Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen bygge opp et statlig selskap, StatMed, som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge, og så snart som mulig legge frem en plan for Stortinget for hvordan en slik satsing gjennomføres.

2. Stortinget ber regjeringen etablere FOU-samarbeid med legemiddelindustrien, slik at det offentlige som har vært med på å dekke forskningsmidler, får tilgang til medisiner med akseptable priser.

3. Stortinget ber regjeringen utvide bruken av beredskapslagre for medisinsk utstyr, og fremme de nødvendige forslag for å sikre fremdrift i dette arbeidet, samt legge frem nødvendige forslag for å sikre at medisinske beredskapslagre finansieres utenfor ordinære driftsbudsjetter.

4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et bredt nordisk samarbeid om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:98 S (2019–2020) om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr (StatMed). Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 3. juni 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har i tillegg anmodet om skriftlige innspill til representantforslaget, og har mottatt i alt seks innspill.

Komiteen erkjenner at legemiddelmangel er en voksende utfordring. Helse- og omsorgsdepartementet viser i sitt svar til komiteen til at dette er en kjent problemstilling både i Norge og ellers i Europa. Komiteen vil peke på at Norge i 2014 hadde 112 registrerte tilfeller av legemiddelmangel, mens tallet i 2019 hadde steget til 1 242.

Komiteen mener dette er en bekymringsfull utvikling, som det er viktig at følges opp gjennom virkningsfulle tiltak. I den forbindelse vises det både til Stortingets behandling av Dokument 8:93 S (2018–2019), representantforslag om å redusere sårbarheten ved legemiddelmangel og Helsedirektoratets rapport «Nasjonal legemiddelberedskap» med 29 tiltak fra 2019.

Komiteen deler forslagsstillernes uro for at covid-19-pandemien kan forsterke en allerede krevende situasjon på dette feltet. Komiteen mener det i den forbindelse er klokt at man nå gjennomgår og styrker beredskapen når det gjelder legemidler og annet medisinsk utstyr.

Komiteen registrerer at det i høringsrunden har kommet flere innspill som er positive til å styrke den nasjonale produksjonen av legemidler og medisinsk utstyr. Samtidig har det kommet flere tilbakemeldinger på hvordan dette bør organiseres. Både Legemiddelindustrien (LMI), NHO, The Life Science Cluster og Curida peker på at det er viktig at dette gjøres gjennom et offentlig-privat samarbeid. I den forbindelse løftes det i flere av høringsinnspillene fram at vi har 11 legemiddelselskap i Norge som allerede produserer legemidler for markedet, og at disse selskapene også kan brukes til å produsere legemidler på beredskapslisten om staten inngår denne typen avtaler med dem. Norsk Sykepleierforbund uttrykker for øvrig bekymring for at det vil innebære en stor kostnad om man skal bygge opp et eget statlig selskap for produksjon av legemidler.

Komiteen viser til at statsråden i sitt brev av 3. juni 2020 opplyser at Helsedirektoratet 6. mars i år fikk i oppdrag å vurdere om det, i lys av beredskapssituasjonen som følge av covid-19, er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Komiteen vil understreke at dette er et viktig arbeid, der man må få en rask avklaring og oppfølging.

Komiteen mener det også uavhengig av covid-19 vil være ønskelig å få på plass en økt produksjonskapasitet på kritiske legemidler i Norge, samtidig som man bør styrke samarbeidet med de andre nordiske og europeiske landene på dette feltet.

