Bredbåndutbygging

Komiteen merker seg at forslagsstillerne og statsråden deler oppfatningen av at befolkningens behov for datahastighet og tilgjengelighet øker, og at andelen av befolkningen som har tilgang til bredbånd, kan forbedres. Komiteen merker seg at regjeringen har et mål om at 90 pst. av befolkningen skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av inneværende år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til uttalelsen fra helse- og omsorgsminister Bent Høie, hvor han skriver at nær 100 pst. av husstandene har et grunnleggende bredbåndstilbud, og videre at 86 pst. av husstandene per 1. juli 2019 har tilbud om høyhastighetsbredbånd (100 Mbit/s eller mer).

Flertallet viser til at digital infrastruktur er en grunnleggende forutsetning for mange viktige funksjoner i samfunnet. Flertallet peker på at Norge har god mobil- og bredbåndsdekning. Nær 100 pst. av husstandene hadde i 2019 et grunnleggende bredbåndstilbud. 86 pst. av husstandene hadde på samme tid tilbud om høyhastighetsbredbånd. Flertallet viser til at regjeringen har som mål at dekningsgraden for høyhastighetsbredbånd skal ligge på 90 pst. av befolkningen innen utgangen av 2020. Flertallet registrerer at regjeringen er i rute for å nå dette målet. Flertallet peker likevel på at regjeringen må fortsette arbeidet med å fjerne unødvendige hindringer som kan bremse utbyggingstakten, samt gi tilskudd der det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i stor grad er et digitalisert samfunn, og at flertallet av innbyggerne har gode digitale ferdigheter. Likevel er det anslått at et sted mellom 400 000 og 800 000 innbyggere har mangelfulle ferdigheter eller står helt utenfor de digitale arenaene. 200 000 nordmenn har ifølge Skatteetaten reservert seg mot digital kontakt med myndighetene, og Skatteetaten sender fortsatt selvangivelse på papir til 695 000 skattytere.

Disse medlemmer viser til at Pensjonistforbundet peker på at det digitale utenforskapet får store konsekvenser når stadig flere offentlige tjenester blir digitale. Man kan bli avhengig av familiemedlemmer eller oppleve ensomhet hvis man har et lite nettverk. Digital opplæring er viktig for at alle skal ha muligheten til å følge med i samfunnet.

Disse medlemmer mener at koronakrisen har aktualisert behovet for et taktskifte i bredbåndsutbyggingen ytterligere, og at det er statens ansvar å legge til rette for bredbåndsutbygging i områder som ikke har potensial for bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette som mål at alle landets husstander og bedrifter skal ha tilfredsstillende bredbåndskapasitet. Regjeringen bes lage en utbyggingsplan og fremme forslag om å øke statens bevilgninger til bredbåndsutbygging for å nå dette målet.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er einige i at koronakrisa har aktualisert behovet for eit taktskifte i breibandsutbygginga. Desse medlemene vil vise til at det framleis er eit stort behov for meir satsing på velferdsteknologi i kommunane, vidareutvikling av digital kommunikasjon i helsetenesta og digital opplæring som hindrar utanforskap og digitalt klasseskilje. Desse medlemene meiner det trengst eit digitaliseringsløft når det gjeld frivillige og ideelle organisasjonar. Ifølgje tal frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet har 98 pst. av husstandane i tettbygde strøk tilbod om høghastigheitsbreiband eller fiberbreiband, mens berre 59 pst. av husstandane utanfor tettbygde strøk har same tilbod. Desse medlemene meiner at dette viser at regjeringa ikkje har prioritert breibandsutbygging i heile landet.

Desse medlemene viser til at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sikre heile befolkninga i landet tilgang til raskt breiband (minimum 100 Mbit/s symmetrisk breibandkapasitet) og innføre offentleg leveringsplikt for breiband i områda der det ikkje er grunnlag for kommersiell utbygging. Desse medlemene vil understreke at fylkeskommunane må ha hovudansvaret for å sikre full breibandsdekning, med sterk statleg finansiering for å nå måla. På denne bakgrunnen fremmer desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre heile befolkninga i landet tilgang til raskt breiband (minimum 100 Mbit/s) gjennom å auke staten sine løyvingar til breibandsutbygging og innføre offentleg leveringsplikt i område der det ikkje er grunnlag for kommersiell utbygging.»

