Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om bedre merking av matvarer

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om forbud mot å selge importerte produkter av kjøtt, melk, frukt og grønt i samme type emballasje som norske produkter.

  2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om krav til merking av antibiotikaforbruk under produksjon av kjøtt- og melkeprodukter.

  3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om opprinnelsesmerking på bearbeidede produkter.

  4. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan merkingen kan bedres i restaurant- og storhusholdningsmarkedet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:14 S (2020–2021) med forslag om:

  1. Forbud mot å selge importerte produkter av kjøtt, melk, frukt og grønt i samme type emballasje som norske produkter.

  2. Krav av til merking av antibiotikaforbruk under produksjon av kjøtt- og melkeprodukter

  3. Opprinnelsesmerking på bearbeidede produkter

  4. Hvordan merkingen kan bedres i restaurant- og storhusholdningsmarkedet.

Komiteen viser også til brev av 28. oktober 2020 fra statsråd Bent Høie. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen påpeker at merking av og informasjon om mat er svært viktig for at forbrukerne skal kunne ta informerte og sunne valg i sin hverdag. Merking og informasjon har betydning for både folkehelsen og for å sikre en bærekraftig matproduksjon. Komiteen viser til at regelverket fastsetter krav om både obligatorisk merking og frivillig merking.

Komiteen viser til at følgende informasjon er obligatorisk for en matvare: matvarens navn, ingrediensliste, eventuelle allergener, mengde av visse ingredienser, nettoinnhold, holdbarhet, lagrings- og bruksbetingelser, navn på produktansvarlig eller importør, opprinnelsesland eller åsted samt næringsdeklarasjon.

Komiteen viser til kravet om at matinformasjon og merking ikke skal være villedende. Komiteen viser til at dette kravet gjelder art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelse eller produksjonsmåte og er et krav som gjelder både obligatorisk og frivillig merking.

Komiteen viser videre til at norsk regelverk om matinformasjon og merking følger regelverket i EU gjennom matinformasjonsforordningen, EØS-avtalen og rettsakter for den felles landbruks- og fiskeripolitikken. Komiteen framhever også at regelverket er under stadig utvikling for å styrke forbruker- og helsehensyn.

Komiteen peker på EUs «Farm to Fork»-strategi for bærekraftige matsystemer som ble lagt fram våren 2020, hvor matinformasjon er en viktig del av strategien. Komiteen viser til at det i strategien fremheves at det er behov for mer lettfattelig ernæringsmerking, mer nøyaktig angivelse av opprinnelse for næringsmidler, lettere forståelig holdbarhetstid og utvikling av EUs rettslige rammeverk for at forbrukerne skal kunne gjøre bærekraftige matvalg.

Når det gjelder forslag 1 ovenfor, viser komiteen til at produsenten og/eller den som importerer varer, er ansvarlig for at de opplysningene som angis i merkingen, er korrekte og ikke villedende etter EØS-retten. Regelverket om matinformasjon regulerer ikke hvilken emballasje som benyttes, men fastsetter hvilke obligatoriske opplysninger som skal angis i merkingen.

Når det gjelder forslag 2, påpeker komiteen at kampen mot antibiotikaresistens er viktig, og viser samtidig til at det i Norge brukes svært lite antibiotika i matproduksjonen. Komiteen viser til at i dagens system ivaretas mattrygghet knyttet til bruk av legemidler til dyr, herunder antibiotika, ved at det stilles krav til veterinære diagnoser, krav til indikasjoner for bruk, krav til forskrivning og forsvarlig bruk, krav til tilbakeholdelsestider etter behandling og krav til maksimalt tillatte restmengder i mat og fôr. Komiteen viser til den nye forordningen om veterinære legemidler, som vil gjelde i EU fra 2022, og som har som ett av sine formål å bidra til mindre bruk av antibiotika både innenfor EU og ved import av matvarer av animalsk opprinnelse fra tredjestater. Komiteen viser til at Norge er forpliktet til å gjennomføre forordningen, som vil innlemmes i EØS-avtalens vedlegg slik at den gjøres til en del av vår interne rettsorden.

