Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:109 S (2019–2020) om begrensning
av regjeringens fullmakter i smittevernloven. Statsråd Bent Høie
har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 30. september
2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
i tillegg anmodet om skriftlige innspill til representantforslaget,
men har ikke mottatt noen innspill.
Komiteen viser til at covid-19-pandemien
har ført til de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Komiteen viser
til representantforslaget og er enig i at det er viktig med en smittevernlov
som gjør at tiltak kan settes i verk raskt for å begrense smitte. Komiteen viser
til statsrådens brev til komiteen, der det fremheves at smittevernloven
gir hjemmel for mange av smitteverntiltakene som er iverksatt for
å bekjempe utbruddet av covid-19. Det understrekes at smittevernloven
er en fullmakts- og beredskapslov. Loven gir lokale og sentrale
myndigheter kompetanse til å iverksette nødvendige smitteverntiltak,
og skal gi grunnlag for at lokale og sentrale helsemyndigheter kan
håndtere utbruddsituasjoner som på forhånd er ukjent og som man
ikke kjenner hendelsesforløpet til. Smittevernloven er også en rettsikkerhetslov,
noe som også framgår av formålsbestemmelsen. Det er hensynet til
samfunnets interesser som må veies mot enkeltmenneskets personlige
integritet og rettsvern. Alle fullmaktene i smittevernloven ble utløst
ved at covid-19 ble definert som en allmennfarlig smittsom sykdom.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
foreslår å endre loven slik at det gir, anledning til parlamentarisk prøving
av inngripende tiltak og andre endringer, som sikrer mer demokratisk
kontroll av smittevernloven. Komiteen viser til at dagens
smittevernlov gir regjeringen nødvendige fullmakter til å iverksette
tiltak umiddelbart, uten å først fremme forslag til Stortinget. Komiteen mener
at dette må opprettholdes. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at i motsetning til andre fullmaktslover, er ikke smittevernloven saklig
begrenset. Regjeringen kan tilsidesette eksisterende lover og grunnleggende
menneskerettigheter så lenge det er nødvendig og forholdsmessig
for å beskytte samfunnet mot smitten. Komiteen registrerer at forslagsstillerne
mener at det er unødvendig at regjeringens makt er så lite begrenset
som smittevernloven legger opp til. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til erfaringen med koronaloven og praksis fra våre naboland,
og mener det er mulig å kombinere fullmakter til regjeringen for
umiddelbar handling med bredere demokratisk forankring. Komiteen merker
seg videre at forslagsstillerne peker på at dagens fullmakter etter smittevernloven
ikke er tilpasset langvarige kriser.
Komiteen viser til statsrådens
brev, der statsråden fremhever at beredskapslovgivningen i minst mulig
grad bør endres nå som man står midt i pandemien. Komiteen viser til at det er
kommet inn høringsinnspill til saken fra Advokatforeningen og fra
professor Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet
i Bergen. Advokatforeningen stiller seg i utgangspunktet positiv
til forslagene, men mener likevel at det bør utredes grundigere
før man kan ta nærmere stilling til enkelthetene i forslaget. Holmøyvik
viser til at behovet for en styrket demokratisk kontroll av regjeringens
fullmakter i smittevernloven alternativt kan løses ved at smittevernloven
endres etter modell av helseberedskapsloven, der avgjørelser som
hovedregel blir tatt av Kongen i statsråd, samtidig som man lar
underordnede organ ta avgjørelser i hastesaker.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil vise til at covid-19-pandemien
har satt smittevernlovverket på prøve. På mange måter har lovverket
virket godt og sørget for at myndighetene både nasjonalt og lokalt
raskt har kunnet gjøre nødvendige tiltak for å bekjempe en nasjonal smittesituasjon
som var og er potensielt veldig alvorlig. Men det synes også klart,
slik forslagsstillerne peker på, at dagens lovverk ikke er tilpasset
en situasjon med en langvarig krise. Lovgivningen innebærer vide
fullmakter til et underordnet organ og har prinsipielle svakheter
når det gjelder å sørge for demokratisk kontroll av de inngripende
tiltakene som er blitt gjennomført for å minimere smitten. Disse medlemmer mener
som forslagsstillerne at fullmaktene bør begrenses for å sikre flertall
bak beslutninger og mer kontroll, åpenhet og debatt, samtidig som
det ikke svekker myndighetenes evne til å handle raskt. Disse medlemmer viser
til at nedstengningen av Norge våren 2020 var den største nedstengningen
av landet siden andre verdenskrig. Disse medlemmer merker seg
