Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til at energiloven er endret vedrørende selskapsmessig skille og at alle nettselskaper vil være underlagt dette. Komiteen viser videre til at det i denne saken gjelder såkalt funksjonelt skille, og at lovens tidligere grense på 100 000 nettkunder er opphevet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at 73 av 113 nettselskaper har færre enn 10 000 nettkunder. Med en slik grense vil de aller minste selskapene få betydelig redusert risiko for at de påføres urimelige kostnader, samtidig som prinsippet om mest mulig nøytralitet og like markedsvilkår opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til EUs elmarkedsdirektiv, som sier at funksjonelt skille ikke bør gjelde for selskaper med mindre enn 100 000 nettkunder fordi slike skiller vil være unødig byråkratiske og fordyrende for kundene. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ha strengere regler enn Europa. Det er allerede i dag strenge krav til juridisk og økonomisk separasjon for å fremme konkurranse og sikre nøytralitet for nettselskap. Det finnes ingen kjente brudd på disse grunnleggende prinsippene, og regjeringens forslag er i praksis en teoretisk løsning på et ikke-eksisterende problem. Et funksjonelt skille vil hindre samdrift og ressursutnyttelse mellom nettvirksomheten og den øvrige virksomheten. I praksis vil dette særlig ramme små og mellomstore selskap som vil måtte utvide styre og administrasjon.

Disse medlemmer mener at regjeringen heller ikke har vurdert eiers styringsrett. Et funksjonelt skille av selskapet vil medføre at eier ikke lenger vil kunne disponere sine ressurser på en optimal måte. Lovforslaget griper dermed urimelig inn i eiernes styringsrett. Disse medlemmer mener at i en bransje som domineres av lokale offentlige eiere og samvirkeforetak, vil det normalt være samsvar mellom kundenes og eiernes interesser, og det er derfor ikke grunn til å begrense eiernes mulighet og rett til å styre selskapene i tråd med lokale mål.

Videre mener disse medlemmer at de gode digitale løsningene ofte forutsetter nærhet til virksomhet og forståelse for utfordringsbildet. Lokale kraftselskap med personell som daglig står i driften, har derfor en nøkkelrolle i videre digitalisering av bransjen. Da må de ha rammevilkår som ikke påfører dem unødig byråkrati.

Et funksjonelt skille vil mest sannsynlig gi varig økte kostnader for kundene. Det vil gi lavere avkastning for eierne og svekke selskapenes mulighet til innovasjon og utvikling. Mange lokale energiselskaper er innovative og investerte tidlig i infrastruktur som automatiske måle- og styringssystemer og bredbånd. Disse medlemmer mener at lokale energiselskap sikrer forsyningssikkerhet, og vil understreke at god beredskap ved strømbrudd forutsetter lokal tilstedeværelse av mennesker og materiell. Forslaget vil etter disse medlemmers syn føre til at viktig kompetanse forsvinner fra lokalmiljøet. Det vil dermed ta lengre tid å få rettet strømbrudd.

Disse medlemmer viser til at det i debatten om funksjonelt skille hevdes at dagens mindre nettselskaper ikke klarer å løse framtidens utfordringer knyttet til investeringer og bemanning. De fleste mindre og mellomstore selskapene har solid egenkapital og er robuste nok til å håndtere egne investeringer. De bidrar til innovasjon og representerer attraktive lokale kompetansearbeidsplasser.

Norge har i dag trolig et av verdens best fungerende nettsystemer og høy leveringssikkerhet. Energiselskapene har et klart fokus på å redusere kostnader og forbedre kvalitet, og mange mindre selskaper ligger høyt på NVEs effektivitetsmålinger. Disse medlemmer mener dette blant annet er et resultat av et velfungerende marked og sterk konkurranse med mange aktører og svært lave marginer på kraftsalg til sluttbrukere. Nettleie er i seg selv ikke et mål på hvor effektivt selskapene driver, da ytre omstendigheter som geografi og værmessige forhold også vil påvirke nettleien. Disse medlemmer mener en utvikling mot svært få selskaper i form av monopoler vil være uheldig for kundene. Erfaringene fra for eksempel Storbritannia viser at kundene ikke er fornøyde med få og store leverandører.

Disse medlemmer viser til at disse synspunktene også hadde bred støtte i Stortinget da Innst. 207 L (2015–2016) om Endringer i energiloven ble behandlet i 2016:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler synspunktene som har framkommet om at en ordning med funksjonelt skille vil være en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering av virksomheten. I tillegg er et slikt pålegg, etter disse medlemmers mening, en sterk inngripen i eiers rett til å forvalte sin egen virksomhet slik eier finner det formålstjenlig.

Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger noen økonomiske eller samfunnsmessige utredninger som grunnlag for lovendringen og mener det er en svakhet med lovforslaget. Lovendringsforslaget, slik det er fremmet, har heller ingen begrunnelse for at monopolfunksjonen i dag utsettes for kryssubdisiering eller påføres kostnader som ikke er relatert til selve nettdriften, jf. kontrollforskriften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser begrunnelsen for lovforslaget som svak og dårlig underbygd. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for nettvirksomheten.»