Når det gjelder forslag 3, viser komiteen til at tiltak knyttet til opprinnelsesmerking er under utredning i EU som del av «Farm to Fork»-strategien, og at spørsmålet om merking på nasjonalt nivå vil kunne være EØS-relevant.

Når det gjelder forslag 4, viser komiteen til EUs matinformasjonsforordning, som har særskilte bestemmelser om opplysninger ved omsetning av matvarer som ikke er ferdigpakkede. Komiteen viser til at det etter denne forordningen kun gjelder et særskilt krav om å oppgi informasjon om mulig innhold av spesifiserte stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser. Komiteen peker på at Norge står forholdsvis fritt til å vedta egne regler om matinformasjon og til å bestemme hvordan reglene skal gjøres tilgjengelige. Komiteen påpeker at slik informasjon eksempelvis kan handle om de enkelte matrettenes størrelse, ingredienser, opprinnelse eller næringsinnhold. Komiteen viser til at denne informasjonen kan formidles frivillig, for eksempel i menyer og brosjyrer eller oppslag ved disken. Komiteen viser til at Norge ikke har slike nasjonale regler i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre parti vil styrke forbrukernes posisjon i matmarkedet. God merking av vesentlige forhold som opprinnelsesland og bruk av antibiotika er kunnskap som forbrukerne bør få. Disse medlemmer peker på at Norges Bondelag i høringen foreslo at merkingen må være så god at det er umulig å ta feil når forbrukeren står i butikken. Dette er et utgangspunkt som deles.

Disse medlemmer støtter opp om de eksisterende merkeordningene og viktigheten av at disse følges opp på best mulig måte. Disse medlemmer viser til at særlig for kjedenes egne merkevarer skjer det en utstrakt forvirring av forbrukerne ved at det veksles mellom norsk og utenlandsk råvare, og ved at eneste forskjell på emballasjen er en nøytral tekst med opprinnelsesland.

Disse medlemmer ser at det kan være utford ringer med å få på plass gode og effektive merke ordninger. På denne bakgrunn er forslagene i representantforslaget utformet som bestillinger til regjeringen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om forbud mot å selge importerte produkter av kjøtt, melk, frukt og grønt i samme type emballasje som norske produkter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om krav til merking av antibiotikaforbruk under produksjon av kjøtt- og melkeprodukter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om opprinnelsesmerking på bearbeidede produkter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan merkingen kan bedres i restaurant- og storhusholdningsmarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at man skal ha god forbrukerinformasjon, slik at forbrukerne har et godt grunnlag for å foreta velbegrunnede valg. Det norske regelverket om matinformasjon er i hovedsak harmonisert med regelverket i EU. De generelle prinsippene og kravene er fastsatt i matinformasjonsfor ordningen og spesifisert i utfyllende regler til denne forordningen. For visse matvarer, for eksempel ferskt kjøtt, er det gitt særskilte bestemmelser om merking som er tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen er opptatt av å støtte utviklingen av et styrket regelverk i EU. Nye tiltak knyttet til opprinnelsesmerking er under utredning i EU som en del av «Farm to Fork»-strategien, særlig med sikte på obligatorisk opprinnelsesmerking av bestemte matprodukter. Det er grunn til å tro at reglene om opprinnelsesmerking vil bli strammet inn som følge av disse prosessene. EØS-avtalen gir klare begrensninger for hvilke obligatoriske merkingskrav medlemsstatene på nasjonalt nivå kan vedta ut over de harmoniserte krav ene til obligatoriske opplysninger. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge er aktivt med og påvirker utviklingen av slike regler i EU, og at det nasjonale arbeidet med opprinnelsesmerking bør følges opp i tråd med det arbeidet som nå pågår i EU.