at Holmøyvik, ifølge NRK 14. oktober 2020, mener at nedstengningen
av Norge 12. mars 2020 var i strid med Grunnloven. Det vises til
Grunnlovens bestemmelse om at «alle viktige saker» skal behandles
på politisk nivå. Disse medlemmer mener
det er naturlig at en beslutning som for eksempel innebærer nedstengning
av landet, umiddelbart forankres på folkevalgt nivå. I det minste burde
det vært gjenstand for en debatt i Stortinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er enig i at man i minst mulig grad bør endre beredskapslovgivningen
midt i en nasjonal krisesituasjon. Likevel mener flertallet at mindre justeringer
i praksis, som kan gjennomføres uten å endre lovverket, bør kunne
vurderes kontinuerlig for å styrke legitimiteten til dagens lovverk
og til myndighetene. Flertallet viser
til at regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon for å få en
grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes
håndtering av covid-19-pandemien. Kommisjonen skal ifølge mandatet
kartlegge alle relevante sider ved håndteringen. Kommisjonen skal
levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021. Flertallet mener at det er
helt nødvendig med en helhetlig revisjon av smittevernloven på bakgrunn
av erfaringene under covid-19-pandemien. Flertallet mener at en helhetlig
lovrevisjon også må bygge på vurderinger som kommer frem i koronakommisjonens
rapport.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven
etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at kommunestyret etter smittevernloven § 4-1 har fullmakt til
å vedta inngripende lokale tiltak. Kommunestyret kan vedta forbud mot
møter og sammenkomster, stenging av virksomheter som samler flere
mennesker, slik som barnehager, skoler, svømmehaller, butikker,
hoteller osv., besøksforbud, isolering av personer og stans eller
begrensning i kommunikasjon. Disse medlemmer merker seg
at fullmaktene ofte er delegert til kommuneledelsen og øverste politiske
ledelse, men mener at det er viktig å sikre bred demokratisk forankring
og bevisstgjøring av kommunestyrenes ansvar etter loven.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere behovet for retningslinjer som sikrer en
praksis der kommunestyret blir involvert og ansvarliggjort for kommunale
vedtak innført etter smittevernloven § 4-1.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at både Arbeiderpartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ikke mener at smittevernloven
bør endres mens vi står i krisen. Dette medlem viser videre til
at et samtlige partier på Stortinget allerede har vedtatt å endre
smittevernloven midt i krisen. Dette medlem viser til koronaloven § 8:
Ǥ 8. Endringer i
andre lover
Fra den tid loven
trer i kraft, skal lov 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer
§ 7-12 nytt fjerde punktum lyde:
Lov 15. desember
1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende
forhold § 3 andre ledd andre punktum og tredje ledd gjelder ikke
for forskrifter som er fastsatt i forbindelse med utbruddet av Covid-19.
Lov 5. august 1994
nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 7-12 nytt fjerde punktum
oppheves 1 måned etter ikrafttredelsen.»
Koronaloven § 8 gjør
en omfattende endring i smittevernloven ved å utvide regjeringens
allerede brede fullmakt til å lage nye lover og fravike eksisterende
lover. Denne endringen i smittevernloven ble vedtatt av et samlet
storting.
Dette medlem viser videre til
lov om midlertidige endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om
isolering og begrensninger i bevegelsesfriheten mv.). Denne loven
gjør endringer i smittevernloven § 4-3. Loven ble også vedtatt av
et enstemmig storting.
Dette medlem vil påpeke at
i motsetning til hva disse partiene nå sier, har de tidligere tilsluttet
seg endringer i smittevernloven – det også i tidligere faser av krisen.
Når flere partier i tillegg viser sin støtte til intensjonen i forslaget,
er det underlig at de plutselig nå ikke kan støtte endringer i smittvernloven
– endringer som adresserer et demokratisk problem ved smittevernloven,
anerkjent av flere uavhengige fagfolk og instanser.
Dette medlem støtter forslaget
om at smittevernloven burde få en helhetlig revisjon i lys av koronakommisjonens
rapport når den foreligger, men mener at det i tråd med tidligere
praksis i Stortinget gjennom koronakrisen bør innføres en demokratisk
sikkerhetsventil gjennom en midlertidig endring i smittevernloven
§ 4-1. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med forslag
om å innføre en midlertidig parlamentarisk etterprøvelse av nasjonale
tiltak hjemlet i smittevernloven.»