Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Sigbjørn Toskedal, viser til den fremlagte lovproposisjonen,
som omfatter en foreslått forlengelse av varigheten til midlertidig
lov av 29. april 2020 nr. 36 om forvaltning av personell i Forsvaret
for å avhjelpe konsekvenser av covid-19, behandlet i Innst. 245
L (2019–2020), jf. Prop. 83 L (2019–2020).
Komiteen er innforstått med
at midlertidig lov av 29. april 2020 nr. 36 om forvaltning av personell
i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 har til hensikt
å sikre at Forsvaret kan opprettholde operativ evne, beredskap og
styrkeproduksjon gjennom covid-19-pandemien. Komiteen viser til at pandemien
under tiden Stortinget behandler foreliggende lovproposisjon, fortsatt
utgjør en betydelig risiko.
Komiteen merker seg at den
fremlagte lovproposisjonen foreslår å forlenge lovens varighet frem
til 1. juni 2021, og at det ellers ikke foreslås materielle endringer
i den midlertidige loven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti erkjenner
behovet for å kunne omdisponere personell under koronakrisen for
å opprettholde operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon og ivareta
behov for smittevern. Disse
medlemmer mener også at det kom på plass viktige skranker
da loven først ble vedtatt, hvor det blant annet vektlegges større
grad av frivillighet og samarbeid.
Samtidig mener disse medlemmer at
det nettopp i en krise er viktigere enn noen gang å utvise tillitsbasert
ledelse og søke å finne løsninger i dialog med partene i arbeidslivet,
noe arbeidstakerorganisasjonene har vist tydelig vilje til både
før og etter at loven ble vedtatt. Disse medlemmer viser til Prop.
83 L (2019–2020), hvor regjeringen sier:
«At beordringen må
være strengt nødvendig, innebærer for det første at andre og mindre
inngripende tiltak må ha vært forsøkt før beordringsadgangen benyttes.
Hovedregelen er at endringer som går ut over det arbeidsgiver kan
pålegge i kraft av den alminnelige styringsretten, skal baseres
på frivillighet.»
Disse medlemmer viser til at
tillit, gjensidig forståelse og kontinuerlig dialog mellom partene
i arbeidslivet har vært en stor styrke i håndteringen av koronakrisen
i Norge, og at en så langt har evnet å finne gode løsninger uten
å ta den midlertidige loven i bruk. Disse medlemmer mener at de
sterke reaksjonene på forslaget om forlengelse fra berørte parter
på arbeidstakersiden bør vektlegges tungt i Stortingets videre vurdering.
Disse medlemmer vil peke på
at forslaget om en forlengelse av loven i praksis opererte med en
høringsfrist på tre virkedager, og stiller seg sterkt kritisk til
dette. Dersom tillit og dialog skal være bærebjelken i håndteringen
av koronakrisen, må regjeringen sørge for at parter som blir berørt
av vidtrekkende lovgivning, har anledning til å gi utfyllende innspill. Disse medlemmer minner
om at det eventuelle behovet for fornyelse av den midlertidige loven
allerede var kjent da den ble vedtatt.
Disse medlemmer registrerer
at loven nå foreslås forlenget, på tross av at både situasjonsbildet
og kapasiteten til å håndtere krisen har endret seg drastisk siden
loven først ble vedtatt. Disse medlemmer stiller seg
kritisk til at Forsvarsdepartementet i stor grad ser de samme behov
for en slik lov i dag som det gjorde i mars 2020. Videre registrerer disse medlemmer at forlengelsen
som nå foreslås, gjør at loven sannsynligvis vil få en varighet
langt ut over det som opprinnelig var forespeilet, og noterer seg
forslaget fra flere høringsinstanser om å begrense lovens forlengelse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil igjen understreke viktigheten av bredest mulig
oppslutning om tiltakene i møte med korona-pandemien og behovet
for tillit og bredt samarbeid, både politisk og mellom partene i
arbeidslivet. Om det etter Forsvarsdepartementets vurdering fortsatt
skulle være behov for unntaksbestemmelsene i loven også etter 1. februar
2021, vil disse
medlemmer oppfordre departementet til så snart som mulig å
gå dialog med arbeidstakerorganisasjonene som representerer ansattgruppene
omfattet av loven, og deretter fremme en ny proposisjon til behandling
i Stortinget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot lovforslaget. Om
loven skulle bli forlenget, mener dette medlem at en rekke spesifikke
klargjøringer må vektlegges.
Dette medlem understreker at
lovens formål dekker en snever unntaksbestemmelse, at behovet for
å beordre sivilt personell skal dokumenteres, og at bruk av loven
skal drøftes med de tillitsvalgte.
Dette medlem peker på at sivilt
ansatte som får sine oppgaver, ansvar eller arbeidssted endret etter
denne loven, har krav på kompensasjon.
Dette medlem understreker at
en endring av arbeidssted, dersom det dreier seg om en forflytning
over større avstander, er en svært omfattende inngripen i en sivilt
ansatts liv og bør derfor unngås.
Dette medlem viser til punkt
5 i Prop. 6 L (2020–2021), hvor departementet understreker at det
fortløpende vil vurdere behovet for loven og fremme et forslag om
dens opphevelse når behovet ikke lenger er til stede, og forventer
at dette blir fulgt opp.