Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:33 S (2019–2020),
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Torgeir
Knag Fylkesnes, Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om
å redusere isolasjonspraksis i fengsler som fører til risiko for
tortur og umenneskelig behandling.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
tar opp et kjent og alvorlig problem knyttet til isolasjon av innsatte
i norske fengsler. Forslagsstillerne viser til at Sivilombudsmannen
18. juni 2019 kom med en rapport om forekomsten av isolasjon i norske
fengsler. Rapporten konkluderer med at hver fjerde innsatt i norske
fengsler er innelåst på sin egen celle 16 timer eller mer i døgnet på
hverdager. I helgene er omfanget enda større. En stor andel av dem
som isoleres, opplever ifølge rapporten en eller annen form for
fysiske eller psykiske plager. Skadevirkninger kan komme umiddelbart,
og risikoen øker med varigheten av isolasjonen. Forslagsstillerne
viser videre til at konklusjonen i rapporten er at den norske isolasjonspraksisen
medfører risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig
behandling.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
ber regjeringen om å sikre pålitelige og offentlig tilgjengelige data
over omfanget av isolasjon i norske fengsler. Forslagsstillerne
foreslår videre at det skal etableres en nasjonal standard som sikrer
at innsatte hver dag skal ha mulighet til å tilbringe minst 12 timer
i sosialt fellesskap med meningsfulle aktiviteter. Videre foreslås
det at regjeringen ser på endringer i straffegjennomføringslovens
bestemmelser som sikrer at isolasjon kun skal benyttes i ekstraordinære
tilfeller, og som en siste mulig utvei og for så kort tid som mulig.
Forslagsstillerne ønsker også endringer som forbyr isolasjon i et
definert antall timer i strekk. Komiteen registrerer at forslagsstillerne
ønsker å utvide tilsynsrådenes mandat til å omfatte kontroll og
tilsyn med tvangsvedtak, fengslets journalføring og isolasjonsbruk,
og at dette skal kunne gjennomføres på eget initiativ og uten krav
om samtykke fra den innsatte. Forslagsstillerne foreslår også at
tilsynsrådenes mandat endres slik at det blir en rapporteringsplikt
til Justis- og beredskapsdepartementet ved Kriminalomsorgsdirektoratet
og til Riksadvokaten ved mistanke om ulovlig tvangs- og isolasjonsbruk.
Til sist registrerer komiteen at
forslagsstillerne ber regjeringen foreslå en ordning med fri rettshjelp
for innsatte som klager inn sitt fengsel for ulovlig isolasjon.
Komiteen viser videre til departementets
svarbrev til komiteen av 20. januar 2020 (vedlagt), der statsråden
understreker alvoret med utfordringene knyttet til isolasjon i norske
fengsler slik Sivilombudsmannen peker på i sin særskilte melding
til Stortinget. I svarbrevet pekes det videre på at det på grunn
av problemer med et gammelt IKT-system har vært utfordringer med uthenting
av og kvaliteten på tallmaterialet fra kriminalomsorgens systemer.
Departementet viser til at det nå pågår et arbeid med å få på plass
et nytt IKT-system, og at dette arbeidet skal være ferdig i 2021.
Komiteen registrerer også at
departementet i sitt svarbrev viser til at regelverket og kriminalomsorgens gjennomføring
av dette er avgjørende for å sikre akseptable forhold for de innsatte.
I svarbrevet til komiteen fra departementet kommer det frem at det
på bakgrunn av Sivilombudsmannens særskilte melding er satt i gang en
gjennomgang av regelverket, og at statsråden vil følge opp det arbeidet
etaten har iverksatt for å redusere bruken av isolasjon i fengslene.
Departementet viser videre til at det i oktober 2018 ble nedsatt
et utvalg som skulle gjennomgå ordningen med fri rettshjelp. Utredningen
skal avgis i mai 2020.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre deler forslagsstillernes
bekymring for hvordan isolasjon i fengsel kan påvirke den innsattes
psykiske og fysiske helse. Disse medlemmer deler også
oppfatningen av at tall- og datagrunnlaget for kriminalomsorgen
har vært noe mangelfullt og ført til usikkerhet om hvor stort omfanget
faktisk er. Disse
medlemmer ser derfor frem til at dette vil bli vesentlig forbedret
når det nye IKT-systemet står ferdig i 2021.
