Innhold

2. Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

2.1.1 Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 12 mill. kroner til etablering av et sekretariat for viderefordeling av vaksiner fra EUs anskaffelser, samt anskaffelse av nødvendig juridisk kompetanse. Sekretariatet skal driftes i nært samarbeid med Europakommisjonen og med ett eller flere av EUs medlemsland. Samlede utgifter til formålet er 15 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner foreslås på Utenriksdepartementets budsjett. Det antas at deler av utgiftene til sekretariatet ikke vil kunne ODA-godkjennes, og det foreslås derfor også å øke Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 3 mill. kroner til etablering og drift av sekretariatet, jf. omtale under kap. 703 post 21.

Vaksinene skal fordeles til andre europeiske land og lav- og mellominntektsland i resten av verden, i hovedsak land som er klassifisert av OECD som mottakere av offisiell utviklingshjelp (ODA).

Det legges foreløpig til grunn at 12 mill. kroner kan klassifiseres som offisiell bistand. Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 fremme forslag om inndekning innenfor Utenriksdepartementets bistandsramme.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2 Kunnskapsdepartementet

2.2.1 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Sammendrag

Våren 2020 er det bevilget 175 mill. kroner til tiltak for lærlinger og lærekandidater som var eller sto i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skulle få en læreplass, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Foreløpige funn fra evalueringen av tiltak i Utdanningsløftet 2020 viser at fylkeskommunene mener tiltaket er treffsikkert og gir fleksibilitet til å gjennomføre gode tiltak lokalt.

Fra toppunktet i uke 18 i 2020 på 4 400 permitterte lærlinger falt antall permitterte lærlinger utover året, og i november var antallet falt til 141. Antall permitterte lærlinger økte til 336 i desember og videre til 411 i januar. Vi ser nå en tendens til at flere lærlinger permitteres igjen, og det er stor usikkerhet om situasjonen fremover. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til tiltak for lærlinger og lærekandidater som er eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass. Tilsvarende tiltak ble gjennomført i 2020. Midlene skal rettes inn mot de lærefagene som er hardest rammet av pandemien. Tilskuddet vil fordeles etter den kommunale delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.2 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 65 (Ny) Tilskudd til nye og utvidete sommerskoletilbud ifb. Koronapandemien

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner til kommunene til nye og utvidete sommerskoletilbud for elever i grunnskolen. Målet er å gi flere unge en arena der de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie i 2021, og at elever kan få mulighet til å ta igjen tapt undervisningstid og progresjon. Regjeringen er opptatt av å forebygge frafall og utenforskap og jobber for at flest mulig elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Tiltaket gir kommunene mulighet til å tilrettelegge sommeraktiviteter som kan bidra til eksempelvis faglig utbytte og til å motivere f.eks. elever som er i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole eller i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Tilskuddet kan også bidra til å styrke tilbudet til elever innenfor de områdene som er omfattet av regjeringens områdesatsing. Kommunene kan inngå samarbeid med idrettslag, kulturskoler, foreninger, leirskoler osv. tilpasset sine lokale forhold. Midlene skal bidra til nye tilbud eller til utvidete tilbud og skal ikke finansiere eksisterende lokale tilbud.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.3 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan ansette og lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter, jf. omtale under kap. 260 post 50. Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 10 mill. kroner til fagskolene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.4 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag
Bransjeprogram

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling med 50 mill. kroner. Regjeringen har etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Målet med bransjeprogrammene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med bransjenes behov, slik at ansatte kan takle omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. Opplæringstilbudene som tilbys gjennom bransjeprogrammene, er for ansatte, permitterte og ledige i bransjene. Det er per i dag opprettet ni bransjeprogrammer. Midlene vil bli fordelt til eksisterende bransjeprogrammer med stort behov eller til å starte opp nye bransjeprogrammer og ev. til omstilling på tvers av bransjer. Dette kan gi et tilbud til personer som er tilknyttet bransjer der mange av jobbene ikke vil komme tilbake når pandemien er over. 1 mill. kroner av midlene kan brukes til å dekke økte utgifter til å administrere ordningen.

Fleksible utdanningstilbud

Ledigheten blant unge og nyutdannede er fortsatt høy. For mange i denne gruppen kan det være et godt alternativ å ta videre utdanning. Dette vil være positivt for samfunnet og kan øke jobbsjansene for den enkelte som ellers ville gått ledig. Våren 2020 ble det gjennom Utdanningsløftet tildelt 142 mill. kroner til ulike nettbaserte tilbud for permitterte og ledige, fordelt gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Kompetanse Norge. Utdanningstilbyderne fikk oppskalert eksisterende tilbud raskt, og det var stor etterspørsel etter tilbudene.

Unntakene i dagpengeregelverket er forlenget frem til sommeren og legger til rette for at flere kan tilegne seg ny kompetanse mens de søker etter jobb. For samfunnet og for den enkelte vil økt kompetanse både kunne bidra til økt konkurransekraft og til sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår derfor 140 mill. kroner våren 2021 til å oppskalere fleksible utdanningstilbud som særlig er tilpasset nyutdannede unge uten mye jobberfaring og ledige og permitterte. Bevilgningen inkluderer eventuelle utgifter til utdanningsstøtte gjennom Lånekassen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 190 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at arbeidsledigheten er rekordhøy og rammer folk med kort formell utdanning hardt. I januar var det om lag 200 000 arbeidssøkere registrert hos Nav, men bare ca. 4 000 helt og delvis ledige dagpengemottakere som på eget initiativ tok utdanning i dagpengeperioden. Fellesskapet må stille mer opp for å støtte permitterte og arbeidsledige. Fagforeningene kan her spille en nøkkelrolle i å sørge for at informasjonen, rådene og tilbudene både når frem og er mest mulig relevante for arbeidsledige og permitterte. Etter disse medlemmers syn må fagforeningene derfor få en mye større rolle i dette arbeidet.

Forslaget må sees i sammenheng med forslaget om en informasjonsplikt for Nav omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagforeningene i de hardest rammede sektorene får bestemmende innflytelse over minst 50 mill. kroner av kompetanse- og utdanningstilbudene som finansieres over kap. 257 post 70.»

2.2.5 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Nasjonale anbefalinger og forsterkede kommunale tiltak i deler av landet under koronapandemien innebærer at fagskoler, høyskoler og universiteter må begrense tilgangen til fysisk undervisning og til campus for studenter og ansatte. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Risiko for redusert læringsutbytte, svekket studieprogresjon og frafall fra studiene øker jo lenger strenge smitteverntiltak pågår. Ekspertgruppen som vurderte tiltak for oppfølging av studentene, anbefalte at alle studenter bør få tilgang til kollokvie-/seminargrupper og andre faglige aktiviteter for å fremme et godt og inkluderende læringsmiljø.

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter. Oppfølging av noen studentgrupper kan prioriteres, eksempelvis første- og andreårsstudenter eller studenter på spesielt krevende utdanninger med frafallsfare. Jo tidligere forsterkede ressurser kan settes inn, dess mer kan institusjonene jobbe for at studenter kommer gjennom vårsemesteret på en god måte. Konkret utforming må skje i samråd med institusjonene og studentene. Tiltaket kan også forlenges inn mot sommeren gjennom sommerskoletilbud til studentene. Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 124 mill. kroner til statlige universiteter og høyskoler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter, jf. omtale under kap. 260 post 50. Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 16 mill. kroner til private høyskoler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til disse medlemmers ønske om en styrking av det psykiske helsetilbudet og foreslår å øke bevilgningen på kap. 260 post 74 med 20 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for å styrke den psykiske helsehjelpen for studenter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Studentvelferd

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv., økes med

20 000 000

fra kr 123 380 000 til kr 143 380 000»

2.2.6 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det er i 2021 bevilget 10 mill. kroner til oppfølging av studentene under koronapandemien, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 12 S (2020–2021). Midlene er tildelt studentsamskipnadene, inkludert ANSA som studentsamskipnad for utenlandsstudenter. Midlene skal benyttes til sosiale lavterskeltilbud til studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Studentsamskipnadene, institusjonene og studentene skal i samarbeid vurdere hvilke konkrete tiltak de ønsker å gjennomføre ved den enkelte institusjon. Tilbudene skal også nå studenter ved institusjoner som ikke er medlem av en studentsamskipnad.

Nasjonale anbefalinger og forsterkede kommunale tiltak i deler av landet under koronapandemien innebærer at fagskoler, høyskoler og universiteter må begrense tilgangen til fysisk undervisning og til campus for studenter og ansatte. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Risiko for psykososiale problemer, svekket studieprogresjon og frafall fra studiene øker jo lenger strenge smitteverntiltak pågår. Oppfølging av psykososial helse og sosiale tilbud er særlig viktig i perioder med lite eller ingen fysisk undervisning. Når vårsemesteret nå preges av mer usikkerhet og ser ut til å kreve strengere tiltak over en lengre periode, er det behov for forsterket innsats overfor studentene. Regjeringen foreslår derfor ytterligere 20 mill. kroner til sosiale lavterskeltilbud for studentene og 50 mill. kroner for å lønne studenter som skal sørge for gode sosiale tilbud til andre studenter. Studentene med lønn skal bidra til at sosiale tilbud iverksettes raskt, og til at de når ut til studentene. Midlene fordeles til studentsamskipnadene. I tillegg foreslår regjeringen 10 mill. kroner til arbeidet med psykisk helse for studenter, hvorav 8,5 mill. kroner fordeles til studentsamskipnadene. 1,5 mill. kroner foreslås tildelt til Mental Helse til en nasjonal studenttelefon, jf. omtale under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 765 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 78,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.7 Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet satte 16. november 2020 ned en ekspertgruppe som skulle vurdere og foreslå tiltak for å redusere koronasmitte i innvandrerbefolkningen. Ekspertgruppen leverte i desember 2020 en rapport med forslag til tiltak. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner for at IMDi skal kunne følge opp foreslåtte tiltak for å redusere koronasmitte blant innvandrere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.8 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 135 mill. kroner til økt bruk av forlenget introduksjonsprogram i inntil fire måneder for deltakere som er i sluttfasen av programmet. Det anslås at om lag 4 500 deltakere potensielt kan tildeles utvidet programtid. Ettersom ikke alle disse deltakerne vil ha behov for utvidet program, tar departementet utgangspunkt i at to tredjedeler av disse vil få utvidet program, noe som tilsvarer 3 000 deltakere. Tilskuddssats per person er 45 000 kroner. Midlene vil bli utbetalt til kommunene basert på rapportert antall personer som får et tilbud. Tiltaket skal bidra til å bedre deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til proposisjonens forslag om en tiltakspakke på integreringsfeltet, herunder forslaget om å videreføre utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet. Kostnadene for integreringstiltakene som er skissert i tiltakspakken, er på 320 mill. kroner. Disse medlemmer støtter ikke en videreføring av disse tiltakene. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag under kap. 291 postene 60, 62 og 71 og kap. 292 postene 22 og 60.

Disse medlemmer viser til at hovedansvaret for integrering hviler på den enkelte innvandrer. Innvandring til et nytt land krever stor egeninnsats for å lære seg språk, lover, sosiale normer eller det som forventes i arbeidslivet. Den viktigste forutsetning for en vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats. Norge står overfor en rekke utfordringer som følge av koronapandemien. Det økonomiske handlingsrommet vil bli innskrenket, og prioriteringene vil bli tøffere i årene som kommer. Da må det etter disse medlemmers oppfatning kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer hva gjelder å ta ansvar for egen integrering. Å utvide rettighetene i introduksjonsprogrammet for personer som har vært i Norge i om lag to år, er etter disse medlemmers oppfatning ikke en oppgave som bør prioriteres i dagens situasjon.

Disse medlemmer konstaterer at den sentrale faktoren for en vellykket integrering er en bærekraftig innvandringspolitikk, ved at det ikke kommer flere til landet enn dem vi evner å integrere. En restriktiv innvandringspolitikk er etter disse medlemmers oppfatning det viktigste enkelttiltaket for å sikre god integrering. Hvis regjeringen er bekymret for et økende integreringsetterslep som følge av pandemien, bør innsatsen fremover rettes mot å redusere den totale innvandringen til Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Innst. 249 L (2020–2021), jf. Prop 78 L (2020–2021), der det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i starten av mai 2021 og vurderer behovet for ytterligere forlengelse av muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til Jobbsjansen. Tiltaket retter seg mot hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn som mangler grunnleggende kvalifisering, og skal bidra til å kvalifisere for arbeid eller utdanning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at arbeidsmarkedet vil være utfordrende en god stund framover som følge av pandemien, og behovet for å bidra til kvalifisering til arbeid eller utdanning vil være stort.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide målgruppen for Jobbsjansen slik at den også inkluderer kvinner som mottar sosialhjelp.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle på integreringsfeltet og som informasjonsformidlere til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen har et betydelig informasjonsbehov knyttet til koronapandemien, som forsterkes av endringer i myndighetenes råd og tiltak. Tidligere tilskudd til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen har vært forvaltet av IMDi. Regjeringen foreslår at bevilgningen på 20 mill. kroner skal forvaltes av 20 utvalgte kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, for å bidra til at tiltak i enda større grad tilpasses lokale behov.

Frivillige organisasjoner spiller også en viktig rolle gjennom å tilby norsktrening for innvandrere. I et mer krevende arbeidsmarked vil gode norskferdigheter være viktig for at flere skal kunne komme i jobb eller ta videre utdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal gi større kapasitet ved å styrke eksisterende tilbud om frivillig norsktrening og medvirke til å etablere nye tilbud.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under kap. 291 post 71. Intensjonen om å legge forvaltningen til 20 utvalgte kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn støttes, da dette vil kunne bidra til at tiltaket i enda større grad blir tilpasset lokale behov. Samtidig erfarer disse medlemmer at IMDi har mottatt svært mange gode søknader om det ekstraordinære tilskuddet til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner i 2021. Blant disse er det søkt om flere hundre tiltak i de nevnte 20 utvalgte kommunene. For å sikre at midlene raskest mulig blir tatt i bruk, mener derfor disse medlemmer at de 20 mill. kroner bør legges til rammen for nevnte tilskudd forvaltet av IMDi. Det vil sikre raskere utbetaling enn om kommunene skulle startet opp nye søknadsrunder. Disse medlemmer legger til grunn at de 20 utvalgte kommunene fortsatt tilgodeses.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag.

2.2.9 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Sammendrag

Økt smittetrykk og innstramminger i smitteverntiltak vil påvirke norskopplæringen, og bruk av nettbaserte læremidler vil kunne stå sentralt for å gi deltakerne et godt læringsutbytte. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til økt bruk av nettbasert norskopplæring også i 2021.

Formålet med ordningen er å øke bruken av nettbasert norskopplæring ved å gjøre nettbasert norskopplæring og øvrige nettbaserte læringsressurser gratis tilgjengelig for målgruppen for norskopplæringen etter introduksjonsloven/integreringsloven. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og bedre norskferdigheter for deltakerne. Økt bruk av nettbasert norskopplæring skal også bidra til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser, noe som også kan komme andre målgrupper til gode, eksempelvis arbeidsinnvandrere. Tilsvarende tiltak ble gjennomført i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 120 mill. kroner for å utvide tiden med opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil fire måneder for personer som avslutter sin rett og plikt til opplæring innen 30. juni 2021. Deltakere som allerede har fått rett til forlengelse, omfattes ikke av tiltaket. Det anslås at om lag 15 000 personer er i målgruppen for utvidet norskopplæring. Tilskuddssats per person er 8 000 kroner. Tiltaket skal bidra til å bedre deltakernes norskferdigheter og muligheter for å komme inn i arbeid og styrke deres tilknytning til arbeidslivet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Innst. 249 L (2020–2021), jf. Prop. 78 L (2020–2021), der det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i starten av mai 2021 og vurderer behovet for ytterligere forlengelse av muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for avhjelpe konsekvensene av utbrudd av covid-19.

Disse medlemmer viser videre til at flere personer med ulike oppholdstillatelser helt eller delvis har mistet inntekten sin. For personer som søker om familiegjenforening, har dette store konsekvenser fordi de ikke lenger oppfyller kravet til tidligere og/eller framtidig inntekt. Inntekten må være av en viss størrelse, og personen kan for eksempel ikke motta sosialhjelp, for da blir søknaden om familiegjenforening avslått. Dagpenger regnes ikke som framtidig inntekt. Mange har jobbet knallhardt i flere år for å oppfylle kravet til inntekt, men krisen ødelegger muligheten deres for å bli gjenforent med sine familiemedlemmer. Siden dette er forhold helt utenfor deres kontroll, burde det være mulig å gjøre unntak for underholdskravet i den situasjonen vi står oppe i.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning for å sikre språk- og arbeidslivsopplæring for permitterte og arbeidsløse arbeidsinnvandrere.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer som gjør at personer som har mistet inntekten sin helt eller delvis som følge av pandemien, og dermed ikke oppfyller underholdskravet for å få familiegjenforening, får unntak fra kravet om nåværende og framtidig inntekt. Det må også gjøres unntak fra inntektskravet for andre oppholdsgrunnlag som for eksempel selvstendig næringsdrivende og frilansere, i de tilfellene inntekten helt eller delvis er bortfalt som følge av pandemien.»