Disse medlemmer tilrår at forslaget ikke vedtas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bedre opprinnelsesmerking er nødvendig, da det har blitt avdekket flere saker innen dagligvarehandel hvor merkingen er mangelfull eller direkte feil.

Flertallet påpeker at forsterket og forbedret regelverk for opprinnelsesmerking vil bidra til at forbrukerne i større grad får den riktige informasjonen som markedsføringsloven forutsetter at forbrukerne skal få.

Flertallet viser til at Vinmonopolet over flere år har oppnådd svært gode resultater i undersøkelser på kundetilfredshet. God informasjon til kundene er blant suksesskriteriene.

Flertallet viser til at Vinmonopolet allerede over flere år har gitt forbrukerne tydelig og god informasjon ved å merke produktenes opprinnelse med flagg på hyllekanten. Stortingets utredningsseksjon konkluderer med at det ikke er noen konkrete regler som er til hinder for at dagligvarebutikkene kan gi forbrukerne samme informasjon og bruke tilsvarende opprinnelsesmerking også med tanke på hvor matvarene kommer fra.

Flertallet viser til at en tilsvarende god merking av mat og drikke i dagligvarehandelen vil forbedre forbrukerinformasjonen betraktelig. Med slik merking og god informasjon vil det være lettere for forbrukerne å orientere seg, være trygge på produktenes opprinnelse og finne produktene de ønsker.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en merkeordning for mat og drikke innen dagligvarehandelen som tilsvarer den forbrukervennlige og tydelige opprinnelsesmerkingen som har vært brukt hos Vinmonopolet.»

Uttalelse fra familie- og kulturkomiteen

Næringskomiteen sendte 2. februar 2021 utkast til innstilling til familie- og kulturkomiteen, som i brev av 9. februar 2021 uttalte:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknader og forslag fra sine respektive fraksjoner i næringskomiteen, og slutter seg til disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i utkast til innstilling fra næringskomiteen ved en inkurie står inne i merknader og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer merker seg at forslaget legger opp til en ordning som vil kunne bli svært omfattende, og kan medføre at aktørene i dagligvarehandelen ilegges flere utgifter. Dette vil etter disse medlemmers mening ikke bidra til lavere priser ut til forbrukerne. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komite i den nylig vedtatte Innst. 185 S (2020–2021) til Meld. St. 27 Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, ber regjeringen sikre tydelig merking av EMV med produsent og produktenes opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.

Disse medlemmer støtter for øvrig merknaden til Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter mindretallet i næringskomiteens ønske om å få på plass en merkeordning for mat og drikke innen dagligvarehandelen etter modell fra den opprinnelsesmerkingen som blir brukt hos Vinmonopolet. Dette medlem understreker at dette skal være en merkeordning som kommer i tillegg til dagens ‘Nyt Norge’-merking.»

Komiteens merknader – etter foreleggelse for familie- og kulturkomiteen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til merknadene fra Fremskrittspartiets og Senterpartiets medlemmer i familie- og kulturkomiteen og slutter seg til disse merknadene respektivt.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om forbud mot å selge importerte produkter av kjøtt, melk, frukt og grønt i samme type emballasje som norske produkter.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om krav til merking av antibiotikaforbruk under produksjon av kjøtt- og melkeprodukter.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om opprinnelsesmerking på bearbeidede produkter.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan merkingen kan bedres i restaurant- og storhusholdningsmarkedet.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til merkeordning for mat og drikke innen dagligvarehandelen som tilsvarer den forbrukervennlige og tydelige opprinnelsesmerkingen som har vært brukt hos Vinmonopolet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:14 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Emilie Enger Mehl, Kjersti Toppe og Åslaug Sem-Jacobsen om bedre merking av matvarer – vedtas ikke.

Oslo, i næringskomiteen, den 11. februar 2021

Geir Pollestad

Guro Angell Gimse

leder

ordfører