Disse medlemmer viser videre
til Granavolden-plattformen, der det går frem at det er en prioritert oppgave
å redusere bruken av isolasjon i fengslene, og at en legger til
grunn at isolasjon kan være skadelig for den innsatte. Disse medlemmer mener
det er viktig å få på plass et mer rehabiliterende straffegjennomføringssystem
ved at det skal legges større vekt på innholdet i soningen. I denne
sammenhengen vil disse
medlemmer blant annet vise til de mange bygnings-, helse-
og aktivitetsfremmende tiltakene som har blitt prioritert i budsjettene
for kriminalomsorgen de senere årene. Disse medlemmer viser også
til at det i statsbudsjettet for 2021 er foreslått å bevilge ytterligere
11,8 mill. kroner til å motvirke isolasjon i fengslene. Midlene
skal gå til opprettelsen av et nasjonalt ressursteam for kvinner
ved Bredtveit fengsel og til aktivitetsteam i kriminalomsorgen.
Disse medlemmer vil også fremheve
at de regionale helseforetakene i løpet av 2020 skal starte arbeidet
med å etablere områdefunksjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling.
Dette medfører at det etter hvert vil bli stedlig helsepersonell
fra spesialisthelsetjenesten inne i alle norske fengsler. Disse medlemmer viser
videre til at Helsedirektoratet i 2020 vil få i oppdrag, i samarbeid
med Kriminalomsorgsdirektoratet, å revidere nasjonal veileder for
helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler. Her vil det
også bli omtalt hvordan helsetjenesten – i samarbeid med kriminalomsorgen
– bør forholde seg til innsatte som av ulike grunner blir isolert.
Disse medlemmer er kjent med
at det pågår mye viktig og godt arbeid i fengslene, i direktorat
og departement for å redusere bruken og hindre negative følger av
isolasjon. Disse
medlemmer tar Sivilombudsmannens rapport på alvor og forventer
at innholdet blir fulgt opp på en god og hensiktsmessig måte i det videre.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev om de pågående utredningene vedrørende tilsynsråd og rettshjelpsordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 172 S (2019–2020)
om Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig
kontakt i norske fengsler:
«Komiteen mener at
de samlede funnene som er presentert i meldingen, tegner et alvorlig
bilde av bruken av isolasjon i norske fengsler. Funnene viser at omfanget
av isolasjon er stort, og at det er en betydelig risiko for at de
isolerte blir utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling.
Komiteen viser også til at Norge flere ganger har blitt advart mot
dette, og at Sivilombudsmannens særskilte melding viser at advarslene ikke
har blitt tatt på stort nok alvor.
Komiteen vil, for
å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon
som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom,
umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen
om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige
lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens
særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet
vis om dette.»
Disse medlemmer vil fremheve
at et samlet storting sluttet seg til komiteens tilrådinger, og
at Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt arbeidet med
å gjennomgå regelverket for utestenging fra fellesskap og bruk av
tvangsmidler i kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser med stort alvor på
de funn Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget om isolasjon
og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler avdekker. Disse medlemmer viser videre
til sine merknader i Innst. 145 S (2018–2019). Disse medlemmer viser til at
Grunnloven § 93 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
artikkel 3 forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff. Grunnloven § 93 skal tolkes i lys av EMK artikkel
3 og tilhørende praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen
(EMD). Det er flere eksempler på at EMD har konkludert med at det foreligger
krenkelse av EMK artikkel 3 i tilfeller hvor psykisk syke eller
suicidale innsatte har blitt utsatt for ulike former for tvang eller
isolasjon og ikke har fått adekvat helsehjelp.
Disse medlemmer viser også
til at tilsvarende følger av FNs konvensjon om rettighetene til
personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 15, som pålegger
staten å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke utsettes
for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
CRPD-komiteen har presisert at isolasjon av psykisk syke ikke skal
finne sted dersom det vil medføre at personen blir sykere, og at
slik plassering vil kunne være i strid med CRPD artikkel 15.