2.2.10 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Midlertidig unntak fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend

Sammendrag

Som følge av koronapandemien ble inntektsgrensene for avkorting av stipend midlertidig opphevet i perioden 1. mars til 31. desember 2020 for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, for politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret. Det er fremdeles omfattende smitteverntiltak, og det er blant annet satt inn ekstra arbeidskraft for testing av covid-19. I 2021 vil det videre være behov for ekstra arbeidskraft i forbindelse med vaksinering. Det foreslås at unntaket fra avkorting av stipend videreføres ut 2021, med de samme vilkårene som i 2020. Videreføringen omfatter de samme studentgruppene som for 2020. Unntaket gir et anslått økt bevilgningsbehov på 50 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend, jf. post 50.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Midlertidig unntak fra borteboerkravet for elever og studenter for rett til enkelte stipend og lån

Sammendrag

Våren 2020 ble det gitt midlertidig unntak fra borteboerkravet som gjelder for rett til enkelte stipend og lån. Som følge av mindre fysisk undervisning og en utfordrende økonomisk situasjon for enkelte som har mistet arbeidsinntekt, vil trolig mange elever og studenter bli værende i foreldrehjemmet i tiden fremover. Regjeringen vil derfor gjeninnføre et midlertidig unntak fra borteboerkravet for vårsemesteret 2021. Det innebærer at elever og studenter som har oppgitt at de skal bo borte, men som flytter til foreldrehjemmet midlertidig på grunn av pandemien, ikke regnes som å bo sammen med foreldrene vårsemesteret 2021. Tiltaket innebærer ikke merutgifter i 2021 sammenlignet med vedtatt budsjett, men vil føre til høyere utgifter til stipend i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Tilleggslån til studenter med inntektsbortfall som følge av koronapandemien

Sammendrag

Våren 2020 ble det innført et tilleggslån på 26 000 kroner til studenter som kunne dokumentere inntektsbortfall som følge av koronapandemien, hvorav 8 000 kroner kunne omgjøres til stipend, jf. Prop. 67 S (2019–2020) og Prop. 73 S (2019–2020). Utover 2020 og inn i 2021 har strenge smitteverntiltak blitt forlenget, og nye har kommet til. Det har ført til at mange studenter har mistet arbeidsinntekt som følge av permitteringer og oppsigelser. Ifølge Nav er det færre ledige jobber i sektorer som tradisjonelt sysselsetter mange studenter. For studenter som kombinerer utdanningsstøtten med arbeid for å dekke faste utgifter, vil nedgang i arbeidsinntekt kunne føre til økonomiske utfordringer og risiko for frafall.

Regjeringen foreslår at det våren 2021 gis et tilbud om tilleggslån til studenter og voksne elever i videregående opplæring, inkludert en mindre gruppe voksne elever med ungdomsrett, tilsvarende ordningen våren 2020. Tilleggslånet vil være på 26 000 kroner, med en stipendandel på 40 pst. tilsvarende 10 400 kroner. Perioden det må kunne dokumenteres tapt inntekt i, er fra 16. juni 2020 til 15. juni 2021. Våren 2020 søkte om lag 20,5 pst. om tilleggslånet. Lånet har en høyere stipendandel enn i fjor vår, og det er en lengre periode det kan vises til tapt inntekt i. Søknadstiden er også lengre. Det anslås derfor en utnyttelsesgrad våren 2021 på 30 pst. Tiltaket gir et anslått bevilgningsbehov på 748,8 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend (post 50) og 28,8 mill. kroner i rentestøtte (post 72). Tiltaket medfører også behov for å øke bevilgningen til Lånekassens driftsutgifter med 1 mill. kroner. Økt utlån på 1,87 mrd. kroner kommer i tillegg.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknader under post 50 og 72 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at dette ikke er en oppfølging av Stortingets vedtak, og viser til sine merknader under post 50 nedenfor.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at mange studenter finansierer en betydelig del av sitt livsopphold med inntekter fra lønnet arbeid i tillegg til stipend og lån fra Lånekassen. Når studenter mister jobben, får de ingen kompensasjon slik andre lønnsmottakere gjør. Hele 20 pst. av studentene, nesten 60 000 mennesker, opplever ifølge Studiebarometeret økonomiske vanskeligheter som følge av pandemien. Dette tyder på at hjelpen studentene har fått så langt, ikke er tilstrekkelig. Dette medlem mener de ekstraordinære koronastipendene må opp på et nivå som gir studentene inntektssikring på en måte som er sammenlignbar med andre arbeidstakere, altså at man beholder ca. 80 pst. av inntekt opp til 3 G.

Norske studenter som arbeider ved siden av studiene, hadde i 2019 en medianinntekt på 120 000 kroner i året. Samlet inntekt fra arbeid og Lånekassen utgjør da ca. 245 000 kroner. En lønnsmottaker med tilsvarende inntekt som blir arbeidsledig, vil få 196 000 i året i dagpenger. En student som mister jobben, vil imidlertid kun sitte igjen med ytelsene fra Lånekassen, altså ca. 123 000 kroner før ekstraordinære koronalån og s-tipend, eller ca. 150 000 kroner med maksimalt koronalån og -stipend ut fra regjeringens forslag. Det er svært vanskelig å håndtere et så stort inntektsfall. For å begrense inntektsfallet til det samme som for en lønnsmottaker med tilsvarende før-inntekt, er det nødvendig med ytelser på ca. 6 100 kroner per måned ut over ordinært lån og stipend fra Lånekassen. All den tid svært få koronarelaterte ytelser til andre grupper skal betales tilbake, ser dette medlem det som urimelig at ytelsene til studenter i hovedsak skal gis som lån.

På bakgrunn av dette foreslår dette medlem at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Dette medlem viser til forslag til bevilgningsendring under kap. 2410 post 50, 72 og 90 samt under kap. 5310 post 93 og kap. 56 post 80.

Dette medlem viser til at nyutdannede i dag står uten inntektssikring dersom de ikke finner seg jobb etter endte studier. Denne gruppen har heller ikke lenger rett til støtte fra Lånekassen, og befinner seg derfor i en sårbar situasjon hvor de faller mellom alle stoler. Problemstillingen er ytterligere aktualisert som følge av at det under koronapandemien er et vanskeligere arbeidsmarked, ikke minst for unge.

For å etablere et minimum av sikkerhetsnett foreslår dette medlem en dagpengeordning som ligner den som tilbys nylig dimitterte vernepliktige. De to gruppenes situasjon er nokså lik ved at de ikke har hatt ordinær opptjening til dagpenger som følge av lønnsinntekt, og har behov for et sikkerhetsnett i en overgangsfase. Dette gir en beskjeden dagpengesats i 26 uker.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med dagpenger for nyutdannede uten ordinær opptjening, etter modell av ordningen for nylig dimitterte vernepliktige.»

Videreføring av utvidet rett til betalingsutsettelser

Sammendrag

Våren 2020 ble det besluttet at låntakere i 2020 hadde rett til betalingsutsettelser ut over grensen på tre år. Låntakere som benyttet seg av den midlertidige ordningen, kunne likevel ikke overskride den maksimale rammen for nedbetalingstid på 30 år. På grunn av pandemien har mange opplevd inntektstap, og antallet personer som risikerer å få betalingsproblemer, har derfor økt. Mange kan risikere å støte på grensen for antallet betalingsutsettelser, slik at lånet blir sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral. For å avhjelpe arbeidstakere og nyutdannede som står i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av pandemien, foreslås det å videreføre ordningen med utvidet tilgang på betalingsutsettelser i Lånekassen til 1. juli 2021. Tiltaket er anslått å gi økt utlån på 28,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Arbeid med tiltak som følge av koronapandemien innebærer økte driftsutgifter i Lånekassen, og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det midlertidige unntaket fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend gir et økt bevilgningsbehov på 50 mill. kroner. Det anslås at tilbudet om tilleggslån gir et økt bevilgningsbehov på 748,8 mill. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 798,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

1 050 000 000

fra kr 7 815 409 000 til kr 8 865 409 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak nr. 543 (2020–2021) om en krisestøtteordning for studenter. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag ikke innebærer et stipend på 1mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere grupper faller utenfor, og foreslår å utvide målgruppen for tilleggslånet til også å gjelde førsteårs studenter, altså personer som er studenter nå, men ikke var det da de fikk redusert inntekt. Videre foreslår disse medlemmer å øke stipendandelen til minst 45 pst. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen med 251,2 mill. kroner på kap. 2410 post 50 sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn at økningen på posten til 1 mrd. kroner går til å øke stipendandelen, noe som vil være i tråd med det opprinnelige vedtaket.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere ordningen med tilleggslån slik at det er mulig å motta stipendandelen uten å motta den låneandelen som ikke kan konverteres.»

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner.»

Disse medlemmer understreker at vedtaket sier at 1 mrd. kroner skal gå til stipend til studenter som har opplevd inntektstap på grunn av koronapandemien, og disse medlemmer er derfor overrasket over regjeringen kun har satt av 748,8 mill. kroner på denne posten. Disse medlemmer forventer at dette rettes opp slik at Stortingets vedtak kan tre i kraft.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Dette medlem viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov på 1,886 mrd. kroner over kap. 2410 post 50.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

2 684 800 000

Fra kr 7 815 409 000 til kr 10 500 209 000»

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån øker bevilgningsbehovet med 28,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Dette medlem viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov til rentestøtte på 11 mill. kroner over kap. 2410 post 72.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

39 800 000

fra kr 602 555 000 til kr 642 355 000»

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Forslaget om utvidet rett til betalingsutsettelser gir et økt bevilgningsbehov på 28,5 mill. kroner, mens forslaget om tilleggslån medfører en økning på 1,87 mrd. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,9 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn at denne posten justeres om nødvendig i tråd med økt bevilgning på kap. 2410 post 50.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Dette medlem viser til at dette fører til et økt lånebehov på 763 mill. kroner over kap. 2410 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

2 663 500 000

fra kr 32 351 302 000 til kr 35 014 802 000»

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.11 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Forslaget om utvidet rett til betalingsutsettelser gir et redusert bevilgningsbehov på 219 mill. kroner, som følge av redusert innbetaling av renter og avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån medfører økt bevilgningsbehov på 748,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 000 000 000

fra kr 5 973 912 000 til kr 6 973 912 000»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Dette medlem viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov på kap. 5310 post 93 på 1,886 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, overslagsbevilgning, økes med

2 634 800 000

fra kr 5 973 912 000 til kr 8 608 712 000»

2.2.12 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Forslaget om utvidet rett betalingsutsettelser gir en økning på 1,1 mill. kroner, mens forslaget om tilleggslån medfører en økning på 28,8 mill. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 29,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Dette medlem viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov på kap. 5617 post 80 på 11 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

40 900 000

fra kr 2 509 820 000 til kr 2 550 720 000»

2.2.13 Andre saker

Ungdomsløftet

Sammendrag

I mars opplevde Norge den høyeste ledigheten siden andre verdenskrig. Personer med lav eller ingen formell utdanning og unge mennesker var og er fortsatt særlig utsatt. Ledigheten er nå betydelig lavere enn i mars, men den er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er særlig krevende for unge og nyutdannede. I tillegg har mange elever i grunnskolen hatt et lavere læringsutbytte som følge av de strenge smitteverntiltakene i skolen. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen tiltak som helt eller delvis retter seg mot unge ledige og studenter med inntektsbortfall. Tiltakene skal bidra til at flere studenter fullfører opplæring og studier, til at elever i grunnskolen kan ta igjen tapt undervisningstid som følge av de strenge smitteverntiltakene ,og til at unge arbeidsledige ikke faller utenfor arbeidslivet.

Følgende tiltak under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde inngår i regjeringens innsats for økt kompetanse og mot ung ledighet:

  • 100 mill. kroner til tiltak for lærlinger og lærekandidater som er eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass.

  • 140 mill. kroner til å oppskalere fleksible utdanningstilbud som særlig er tilpasset nyutdannede og unge uten mye jobberfaring, samt ledige og permitterte.

  • 150 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å lønne studenter som skal gi faglig oppfølging av andre studenter.

  • 500 mill. kroner til kommunene for å opprette og utvide ulike sommerskoletilbud for elever i grunnskolen, blant annet gjennom bruk av lærerstudenter i tilbudene.

  • 50 mill. kroner til studentsamskipnadene for å lønne studenter som skal sørge for gode sosiale tilbud til andre studenter.

  • 779 mill. kroner til tilbud om tilleggslån til studenter som har mistet arbeidsinntekt som følge av pandemien.

Muligheten for utvidet introduksjonsprogram og utvidet rett til norskopplæring vil også treffe unge. Målgruppen for introduksjonsprogram er nyankomne innvandrere, primært med fluktbakgrunn, mellom 18 og 55 år. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er noe bredere. I tillegg til de som er omfattet av introduksjonsprogrammet, omfattes blant annet også familiegjenforente til norske og nordiske borgere mellom 16 og 67 år. Tiltakene gjelder personer som er omfattet av introduksjonsloven og ikke integreringsloven.

Følgende tiltak under Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde inngår i regjeringens innsats mot ung ledighet:

  • 60 mill. kroner til å styrke IPS-ung i 2021 for at flere unge med psykiske lidelser kan få arbeidsrettet oppfølging i kombinasjon med behandling fra helsetjenesten, se omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

  • 50 mill. kroner til å styrke oppfølgingen av unge med bistandsbehov som tar fag- og yrkesopplæring, ved å øke bevilgningen til oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egenregi, se omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

  • 280 mill. kroner til flere tiltaksplasser gir blant annet rom for en betydelig satsing på tilskudd til sommerjobber for unge, se omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Tiltak for studenter

Sammendrag

Strenge smittevernregler har ført til permitteringer og høy arbeidsledighet, og mange opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Dette gjelder også mange studenter. Regjeringen har varslet at det ville komme økonomiske tiltak for å avhjelpe sitasjonen for studentene, og legger i denne proposisjonen frem en rekke tiltak. Regjeringens forslag innebærer forsterket støtte til studentene; økonomisk, faglig og sosialt.

Regjeringen foreslår at det gis tilbud om 26 000 kroner i tilleggslån til studenter som mister inntekt som følge av koronapandemien, der 40 pst. omgjøres til stipend. Dette tilsvarer stipendandelen i det ordinære studielånet, og er høyere enn stipendandelen som ble gitt våren 2020. Det vises til omtale under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.

Regjeringen legger også til rette for at studenter innenfor sektorer med beordringsplikt kan ta arbeid uten å miste stipendet sitt, ved å gi midlertidig unntak fra inntektsgrensen. Forslaget om 500 mill. kroner til å opprette og utvide ulike sommerskoletilbud for elever i grunnskolen vil også gi mange studenter mulighet for sommerjobb og verdifull praksis.

Regjeringen ønsker også å gi studentene faglig og sosial støtte og å forsterke innsatsen for studenter som sliter. Regjeringen foreslår derfor å styrke de sosiale lavterskeltilbudene og gi fagskoler, høyskoler, universiteter og studentsamskipnadene mulighet til å ansette studenter for å gi faglig og sosial oppfølging av andre studenter. Som del av regjeringens tiltak for sårbare grupper foreslår regjeringen også 10 mill. kroner til arbeid rettet mot studentenes psykiske helse, herunder 8,5 mill. kroner til studentsamskipnadene og 1,5 mill. kroner til en nasjonal studenttelefon under Mental helse.

Regjeringens studentpakke inkluderer følgende tiltak:

  • 779 mill. kroner til tilbud om tilleggslån til studenter som har mistet arbeidsinntekt som følge av pandemien, og 1,9 mrd. kroner til økte utlån.

  • 150 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å lønne studenter som skal gi faglig oppfølging av andre studenter.

  • 50 mill. kroner til studentsamskipnadene for å lønne studenter som skal sørge for gode sosiale tilbud til andre studenter.

  • Gjeninnføring av midlertidig unntak fra borteboerkravet for elever og studenter for rett til enkelte stipend og lån.

  • 50 mill. kroner til videreføring av midlertidig unntak fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend.

  • 20 mill. kroner til sosiale lavterskeltilbud for studentene.

Regjeringen viser også til anmodningsvedtak nr. 543 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner.»

