Søk

Sammendrag

Den nye arveloven (lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte) trer i kraft 1. januar 2021. I denne proposisjonen legger Justis- og beredskapsdepartementet frem forslag om enkelte endringer i loven.

I punkt 3 foreslås en ny bestemmelse for tilfeller der det inngår en landbrukseiendom i dødsboet etter arvelateren. Dersom landbrukseiendommen blir værende lenge i dødsboet uten å bli overført til en ny eier, kan det være uheldig av flere grunner. Departementet viser særlig til hensynet til en best mulig ressursutnytting og forvaltning av eiendommen selv, hensynet til de omliggende eiendommene, hensynet til å sikre helårs bosetting og hensynet til å gjøre landbrukseiendom tilgjengelig for andre som vil løse ut eller kjøpe slike eiendommer for å drive aktivt.

Det foreslås derfor at eiendommen må være overført til en ny eier innen tre år etter arvelaterens død – uavhengig av hvor lang tid det ellers tar å få gjennomført skiftet av dødsboet. Det foreslås at bestemmelsen skal gjelde for eiendommer som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog.

Den nye arveloven nødvendiggjør flere endringer i annen lovgivning. I Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) ble det ikke lagt frem noe fullstendig forslag til endringer i annen lovgivning, men det ble uttalt at regjeringen vil fremme et forslag om dette på et senere tidspunkt. I denne proposisjonen legger departementet frem forslag til slike endringer. Endringene som må foretas i annen lovgivning, er i stor grad av teknisk art. Henvisninger til bestemmelser i skifteloven 1930 og arveloven 1972 må erstattes av henvisninger til den nye loven. Videre må begreper som «loddeier» og «legatar» erstattes av andre begreper, for eksempel «arving».

I proposisjonen foreslås det også enkelte innholdsmessige endringer i den nye loven. Etter vedtakelsen av loven har departementet blant annet sett behov for justering av noen forskriftshjemler.