Disse medlemmer kan ikke se at det er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen bedre enn små og mellomstore selskaper, og man kjenner heller ikke konsekvensene som fordyrende byråkratisering vil ha. Det vi vet sikkert, er at funksjonelt skille vil føre til mer ineffektiv drift og betydelige kostnadsøkninger, som kundene til slutt må dekke. I neste omgang kan dette presse frem unødvendige konsolideringer. Store selskap er ikke alltid best og billigst. Mange store selskap har lav nettleie fordi de har stor kundekonsentrasjon og lite nett per kunde, og ikke nødvendigvis fordi de driver spesielt godt. Disse medlemmer mener at konsolideringer bør skje ut fra selskapenes egne vurderinger om hva som tjener kundene best, og ikke på bakgrunn av regler som påfører unødvendige ekstrakostnader.

Disse medlemmer savner en oversikt over fordeling av selskaper basert på antall nettkunder. Justert for fusjoner med mer mener disse medlemmer det i dag er syv selskap med over 100 000 nettkunder, seks med mellom 100 000 og 30 000 nettkunder, 25 med mellom 30 000 og 10 000 nettkunder og 50 med færre enn 10 000 nettkunder.

Disse medlemmer mener at kravene til funksjonelt skille kun skal gjelde for nettforetak som har flere enn 100 000 nettkunder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. oppheves § 4-1 annet ledd nr. 10.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 18 om endringer i energiloven gjøres følgende endringer:

§ 4-7 skal lyde:

§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket.

Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for nettforetak med 100 000 eller færre nettkunder.

Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.

Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille.

III

Del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Del II trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at samtlige nettselskaper vil være underlagt kravet om selskapsmessig skille. Dette vil sikre et tydelig skille mellom et monopolforetak og et konkurranseutsatt selskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag om at krav til funksjonelt skille bare skal gjelde for nettselskaper som har flere enn 10 000 nettkunder.

Disse medlemmer mener det er viktig at alle nettselskapene forholder seg til samme sett med reguleringer. Samtidig er det noen selskaper som har så få kunder og lav omsetning at kravet om funksjonelt skille vil være en uforholdsmessig stor ulempe. Ved fastsettelse av nedre grense må det tas hensyn til at Norge har en nettselskapsstruktur med mange små nettselskaper, og denne strukturen vil ikke være sammenlignbar med europeiske land med få og store selskaper.

Disse medlemmer mener derfor at det er riktig å sette grensen på 10 000 nettkunder. Dette betyr at 73 av 113 nettselskap vil være unntatt kravet om funksjonelt skille.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag i proposisjonen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. oppheves § 4-1 annet ledd nr. 10.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 18 om endringer i energiloven gjøres følgende endringer:

§ 4-7 skal lyde:

§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket.

Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for nettforetak med 10 000 eller færre nettkunder.

Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.

Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille.

III

Del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Del II trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtlige nettselskaper vil være underlagt kravet om selskapsmessig skille. Dette vil sikre et tydelig skille mellom et monopolforetak og et konkurranseutsatt selskap. Med innføring av funksjonelt skille vil en også sikre at det ikke er bindinger mellom nettdelen av selskapet og kraftproduksjonsselskapet, noe som ville kunne påvirke selskapets nøytralitet.

Disse medlemmer viser til at det vil være en stor samfunnsmessig utfordring i tiden fremover å sikre et moderne, fleksibelt kraftnett som har kapasitet til å møte fremtidens utfordringer. Til det trengs nøytrale nettselskaper som besitter kunnskap, kompetanse og kapital. Disse medlemmer mener et krav til selskapsmessig og funksjonelt skille vil kunne bidra til dette.

Disse medlemmer mener samtlige selskaper burde vært underlagt likt lovverk for å sikre nøytralitet og at bedrifter og forbrukere møter nettselskaper som kan levere etterspurt kapasitet og tjenester til lavest mulig pris. Disse medlemmer mener at kravene i energiloven om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og produksjon og omsetning av elektrisk energi skal gjelde alle selskaper uavhengig av størrelse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om endring i energiloven:

Ǥ 4-7 skal lyde:

§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket.

Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.

Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.

Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til tidligere fremsatt representantforslag om endringer i energiloven § 4-7 vedrørende krav om funksjonelt skille og behandlingen av dette, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018), jf. Innst. 180 S (2017–2018). I den forbindelse vil disse medlemmer vise til følgende merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, jf. Innst. 180 S (2017–2018):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener det ikke er dokumentert at det er betydelige, systematiske forskjeller på små, mellomstore og større selskapers evne til å drive energiforsyning og strømnett, og at det heller ikke er sannsynliggjort at færre og større selskap vil gi bedre forsyningssikkerhet enn det mindre nettselskap gjør i dag.»

Videre viser disse medlemmer til følgende merknad i samme innstilling, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Norge er 131 nettselskap med inntektsramme for 2018, hvorav mange er små, lokale og kommunalt eide selskap, og at dette er en modell som har vært avgjørende for bygging og drift av infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer mener at omstruktureringen som lovendringen forutsetter, i hovedsak er ideologisk fundert og egnet til å svekke det lokale eierskapet og undergrave modellen for organisering og drift av nettselskap i Norge.»