Disse medlemmer viser til Sivilombudsmannens
anbefalte tiltak for å sikre at innsatte i norske fengsler ikke
utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet mot
tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anbefalingene i Sivilombudsmannens Dokument
4:3 (2018–2019) og melde tilbake om status på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil understreke at det ikke vil være tilstrekkelig
å pålegge kriminalomsorgen nye oppgaver, rutiner og regelverk for
å møte kritikken fra Sivilombudsmannen. Av overordnet betydning
er det helt nødvendig å styrke kriminalomsorgen hva angår drift
og bemanning. Kriminalomsorgen med ansatte og deres organisasjoner
har over år pekt på en svært svekket ressurs- og bemanningssituasjon,
at dette går ut over innholdsarbeidet i fengslene, og hvordan dette
fører til isolasjon og svekket mulighet for rehabilitering av innsatte.
Dette ble også understreket av Sivilombudsmannen i den særskilte
rapporten til Stortinget og i den påfølgende høringen og behandlingen
av saken i kontroll - og konstitusjonskomiteen. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av at regjeringen tar inn over seg denne alvorlige situasjonen
og sørger for en helhetlig tilnærming der både ressurssituasjonen
og praksisen styrkes, når Sivilombudsmannens rapport skal følges opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av denne
saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det var enighet om følgende
flertallsmerknad hvor det understrekes at regjeringen bes om å følge
opp rapporten:
«Komiteen mener at
de samlede funnene som er presentert i meldingen, tegner et alvorlig
bilde av bruken av isolasjon i norske fengsler. Funnene viser at omfanget
av isolasjon er stort, og at det er en betydelig risiko for at de
isolerte blir utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling.
Komiteen viser også til at Norge flere ganger har blitt advart mot
dette, og at Sivilombudsmannens særskilte melding viser at advarslene ikke
har blitt tatt på stort nok alvor.
Komiteen vil, for
å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon
som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom,
umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen
om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige
lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens
særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet
vis om dette.»
På denne bakgrunn
mener dette medlem at
forslaget til Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke tilfører saken
noe mer enn det som har kommet fram i kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling. Et slikt vedtak vil dermed også være relativt uforpliktende
for regjeringen. Det er vanlig konstitusjonell praksis at fagkomiteer følger
opp og konkretiserer kontroll- og konstitusjonskomiteens behandlinger,
spesielt i alvorlige saker. Dette medlem mener sakens alvor
her tilsier en mer aktiv og konkret behandling fra Stortinget. Dette medlem viser
til at forslagene fra dette medlem i
hovedsak er hentet fra Sivilombudsmannens anbefalinger i saken,
og ønsker med det en aktiv realitetsbehandling av dette i Stortinget.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å sikre pålitelige og offentlig tilgjengelige
data over omfanget av isolasjon i norske fengsler.»
«Stortinget
ber regjeringen om å foreslå endringer i straffegjennomføringslovens
bestemmelser som sikrer at isolasjon kun skal benyttes i ekstraordinære
tilfeller, som siste mulige utvei og for så kort tid som mulig.»
«Stortinget
ber regjeringen om å foreslå endringer som forbyr isolasjon i et
definert antall timer i strekk.»
«Stortinget
ber regjeringen om å utvide tilsynsrådenes mandat til å omfatte
kontroll og tilsyn med tvangsvedtak, fengselets journalføring og
isolasjonsbruk, også på eget initiativ og uten krav om samtykke
fra den innsatte.»
«Stortinget
ber regjeringen om å foreslå endringer i tilsynsrådenes mandat til
å innebære en rapporteringsplikt til Justis- og beredskapsdepartementet
v/Kriminalomsorgsdirektoratet, og til Riksadvokaten, ved mistanke
om ulovlig tvangs- og isolasjonsbruk.»
«Stortinget
ber regjeringen om å foreslå en ordning med fri rettshjelp for innsatte
som klager inn sitt fengsel for ulovlig isolasjon.»