Velferdsteknologi i kommunene

Komiteen viser til uttalelsen fra helseministeren om at regjeringen gjennom Omsorgsplan 2020 har lagt til rette for å bistå 32 kommuner med midler til utvikling av velferdsteknologi gjennom velferdsteknologiprogrammet. Komiteen merker seg at statsråden har forventninger om at erfaringene kommunene har fra pandemien, vil bidra til raskere innføring av velferdsteknologiske løsninger.

Komiteen mener at digitalisering og velferdsteknologi gir muligheter som kan gjøre livet bedre – for eksempel ved bruk av digitale hjelpemidler som sikrer både selvstendighet og sosial kontakt med andre. En digital senior kan få elektroniske dørlåser, medisineringsstøtte, digitalt tilsyn, videosamtaler og forbedrede varslingssystemer. Hjelpemidler som GPS kan være en stor avlastning for både pårørende og brukere.

Komiteen viser til at Kreftforeningen i sitt høringsinnspill peker på at det er en utfordring at eksisterende digitale løsninger ikke er tilstrekkelig kjent blant brukerne. Videre peker de på at det er behov for en tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for å gjøre løsningene kjent, og sikre at brukerne settes i stand til å bruke løsningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at regjeringen bidrar til raskere implementering av velferdsteknologiske løsninger, og merker seg at hver enkelt kommune har det fremste ansvaret for å sikre velferdsteknologi i sin kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp utrullingen av velferdsteknologi i kommunene, herunder innkjøp av nettbrett eller andre løsninger for frivillige organisasjoner som har besøksvennordninger.»

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å rulle ut digital kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste og sørge for nødvendig brukerkompetanse.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti håper at regjeringen vil bidra til raskere implementering av velferdsteknologiske løsninger. Dette medlem mener at staten, fylkene og kommunene har felles ansvar for å sikre god velferdsteknologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil øke bruken av velferdsteknologi. Ny teknologi kan gi bedre tjenester, sikre at flere kan bo hjemme lenger, begrense feil og gi økt frihet for pasienten. Flertallet peker på at regjeringen har satset på velferdsteknologi gjennom velferdsteknologiprogrammet, som har gitt økt innovasjonsaktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Innenfor velferdsteknologiprogrammet har det også blitt utdelt tilskudd til frivillige organisasjoner som skal drive opplæring og etablere møteplasser mellom generasjoner. Flertallet registrer at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan en kan legge til rette for utvikling og implementering av velferdsteknologi i kommunene når velferdsteknologiprogrammet utløper.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Nasjonalt velferdsteknologiprogram er eit samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet og skal legge til rette for at fleire kommunar tar i bruk velferdsteknologi. Målet for programmet har vore at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av helse- og omsorgstenestene innan 2020. Programmet vart vedtatt oppretta av den raud-grøne regjeringa i stortingsmeldinga Morgendagens omsorg, Meld. St. 29 (2012–2013). Desse medlemene viser til at programmet etter planen skal avsluttast i 2020, men at regjeringa i forslaget til statsbudsjett varslar at tiltaka skal forlengast til 2021, for å vente på endelege tilrådingar etter gjennomført evaluering. Desse medlemene meiner at målet om at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av helse- og omsorgstenestene, ikkje er nådd. Desse medlemene meiner at programmet må vidareførast og følgjast opp med konkrete og tydelege satsingar for å sikre ei utrulling av velferdsteknologi i alle kommunar.