Regjeringen anser med dette Stortingets anmodningsvedtak som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil likevel understreke at midlene er bevilget som støtte til studentene. Hvis det viser seg at flere enn 30 pst. har berettiget søknad, vil disse medlemmer påpeke at anslaget skal vurderes som nettopp det, et anslag og ikke et øvre tak. Hvis det derimot viser seg at ikke alle midlene i studentmilliarden blir benyttet, mener disse medlemmer at resten av midlene skal gå til andre studentformål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til «studentmilliarden» som Fremskrittspartiet i januar tok initiativ til, og fikk flertall for som del av krisepakken. Disse medlemmer vil i den anledning vise til Studiebarometeret for 2020, og følgende utdrag omtalt hos NTB 11. februar 2021:

«Til tross for omfattende nedstengninger og massepermitteringer, jobbet studentene omtrent like mye i fjor som året før. Sju av ti opplyser at de ikke har mistet inntekt som følge av permittering eller mindre deltidsjobbing. En av fem oppga at de mistet inntekt i fjor.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort et anslag på at rundt 30 pst. av studentene vil ha behov for støtten som ligger inne i krisepakken, og at midlene i pakken med bakgrunn i tallene fra Studiebarometeret 2020 forventes å være tilstrekkelige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det ikke er bevilget 1 mrd. kroner til stipend, og at vedtaket dermed ikke kan anses som oppfulgt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale under Statens lånekasse for utdanning av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

Utdanningsløftet 2020

Sammendrag

Våren 2020 lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020, en storstilt satsing for å utvide kapasiteten og øke gjennomføringen i videregående opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Satsingen ble forlenget i statsbudsjettet for 2021. Målet er at flere skal få den kompetansen som arbeidsmarkedet krever, og dermed styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet på sikt, også blant dem som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien. Bevilgningene til Utdanningsløftet 2020 summerte seg i 2020-budsjettet til 1,6 mrd. kroner og besto av følgende tiltak:

Kompetansetiltak

  • Midler til studietilbud ved universiteter og høyskoler for ledige og permitterte.

  • Nettbasert opplæring på alle utdanningsnivåer.

  • Fleksible utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler.

  • Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Bransjeprogrammet for industri- og byggenæringa ble utvidet, nye bransjer ble tatt inn i ordningen og det ble opprettet et kompetanseløft for Kongsbergklyngen.

Tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring

  • Kompetansepluss fagopplæring.

  • Tilskudd for å gi ledige og permitterte mulighet til å fullføre videregående opplæring.

  • Tilskudd for at elever i avgangskullet med hull i vitnemålet får mulighet til å fullføre.

  • Tiltak rettet mot lærlinger som er eller står i fare for å bli permitterte eller miste læreplassen, og slik at flere får en læreplass.

  • Tilskudd for å øke bruken av ordningen Fagbrev på jobb.

  • Forsøk med modulstrukturert opplæring innenfor utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringen.

  • En ekstraordinær økning av lærlingtilskuddet.

Studieplasser

  • 1 600 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.

  • Utviklingsmidler til fagskoler.

  • 4 000 nye studieplasser i høyere utdanning.

  • 250 nye rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler.

  • Særskilt finansiering for medisin- og andre helseutdanninger.

Foreløpige tall fra Kompetanse Norge, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Utdanningsdirektoratet viser at vel 28 000 personer søkte eller meldte seg på 715 kurs i 2020 som følge av satsingen. Tallene omfatter ikke de 4 000 nye studieplassene ved universiteter og høyskoler, og er ikke fullstendige siden mange tilbud ikke er sluttført eller rapportert på. Det tilsier at det over de neste månedene kan ventes en sterk økning i antall rapporterte deltakere og tilbud. Tildelte midler har i hovedsak gått til å oppskalere korte, fleksible utdanningstilbud, og mange av tiltakene har rettet seg primært mot ledige og permitterte. Hovedinntrykket er at de fleste tilbudene ble godt mottatt og har hatt høye søkertall.

Satsingen omfattet en rekke tilskudd til fylkeskommunene for at flere skulle fullføre videregående opplæring. En rapport fra NIFU om iverksettingen av tiltak rettet mot videregående opplæring høsten 2020 viser at det er forskjeller i hvor langt fylkeskommunene har kommet i dette arbeidet. Det er særlig tilskudd til permitterte og ledige som har vært krevende å sette i verk. Fylkeskommunene rapporterer at det har vært vanskelig å nå arbeidsledige og permitterte som kan ha nytte av tilbudet, og som ikke allerede kommer inn under eksisterende ordninger. Samtidig jobber fylkeskommunene med å nå ut til flere, og tilbud begynner å komme på plass. En utfordring har vært at mange permitterte vegrer seg for å starte et opplæringsløp, fordi de håper å komme tilbake i jobb.

Fylkeskommunene fikk også midler til 1 600 nye toårige studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler). Disse plassene har blitt fylt opp, og det har vært en historisk økning i studenttall i fagskolene høsten 2020. Mange er deltidsstudenter.

Det ble tildelt midler til 4 000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler. Foreløpige tall viser at det er tatt opp nesten 8 000 flere studenter i 2020 enn i 2019 (heltid og deltid). Dette inkluderer en økning på nesten 6 400 studenter på gradsutdanninger. Institusjonene skal rapportere på bruk av midlene til studieplasser, rekrutteringsstillinger og særskilt finansiering av medisin- og andre helseutdanninger 15. mars 2021.

Flere av tiltakene i Utdanningsløftet er videreført til 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet. I 2021-budsjettet er det bevilget om lag 2,5 mrd. kroner til tiltak som inngår i Utdanningsløftet 2020. I denne proposisjonen foreslår regjeringen ytterligere 290 mill. kroner til tiltak i Utdanningsløftet 2020. Det består av følgende tiltak:

  • 100 mill. kroner til tiltak for lærlinger, jf. kap. 225 post 69.

  • 140 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud, jf. kap. 257 post 70.

  • 50 mill. kroner til bransjeprogram, jf. kap. 257 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Sammendrag

Byggeprosjektet Nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo kan ikke realiseres innenfor vedtatt kostnadsramme på 6 294 mill. kroner (2021-kroner), blant annet som følge av krevende grunnforhold. I Prop. 1 S (2020–2021) ble det derfor varslet at regjeringen vurderer kostnadsreduserende tiltak. Det er utredet ulike alternativer for innretning av prosjektet for å holde kostnadsrammen. Regjeringen vurderer at omfattende kutt vil medføre at prosjektets formål ikke kan realiseres. Regjeringen har derfor besluttet at det skal arbeides videre med sikte på å innplassere Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS) i det planlagte bygget, samt i tilbygg. Styret i Helse Sør-Øst RHF har sluttet seg til at det arbeides videre med denne løsningen. En slik samlokalisering vil styrke bygget som et anlegg for utstrakt tverrfaglig samhandling, kjernefasiliteter og utvikling av forskningsmiljø på tvers av fagområder og disipliner, i tråd med prosjektets samfunnsmål.

Dette innebærer at deler av bevilgningen som Stortinget har gitt til arbeidet med Nytt bygg for livsvitenskap for 2021, vil bli benyttet til utredninger og forberedende arbeider for å legge til rette for innlemming av Klinikk for laboratoriemedisin ved OUS i prosjektet. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2022 orientere Stortinget om samlet omfang og kostnader for prosjektet. Før kostnadsrammen for samlokaliseringsalternativet fremmes for Stortinget, behandles saken i styret til Helse Sør-Øst RHF.

Det ferdige livsvitenskapsbygget vil inngå i statens husleieordning. Helse Sør-Øst vil måtte dekke sin del av prosjektet gjennom en kostnadsdekkende husleie. Det legges til grunn at Universitetet i Oslo vil få full husleiekompensasjon inntil dagens kostnadsramme, justert for pris- og valutakursendringer, og med et tillegg som følge av midlertidig stans i prosjektet og covid-19.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Tiltak for avgangselever

Sammendrag

Våren 2020 er det bevilget 150 mill. kroner over kap. 225 post 69 til fullføringstiltak rettet mot avgangselever i videregående opplæring med hull i vitnemålet, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Tilskuddet er videreført i 2021-budsjettet. Regjeringen vil åpne for at fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet til tiltak som sommerskole eller andre opplæringstilbud ut over det ordinære tilbudet fylkeskommunene har plikt til å tilby. Midlene kan brukes til å gi kompenserende opplæring for tapt undervisning som følge av pandemien og skal bidra til at elever og lærlinger fullfører videregående opplæring i størst mulig grad.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Smitteverntiltak i skoler og barnehager

Sammendrag

Alle nødvendige merutgifter og mindreinntekter kommunesektoren har knyttet til håndteringen av pandemien, vil bli kompensert i tråd med det regjeringen har kommunisert tidligere. Regjeringen vurderer nå tiltak som bør gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at smitteverntiltak kan håndteres i skoler og barnehager uten at det går på bekostning av kvaliteten i tilbudet eller medfører unødvendig belastning på ansatte. Kommunesektorens utgifter til disse tiltakene vil være med i beregningene av merutgifter til barnehage og skole til revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere

Sammendrag

Regjeringen foreslår en tiltakspakke som både inneholder tiltak som skal bidra til bedre kvalifisering av innvandrere, og informasjonstiltak om pandemien rettet mot innvandrerbefolkningen.

Koronapandemien har ført til høy arbeidsledighet. Et mer krevende arbeidsmarked gjør det særlig utfordrende for personer med lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring å komme i jobb. Pandemien har hatt konsekvenser for både innhold i og omfang av opplærings- og kvalifiseringstiltak for deltakere i introduksjonsprogram og i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Våren 2020 ble det derfor satt av 456 mill. kroner til en integreringspakke, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Tiltakene skulle blant annet gi økt innsats i introduksjonsprogrammet, utvidet norskopplæring for voksne innvandrere og forsterket innsats for at kvinner med innvandrerbakgrunn og med liten formell kompetanse skulle komme i jobb.

Arbeidsledigheten har falt kraftig siden i fjor vår, men er fortsatt høy. Regjeringen foreslår derfor midler til en ny tiltakspakke på integreringsfeltet. Deltakere som nå nærmere seg fullført introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil kunne møte et utfordrende arbeidsmarked. Regjeringen foreslår derfor å utvide målgruppen for utvidet introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tiltaket er rettet mot deltakere i sluttfasen av opplæringen. Regjeringen foreslår også en ytterligere bevilgning til Jobbsjansen, en videreføring av tilskudd til økt bruk av nettbasert norskopplæring og tilskudd til norsktrening i regi av frivillige organisasjoner.

For å nå ut med informasjon om pandemien ble det våren 2020 bevilget 26,6 mill. kroner til frivillige organisasjoner for informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen, jf. Prop. 127 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 73 S (2019–2020). I desember 2020 ble det bevilget ytterligere 20 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner for 2021, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Gjennom høsten 2020 og inn i 2021 har smittetrykket i deler av innvandrerbefolkningen økt. Personer født utenfor Norge er fortsatt overrepresentert blant de med påvist smitte og koronarelaterte sykehusinnleggelser. Det er fortsatt behov for tilskudd til målrettede informasjonstiltak overfor innvandrerbefolkningen. Regjeringen foreslår en ytterligere økning av tilskudd til frivillige organisasjoner. Departementet satte 16. november 2020 ned en ekspertgruppe som skulle vurdere og foreslå tiltak for å redusere koronasmitte i innvandrerbefolkningen. Ekspertgruppen leverte i desember 2020 en rapport med forslag til tiltak. For å kunne følge opp de foreslåtte tiltakene foreslår regjeringen å øke bevilgningen til IMDi.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets øvrige merknader i innstillingen vedrørende de foreslåtte integreringstiltak i proposisjonen.

Disse medlemmer registrerer at tall fra Folkehelseinstituttet viser en klar overrepresentasjon blant enkelte innvandrergrupper hva gjelder smitte og koronarelaterte sykehusinnleggelser. Denne trenden, med en overrepresentasjon blant innvandrerbefolkningen, har forsterket seg gjennom høsten 2020 og inn i første del av 2021. Dette til tross for at samfunnet i snart ett år har måttet forholde seg til tiltak om sosial nedstenging, smittevernråd fra myndigheter og økonomiske krisepakker. Disse medlemmerunderstreker viktigheten av å få ned smitten blant innvandrerbefolkningen. Det er en forutsetning for å begrense skadevirkningene pandemien har for enkeltpersoner og samfunn, både hva gjelder helsemessige, sosiale og økonomiske forhold. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen i tiden fremover tydeliggjør sin kommunikasjon og sine forventninger overfor innvandrerbefolkningen når det gjelder å forholde seg til de til enhver tid gjeldende smittevernråd fra myndighetene, på lik linje med øvrig befolkning. Disse medlemmer opplever at regjeringen frem til nå har forsøkt å unngå å adressere problemstillinger knyttet til overrepresentasjon i smitte blant innvandrerbefolkningen.

2.3 Kulturdepartementet

2.3.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til de positive bidrag fra frivilligheten i lokalsamfunn landet rundt. Disse medlemmer vil sikre økt aktivitet, bedre tilbud og inkludering og vil derfor fjerne merverdiavgift på frivillighet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 315 post 70 med 395 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, økes med

395 000 000

fra kr 1 803 920 000 til kr 2 198 920 000»

Post 74 Tilskudd til idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til redusert folkehelse under pandemien og behovet for økt fysisk aktivitet i befolkningen etter nedstengningen. Disse medlemmer foreslår en ekstraordinær satsing på idrettsanlegg for opprusting og igangsetting som kan startes opp i 2021. Dette vil være viktig for å forberede seg på normale tider og sikre aktiviteten i tiden fremover. Midlene bør fordeles til anlegg i alle fylker i samarbeid med Norges idrettsforbund. Disse medlemmer foreslår bevilgning på kap. 315 ny post 74 med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

74(NY)

Idrettsanlegg, bevilges med

100 000 000»

2.3.2 Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Sammendrag

I saldert budsjett 2021 er det bevilget 2 250 mill. kroner til stimuleringsordninger for kultur, frivillighet og idrett, der hensikten er å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Ordningene er innrettet med en varighet på et halvt år inn i 2021.

Stimulerings- og kompensasjonsmidler til kultursektoren

1 065 mill. kroner er satt av til midlertidige ordninger innenfor kultursektoren. Stimuleringsordningen for kultursektoren videreføres med i hovedsak samme innretning som i 2020. Det er gjort enkelte justeringer i ordningen, blant annet er det satt et tak for hvor stor del av tilskuddet som kan beholdes for å dekke arrangørenes uunngåelige kostnader ved avlysning.

Som følge av usikkerheten rundt smittesituasjonen foreslo regjeringen at bevilgningen på posten også kunne disponeres til kompensasjon for avlyste eller utsatte arrangementer, jf. Prop. 1 S (2020–2021) Tillegg 1. Regjeringen legger opp til at arrangører som må avlyse eller nedskalere arrangementer som følge av råd eller pålegg fra offentlige myndigheter, kan få dekket en andel av sine uunngåelige kostnader. Arrangører som har fått tilsagn fra stimuleringsordningen, kan beholde en del av tilskuddet ved avlysning som følge av råd eller pålegg fra offentlige myndigheter. Andre arrangører kan få kompensasjon fra kompensasjonsordningen. For underleverandører kan en del av omsetningstapet som følge av avlysningen/nedskaleringen kompenseres. Støtte fra ordningene forutsetter realistisk planlegging, og det vil bli fastsatt nærmere krav om dette. Kompensasjonsordningen vil måtte godkjennes av ESA før den kan iverksettes. Kompensasjon for avlyste og nedskalerte arrangementer første halvår 2021 vil bli dekket innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Videreføring av stimulerings- og kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett

Det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt pandemiens utvikling fremover. Det utarbeides ulike scenarioer av helsemyndighetene, jf. omtale under 1.1 Mulige forløp for pandemien i Norge og smitteverntiltak fremover. Scenarioene vil gi den informasjonen som nå er tilgjengelig til aktører som skal planlegge arrangementer. Sektoren vil uansett måtte planlegge under usikkerhet og innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler.

For å bidra til større forutsigbarhet foreslår regjeringen å videreføre stimulerings- og kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett frem til 1. september. Bevilgningen på posten foreslås økt med 650 mill. kroner for å dekke utgifter under ordningene i perioden 1. juli–1. september, hvorav 350 mill. kroner til kultur og 300 mill. kroner til frivillighet og idrett. Regjeringen vil komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med oppdaterte vurderinger av behovet. Ordningene vil bli foreslått justert eller avviklet dersom utviklingen i smittenivået tilsier det.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en garantiordning for film- og serieproduksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere stimuleringstiltak for den delen av kulturlivet som henter sine inntekter fra internasjonal aktivitet, for å opprettholde sysselsettingen og sikre internasjonal etterspørsel etter norsk kultur.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en gjenåpningsplan for kulturlivet, som sikrer forutsigbarhet og tiltak for å sikre at verdiskapingen kan komme i gang så raskt som mulig. En slik plan må inneholde både kompenserende tiltak, stimuleringstiltak og arbeidsrettede tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere de langsiktige konsekvensene for kunstnerne og musikere som har tapt vederlagsinntekter grunnet avlyste arrangement, og komme tilbake med kompenserende tiltak for disse.»

