Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 21 L (2020–2021) Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)

Komiteen merker seg at når eieren av en landbrukseiendom dør, vil landbrukseiendommen automatisk inngå i dødsboet. Et dødsbo skal bare bestå midlertidig. Så snart den avdødes forpliktelser er gjort opp og boets netto er overført til arvingene, vil dødsboet opphøre.

Komiteen merker seg at de fleste dødsbo blir gjort opp innen rimelig tid, men et mindre antall bo forblir uoppgjort over lang tid. Dette kan være uheldig – ikke minst der det inngår en landbrukseiendom i dødsboet. Driften av eiendommen kan lide under fraværet av en aktiv eier. I tillegg kan driften av omliggende eiendommer påvirkes negativt av at en eiendom blir værende i dødsbo over tid. De omliggende eiendommene kan for eksempel ha behov for samtykke til utvikling av eller deltakelse i felles prosjekter i området. Er eiendommen en del av et dødsbo, kan det være vanskelig å vite hvem man skal henvende seg til, det kan være problematisk for arvingene å bli enige om mulige tiltak, og arvingene kan ha ulike interesser i driften. Slike ulemper forverres om eiendommen forblir i dødsboet i lang tid. Dødsfall blant arvingene kan også bety at det oppstår flere dødsbo på eiersiden.

Komiteen viser til at departementet derfor foreslår en ny bestemmelse for tilfeller der det inngår en landbrukseiendom i dødsboet etter arvelateren, slik at eiendommen må være overført til en ny eier innen tre år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 107 L (2017–2018) og tilhørende innstilling, hvor disse medlemmer sammen med medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti la inn følgende merknad og fremmet følgende forslag:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til innspill under høringen om arveloven i Stortinget 15. januar 2019 hvor Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag ønsket endringer i arveloven slik at ikke dødsbo, som slipper bo- og driveplikt, kan tviholde på gårdsbruk. Konsekvensen er at de brukes som fritidseiendommer og at mange ønsker å la eiendommene ligge i dødsboet for å slippe å flytte dit. Flertallet vil vise til høringen hvor det ble vist til eksempler med skogområder som burde bli vernet, men hvor man ikke fikk tak i alle arvingene, eller problemer med å bygge veier fordi man ikke får nødvendige underskrifter fra arvingene. Både Skogeierforbundet og Bondelaget viste til Sverige hvor arvinger av landbrukseiendommer har fire år på seg til å finne en løsning.

Flertallet støtter innspillene og fremmer derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arveloven slik at dødsbo ikke skal kunne unndra seg normal bo- og driveplikt i lang tid, og ber om at forslaget baseres på skiftelovsutvalgets forslag om å oppstille en tidsfrist for skifte av dødsbo med landbrukseiendom.’»

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen nå følger opp forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at forslaget har fått bred støtte i høringen. Som det er pekt på, er det flere tungtveiende hensyn som taler i favør av å fastsette en tidsfrist for hvor lenge dødsboet skal kunne eie en landbrukseiendom.

Det er særlig hensynet til en best mulig ressursutnyttelse og forvaltning av eiendommen selv, hensynet til de omkringliggende eiendommene, hensynet til å sikre helårs bosetting og hensynet til å gjøre landbrukseiendommer tilgjengelige for andre som vil løse ut eller kjøpe slike eiendommer for å drive aktivt.

Disse medlemmer merker seg også at det gjør seg gjeldende hensyn som trekker i motsatt retning av en slik fristbestemmelse, der det pekes på friheten ved det private skiftet og friheten til å tinglyse eller la være. Det foreslås derfor kun en plikt til å overdra landbrukseiendommen innen en viss tid. Det foreslås ikke en frist for å skifte dødsboet som sådan.

Disse medlemmer viser til at fristregelen begrenses til landbrukseiendommer som omfattes av § 90 femte ledd i den nye arveloven. Dette er de eiendommene som omfattes av Landbruksregisteret, det vil si eiendommer med mer enn fem dekar jordbruksareal eller med mer enn 25 dekar produktiv skog. Det er for disse eiendommene at begrunnelsen for å innføre en slik plikt til å overdra eiendommen innen en bestemt frist gjør seg sterkest gjeldende.

Disse medlemmer er enige i at fristen for å overdra eiendommen til en ny eier settes til tre år fra dødsfallstidspunktet. Forslaget har fått god støtte blant høringsinstansene. Landbruksstatistikken viser at flertallet av dødsboene med landbrukseiendommer vil være skiftet i løpet av de tre første årene etter arvelaters død. Fristen innebærer at der skiftet av boet av en eller annen grunn ikke ligger an til å bli gjennomført i løpet av tre år, må arvingene likevel sørge for at landbrukseiendommen innen fristen er overført fra dødsboet eller uskifteboet til en ny eier med tinglyst hjemmel.

Disse medlemmer viser til at i tilfeller der en lengstlevende ektefelle eller samboer har valgt å overta i uskifte et bo der det inngår en landbrukseiendom, innebærer bestemmelsen at den lengstlevende har tre år på seg til å overta eiendommen selv eller overdra den til en annen. Fristregelen er ikke ment å påvirke fordelingen av verdier eller eiendeler i boet. For en eiendom det hviler odel på, vil det naturlige være å sørge for en overføring til den med best odel.

Disse medlemmer merker seg også at lovforslaget innebærer at kommunen kan gi utsatt frist der det foreligger særlige grunner. Selv om formålet med fristregelen er å hindre at produktive landbrukseiendommer blir værende i dødsbo i lang tid, kan det være behov for å kunne komme i møte arvinger som på en lojal måte forsøker å gjennomføre en overdragelse innen fristen, men der dette av forskjellige grunner har blitt vanskelig.

Disse medlemmer er enige i at fristen for å overføre eiendommen til en ny eier bør gjelde både ved privat og offentlig skifte. De samfunnsmessige ulempene som følger av at landbrukseiendommer forblir lenge i dødsbo, er de samme uavhengig av om boet skiftes privat eller offentlig.