Desse medlemene viser til forslag 2–6 i representantforslaget om å trappe opp utrullinga av velferdsteknologi i kommunane, digital kommunikasjon og brukarkompetanse, opplæring i digital kompetanse i regi av frivillige og ideelle organisasjonar og ei tilskotsordning for å sikre dette.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram med mål om at velferdsteknologi skal bli ein integrert del av helse- og omsorgstenestene innan 2025, og legge ein slik plan fram for Stortinget. Programmet må omfatte tilskotsordningar og tiltak for at velferdsteknologi kan rullast ut i alle kommunar, auka digital kommunikasjon mellom pasient og helseteneste, involvere frivilligheit og ideelle organisasjonar og tiltak for styrkt digital kompetanse i befolkninga og hindre digitalt klasseskilje.»

Kurs og opplæring for permitterte med lav digital kompetanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at god opplæring i grunnleggende ferdigheter er viktig for å mestre utdanning og arbeidsliv. Mange har behov for påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Flertallet viser til at Nav i dag kan gi opplæring som arbeidsmarkedstiltak, og at dette kan gis i digitale ferdigheter. Videre viser flertallet til at regjeringen har styrket fylkeskommunens muligheter for å tilby opplæring til dem som har behov for det, blant annet ved overføringen av ansvaret for bedriftsintern opplæring. Flertallet viser videre til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett ble enige om en stor satsing på utdanning med 5 000 nye studieplasser som vil bidra til kompetanseheving.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange arbeidstakere fortsatt er permittert fra sine arbeidsplasser. I mange bransjer er fremtiden fortsatt usikker, og det vil utvilsomt være behov for en betydelig omstilling i tiden som ligger foran oss. Det er behov for omstilling og kompetanseheving hos enkeltansatte, men også bransjeovergripende omstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at permitterte arbeidstakere med lav digital kompetanse får tilgang til kurs og relevant opplæring i permitteringstiden.»

Tilskudd til digital omstilling av helsefrivilligheten

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener frivilligheten er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats for å begrense ensomhet og bidra til innovasjon og opplæring i digitale verktøy. Flertallet viser til at det finnes flere tilskuddsordninger som er rettet mot helsefrivilligheten. Flertallet vil særlig peke på at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 (Innst. 360 S (2019–2020)) sørget for at det ble bevilget 400 mill. kroner for å forebygge ensomhet og passivitet blant eldre. Flertallet viser til at flere organisasjoner og kommuner har søkt om tilskudd knyttet til digitale verktøy.

Flertallet har et klart mål om at alle som ønsker det, skal få et tilbud om opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Folkebibliotek, frivilligsentraler, pensjonistforbund og lokale seniornettklubber gjør en stor innsats med å tilby opplæring. Videre samarbeider KS og Kompetanse Norge med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å hjelpe kommunene å etablere lavterskeltilbud. Flertallet peker videre på at Senter for et aldersvennlig Norge og Eldreombudet, som begge kommer på plass høsten 2020, vil bidra til å løse disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at frivillige organisasjoner vil være avgjørende for å få til et digitaliseringsløft for å hindre utenforskap. Organisasjoner som Seniornett, Pensjonistforbundet og lokale frivilligsentraler kan bidra med opplæringsprogrammer for eldre og andre som har behov for det. Det finnes allerede flere gode eksempler på hvordan disse aktørene bidrar i digital opplæring. Disse medlemmer merker seg at Seniornett og Pensjonistforbundet fikk en tildeling fra Helsedirektoratet på 6 mill. kroner i oktober 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende justerte forslag:

«Stortinget ber regjeringen rulle videre ut og styrke opplæringsprogrammer for digital kompetanseheving for eldre og andre som har behov for det, eksempelvis i samarbeid med Pensjonistforbundet, Seniornett og lokale frivilligsentraler.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for å sikre digital omstilling av helsefrivilligheten, slik at man får på plass digitale verktøy som legger til rette for planlegging og gjennomføring av aktivitet og sosiale nettverk som gir livskvalitet og mestring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i intensjonen i begge forslagene, men mener disse blir ivaretatt gjennom forslaget om videreføring av et nasjonalt velferdsteknologiprogram.