Disse medlemmer viser til at idrett har stor betydning for aktivitet, læring, fellesskap og inkludering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvikle en plan for å sikre idretten gjennom pandemien uten alvorlig frafall, spesielt av barn og unge i familier med dårlig råd, og uten dramatiske økonomiske konsekvenser for klubber og idrettsgrener.»

Disse medlemmer viser til at kultur, frivillighet og idretten lever av å samle folk. Smitteverntiltakene gjør at deler av næringen i realiteten er ilagt næringsforbud, noe som rammer både arbeidstakere, arbeidsplassene og de mange selvstendige næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at regjeringen avviklet kompensasjonsordningene og stimuleringsordningene på kultur-, idretts- og frivillighetsområdet 31. desember 2020. For 2021 ble det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslått 2,25 mrd. kroner til midlertidige ordninger som skal stimulere til aktivitet innen kultur-, frivillighets- og idrettssektoren for perioden januar–juni 2021. Per februar 2021 er ingen ordninger på plass for inneværende år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere kompensasjonsordninger for kultur, idrett og frivillighet som begrenser risikoen ved å planlegge større arrangement. Ordningene må gi kompensasjon for avlyste arrangement, også for aktiviteter som var under planlegging i 2020.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for arrangører og underleverandører som kompenserer tapte inntekter og merkostnader basert på gjennomsnittstall for sammenliknbar periode 2017–2019.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at stimuleringsordningene for kultur, idrett og frivillighet innrettes slik at de tar høyde for eventuell nedskalering og avlysning som følge av endret smittesituasjon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at den norske filminsentivordningen fremstår som utilstrekkelig sammenlignet med tilsvarende ordninger i andre land. Dette gjør at Norge går glipp av betydelige inntekter og positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Filmintensivordningen er god kulturpolitikk som også er god næringslivspolitikk, da det skaper aktivitet i distriktene og lokalsamfunn der produksjonen skjer.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå filminsentivordningen og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til hvordan ordningen kan styrkes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener flest mulig bransjer bør likebehandles når det gjelder kompensasjon fra staten, og at det er urimelig med den favoriseringen som kultursektoren får.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statlige støtteordninger til kultursektoren, slik at disse baseres på samme forutsetninger som den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet for øvrig (kostnadsdekning).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener at kulturpolitikk også er næringspolitikk. Flertallet ser et stort potensial i norsk film. Flertallet påpeker for øvrig at incentivordningen for internasjonale film- og tv-innspillinger i Norge nå er brukt opp til kun én filmproduksjon. Flertallet mener det bør vurderes en garantiordning som kan gi en større grad av trygghet for aktører som vil realisere film- og tv-produksjoner under koronapandemien.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en garantiordning for film- og serieproduksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til stimuleringsordningen for kulturlivet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd under stimuleringsordningen for kulturlivet tildeles slik at den treffer bredt og rettferdig, samt sørge for at tilskudd til stønadsmottakere avkortes, i tråd med retningslinjene for ordningen, dersom nettokostnaden ved omsøkt aktivitet fremstår uforholdsmessig høy.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til incentivordningen for film- og tv-produksjoner med 15 mill. kroner, samt å styrke regionale filmtiltak med 10 mill. kroner.

2.3.3 Kap. 335 Medieformål

Post 71 Mediestøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at kompensasjonsordningen for mediebransjen har truffet de minste avisene dårlig. Mediehusene har hatt et betydelig fall i annonseinntekter, og mange av de minste avisene hadde alt før krisen små marginer og liten egenkapital.

Disse medlemmer mener det bør gis et ekstraordinært produksjonstilskudd på 30 mill. kroner til de minste avisene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

335

Medieformål

71

Mediestøtte, økes med

30 000 000

fra kr 428 517 000 til kr 458 517 000»

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

2.4.1 Kap. 440 Politiet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Merutgifter for politiet knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum

Politiets hovedoppgaver i forbindelse med kvikkleireskredet i Gjerdrum er rollen som lokal redningssentral og etterforskning av hendelsen. Begge prosessene startet da politiet ble varslet om kvikkleireskredet. Hendelsen var uforutsett og kommer i tillegg til politiets øvrige oppgaver. Både kontinuitetsplaner og smitteverntiltak har gjort situasjonen ytterligere krevende. Arbeidet har kommet på toppen av en alvorlig smittesituasjon hvor politiet blant annet prioriterer kontroll og sanksjonering av brudd på smittevernregler. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner til politiets utgifter knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum.

Forsvarets bistand til politiet knyttet til grensekontroll

Forsvaret har hatt merutgifter som følge av bistand til politiet til forsterket grensekontroll. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner for å dekke merutgiftene til forsterket grensekontroll. Utgiftene faktureres av Forsvaret.

Oppsummering

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med til sammen 70 mill. kroner på kap. 440 Politiet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.2 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Digitalt system for innreiseregistrering

For bedre smittekontroll skal alle som reiser til Norge fra røde land, registrere seg før de krysser grensen. Regjeringen har fra 2. januar innført et digitalt system for innreiseregistrering, hvor de som ønsker å passere norsk grense, skal registrere blant annet navn, kontaktopplysninger, karantenested og eventuelt arbeidsgiver. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har etablert og forvalter systemet. Videre er det opprettet et callsenter, hvor innreisende kan få bistand til utfylling av innreiseregistreringsskjemaet. Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten økes med 41 mill. kroner til etablering og drift av digitalt innreiseregistreringssystem og callsenter for innreisende.

Merutgifter for Sivilforsvaret knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum

Siden Sivilforsvaret mottok bistandsanmodning fra Øst politidistrikt 30. desember 2020, har Sivilforsvaret bistått politiet i forbindelse med redningsaksjonen i Gjerdrum. Per 10. januar har om lag 600 tjenestepliktige vært i aksjon, og personell og materiell fra seks sivilforsvarsdistrikt har vært involvert. Sivilforsvaret har blant annet gitt støtte til politiet, brann- og redningsvesenet, redningstjenesten og Gjerdrum kommune. Leveransene har vært omfattende. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 3,4 mill. kroner til Sivilforsvaret.

Oppsummering

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med til sammen 44,4 mill. kroner på kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Refusjoner til kommunene

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker refusjon av kommunenes utgifter knyttet til karantenehoteller. Ordningen med karantenehotell er innført ved at statsforvalterne har inngått avtaler med enkeltkommuner om å etablere karantenehotell. Per 18. januar 2021 var det etablert 38 karantenehotell i 22 kommuner. Staten kompenserer kommunene for utgifter knyttet til ordningen. Refusjonsordningen for kommunenes utgifter ved karantenehotell ble fastsatt 18. desember 2020 og forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

I saldert budsjett 2021 er det lagt til grunn at ordningen med karantenehotell skal vare til og med februar 2021. Det foreslås å øke bevilgningen for å ta høyde for at ordningen kan måtte videreføres til og med juni 2021. Dersom situasjonen tilsier det, vil ordningen kunne avvikles tidligere. Refusjon av kostnader knyttet til isolasjon, og endringer i reglene for egenandeler sammenlignet med det som ligger til grunn i saldert budsjett, er også en del av bakgrunnen for forslaget om økt bevilgning. Kommunenes helse- og omsorgsutgifter for personer under opphold på karantenehotell dekkes over kap. 762 post 63 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Personer som plikter å oppholde seg på karantenehotell, betaler en egenandel for oppholdet. Det ligger til grunn for bevilgningsforslaget at det skal kreves en egenandel på 500 kroner per døgn for privatpersoner over 18 år og arbeidstakere ved opphold på karantenehotell. Det skal videre betales egenandel på 250 kroner per døgn for privatpersoner mellom 10 og 18 år. Barn under 10 år er fritatt fra egenandel. Det er hotellene som gjennom avtaler med kommunene tar inn egenandelene.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 460 mill. kroner på kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 60 Refusjoner til kommunene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.3 Kap. 455 Redningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag
Merutgifter i Hovedredningssentralen knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum

Under redningsaksjonen i Gjerdrum ble det blant annet tatt i bruk sivile helikoptre og bistand fra frivillige aktører. Kostnadene til disse refunderes av Hovedredningssentralen. Utgifter til kjøretøy samt døgnsats for mannskaper vil utgjøre hoveddelen av refusjonen, i tillegg til eventuell dekning av tap og skade på materiell.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på posten økes med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.4 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Komiteen viser til at reiselivet på Svalbard gjennom pandemien har vært underlagt strenge restriksjoner i form av periodevis innreisekarantene, krav om redusert belegg på hoteller, stans i cruisetrafikk, krav om negativ covid-19-test samt en nasjonal føring om å unngå unødige reiser til Svalbard. Den reduserte helseberedskapen på Svalbard tilsier at det kan være behov for å opprettholde restriksjoner også fremover. Konsekvensen av dette er at reiselivet i Longyearbyen er hardt rammet, og Visit Svalbard viser til at et representativt utvalg av lokale bedrifter har hatt et gjennomsnittlig omsetningsfall på 65 pst. under pandemien.

Komiteen mener det vil være behov for å bevilge ytterligere midler for å støtte opp om reiselivsbedrifter, og foreslår derfor å øke tilskuddet med 40 mill. kroner til lokalstyret til dette formålet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd, økes med

40 000 000

fra kr 377 978 000 til kr 417 978 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at bedriftene på Svalbard kan søke om støtte gjennom den generelle kompensasjonsordningen i regi av Brønnøysundregistrene, og at Stortinget i Innst. 155 S (2020–2021), jf. Prop. 45 S (2020–2021) bevilget 25 mill. kroner til en tilskuddsordning for reiselivet på øygruppen. Midlene er foreløpig ikke utbetalt.

2.4.5 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgifter staten har til drift av statlige mottak for asylsøkere.

Siden mars 2020 har UDI iverksatt flere tiltak for å begrense smitte og spredning av covid-19 i asylmottakene, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020) samt Prop. 43 S og Innst. 175 S (2020–2021). Tiltakene ble iverksatt med hjemmel i fullmakt gitt av Stortinget til å øke innkvarteringskapasiteten selv om det medfører et økt bevilgningsbehov over kap. 490 postene 21 og 60, jf. Innst. 16 S (2019–2020), romertallsvedtak V. Fullmakten ga adgang til å inngå avtaler ut over 2020. Fullmakten er videreført i 2021, jf. Innst. 16 S (2020–2021), romertall V.

Grunnet smittesituasjonen mot slutten av 2020, blant annet med flere smitteutbrudd i asylmottak, var det behov for å oppskalere og videreføre tiltak inn i 2021 for å begrense smitte og spredning i asylmottak. Dette innebærer at UDI måtte opprettholde en økt mottakskapasitet for å ivareta sosial distansering, redusere trangboddhet samt ha fasiliteter til isolasjon og karantene ved flere mottak. Tiltak for å begrense smitte og spredning medfører også noe økt bemanningsbehov i asylmottak. Tiltakene ble iverksatt og forlenget med hjemmel i fullmakt nevnt over. De iverksatte tiltakene medfører at bevilgningsbehovet på posten øker med 26,2 mill. kroner.

Tiltakene er iverksatt for første halvdel av 2021. Ved Nasjonalt ankomstsenter legges det til grunn at det kan være behov for tiltak ut 2021. Varigheten, og om det er behov for flere tiltak, vurderes løpende. Utviklingen i antall beboere i mottak, herunder prognosene for asylankomster gjennom 2021, vil også påvirke kapasitetsbehovet og behovet for tiltak. UDI vurderer behov for tiltak i nært samarbeid med nasjonale og lokale helsemyndigheter. Regjeringen vil ved behov komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 26,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Sammendrag

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunale utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen.

Som følge av smittesituasjonen og for å ivareta forsvarlig innkvartering av asylsøkere er det nødvendig å videreføre økt mottakskapasitet inn i 2021, jf. omtale under kap. 490 post 21.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.6 Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Den 19. januar 2021 vedtok Stortinget en rekke anmodningsvedtak om tiltak i forbindelse med viruspandemien, jf. omtale under 1.7 Anmodningsvedtak ovenfor. I det følgende omtales enkelte av vedtakene som sorterer under justis- og beredskapsministeren.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 532 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen styrke kontrollen ved grenseovergangene, herunder tilpassede løsninger ved mindre trafikkerte grenseoverganger.»

Vedtaket er fulgt opp gjennom flere tiltak. Den gradvise reduksjonen fra om lag 110 til 32 godkjente grensepasseringssteder i perioden 2. januar til 18. januar har medført økt trafikk og styrket kapasitet på de godkjente grensepasseringsstedene. Flertallet av stedene har nå også døgnbemanning. Det ble i samme tidsrom etablert teststasjoner på de samme grensepasseringsstedene. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet i brev datert 21. januar om å styrke kontrollen ved grenseovergangene ytterligere. De nye tiltakene retter seg i hovedsak mot de ikke godkjente grensepasseringsstedene, herunder tilpassede løsninger på steder med mindre trafikk. Tiltakene innebærer blant annet bedre overvåking, økt tilstedeværelse, økt bistand fra Heimevernet og Tolletaten, nye vurderinger av å stenge flere av de ikke godkjente grensepasseringsstedene fysisk, tydeligere sperremateriell, skilt og lys for å markere de ikke godkjente grensepasseringsstedene og oppdatering av politiets kommunikasjonsplan om grensekontroll.

Regjeringen vurderer også å forlenge personkontrollen på den indre grensen fra 10. februar 2021. Kontrollen gjennomføres av politiet med bistand fra Tolletaten og Forsvaret. Kontrollnivået på grensen tilpasses den gjeldende situasjonen. Regjeringen har innført et digitalt innreiseregistreringssystem, som ble tilgjengelig for publikum 2. januar. Formålet med registreringen i systemet er å sikre etterlevelse av karanteneplikten, styrke smittevernet og bidra til bedre smittesporing. Opplysningene som registreres, skal kunne brukes og utleveres til disse formålene.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 559 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sørge for obligatorisk karantenehotell betalt av arbeidsgivere for arbeidsinnvandrere hvor arbeidsgiver ikke kan stille med tilfredsstillende løsninger og sikre at det føres tilstrekkelig kontroll med disse.»

Vedtaket er fulgt opp. Det følger av covid-19-forskriften § 5 første ledd at hovedregelen er at personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden. Etter § 5 andre ledd bokstav c er det gjort unntak for plikten til opphold på karantenehotell for personer som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og som ved innreisen kan fremlegge bekreftelse på at arbeids- eller oppdragsgiver sørger for et egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre. Oppholdsstedet må ha enerom med TV og internett, eget bad og et eget kjøkken eller matservering.

Egenandelen for opphold på karantenehotell er 500 kroner per døgn. For personer som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er det arbeids- eller oppdragsgiveren som skal betale egenandelen, jf. covid-19-forskriften § 17 c første ledd annet punktum.

Bekreftelsen fra arbeidsgiver skal kunne fremlegges ved innreise til Norge og vil bli kontrollert av politiet ved grensepassering.

Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av bestemmelser i covid-19-forskriften kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, jf. covid.19-forskriften § 19. Ved mistanke om brudd på karanteneplikten vil dette måtte undersøkes og eventuelt forfølges av politiet på vanlig måte.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsgiveres ivaretakelse av sine arbeidstakeres smittevern. Arbeidstilsynet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet økt kontrollen av arbeidsgivers ivaretakelse av arbeidstakernes smittevern innenfor bransjer og yrkesgrupper hvor smitte er en særlig risikofaktor. Arbeidstilsynet prioriterer tilsyn med virksomheter der arbeidstakerne er særlig utsatt for smitte, for eksempel der arbeidsgiver tilbyr arbeidstakerne innkvartering. Arbeidstilsynet vil blant annet kontrollere rutiner ved bruk av fellesrom og krav til enerom.

Kommunene driver også generell kontroll med overholdelse av innreisekaranteneregelverket, blant annet gjennom direkte kontakt med innreisende samt stikkprøver. Arbeidsplasser med mange i innreisekarantene følges opp av kommunene gjennom målrettet informasjon. Det er i 2021 bevilget 321 mill. kroner for å sette kommunene i stand til å føre kontroll med etterlevelse av reglene for smittevern i tilknytning til arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i 2020 gjennomførte en høring i tilknytning til kompensasjon for utgifter til innreisekarantene.

Den overordnede tilbakemeldingen var at det er svært positivt at en slik ordning opprettes.

Disse medlemmer ser at ordningen er påkrevd for berørt næringsliv, og ber om raskere iverksettelse av ordningen.

2.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.5.1 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til fylkeskommunene til finansiering av tiltak for å mobilisere og utvikle et verdiskapende næringsliv i hele landet. Det foreslås en bevilgningsøkning på 76 mill. kroner til Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram. Midlene fordeles til fylkeskommunene, som har ansvar for at det utformes oppdrag til Siva i sitt fylke.

