspunkt i handlingsplanen
(2011) og oppfølgingsplanen (2014), men at disse i liten grad er
fulgt opp.
Dette medlem merker seg at
flere av høringsinstansene har innspill til områder hvor kunnskaps-
og forskningsbehovet er stort. Dette gjelder områder knyttet til
fysisk og psykisk oppfølging, men også veteraners rolle og inkludering
i alle deler av samfunnet, for eksempel arbeidslivsdeltagelse og
møte med offentlige instanser.
På bakgrunn
av de ovennevnte punkter fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder
relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget
for en strategi for norsk veteranforskning.»
Komiteen vil
også vise til SIOPS’ innspill om at det må utvikles og igangsettes
konkrete og realistiske tiltak for kompetanseheving hos ansvarlige
behandlere i den sivile helsetjenesten. Sivile behandlings- og forskningsmiljøer
må være med i dette arbeidet. Komiteen ser at et slikt tiltak
vil kunne bidra til bedre behandlings- og oppfølgingstilbud for
veteranene.
Komiteen registrerer at et
klart mål gjennom hele tiårsperioden har vært å øke anerkjennelsen
av personellet og å synliggjøre personellets høye kompetanse og
verdifulle erfaringer for norsk arbeids- og samfunnsliv.
Komiteen merker seg at Veterantjenesten
har hatt en sentral rolle i å utvikle og implementere tiltakene
i handlings- og oppfølgingsplanen innad i Forsvaret og å koordinere
med andre offentlige aktører og veteranorganisasjoner. Komiteen er
enig i at etablering av en egen veteraninspektør er viktig for å
synliggjøre veteranarbeidet internt i Forsvaret og i samfunnet,
og videre at FSAN og Forsvarets personell- og vernepliktsenter har
hatt sentrale roller i utviklingen av veteranområdet. Det tverrsektorielle
samarbeidet er gitt prioritet og er utviklet med fokus på kompetansehevende
tiltak.
Komiteen understreker at Stortingets
forutsetning er at personell som har behov for oppfølging, skal følges
opp av samfunnets ordinære helse- og omsorgstjenester og sosialfunksjoner. Komiteen viser
til at det sivile helsevesenet og Forsvaret har et noe overlappende
ansvar for helsemessig oppfølging av Forsvarets personell, men at
det primære kontaktpunktet for alle norske borgere som har helsemessige
utfordringer, er primærhelsetjenesten ved fastlegen. Komiteen ser behovet
for å styrke kompetansebygging og samarbeid mellom aktørene og registrerer
at dette også etterlyses av både brukere og tjenestetilbydere.
Komiteen merker seg at Forsvaret
i praksis har et ikke tidsavgrenset tilbud som er tilgjengelig for
alle som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, gjennom blant
annet muligheten til å bruke Forsvarets veteransenter.
Komiteen noterer at Sykehuset
Østfold HF ved Moss DPS har etablert et eget tilbud for behandling
av veteraner individuelt og i grupper. Komiteen viser til Moss DPS
og deres høringsinnspill, hvor de mener at dagens organisering av
veteranbehandlingen i spesialisthelsetjenesten bør endres til fem
utpekte DPS som fungerende kompetansesentre. Komiteen merket seg også under
høringen at Moss DPS ønsker et samarbeid med Forsvarets veteransenter. Komiteen mener
et slikt samarbeid vil kunne ha positiv innvirkning på behandling
og rehabilitering av veteraner samt erfarings- og kompetansedeling.
Komiteen merker seg at på
tross av at Forsvaret er bevisst på å tilrettelegge for at veteranenes
kompetanse kan gjøres mer synlig overfor sivile arbeidsgivere og
karriereskiftekurs, kan overgangen til det sivile arbeidslivet være
utfordrende for noen av dem som har vært ute. Komiteen noterer at i disse
tilfellene tilbyr arbeids- og velferdsetaten arbeidsrettede tjenester
for å bistå personer som trenger hjelp til å komme i arbeid.
Komiteen oppfatter at etableringen
av et eget nasjonalt kompetansemiljø for veteransaker (KMV) ved Nav
Elverum har vært et viktig element for å bygge opp kompetanse i
arbeids- og velferdsetaten når det gjelder ivaretakelse av særskilte
behov som kan oppstå etter endt tjeneste. Kompetansemiljøet er opprettet
som en del av «Pilotprosjekt Østerdalen» i 2011 – et samarbeid mellom
Forsvaret, arbeids- og velferdsetaten og kommunene Åmot og Elverum.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil følge anbefalingen fra arbeidsgruppen som har gjennomgått erstatnings-
og kompensasjonsordningene, om å innføre betegnelsen intopserstatning
på erstatning som tilkommer veteraner som har deltatt i internasjonale
operasjoner. Komiteen er
enig i at dette er en mer positiv og intuitivt forståelig betegnelse
enn «den særskilte kompensasjonsordningen» og kan oppleves som et
uttrykk for en større anerkjennelse fra samfunnets side. Komiteen noterer
at regjeringen også støtter forslaget om at klagesakene etter forsvarsloven
§ 55 legges sammen med kompensasjons- og billighetserstatningssakene
til en permanent klagenemnd med samme sammensetning og kompetanse
som dagens klagenemnd. Regjeringen viser til at dette imøtekommer
Stortingets anmodningsvedtak om utredning av en ny modell for klageordning.
Sekretariatsfunksjonen for saksbehandling av klagesaker flyttes
fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning.
Komiteen viser for øvrig til
behandlingen av Dokument 8:101 S (2019–2020) om å sikre rettmessig
erstatning for norske veteraner med psykiske skader.