Komiteen viser til at Norge deltar i Covax-samarbeidet for å sikre global tilgang til covid-19-vaksiner. Komiteen viser også til at europeiske land samarbeider om innkjøp av vaksiner og medisiner mot pandemien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener i den forbindelse det er gledelig at man gjennom EØS-avtalen har fått på plass en løsning der Norge er blitt en del av innkjøpssamarbeidet til EU når det gjelder tilgang på fremtidige covid-19-vaksiner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Norge er med på samme måte som andre land som står utenfor EU og som heller ikke er med i EØS, som for eksempel Island, Sveits og Storbritannia, og mener at slikt samarbeid er selvsagt. Pandemien har skapt en global humanitær og økonomisk krise som vi ennå ikke ser utgangen av. Nasjonal beredskap kombinert med internasjonalt samarbeid er etter Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis syn da helt grunnleggende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at markedet og forsyningskjedene for legemidler er globale. Etterspørselen etter legemidler har økt ekstra i det siste fordi mange land har igangsatt beredskapslagring nasjonalt. Dette presset legger ekstra trykk på en ellers anstrengt forsyningssituasjon. Det har vært store utfordringer i legemiddelproduksjonen i Asia, som er en viktig leverandør til det europeiske markedet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen derfor har igangsatt beredskapslagring av legemidler i 2020 for både primær- og spesialisthelsetjenesten, noe som vil fortsette i 2021. Parallelt med oppbyggingsarbeidet utredes det også hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes. Dette flertallet viser til at det også er igangsatt innkjøp av råvarer for enkelte kritiske legemidler for lagring og eventuell produksjon i Norge ved forsyningssvikt.

Dette flertallet viser til at det markedsføres rundt 1 600 virkestoff i form av over 2 500 legemidler i Norge. Det er ikke praktisk mulig å bygge opp egen produksjon med mål om å bli selvforsynt. Norge produserer enkelte legemidler selv, men vil alltid være avhengig av import. Dette flertallet mener at å bygge opp beredskapsproduksjon i samarbeid med eksisterende leverandører er den mest farbare vei for å bedre norsk beredskap. Å bygge et statlig selskap med ansvar for dette formålet er ikke formålstjenlig. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og spesialisert. Dette flertallet mener det beste er å legge til rette for økt aktivitet innen legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring, og at dette er en mer realistisk tilnærming. Dette flertallet har mål om økt aktivitet innen den norske helsenæringen, ikke å bygge et statlig foretak i denne sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har som mål at en større andel av produksjonen av farmasøytiske preparat og virkestoff flyttes til vår del av verden, og mener et europeisk samarbeid med dette for øye er viktig.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at helseministeren allerede har bidratt til å løfte denne diskusjonen overfor sine europeiske kolleger, samt at det er tatt et initiativ til produksjon av smalspektret penicillin i Norden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over den sterke veksten i antall tilfeller med legemiddelmangel de siste årene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin rapport fra 2019 «Analyser av krisescenarioer». Rapporten peker på at svikt i forsyningen av kritisk viktige legemidler kan få svært alvorlige konsekvenser. I en risikomatrise med 21 utilsiktede hendelser er det kun pandemi som scorer høyere på kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser, enn legemiddelmangel. DSB sitt scenario beskriver en akutt mangel på insulin og antibiotika, anslått til en sannsynlighet på 75 pst. i løpet av 100 år. Når man også tar høyde for at mangel på andre legemidler også kan få alvorlige konsekvenser, har DSB vurdert sannsynligheten til å være 90 pst. i løpet av en hundreårssyklus. Konsekvensene i scenarioet til DSB anslår 2 500 dødsfall og 8 000 mennesker som vil få en forverret sykdomstilstand. I tillegg vil det oppstå stor uro i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dagens regjering ikke tidlig nok har agert på den drastisk økende legemiddelmangelen de siste årene. Selv om dette også i stor grad er en global mangelsituasjon, mener disse medlemmer at vi må gjøre det vi kan nasjonalt for å sikre befolkningen tilgang på kritiske legemidler i en eventuell krisesituasjon, og viser i den forbindelse til forslagene i Dokument 8:93 S (2018–2019) om å redusere sårbarheten ved legemiddelmangel, som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte ned.

2020 ser ut til å bli et nytt rekordår når det gjelder legemiddelmangel i Norge. Disse medlemmer mener regjeringen har kommet altfor seint i gang med arbeidet for å redusere legemiddelmangelen, men er glad for at det i statsbudsjettet for 2021 foreslås et reelt og viktig løft når det gjelder beredskapslagring, slik disse partier foreslo ved behandlingen av Dokument 8:93 S (2018–2019) for snart to år siden.

Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å styrke tilgangen på og leveringssikkerheten for kritisk viktige legemidler, og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram en sak for Stortinget om etablering av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med norsk legemiddelindustri. Selskapet må ha kapital til å kunne bidra til å styrke både eksisterende produksjonskapasitet i Norge og stimulere til ny produksjonskapasitet. Det må også kunne etablere langsiktige avtaler for å sikre både import og nasjonal beredskapsproduksjon av nødvendige legemidler.»

Disse medlemmer viser til at vi i Norge allerede har en rekke selskaper som produserer legemidler, noe som også fremkommer i høringsinnspillene i forbindelse med behandlingen av representantforslaget. Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial i å videreutvikle den legemiddelindustrien vi har i Norge. Dette kan også bidra til å skape nye arbeidsplasser innen denne industrien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i den forbindelse tidligere har fremmet et eget forslag om å etablere et vaksinecluster i Norge.

Komiteen er opptatt av at vi styrker norske pasienters tilgang til deltakelse i kliniske studier. Dette kan for eksempel gjelde kreftpasienter og utviklingen av nye kreftmedisiner. Komiteen mener staten aktivt bør legge til rette for dette, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen på legemidler.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener vi må styrke vår egenproduksjon og mulighetene for en beredskapsproduksjon av kritisk viktige legemidler og medisinsk utstyr, som smittevernutstyr. Disse medlemmer ser samtidig at det ikke er mulig å dekke alle behov på dette feltet gjennom egenproduksjon. På den bakgrunn mener disse medlemmer det vil være riktig å søke et forsterket samarbeid innen Norden, men også på europeisk plan, for å redusere den sårbarheten vi i dag opplever på dette feltet. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et bredt nordisk og europeisk samarbeid om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at man reduserer sårbarhet og risiko for mangel på viktige medisiner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre forsyningssikkerhet av kritiske legemidler i Norge gjennom at kontrakter som lyses ut for innkjøp av legemidler, deles i to, hvorav en av disse to delene av avtalen forbeholdes norske aktører. Dette for å sikre beredskapsproduksjon.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vore med på å fremme fleire forslag om å styrke legemiddelberedskapen, blant anna ved behandling av helsenæringsmeldingen, Meld. St. 18 (2018–2019), jf. Innst. 48 S (2019–2020). Fleirtalet viser til at det ved Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan i mai 2020 blei fleirtal for følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Fleirtalet forventar at regjeringa snarleg kjem tilbake til Stortinget med ei slik sak.

Flertallet viser til behandlingen av sak 1: Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt), der det ble flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Flertallet forventer at regjeringen snarlig starter arbeidet med dette.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om StatMed. Desse medlemene merkar seg at Legemiddelindustrien (LMI) meiner at intensjonen med eit statleg selskap som skal sørge for eigenproduksjon av legemiddel i Noreg er god, men tilrår at forslaget blir justert. LMI er bekymra for ein driftsmodell som berre er basert på beredskapsproduksjon. Ein meir bærekraftig modell vil ifølgje LMI vere å etablere nye, samt utvikle etablerte produksjonsfasilitetar som opererer med ei konkurransedyktig, marknadsstyrt drift i normalsituasjonar, men med eit etablert offentleg-privat partnarskap om beredskapsproduksjon. LMI viser også til behovet for eit nasjonalt beredskapslager for legemiddel og medisinsk utstyr, og viser til at mange nye sjukehus no blir bygde utan lagerkapasitet.

Desse medlemene merkar seg at NHO understrekar i sitt høyringsinnspel at StatMed bør vere statens økonomiske verkemiddel, for eksempel i form av eit investeringsfond, for å realisere ambisjonane på helsenæringsfeltet gjennom å styrke eksisterande produksjonskapasitet i Norge, etablere nye selskap og sikre utviklingskapasitet for morgondagens vaksiner og behandling samt etablere langsiktige avtaler som sikrar både import og nasjonalproduksjon av nødvendige legemiddel av beredskapsomsyn.