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram er et lavterskeltilbud for lokalt næringsliv som tilbyr tjenester som bedriftsrådgivning, nettverksbygging og andre utviklingsrelaterte oppgaver til bedrifter til en subsidiert pris.

Næringshagene og inkubatorene har i løpet av pandemien opplevd stor økning i etterspørsel etter tjenester fra bedrifter som har behov for bistand, og mange har tatt inn flere bedrifter i sine program for å avhjelpe situasjonen. I 2020 ble det derfor gitt en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogrammene, jf. Prop. 142 S (2019–2020) og Innst. 19 S (2020–2021). I tillegg bidro Siva med oppsparte midler innenfor programmene. Dette ga Siva mulighet til ikke å kreve egenandel fra bedrifter som er rammet av pandemien, og som etterspør tjenester fra næringshagene og inkubatorene. Dette bidro til å holde disse bedriftenes utviklingsarbeid i gang.

På grunn av vedvarende smitteverntiltak og fortsatt høy etterspørsel foreslås det en tilleggsbevilgning på 76 mill. kroner for å videreføre tiltaket i 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med

276 000 000

fra kr 780 770 000 til kr 1 056 770 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt viser til at regionale utviklingsmidler er et svært effektivt og treffsikkert virkemiddel for næringsstøtte. Disse medlemmer mener at en styrking av posten med 76 mill. kroner til Siva ikke dekker behovet for sterke næringspolitiske virkemidler for små og mellomstore bedrifter i distriktene. Mange er svært hardt rammet av nedstenging innen blant annet turisme og reiseliv.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser videre til at kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel i mange kommuner for å bidra til omstilling og ny vekst i bransjer og bedrifter som er hardt rammet av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at kommunene har nærhet til næringslivet i sin kommune og god kjennskap til hvilke utfordringer og muligheter de står overfor. Disse medlemmer foreslår derfor å øke posten med 500 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner skal gå til kommunale næringsfond.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med

576 000 000

fra kr 780 770 000 til kr 1 356 770 000»

Post 68 (Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

Sammendrag

For å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien, foreslår regjeringen en bevilgning på 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at 500 mill. kroner fordeles nå til kommuner med arbeidsledighet over gjennomsnittet, samt til kommuner som har innført smitteverntiltak på nivå 5 på grunn av det muterte viruset per 29. januar, jf. kapittel 5A i covid-19-forskriften. Regjeringen legger vekt på at midlene skal fordeles til kommunene på en rask og enkel måte, og legger derfor ikke opp til at kommunene må søke på ordningen. Ordningen vil fungere som en kommunal ventilordning. Ved å legge en ventilordning til kommunene vil den offentlige innsatsen kunne settes inn raskt og effektivt for å avhjelpe situasjonen der de lokale behovene i næringslivet er størst. Kommunene kjenner det lokale næringslivet bedre enn sentrale myndigheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fastsette fordelingen av midlene. Regjeringen følger med dette opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 551 og nr. 554 (2020–2021) av 19. januar 2021.

Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Kriteriet for tildeling er at kommunene bruker midlene på tiltak som kommer lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak, til gode. Eksempler på hva kommunene kan støtte ,er å avlaste kostnadene til virksomheter som må stenge ned på grunn av smitteverntiltak, gi støtte til virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene, og gi støtte til virksomheter som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger. Tilskudd til destinasjonsselskaper og andre fellestiltak for reiselivet er også et formål for bruk av midlene. Det samme er tilskudd til autoriserte besøkssentre for natur og verdensarv som på grunn av pandemien har stor omsetningssvikt i 2021.

Kommunene skal ha betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte, avhengig av den lokale situasjonen.

Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen av smittesituasjonen og det lokale næringslivets behov for kompensasjonsmidler og foreslår at 500 mill. kroner kan fordeles på et senere tidspunkt, og at kriteriene for denne tildelingen fastsettes da. Del to av ordningen innrettes derfor slik at en del av midlene kan fordeles på nedstengte og særlig hardt rammede kommuner og kommuner med behov for ytterligere kompensasjonstiltak for det lokale næringslivet. Det vil vurderes om disse midlene vil bli utbetalt etter påske i lys av smittesituasjonen og situasjonen i arbeidsmarkedet. Vurderingen kan fremskyndes dersom smittesituasjonen tilsier det.

Det forutsettes at kommunenes støtte til virksomheter er i tråd med regelverket for statsstøtte. Kommunene kan gi støtten som bagatellmessig støtte, dvs. støtte som ikke trenger å godkjennes av ESA. Bagatellmessig støtte gis til virksomheter der kostnadene støtten skal dekke, ikke er spesifisert. Støtten kan gis til bedriftene etter søknad til kommunen. Foretak kan få inntil 200 000 euro over tre år i bagatellmessig støtte. En del virksomheter kan ha uttømt muligheten for å motta bagatellmessig støtte. Det er da mulig at midlene kan tildeles til virksomhetene etter covid-19-rammeverket.

Regjeringen legger opp til at støtte tildelt som bagatellmessig støtte ikke kommer til fratrekk dersom bedriften også mottar støtte i den generelle kompensasjonsordningen for bedrifter.

Det legges opp til en enkel rapportering av midlene.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å etablere en ny kommunal kompensasjonsordning på 1 mrd. kroner for å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 551 og nr. 554 (2020–2021) av 19. januar 2021, og at regjeringen har vektlagt behovet for en ordning som er enkel, rimelig og lett å forvalte. Det foreslås i proposisjonen å fordele midlene i to omganger, og at 500 mill. kroner skal fordeles til kommuner med arbeidsledighet over gjennomsnittet samt til kommuner som har innført smitteverntiltak på nivå 5 på grunn av det muterte viruset per 29. januar, jf. 5A i covid-19-forskriften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at den første utbetalingen bør utvides med 500 mill. kroner til totalt 1 mrd. kroner. Av disse fordeles 500 mill. kroner til kommuner med arbeidsledighet over gjennomsnittet og til de kommunene som har vært omfattet av forsterkede smitteverntiltak på nivå A, B, C eller D etter covid-19-forskriften kap. 5. De resterende 500 mill. kroner skal fordeles som en grunnbevilgning til alle landets kommuner basert på innbyggertall. Videre mener flertallet det er viktig at den endelige fordelingen avgjøres på bakgrunn av de nyeste tilgjengelige ledighetstallene og nyeste tilgjengelige informasjon om hvilke kommuner som har vært omfattet av smitteverntiltak etter covid-19-forskriften kap. 5, dette for å sikre at ordningen treffer på best mulig måte.

Flertallet mener at fordelingen bør ta utgangspunkt i absolutte ledighetstall, det vil si antall arbeidsledige i hver kommune. Flertallet mener også det er fornuftig at alle kommuner skal få utbetalt minimum 250 000 kroner totalt i første runde.

Flertallet legger til grunn at ordningen vil fungere som en kommunal ventilordning, der virksomheter som ikke ellers mottar støtte gjennom den generelle kompensasjonsordningen, kan fanges opp. Flertallet viser til at midlene legger til rette for at kommuner skal kunne kompensere for utgifter som det av ulike grunner ikke kompenseres for gjennom den generelle kompensasjonsordningen, som for eksempel tapte varelagre i januar–februar som følge av innstramninger i smitteverntiltak.

Flertallet viser til at det i proposisjonen foreslås en andre runde på 500 mill. kroner. Flertallet mener at beløpet i denne andre runden bør være 750 mill. kroner, som kan benyttes i den grad situasjonen med omfattende smitteverntiltak og lokale nedstengninger tilsier det. Flertallet mener at fordelingen må ta hensyn til formålet med ordningen og utviklingen i smittesituasjonen. Det gjør at det både er mulig å trekke på erfaringer fra den første fordelingen samt se behovet for nye utbetalinger i lys av både den økonomiske situasjonen og av smitteverntiltakene som er gjennomført siden den første fordelingen.

Flertallet viser til at en rekke statlige ordninger er på plass, og at svært mange bedrifter får bidrag fra disse på ulikt vis. Denne ordningen kommer på toppen av dem. Flertallet erkjenner samtidig at det ikke finnes noen fordelingsløsning som treffer alle bedrifter som er svært hardt rammet av koronapandemien, men mener at arbeidsledighet er den mest egnede og objektive fordelingsindikatoren for denne ordningen. Flertallet vil imidlertid understreke viktigheten av at også kommuner som har vært omfattet av smitteverntiltak etter covid-19-forskriften kapittel 5, kompenseres som en del av denne ordningen. Flertallet peker videre på at den andre fordelingen vil kunne brukes til å treffe de kommunene og virksomhetene som ikke treffes gjennom den første utbetalingen.

Flertallet understreker viktigheten av at kommunene får frihet til å tilpasse hvilke virksomheter som kan støttes, avhengig av den lokale situasjonen. Ordningen bør være administrativt enkel, slik at pengene kommer frem til bedriftene så raskt som mulig. Flertallet legger til grunn at kommunene følger regelverket for offentlig støtte.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

553

Regional- og distriktsutvikling

68 (Ny)

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

1 750 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til Stortingets vedtak nr. 551 (2020–2021) av 19. januar 2021 om å tilføre midler til kommunene med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet og at denne ordningen særlig skal komme bedrifter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak eller nedstengninger, til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin oppfølging har slått sammen vedtak 551 med vedtak 554 om å opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller som faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen med dette ikke følger opp Stortingets vedtak, men heller skyver både oppgaven med tilleggsstøtte til de hardest rammede bedriftene, samt støtte btil edriftene som faller utenfor kompensasjonsordningene over på kommunene.

Disse medlemmer mener at det burde vært innført en særskilt nasjonal, omsetningsbasert ordning for virksomheter som er hardest rammet av smitteverntiltakene, for å kompensere for kostnader som er uunngåelige, men som av ulike grunner ikke lar seg kompensere gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet. Disse medlemmer mener dette ville vært en løsning som var mer forutsigbar og rettferdig og i større grad fanget opp de hardest rammede virksomhetene, og som ga klarere og tydeligere sammenheng mellom smitteverntiltakene og de økonomiske tiltakene og en mulighet til å skalere støtten mer presist etter behovet.

Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med tiltakspakken som skal legges frem 29. januar, fremme forslag om en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er svært hardt rammet av koronapandemien. Utbetalinger skal ha et tak slik at små bedrifter prioriteres.»

Da disse forslagene ikke har fått flertall, støtter disse medlemmer at midler kanaliseres gjennom kommunene. Disse medlemmer understreker at staten alene har ansvaret for å stille til rådighet midler for å kompensere for effektene av smitteverntiltakene. Disse medlemmer understreker at den kommunale ordningen har som hovedformål å gi en ekstra støtte til virksomheter som har vært rammet hardest av smitteverntiltakene, dvs. virksomheter som har vært pålagt å hode stengt eller har hatt svært strenge smittevernsrestriksjoner over lengre tid, ikke å løse generelle svakheter ved de nasjonale ordningene.

Disse medlemmer viser til brev fra KS til finanskomiteen i anledning Prop. 79 S (2020–2021), der de skriver følgende:

«KS vil imidlertid peke på at også flere kommuner med lavere arbeidsledighetsnivå enn landsgjennomsnittet opplever sterk koronarelatert vekst i ledigheten med store utfordringer for det lokale næringslivet som konsekvens. KS anbefaler derfor at komiteen ber regjeringen legge inn vekst i ledighet generelt som del av kriteriene for tildeling, og utforme nærmere fordelingsnøkler i samarbeid med KS.»

Disse medlemmer slutter seg til disse vurderingene fra KS.

Disse medlemmer legger til grunn at alle kommuner kan omfattes av ordningen. Disse medlemmer mener en andel av bevilgningen bør avvente utviklingen i smittesituasjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

553

Regional- og distriktsutvikling

68 (Ny)

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

2 000 000 000»

Disse medlemmer viser til at å løse generelle svakheter ved kompensasjonsordningene var Stortingets intensjon med vedtaket om en ventilordning. Formålet med en slik ordning er å ivareta bedrifter over hele landet som er betydelig rammet av koronapandemien, men som likevel, og av ulike grunner, faller utenfor eller i liten grad fanges opp av de generelle kompensasjonsordningene. At dette skal løses i hver enkelt kommune og gjennom bevilgninger som ikke kommer alle landets kommuner til gode, fremstår som lite hensiktsmessig. Regjeringen har hatt snart ett år på å tilpasse kompensasjonsordningen for næringslivet, slik at ordningen kunne truffet flere og bedre, eller utforme en nasjonal ventilordning som fanger opp de som faller utenfor, uten å lykkes.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ventilordning som faktisk treffer (særlig de mindre) bedriftene som faller utenfor eller kommer dårlig ut i kompensasjonsordningene.»

Disse medlemmer peker på at destinasjonsselskaper og oppstartsbedrifter er gode eksempler på bedrifter det i utgangspunktet var hensikten å støtte, men som på grunn av manglende tilpasninger har kommet dårlig ut av støtteordningene gjennom hele krisen.

Disse medlemmer viser til at mange oppstartsbedrifter kan ha stor vekst i omsetning fra ett år til det neste. I mange tilfeller vil derfor disse virksomhetene ikke komme innenfor kompensasjonsordningens krav til omsetningsfall. Til tross for dette kan bedriften være hardt rammet av pandemien, og de faste uunngåelige kostnadene vil normalt ha økt i takt med eller raskere enn omsetningsveksten i startperioden. Mange av disse selskapene bidrar til omstilling og innovasjon i næringslivet, og disse medlemmer er opptatt av at disse ikke skal forsvinne som følge av at støtteordningene ikke har fanget dem opp.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en egen kompensasjonsordning for oppstartsbedrifter. Ordningen skal avgrenses til mindre bedrifter, og det settes et tak på utbetalinger på f.eks. 1 mill. kroner per måned.»

Disse medlemmer viser til at kommunalt og fylkeskommunalt eide virksomheter slik som blant annet VTA-bedrifter, kinoer, idrettsanlegg/badeanlegg og samfunnshus ikke har mottatt statlig kompensasjon. Disse medlemmer har ved flere anledninger fremmet forslag om å sikre disse statlig kompensasjon, senest 19. januar 2021, men uten at flertallet har støttet dette. Disse medlemmer viser til at medlemmer av regjeringspartiene i debatten viste til at det var forslag de kunne vurdere ved en senere anledning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for at kommunalt og fylkeskommunalt eide virksomheter slik som blant annet VTA-bedrifter, kinoer, idrettsanlegg/badeanlegg og samfunnshus også mottar statlig kompensasjon.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for at VTA-bedrifter også mottar statlig kompensasjon.»

Disse medlemmer vil vise til at et samlet storting i forbindelse med behandlingen av Innst. 232 L (2019–2020) vedtok følgende

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ’erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»

Disse medlemmer vil vise til at svært mange slike virksomheter ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad gjennom krisen, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak 494 (2019–2020) og sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at destinasjonsselskapene utgjør en viktig del av norsk reiselivsnæring. Når turister igjen kan besøke våre fjorder, fjell og byer vil disse selskapenes kompetanse være et avgjørende verktøy for å få reiselivet i gang igjen fortest mulig. Det er derfor viktig å sikre at disse selskapene også sikres støtte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget tilskudd for å redusere inntektstapet til de norske destinasjonsselskapene.»

Post 65 Omstilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 foreslo 68 mill. kroner til ordinært omstillingsarbeid i 2021. Samtidig rapporterte fylkeskommunene allerede i april om behov på om lag 120–130 mill. kroner. Koronakrisen er ikke over, og med den siste smittebølgen ser vi igjen at antall permitterte øker. Når arbeidsledigheten øker på kort tid, vet man det tar betydelig lengre tid å få ledigheten ned igjen. På mange steder vil dette være krevende. Ullensaker kommune er et slikt eksempel. Både ledigheten og antall permitterte har økt, og flere hevder at aktiviteten knyttet til flytrafikken ikke vil ha normalisert seg før tidligst 2024. I mellomtiden må mange finne seg nye jobber eller skape seg nye jobber. Disse medlemmer viser til at omstillingsordningen over mange tiår har gitt gode resultater med å sikre og skape nye arbeidsplasser når områder har en vesentlig reduksjon i sysselsettingen. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 553 post 65 til særlig rammede kommuner med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

553

Regional- og distriktsutvikling

65

Omstilling, økes med

100 000 000

fra kr 99 046 000 til kr 199 046 000»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er en utbredt oppfatning blant kommunene som er rammet, om at regjeringas forslag om å bevilge 1 mrd. kroner for å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak, på langt nær er tilstrekkelig for å dekke de enorme økonomiske tapene. Dette medlem viser til at Virke anslår at bare for Oslo og Vikens del er virksomheter med over 40 000 ansatte forhindret fra å jobbe på grunn av den lokale nedstengningen, og at lønnskostnadene alene i nedstengte bedrifter utgjør over 80 mill. kroner hver dag. Tilsvarende tall i Bergen er 15 000 ansatte og lønnskostnader på over 30 mill. kroner. Virke anslår videre at kostnadene for ulike lokale nedstenginger i 1. halvår 2021 kan bli i størrelsesordenen 2–2,5 mrd. kroner.

Dette medlem mener at bevilgningen i første omgang må dobles, slik at 1 mrd. kroner blir betalt ut snarest mulig, og at 1 mrd. kroner blir betalt ut i en senere runde. Ordningen bør være målrettet mot kommunene og særlig mot næringene som har vært særlig hardt rammet av nedstengninger siden nyttår, herunder virksomheter som har hatt store kostnader på tapt varelager, og dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den kommunale kompensasjonsordningen gir treffsikker utgiftsdekning for seriøse bedrifter som har blitt nedstengt, blant annet at den også kompenserer for varelager som går tapt på grunn av lokale smittevernstiltak, eller komme tilbake med forslag til en utvidet og mer treffsikker ordning som sikrer dette.»

2.5.2 Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Sammendrag

Posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. I 2020 ble bevilgningen økt med 4 mill. kroner til tiltak rettet mot samisk næringsliv som følge av virusutbruddet, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Sametinget har brukt tilleggsbevilgningen til styrking av samisk næringsliv, reiseliv og kreative næringer.

Det er behov for videreføring av tiltakene rettet mot samisk næringsliv, grunnet den vedvarende situasjonen som følge av pandemien. Tiltakene skal supplere tiltak som er iverksatt på nasjonalt nivå. Sametinget, som har god kjennskap til næringslivet i samiske områder og allerede har et etablert apparat for dette, vil forvalte midlene.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle alt næringsliv gjennom de ordningene som finnes, og mener at også samisk næringsliv kan ta del i disse ordningene på lik linje med alle andre. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å ikke bevilge penger til Sametinget, som har som formål å støtte en del av den norske befolkningens næringsliv og ikke alles. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

2.5.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Rammetilskuddet til kommunene økes med 500 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 710 post 23. Bevilgningen er en følge av at vaksinasjonen mot covid-19 organiseres som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, noe som betyr at kommunene får plikt til å sørge for et vaksinasjonstilbud til personer som bor eller oppholder seg i kommunen. Midlene fordeles basert på innbyggertall. Ytterligere bevilgninger til kommunene vil bli vurdert i revidert nasjonalbudsjett. Se også omtale under kap. 710 post 23.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at mange kommuner sliter med underliggende underfinansiering av oppgavene, og at de fremdeles ikke har fått kompensert sine koronarelaterte utgifter og inntektstap. Det medfører at det i flere kommuner fremdeles meldes om planlagte budsjettkutt, og at helsesykepleiere fremdeles driver med smittesporing framfor arbeid i skoler og mot barn og unge. Veldig mange både i pleie, omsorg, skole og barnevern er svært slitne. Mange barn og unge trenger mer oppfølging, og det er slått alarm om dårlig psykisk helse, mangelfull opplæring og økning i omsorgssvikt og vold. For mange eldre og pårørende har situasjonen vært veldig tung, og det er helt nødvendig at kommunene nå gis økonomisk handlingsrom til å hente inn ansatte, utvide stillingsbrøker til ansatte og sette inn nødvendige tiltak for skadebegrensing, uten å måtte være usikre på om utgiftene faktisk blir dekket.

Disse medlemmer viser til at kommunale svømmehaller, kinoer og idrettsanlegg ikke får krisestøtte på linje med private anlegg, og ber regjeringen om å sørge for at kommunale aktører får støtte på lik linje med private aktører.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale svømmehaller, kinoer, idrettsanlegg og lignende får krisestøtte på linje med tilsvarende private anlegg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er bekymret for at det ikke er bevilget nok midler til kommunene til å dekke merkostnadene ved etterlevelse av smittevern. Disse medlemmer viser til at kostnadene for skoler og barnehager knyttet til å følge opp smittevern har økt. Unntakstilstanden i skolen innebærer at det pågår en form for nødundervisning i deler av landet som er nedstengt. Det gir dårligere læring og går spesielt ut over de sårbare barna.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen garantere for at kommunene får kompensert merutgifter og bortfall av inntekter som følge av koronapandemien, og om nødvendig legge fram forslag om tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til kommunene også benyttes til å håndheve strengt smittevern i skoler og barnehager, slik at utgiftene ikke må dekkes av virksomhetenes ordinære budsjetter.»

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke posten med 100 mill. kroner for å sikre at kommunene med ansvar for grenseoverganger får sine utgifter dekket. Disse medlemmer mener også at testing på grensen burde være gratis, og at kommunene skal få disse utgiftene refundert. Dagens ordning er svært byråkratisk og medfører mye unødvendig ekstraarbeid for kommuner som er svært hardt belastet med ekstraoppgaver i forbindelse med grenseproblematikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

100 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 2 625 000 000»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre kommunene kompensasjon for å styrke bemanningen innen kommunale velferdstjenester som eldreomsorg, skole og barnehage.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kommuneøkonomien er under kraftig press. De kommunalt ansatte har fått mange nye arbeidsoppgaver i forbindelse med smittevernarbeid, og dette sliter på personalet bl.a. innen eldreomsorgen, på skoler og i barnehager. Dette medlem viser til at norske kommuner har vært underfinansiert i en årrekke. Ifølge en undersøkelse Sentio har gjennomført på oppdrag fra Fagforbundet, har åtte av ti kommuner vurdert, planlagt eller gjennomført reduksjoner i kommunale tjenester. Dette er konsekvenser av dårlig kommuneøkonomi og rammer både de som gjør et samfunnskritisk arbeid i velferden, og alle som er avhengige av velferdstjenestene. Ansatte innen helse og oppvekst har hatt ekstraordinært høy arbeidsbelastning det siste året som følge av nødvendige smitteverntiltak og dårlig grunnbemanning. Dette medlem foreslår i første omgang å bevilge 1 mrd. kroner ekstra til kommunene for å kunne øke bemanningen og slik gi avlastning til de ansatte. I tillegg er det nødvendig at kommunene får sikre garantier for at de vil få kompensert sine utgifter dersom de ansetter flere. Vi trenger et løft som sikrer flere ansatte, og for et velferdstilbud som er tilgjengelig for alle.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

1 000 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 3 525 000 000»

2.5.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Med regionreformen har fylkeskommunene fått en styrket rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Fra 2020 ble midlene til bedriftsintern opplæring (BIO) innlemmet i rammetilskudd til fylkeskommunene, noe som blant annet gir muligheter for å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 67 S (2019–2020) ble bevilgningen økt som et midlertidig tiltak i 2020.

Situasjonen er fremdeles slik at mange bedrifter har behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser, og samtidig bidra med kompetanseheving. Regjeringen foreslår derfor å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 200 mill. kroner i 2021. Midlene skal bidra til at fylkeskommunene kan tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Se også omtale under Andre saker under Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til det fortsatte inntektsbortfallet i de fylkeskommunale og kommunale kollektivselskapene som følge av inntektssvikt på grunn av pandemien, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i kollektivselskapenes økonomi og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil understreke at fylkeskommunene generelt har fått betydelig økte utgifter ved å følge Stortingets krav om nullutslipp for nye fergeanbud og mest mulig reduserte utslipp på busser.

Disse medlemmer vil minne om at fylkeskommunene og KS i flere sammenhenger har hevdet at merutgiftene for elektrifisering eller utslippsreduksjon er betydelig høyere enn det regjeringen har lagt til grunn. For omtrent et år siden mente KS at ekstrautgiftene for fylkeskommunene beløp seg til ca. 500 mill. kroner. Noe av dette er kompensert for i revidert nasjonalbudsjett i fjor og i statsbudsjettet for inneværende år, men disse beløpene er langt fra nok.

Disse medlemmer vil peke på det åpenbare valget en fylkeskommune da står overfor: økte priser eller reduserte antall avganger – eller enda mer drastisk: reduserte tilbud innen andre fylkeskommunale sektorer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2021 legge frem forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og spredt befolkning. Mange, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, er helt avhengige av ferge for å komme seg rundt. De siste årene har mange fått vesentlig høyere fergekostnader, og mange har fått lavere inntekt som følge av permitteringer og oppsigelser grunnet korona. Disse medlemmer ønsker å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å kompensere for halvering av fergeprisene. Disse medlemmer ber regjeringen tildele disse over tabell c til fylkeskommunene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

800 000 000

fra kr 37 216 160 000 til kr 38 016 160 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til representantforslag fra Senterpartiet om en reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbudet i Norge som ligger til behandling i transportkomiteen, der det fremmes en rekke forslag for å sikre et bedre og billigere ferge- og hurtigbåttilbud i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det er viktig å iverksette motkonjunkturtiltak der det er mulig. Ett eksempel på det er å sette i gang mer bygging av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene. Disse medlemmer viser videre til at det ved utgangen av januar 2021 var registrert 11 700 helt ledige med yrkesbakgrunn innen bygge- og anleggsarbeid. Blant de helt ledige innen bygge- og anleggsarbeid var det registrert 2 400 helt ledige anleggsarbeidere. Videre var det ved utgangen av januar 2021 registrert 5 000 helt eller delvis permitterte med yrkesbakgrunn innen bygge- og anleggsarbeid. Økt aktivitet på dette feltet vil kunne gi viktige oppdrag til anleggsbransjen lokalt og regionalt i ulike deler av landet, noe som også vil øke sannsynligheten for at bedriftene tar inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår å øke posten med 300 mill. kroner til å bygge ut gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet, inkludert i Bergensområdet (fv. 585 Nattlandsveien, Mannsverk–Hagerupsvei, fv. 557 Bjørgeveien, Sandeide–Lyderhornsveien), Buskerud (Drammensveien (fv. 1436) sør for E18 (Lier)) og Nord-Jæren (fv. 333 Espelandsveien (65 mill.), fv. 316 Noredalen (48 mill.), fv. 379/380 Vigdelsveien/Ølbergveien (41 mill.)). På denne måten kan viktige samferdselsbehov dekkes ved å utnytte ledig kapasitet i anleggsbransjen.

Disse medlemmer vil vise til at det dessuten har kommet ytterligere restriksjonsinnstramminger siden 15. januar 2021, særlig i Stor-Oslo-området. Antall reisende er dermed ytterligere redusert, og det er derfor grunn til å anta at de midlene som allerede er bevilget i statsbudsjettet, kun er tilstrekkelig til å dekke inntektstapet i deler av første halvår. Disse medlemmer mener derfor det er behov for ytterligere økninger nå. Mekanismen med avregning mot reelt tap i etterkant vil uansett forhindre overkompensasjon.

Disse medlemmer vil også peke på AutoPASS-ordningen, som har medført at passasjerer uten bil reiser gratis, mens bilister som kjører alene, må betale tilsvarende høyere pris. Disse medlemmer mener at dette ikke bare har negative sider. Det stimulerer til samkjøring og til bruk av andre transportmidler enn privatbilen, der dette er mulig. Likevel er mange pendlere avhengig av bilen, og samkjøring eller andre transportløsninger er vanskelig. Disse medlemmer vil påpeke at forskuddsbetalingen på AutoPASS-brikke er veldig høy for mange, og vil vise til vedtak i Stortinget 7. desember 2020 i Innst. 110 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper.»

Disse medlemmer kan ikke se at det er fremmet noe forslag om reduserte forskuddssatser på AUTOPASS, og fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS for ferge til 800 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på den åpenbare urimelige virkningen av en direkte pengeoverføring i den hensikt å få billettprisene ned en viss prosentdel. En slik ordning vil f.eks. bety at de fylkeskommunene som i en trang økonomisk situasjon har valgt å øke prisene betydelig, nå kan få dem subsidiert og senket igjen. Fylkeskommuner som heller har tatt den økonomiske belastningen gjennom andre innsparinger, vil ikke i samme grad nyte godt av en slik overføring.

Disse medlemmer mener at en overføring av midler må ta inn over seg dette faktum, og regjeringen bes vurdere alternative, mer rettferdige fordelingsmekanismer, for eksempel gjennom en støtte etter fergevolum i fylkeskommunen.

Disse medlemmer er av den mening at midlene bør innrettes slik at de som fikk en uforholdsmessig stor prisøkning som følge av overgang til statens autopassregulativ, blir kompensert, og at økningen dermed ikke blir så stor på disse strekningene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

500 000 000

fra kr 37 216 160 000 til kr 37 716 160 000»

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det i statsbudsjettet for 2021 er vedtatt 1 250 mill. kroner som kompensasjon for tapte billettinntekter. Ifølge NHO Transport vil dette kun være tilstrekkelig til å dekke forventet tap ut mars måned. NHO anslår at tapet i første halvår vil utgjøre 2,4 mrd. kroner. For å gi forutsigbarhet omkring tap i første halvår foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 572 post 64 med 1 150 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 150 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 3 732 000 000»

2.5.5 Kap. 581 Bolig- og miljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i forbindelse med første krisepakke ble vedtatt en styrking av bostøtten.

Flertallet viser til at det de siste ukene har vært store utslag i strømprisen. Slike store økninger er vanskelig å bære for familier med anstrengt økonomi fra før, og spesielt når pandemien har ført til et særlig utfordrende arbeidsmarked og mange har en spesielt utfordrende økonomi. Flertallet viser til at det i både 2019 og 2011 ble foretatt en ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke økte strømutgifter, og at dette er riktig å gjøre også i år. Flertallet foreslår en tilsvarende løsning som i 2019, som den gang ga en ekstra utbetaling på 2 950 kroner til hver husstand med et tillegg på 120 kroner for hvert husstandsmedlem ut over det første.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår derfor følgende endringer i statsbudsjettet for 2021:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

260 000 000

fra kr 3 044 608 000 til kr 3 304 608 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det ble bevilget en ekstra økning av bostøtten i den første krisepakken våren 2020. Disse medlemmer viser til at bostøtten er kraftig svekket som boligsosialt virkemiddel de siste årene, at det er mange færre som får bostøtte, samt at den dekker en stadig mindre andel av boutgiftene for særlig vanskeligstilte. Koronapandemien har forsterket de urettferdige økonomiske ulikhetene i samfunnet. Denne vinteren har i tillegg vært ekstremt kald, slik at oppvarmingsutgiftene har blitt svært høye og umulig å betjene for mange.

Disse medlemmer foreslår derfor å midlertidig øke bevilgningene til bostøtte med 500 mill. kroner for å øke inntektsgrensen i bostøtteordningen til 1. oktober 2021 tilsvarende ordningen i «kriseforliket» for 2020.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

760 000 000

fra kr 3 044 608 000 til kr 3 804 608 000»

Disse medlemmer støtter subsidiært en bevilgning på 260 mill. kroner til dekking av økte strømutgifter.

Disse medlemmer viser til at det de siste ukene har vært ekstraordinære utslag i strømprisen. Slike store økninger er vanskelig å bære for familier med anstrengt økonomi fra før. Disse medlemmer viser til at det i både 2019 og 2011 ble foretatt en ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke økte strømutgifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ekstraordinær engangsutbetaling i bostøtten i løpet av mars måned for å dekke de økte strømutgiftene gjennom vinteren 2021. Denne ekstra utbetalingen av bostøtte for å dekke høye strømutgifter skal ikke gå til fratrekk på andre ytelser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre likebehandling av alle som får bostøtte gjennom vinteren 2021, og sikre at de som ikke kvalifiserte for bostøtte i mars 2021, men kvalifiserte for dette i minst en av de øvrige vintermånedene, får utbetalt et tilsvarende ekstra beløp.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at høye strømpriser vil føre til at store grupper i befolkningen som allerede sliter med en anstrengt økonomisk situasjon, vil slite med å betale strømregninga, og at dette vil kunne gå kraftig ut over hvor mye husholdningene sitter igjen med til øvrig nødvendig forbruk, og til økende gjeldsproblemer for mange. Dette vil kunne få negative ringvirkninger også for alle virksomhetene i områder med høy arbeidsløshet, som vil få redusert sin etterspørsel fra et allerede lavt krisenivå. Disse medlemmer mener det tilsier at det bør utbetales en bredt anlagt engangsstøtte for en større del av befolkningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendig tilleggsbevilgning for å sørge for at alle som mottar Nav-ytelser som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, bostøtte, sosialhjelp, minstepensjon, dagpenger og lignende, får utbetalt en engangsstøtte for å kompensere for høy strømpris. Utbetalingen skal ikke føre til trekk i andre ytelser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen fram til minst oktober 2021, med en kostnadsramme på minst 500 mill. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig vurdere utsiktene til kollektivselskapenes billettinntekter i tiden etter at det lettes på smitteverntiltakene, og fremme forslag som hindrer rutekutt og stimulerer til at reisende går tilbake til kollektivtransport når smitten er under kontroll.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er bekymret for at endrede reisevaner under pandemien fører til varig nedgang i billettinntektene til kollektivselskapene. Dersom det tar tid å komme tilbake til de gamle reisevanene, vil det kunne føre til betydelige rutekutt om ikke kollektivselskapene kompenseres også etter at smitteverntiltakene er opphevet.