Desse medlemene viser til behovet for eit nasjonalt beredskapslager for legemiddel og medisinsk utstyr, og det faktum at nye sjukehus blir bygde utan tilstrekkeleg lagerkapasitet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil også vise til representantforslag frå Senterpartiet om ein ny politikk for finansiering og dimensjonering av offentlege sjukehus, Dokument 8:147 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 fremmer forslag om å etablere et beredskapslager for legemidler. Disse medlemmer støtter dette, og viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et slikt forslag i 2019, jf. Innst. 329 S (2018–2019), men ble da nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser også til at nye sykehus ofte blir bygget for små, og uten areal til lokale beredskapslager av medisiner eller medisinsk utstyr.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle sykehus, både eksisterende og nybygg, har areal til å opprette lokale beredskapslager.»

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at det haster med å produsere langt flere legemidler i Norge. Både høringssvarene og Helsedirektoratets egen gjennomgang viser til at det er fullt mulig å øke kapasiteten i legemiddelproduksjonen i Norge. Legemiddelmangelen har vært kjent over lang tid. Fra 2014 til 2019 har legemiddelmangelen økt med 11 ganger. Forslag om å øke produksjon i Norge har vært fremmet en rekke ganger i denne perioden. Disse medlemmer er skuffet over regjeringens manglende handlekraft i saken, og mener det haster å komme i gang med langt mer omfattende tiltak enn det vi har sett til nå.

Disse medlemmer viser til høringssvaret fra The Life Science Cluster, som skriver at det i forbindelse med Prosjekt Produksjon ble foreslått et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon som skal koordinere og sørge for egenproduksjon av livsviktig medisin, men også bidra til næringsutvikling, arbeidsplasser og eksportutvikling. I høringssvaret foreslås det at dette driftes privat.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende å få på plass en nasjonal enhet som kan bidra til både produksjon og utvikling av livsviktige medisiner. Dette kan godt gjøres i offentlig regi. En sterk offentlig aktør kan sikre at dette gjøres i tråd med behovene i helsevesenet, og vil også være viktig for å bygge kompetansemiljøer. Det er avgjørende at et statlig legemiddelselskap ikke er en monopolaktør, men tvert imot bidrar til å bygge opp og samarbeide med næringen for øvrig.

Dette medlem viser til at Norge opprettet et statlig norsk oljeselskap i 1972, Statoil, senere Equinor. Det statlige selskapet jobbet med private selskaper fra dag én. Kunnskapen fra Statoil, senere Equinor, styrket forvaltningen, som betød at norske selskaper på norsk jord vant flere anbud. Norge fikk flere nye arbeidsplasser i selskapet og i leverandørindustrien. Dette medlem mener at Norge bør lære av oljeeventyret at statlige selskaper kan styrke økonomien og forvaltningen, og at mer av overskuddet dermed kan deles med befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at flere av legemidlene det har vært mangel på, er generiske. Profitten er lavere for disse legemidlene, og det fører til at flere selskaper velger å produsere andre legemidler enn generiske legemidler. Antibiotika er grunnleggende for hele helsevesenet. Penicillin er generisk og har mindre effekt for antibiotikaresistens. Norge har hatt flere problemer med å få penicillin, som for eksempel Amoxicillin.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide bruken av beredskapslagre for medisinsk utstyr og fremme de nødvendige forslag for å sikre fremdrift i dette arbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å sikre at medisinske beredskapslagre finansieres utenfor ordinære driftsbudsjetter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et bredt nordisk samarbeid om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at StatMed kan styrke sikkerheten for pasientene gjennom å produsere generiske og grunnleggende medisiner, som smalspektret antibiotika.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bygge opp et statlig selskap, StatMed, som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge og samarbeide med den øvrige legemiddelbransjen og det offentlige helsevesenet om nasjonal utvikling og produksjon av legemidler.»

«Stortinget ber regjeringen etablere FoU-samarbeid med legemiddelindustrien, der det offentlige helsevesenet kan få tilgang på legemidler til akseptable priser når legemidlene er utviklet på bakgrunn av offentlig finansierte studier.»