Komiteens medlem fra Rødt mener det haster, i lys av den rådende massearbeidsløsheten i kombinasjon med vinterens høye strømpriser, å gi vanlige folk med dårlig råd penger mellom hendene for å kunne betale en strømregning som er anslått å bli 4 000 kroner høyere i år enn i fjor.

Dette medlem viser til at en ekstrautbetaling til alle bostøttemottakere, i samme størrelsesorden som den som ble gjennomført etter initiativ fra Rødt i 2019, vil ha en anslått kostnad på om lag 260 mill. kroner, gitt de gjeldende kriteriene for å motta bostøtte. Dette medlem mener et slikt tillegg bør utbetales snarest, men at det i dagens krisesituasjon er altfor få husholdninger som kvalifiserer til bostøtte, og at man samtidig bør gjeninnføre samme tiltak som i 2020, der Stortinget vedtok å utvide bostøtteordningen til flere husholdninger og økte bevilgningene med om lag en halv mrd. kroner mellom april og oktober 2020.

2.6 Arbeids- og sosialdepartementet

2.6.1 Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til Innst. 232 S (2020–2021), hvor oppfølgingen av Stortingets vedtak av 19. januar 2021 og Prop. 72 S, 75 S og 79 S (2020–2021) behandles. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynets aktivitet må styrkes for å sikre et seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 640 post 1 med 50 mill. kroner til Arbeidstilsynet ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

50 000 000

fra kr 731 522 000 til kr 781 522 000»

Disse medlemmer viser til at gjenopphentingen etter tidligere kriser har vært preget av at useriøse aktører styrker seg, og en vekst i innleie. Disse medlemmer vil sørge for at veien ut av koronakrisen leder til hele, faste stillinger og høyere sysselsetting enn før krisen. Det krever et oppgjør med høyresidens arbeidslivspolitikk, og en styrking av det seriøse og organiserte arbeidslivet.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å begrense innleie slik at det kun tillates ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke Navs rolle som arbeidsformidler.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for seriøsitetskrav også ved innkjøp under terskelverdiene, slik at bedrifter med faste ansatte, fagarbeidere og lærlinger kan få flere oppdrag, samt å åpne for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter som står i fare for å måtte permittere lærlinger og fagarbeidere, vedlikeholdsoppgaver etter en på forhånd avtalt timepris. Tildelingen skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Nav en informasjonsplikt om å gi permitterte og arbeidsledige råd om relevante utdannings- og kompetansetilbud. Plikten kan gjennomføres i samarbeid med andre aktører, slik som fylkeskommunene og regionale karriereveiledningssentre. Fagforeningene skal ha betydelig innflytelse over hvilke tilbud som fremheves.»

2.6.2 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at ved behandlingen av Innst. 232 S (2020–2021) i Stortinget 18. februar 2021 ble det gjort følgende vedtak som innebærer et behov for en ytterligere økning i bevilgningen enn det som lå til grunn i Innst. 232 S (2020–2021):

«VIII

Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.»

Forlengelse i varigheten fra 1. juli, som foreslått i Prop. 79 S (2020–2021), til 1. oktober 2021, innebærer at bevilgningen under kap. 2541 post 70 må økes med 55 mill. kroner.

«IX

Stortinget ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.»

Dette vedtaket vil øke dagpengeutgiftene med om lag 40 mill. kroner, og bevilgningen under kap. 2541 post 70 må økes tilsvarende.

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.»

Forlengelse i varigheten fra 1. juli, som foreslått i Prop. 79 S (2020–2021), til 1. oktober 2021, innebærer at bevilgningen under kap. 2541 post 70 må økes med 80 mill. kroner.

Forslagene ovenfor innebærer en samlet økning i bevilgningen under kap. 2541 post 70 på 175 mill. kroner ut over det som ble bevilget i behandlingen av Innst. 232 S (2020–2021).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med

175 000 000

fra kr 23 182 000 000 til kr 23 357 000 000»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

400 000 000

fra kr 23 182 000 000 til kr 23 582 000 000»

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

2.7.1 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til etablering av et sekretariat for viderefordeling av vaksiner fra EUs anskaffelser, inkludert anskaffelse av nødvendig juridisk kompetanse. Sekretariatet skal driftes og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet. Det vises til nærmere omtale under Utenriksdepartementet, kap. 140 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.2 Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 36 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 3710, post 3 Vaksinesalg, jf. omtale der. Bevilgningen skal dekke innkjøp av flere doser enn tidligere år for å sikre personer i risikogruppen tilbud om vaksine gjennom influensavaksinasjonsprogrammet i sesongen 2021/2022. Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Influensa forårsaker flere tusen innleggelser hvert år, og i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksine kan beskytte mange av disse. I 2020/2021 var det stor etterspørsel etter influensavaksine og det bør tas høyde for fortsatt høy etterspørsel kommende høst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Sammendrag

Det er bevilget totalt 3,77 mrd. kroner på posten til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon i statsbudsjettet for 2021. Regjeringen har besluttet at vaksinasjon mot covid-19 skal organiseres som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Det betyr at kommunene får plikt til å sørge for et vaksinasjonstilbud til personer som bor eller oppholder seg i kommunen. Som varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) vil staten dekke kommunenes og sykehusenes kostnader til koronavaksinasjon. I første omgang foreslås 500 mill. kroner overført til kommunene og 35 mill. kroner til helseforetakene. Midlene foreslås bevilget som rammetilskudd til kommuner og basisbevilgning til helseforetakene. I beregningene av kostnader er det lagt til grunn at alle i risikogruppene og eventuelt også helsepersonell vil kunne bli tilbudt vaksinasjon i første omgang. Regjeringen vil komme tilbake til behov for ytterligere overføringer til kommunene og helseforetakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 710 post 23 settes ned med 535 mill. kroner, mot at kap. 732 Regionale helseforetak postene 72–75 økes samlet med 35 mill. kroner og kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd økes med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.3 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 3 Vaksinesalg

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 36 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 710, post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., jf. nærmere omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.4 Kap. 714 Folkehelse

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at skoleelever har mistet mye undervisning, fått endrede rammer og blitt pålagt karantene. Mange har mistet kontakten med venner og andre ressurspersoner i sine liv. For barn og ungdom som allerede er i en sårbar situasjon, har dette vært ekstra tøft. Disse medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddsposten til psykisk helse i skolen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

714

Folkehelse

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 64 135 000 til kr 69 135 000»

2.7.5 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Psykisk helse

Komiteen frykter at smitteverntiltakene skal føre til flere og mer alvorlige psykiske lidelser i tiden som kommer. Komiteen er særlig bekymret for barn og unge, og viser til at det under pandemien har vært økt press på det psykiske helsevernet for disse gruppene (BUP). Komiteen vil derfor foreslå en midlertidig tilleggsbevilgning til BUP gjennom de regionale helseforetakene på 100 mill. kroner. Aktuelle tiltak kan være økt bemanning i en periode, bruk av ny teknologi og nye metoder, forebyggende tiltak og samtaler, samhandlingsløsninger med kommunene og kompetansetiltak. På denne bakgrunn fremmer komiteen forslag under postene 72–75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt frykter en pandemi av dårlig psykisk helse i etterdønningene av koronapandemien. Regjeringen må erkjenne at pandemihåndtering handler om mer enn smittevern, og disse medlemmer mener krisepakker til næringslivet også må følges av krisepakker for å beskytte befolkningens psykiske helse. Barn og unge må prioriteres. Skolehelsetjenesten må ha nok folk til stede, hjelpetelefon og alle lavterskeltilbud rettet mot dem må på plass. Lavterskel psykisk helsetilbud må utvides for alle, slik at en ikke er avhengig av henvisning fra lege for å få hjelp og støtte. Det kreves økt bevilgning til ordningen Raskere psykisk helsehjelp. Hvilken adresse du har, skal ikke avgjøre om du får hjelp.

Disse medlemmer foreslår derfor en krisepakke for psykisk helse som består av økte bevilgninger på følgende poster:

  • Kap. 762 post 60 Lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene

  • Kap. 762 post 60 Økt bemanning skolehelsetjenesten

  • Kap. 765 post 21 Øke bevilgning for å utdanne flere til å yte rask psykisk helsehjelp

  • Kap. 765 post 72 Hjelpetelefon psykisk helse

  • Kap. 732 post 70 Studenters psykiske helse

  • Kap. 260 post 74 Styrke psykisk helsehjelp for studenter

  • Kap. 732 post 70–75 Psykisk helsevern, inkl. BUP

Bevilgningene omtales under kap. 714 post 79 og kap. 2752 post 72.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers styrking av det psykiske helsetilbudet og foreslår å øke bevilgningen ut over regjeringens forslag på kap. 732 post 70 med 70 mill. kroner, hvor 20 mill. kroner går til styrking av studenters psykiske helse og 50 mill. kroner til psykisk helsevern inkludert Barne- og ungdomspsykiatrien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

70 000 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 4 750 955 000»

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 710 post 23, og det foreslås at bevilgningen til Helse Sør-Øst RHF økes med 18,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

72 700 000

fra kr 58 657 436 000 til kr 58 730 136 000»

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 710 post 23, og det foreslås at bevilgningen til Helse Vest RHF økes med 6,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med

25 600 000

fra kr 20 658 153 000 til kr 20 683 753 000»

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 710 post 23, og det foreslås at bevilgningen til Helse Midt-Norge RHF økes med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med

19 400 000

fra kr 15 618 812 000 til kr 15 638 212 000»

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 710 post 23, og det foreslås at bevilgningen til Helse Nord RHF økes med 4,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med

17 300 000

fra kr 13 953 434 000 til kr 13 970 734 000»

2.7.6 Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 75 mill. kroner til etablering av et nasjonalt telefonsenter for oppfølging av innreisende. Telefonsenteret skal avlaste kommunene med å følge opp innreisende til Norge. Hensikten er å kontrollere etterlevelsen av karantenereglene og at innreisende testes i tråd med gjeldende regler og anbefalinger. Det overordnede målet er å hindre importsmitte. Telefontjenesten skal veilede de innreisende slik at de forstår og kan gjennomføre karantene i tråd med regelverket, og kontrollere at de overholder karanteneregelverket. Telefonsenteret skal bl.a. kunne levere veiledertjenester på en rekke språk, sende ut automatiske SMS-er, ha direkte kontakt med prioriterte grupper etter en risikovurdering, veilede om tiltak ved symptomutvikling, rapportere til kommunene og Arbeidstilsynet ved mistanke om brudd på karantenebestemmelsene og ved behov for at lokale tiltak iverksettes. Helsedirektoratet får ansvar for etablering av tjenesten som vil bli etablert under Helfo. Senteret etableres i første omgang med drift ut juni 2021. Videre varighet må sees i sammenheng med risikoen for importsmitte og kommunenes behov for bistand med oppfølging av de innreisende.

Telefonsenteret planlegges etablert med en gradvis oppbygging av kapasitet og bemanning. Innretning av senteret og antatt måloppnåelse vurderes underveis.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.7 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 30 mill. kroner til å etablere en tilskuddsordning for kommuner som samarbeider med restauranter om å tilby billige middager for hjemmeboende eldre som ønsker å spise sammen med andre. Mange eldre har gjennom pandemien opplevd isolasjon og ensomhet. Formålet med tilskuddet er å motvirke fysiske og psykiske konsekvenser av sosial isolasjon og å legge til rette for at eldre igjen kan være del av et sosialt fellesskap etter at vaksinasjonen er gjennomført. Tiltaket vil samtidig gi et håndslag til næringer som har vært hardt rammet under koronapandemien. Midlene vil bidra til å dekke kommunenes arbeid med å organisere restaurantbesøk for hjemmeboende eldre, inkludert transport for de som har behov for det. Videre vil midlene bidra til at restaurantnæringen og taxinæringen får dekket sine kostnader for å delta i dette samarbeidet. Det legges vekt på at kommunene samarbeider med frivillige lag og foreninger i tillegg til det lokale næringslivet. Erfaringer fra Mandal kommune viser at tiltaket gir gode opplevelser. Tiltaket er også i tråd med satsingene i Leve hele livet, og kommunene oppfordres til å gjenta dette årlig som del av gjennomføringen av reformen lokalt. Det foreslås at tilskuddet forvaltes av statsforvalterne, som også har ansvaret for å koordinere det regionale støtteapparatet for Leve hele livet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.8 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til disse medlemmers styrking av det psykiske helsetilbudet og foreslår å øke bevilgningen på kap. 762 post 60 med 230 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

762

Primærhelsetjeneste

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

230 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 650 961 000»

Post 63 Allmennlegetjenester

Sammendrag

Det er i saldert budsjett bevilget til sammen 650 mill. kroner til testing ved grensen og i karantenehotell, hvorav 556 mill. kroner til to øremerkede tilskudd for å dekke kommunenes kostnader til dette.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 556 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen tilføre kommunene tilstrekkelige ressurser for å øke testkapasiteten i samsvar med testplikt direkte ved ankomst og ved karantenehotell, og for å kunne sikre økt testing for covid-19 blant risikogrupper i kommunale helseinstitusjoner.»

Oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket må også ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 557 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig testkapasitet ved lufthavnene slik at testing kan skje på flyplassene ved ankomst.»

Med virkning fra 2. januar 2021 har innreisende til Norge som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt, måttet teste seg ved teststasjon på grensen eller i løpet av 24 timer etter ankomst. Fra 18. januar 2021 skal personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt i løpet av de siste 14 dager før ankomst til Norge, teste seg ved grenseovergangsstedet i Norge. 33 teststasjoner ved grenseoverganger er etablert. Alle teststasjoner på flyplasser med utenlandstrafikk er åpne ved ankomst av fly og har tilstrekkelig testkapasitet for å imøtekomme plikten. Staten dekker kostnadene til drift og etablering gjennom øremerket tilskudd til kommunene med teststasjoner.

Innføringen av obligatorisk testing på grensen øker bevilgningsbehovet på posten. Helsedirektoratet har anslått at kommunenes kostnader til etablering og drift av teststasjoner er om lag 645 mill. kroner i 2021. Anslaget tar utgangspunkt i drift første halvår 2021. Anslaget omfatter også kostnader til smittevernfaglig forsvarlig transport hjem.

Videre foreslås det at tilskuddet til testing i karantenehoteller utvides til å også omfatte kostnader til helse- og omsorgsutgifter i karantenehotell for dem som blir syke og trenger behandling i hotellene. På denne bakgrunn foreslås det at det bevilges 17 mill. kroner over posten til dette øremerkede tilskuddet i 2021. Anslaget tar utgangspunkt i drift første halvår 2021.

Samlet foreslås bevilgningen til de to øremerkede tilskuddene økt med 106 mill. kroner.

Det vises for øvrig til bevilgningsforslag under kap. 2711 post 76 og kap. 2755 post 70.

Regjeringen viser til at testing i sykehjem er prioritert, og kapasiteten anses som tilstrekkelig. Samlet er det kapasitet til å utføre om lag 300 000 tester ukentlig første halvår 2021. Selv i uker med mye testing er makskapasiteten så langt ikke nådd. Regjeringen viser videre til at kommunenes kostnader til TISK-oppgaver dekkes av staten gjennom rammeoverføringer, skjønnsmidler, refusjoner over folketrygden og enkelte egne tilskudd.

Anmodningsvedtak nr. 556 og 557 anses fulgt opp gjennom redegjørelsen for og bevilgningsforslaget på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, merker seg at det er satt av til sammen 650 mill. kroner til testing ved grensen og karantenehotell, hvorav 556 mill. kroner er øremerkede midler som skal forvaltes i form av to tilskudd. Disse medlemmer merker seg også at denne bevilgningen inkluderer testing ved lufthavnene, og at bevilgningen er utvidet med 106 mill. kroner etter innføring av obligatorisk test på grensen. Disse medlemmer merker seg at Helsedirektoratets anslag for totale kostnader knyttet til etablering og drift av teststasjoner er 645 mill. kroner i 2021, og at anslaget tar utgangspunkt i første halvår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har forventninger om at videreføring av obligatorisk testing med nødvendige bevilgninger til kommunene vedvarer så lenge importsmitte er en trussel mot folkehelsen.

2.7.9 Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Komiteen viser til at det er behov for å styrke oppfølgings- og smittevernsarbeidet for personer med rus- og psykiske helseproblemer. Ifb. RNB 2020 ble det bevilget 50 mill. kroner for å opprettholde, gjenåpne og etablere kommunale lavterskeltilbud til personer med moderate til alvorlige rus- og psykiske helseproblemer under pandemien. Dette ble gjort for å bidra til at kommunene fortsatt kunne prioritere disse gruppene tross strenge smitteverntiltak.

Komiteen foreslår å bevilge 100 mill. kroner for å midlertidig videreføre og styrke ordningen i 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med

100 000 000

fra kr 186 749 000 til kr 286 749 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til disse medlemmers forslag om styrking av det psykiske helsetilbudet og foreslår å øke bevilgningen på kap. 765 post 21 for å utdanne flere til å yte rask psykisk helsehjelp raskt med 12,1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med

112 100 000

fra kr 186 749 000 til kr 298 849 000»

Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Sammendrag

Flere barn og unge har opplevd negative konsekvenser på grunn av smitteverntiltakene. Dette er blant annet beskrevet gjennom rapporter fra ekspertgruppen som er nedsatt for å følge situasjonen for sårbare barn og unge. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Tilbud til barn og unge med behov for langvarig oppfølging og sammensatte tjenester med 10 mill. kroner i 2021. Tiltaket foreslås innrettet slik at kommuner kan søke støtte til tiltak for å etablere og opprettholde lavterskeltilbud og tilpasset, oppsøkende hjelp for barn og unge med psykiske plager og lidelser gjennom pandemien. Ordningen vil forvaltes av statsforvalterne.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til disse medlemmers satsing på psykisk helse og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 765 post 60 med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse, rus og vold

60

Kommunale tjenester, kan overføres, økes med

60 000 000

fra kr 230 507 000 til kr 290 507 000»

Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Studentene har hatt en krevende hverdag på grunn av smitteverntiltak under koronapandemien, og flere opplever ensomhet. Redusert sosial kontakt og ensomhet er risikofaktorer for økt psykisk uhelse. Økt bruk av digital undervisning, redusert tilgang til undervisere og den økte strykprosenten som rapporteres i flere fag, gir sammen med forhøyede psykiske symptomplager også økt risiko for frafall fra studier.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner til Mental Helse for opprettelse og drift av en nasjonal studenttelefon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Mental Helse Ungdom for desember 2020 fikk 500 000 kroner ekstra for å drifte sin chat hver dag i desember. Denne chatten brukes av ungdom fra hele landet. Flertallet mener et slikt tilbud er viktig, også for å sikre at ungdom som har behov for å prate med noen i denne tunge tiden, faktisk får det.

Flertallet mener Mental Helse Ungdom gjør en viktig jobb, og mener det derfor også er avgjørende at de får midler til å kunne fortsette å tilby ungdom som trenger det, noen å prate med gjennom deres chattetjeneste.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å styrke Mental Helse Ungdom med ytterligere én million.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

2 500 000

fra kr 486 245 000 til kr 488 745 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til disse medlemmers forslag om styrking av det psykiske helsetilbudet og foreslår å øke bevilgningen på kap. 765 post 72 med 5 mill. kroner til Hjelpetelfonen mental helse ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

6 500 000

fra kr 486 245 000 til kr 492 745 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker at koronapandemien og smitteverntiltakene for mange er en psykisk påkjennelse. Disse medlemmer mener ungdom har blitt litt glemt når man har snakket om grupper som har behov for tett oppfølging. Det er mange organisasjoner som gjør et viktig arbeid for å kunne være der for mennesker i alle aldersgrupper. Mental Helse Ungdom er en slik organisasjon, som blant annet jobber for forebygging av psykiske plager blant barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kjøpesentre og butikker som kan dokumentere svært strenge smittevernregler, fortsatt har blitt stengt av myndighetene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan butikker og kjøpesentre som kan vise til strenge smitteverntiltak og smittesporing, kan få holde åpent.»

Post 73 Utviklingstiltak mv.

Sammendrag

For å understøtte utbredelsen av kunnskapsbaserte mestringskurs til nytte for studentene foreslås det å øke tilskuddet til opplæring i kunnskapsbaserte mestringskurs med 2 mill. kroner. Disse kursene bidrar i dag til at ansatte i helse- og omsorgstjenesten og i Nav har kompetanse til å tilby kunnskapsbaserte, kostnadseffektive, forebyggende og behandlende tiltak i form av mestringskurs. Bevilgningen skal bidra til at ansatte ved samskipnadene får mulighet til å kurses og få kompetanse til å tilby forebyggende og behandlende tiltak i form av mestringskurs. Samlet foreslås det bevilget 5,3 mill. kroner til kunnskapsbaserte mestringskurs i 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.10 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 28 mill. kroner til testing på grensen og i karantenehoteller i 2021. Flesteparten av testene som gjennomføres tilknyttet ordningene i 2021, vil være hurtigtester og ikke PCR-tester, noe som gir et lavere bevilgningsbehov enn antatt. Det vises for øvrig til omtale på kap. 762 post 63.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.11 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelstak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det er et akutt behov for raskere tilgang til psykolog, og foreslår en midlertidig løsning med å la flere privatpraktiserende psykologer få refusjonsrett. Det foreslås derfor å øke posten med 20 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser til at særlig ungdom og unge voksne har vært blant de som i størst grad har kjent på konsekvensene av tiltakene mod covid-19, og foreslår derfor å øke posten med 10 mill. kroner slik at unge voksne opp til 25 år er unntatt fra egenandel for psykisk helsehjelp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak, økes med

30 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 886 170 000»

2.7.12 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 70 Allmennlegehjelp

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 125 mill. kroner til testing på grensen og i karantenehotell i 2021. Det vises til nærmere omtale på kap. 762 post 63.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.13 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Sammendrag

Bidragssatsene til ideelle leverandører som leverer tjenester finansiert over bidragsordningen, foreslås doblet, og bevilgningen foreslås derfor økt med 12 mill. kroner. Institusjonene mottar refusjon per oppholdsdøgn og erfarer inntektstap som følge av virusutbruddet. Smittevernhensyn gjør at virksomhetene ikke kan drifte som normalt med fullt belegg. Det foreslås å kompensere inntektstapet ved å doble bidragssatsene per oppholdsdøgn for å kompensere for færre oppholdsdøgn og økte driftsutgifter hos leverandørene. De økte bidragssatsene skal ikke føre til høyere refusjonsinntekter enn det som følger av normal driftssituasjon, og vil bli nedjustert dersom samlet kapasitetsutnyttelse fører til at samlede inntekter blir høyere enn ved full kapasitetsutnyttelse med ordinære satser. Regjeringen vil komme tilbake til en endelig vurdering av utgiftene i ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Ordningen er midlertidig og vil gjelde fra januar og ut juni 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.7.14 Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak om bedre kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt

Sammendrag

Regjeringen viser til vedtak 558 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et bedre kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt med økt bruk av stikkprøver og bruk av bøter.»

I tråd med smittevernloven skal kommunen føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt, og har ansvar for at vedtak i medhold av loven blir gjennomført, men det er virksomhetene som har ansvar for etterlevelse av regelverket. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet gjennomgått og vurdert om omfanget av tilsyn og kontroll som gjennomføres av kommunene og Arbeidstilsynet mv., anses tilstrekkelig, og vurdert mulige tiltak for styrket kontroll. Etatenes gjennomgang viste at de fleste kommuner driver aktiv og målrettet tilsyns- og kontrollaktivitet, og det vurderes at smittevernet følges opp med relevant tilsyns- og kontrollaktivitet innenfor rammen av de betydelige oppgavene kommunene nå skal ivareta på smittevernområdet.

Samtidig har gjennomgangen vist at det kan være behov for klarere nasjonale føringer og forventninger til stikkprøvekontroll, samt generell tilsyns- og kontrollvirksomhet i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn gi Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, i oppdrag å vurdere og gjøre nødvendige endringer i dagens veiledning om kommunenes tilsyn og kontroll med smittevernreglene. Det legges til grunn at en høy andel av karanteneoppholdene skal bli gjenstand for stikkprøvekontroller, og at brudd på viktige smittevernregler, som karantene- og isolasjonsregler, skal møtes med sanksjoner. Videre er covid-19-forskriften endret slik at det er tydelig at kommunenes oppgave med å føre tilsyn også omfatter karantenebestemmelsene.

Arbeidstilsynet fører smitteverntilsyn etter arbeidsmiljøloven, og tilsynsomfanget rettet mot virksomhetene tilpasses til smittesituasjonen. Disse tilsynene kommer i tillegg til andre myndigheters tilsyn etter covid-19- forskriften.

Ved endring i covid-19-forskriften 21. desember 2020 ble det innført en plikt for personer som skal reise inn til Norge, til å registrere seg i et innreiseregistreringssystem. Systemet ble satt i drift 2. januar 2021. Formålet med systemet er blant annet å sikre etterlevelsen av karanteneplikten ved at man har en oversikt over hvem som er i innreisekarantene, og hvor de oppholder seg. Opplysningene i systemet kan utleveres til flere aktører, blant annet kommunene, Arbeidstilsynet og politiet. Brudd på plikten til å registrere seg kan staffes med bot når manglende registrering skjer uten rimelig grunn.

Regjeringen har besluttet at det skal opprettes en nasjonal telefontjeneste for oppfølging av innreisende. Telefonsenteret skal avlaste kommunene med å følge opp innreisende til Norge. Hensikten er å kontrollere etterlevelsen av karantenereglene og at innreisende testes i tråd med gjeldende regler og anbefalinger. Det overordnede målet er å hindre importsmitte.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, merker seg at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – på bakgrunn av gjennomgang som viser for stor grad av utydelighet rundt forventinger til stikkprøver samt tilsyns- og kontrollvirksomhet i kommunene – vil gjøre nødvendige endringer i dagens veiledning av kommunene. Flertallet viser til at det den siste tiden har fremkommet grove karantenebrudd på innkvarteringer hos arbeidsgivere, og at det haster å få på plass bedre kontrollsystemer. Flertallet viser også til at det etter at grensene stengte 29. mars 2020, er avdekket at omtrent 40 pst. får unntak fra innreisekarantene. Flertallet forventer at det føres kontroll med dokumentasjonen som fremlegges som grunnlag for unntak, herunder dokumentasjon fra arbeidsgiver, slik at en er sikker på at samtlige unntak er rettmessige.

Oppfølging av anmodningsvedtak om kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase

Sammendrag

Regjeringen viser til vedtak 560 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen om å raskt få på plass en kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, for å sikre bedre oppfølging av plikt for testing og overholdelse av karanteneregler/isolasjon.»

14. januar 2021 sendte Helse- og omsorgsdepartementet oppdrag til Helsedirektoratet for å få vurdert hvordan man bedre kan utnytte informasjonen i innreiseregisteret og MSIS. Kommunalt personell har allerede fått tilgang til innreiseregisteret for å sikre etterlevelse av karanteneplikt, for smitteoppsporing og for vurdering av risiko for smittespredning. Kommuneoverlegen har tilgang til opplysninger i MSIS.

Helsedirektoratet anbefalte i rapport datert 21. januar å gi Folkehelseinstituttet bedre tilgang til sammenstilte, aggregerte datasett for å utføre analyse om innreisesmitte på nasjonalt nivå. Dessuten vil de vurdere to alternative modeller for forbedring av kommunenes tilgang til de sammenstilte datasettene, enten gjennom et nytt, sentralt sammenstilt register eller direkte i kommunenes smittesporingsapplikasjoner. Kommunenes behov skal utredes mer detaljert, og utviklingsmulighetene i smittesporingsapplikasjonene til kommunene må avklares nærmere, før det kan tas endelig stilling til hvordan dette skal løses.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett SF og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, om å følge opp anbefalingene og sørge for at kommunene får god tilgang til disse registrene.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt merker seg at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Disse medlemmer viser til at kommuner har ytret ønske om å kunne se informasjon fra det nye innreiseregistreringssystemet i sammenheng med prøvesvar fra MSIS-labdatabase slik at de mer effektivt kan følge med på at pliktig testing blir gjennomført, og at karantenebestemmelser blir overholdt, som det er beskrevet i Helsedirektoratets situasjonsvurdering og anbefalinger 10.–11. januar 2021. Disse medlemmer viser til at kommunelegene har oppslagsrett i innreiseregisteret, men begrenset oppslagsrett i MSIS. Disse medlemmer viser også til at det foreløpig kun er oppslagsmulighet i MSIS-labdatabase på enkeltpersoner med har p-nummer eller d-nummer, men ikke dem som har en annen form for hjelpenummer. Her er det laboratoriet eller teststasjonens varsling til kommunelegen som gir nødvendig informasjon, og kun ved positivt svar som da må manuelt legges inn i smittesporingsverktøyet. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet mener at det er mest hensiktsmessig å koble den tilgjengelige informasjonen fra innreiseregistreringssystemet og MSIS-labdatabase i kommunens smittesporingsverktøy. Disse medlemmer merker seg at kommunenes behov skal vurderes mer detaljert, og at alternativer skal vurderes.

Oppfølging av anmodningsvedtak om å fjerne ordningen som åpner for å teste seg i kommunen 24 timer etter ankomst

Sammendrag

Regjeringen viser til vedtak 562 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen om å fjerne ordningen som åpner for å teste seg i kommunen 24 timer etter ankomst.»

Regjeringen innførte obligatorisk test fra 2. januar 2021. I den første tiden var det nødvendig at testplikten kunne oppfylles ved å teste seg «så snart som mulig og senest 24 timer etter ankomst til Norge». Det var begrunnet i behov for noe tid til å bygge opp tilstrekkelig testkapasitet. Dersom man skulle ha ventet til det var nok testkapasitet, ville betydelig færre ha blitt testet i denne perioden.

Regjeringen innførte obligatorisk testing ved grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt, fra mandag 18. januar kl. 17.00. Det innebærer at personer ikke lenger kan velge å gå forbi teststasjon på flyplass, havner eller i forbindelse med grenseovergangssteder på vei og heller teste seg innen 24 timer. Testen må skje i forbindelse med grensepasseringen. Det er gratis å teste seg.

Bakgrunnen for at regjeringen nå har besluttet testing ved grensen, er at Helsedirektoratets klare råd til regjeringen inntil nylig har vært å prioritere testkapasiteten til å slå ned lokale utbrudd i Norge. Det er hovedsakelig to grunner til at situasjonen nå er endret, og at Helsedirektoratet derfor anbefaler testing på grensen. Den ene grunnen er ønsket om å forsinke spredning av de mer smittsomme variantene av viruset så mye som mulig. Den andre grunnen er tilgangen på hurtigtester. De øker vår samlede testkapasitet og bidrar til at flere reisende som er positive, kan isoleres raskt.

Plikten til å teste seg gjelder også på Svinesund. Forsvaret bistår ved Svinesund til 1. februar. Halden kommune arbeider med å få en varig løsning på plass fra 1. februar og oppgir at de vil klare dette.

Ved Svinesund tok det noe tid før testkapasiteten var god nok til at alle kunne teste seg ved denne grenseovergangen. Derfor ble det gitt et midlertidig unntak som sa at personer med fast bopel i Norge, kan teste seg et annet sted enn på grenseovergangsstedet så snart som mulig og senest innen 24 timer, dersom ventetiden på test ved grenseovergangsstedet er over 1 time. Dette unntaket ble opphevet mandag 25. januar.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Ansvar og kostnader knyttet til vaksinasjon mot covid-19 og koronapandemien

Sammendrag

Folkehelseinstituttet har et koordineringsansvar for gjennomføring av vaksinasjonsprogram mot covid-19. Det er per i dag vanskelig å fastslå størrelsen på utgiftene til samordning av innsatsen gjennom nødvendige tiltak i regi av bl.a. Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett og Statens legemiddelverk. Etatenes driftsbevilgning er økt betydelig i 2021 grunnet beredskapskostnader til koronapandemien. Det ble i Prop. 1 S (2020–2021) lagt til grunn at dette skulle dekke behovet for beredskapskostnader første halvår 2021. For å intensivere arbeidet med å påvise forskjellige virusvarianter (mutasjoner) vil det også kunne påløpe økte utgifter til laboratorievirksomhet. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Regjeringen vil komme tilbake med en mer detaljert beskrivelse av kostnader og ev. forslag om nødvendige bevilgningsøkninger knyttet til både gjennomføring av koronavaksinasjonsprogrammet og beredskapskostnader knyttet til koronapandemien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.8 Barne- og familiedepartementet

2.8.1 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Utstyrssentraler tilbyr ulike former for utstyr til barn og unges aktiviteter, for eksempel til vintersport og friluftsliv. Tilbudet bidrar til at utsatte barn og unge får delta i aktiviteter. Flere sentraler melder nå om stor etterspørsel etter utstyr som følge av pandemien og betydelige begrensninger i øvrige fritidsaktiviteter for barn og unge. Det foreslås derfor at kap. 846 post 61 økes med 20 mill. kroner til BUA, Kirkens Bymisjon (Skattkammeret) og Frilager. Bevilgningen skal bedre kapasiteten ved utstyrssentralene, slik at flere barn og unge kan få låne utstyr denne vinteren og våren.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 (Ny) BUA

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener barn og unge må gis muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Gratis utlån av sports- og friluftsutstyr er et viktig bidrag for å få alle med i aktivitet og redusere sosiale forskjeller, og BUAs modell er også miljømessig smart. Ifølge departementet er kun 2/3 av søknadene om utstyrssentral for 2020 innvilget. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgingen på kap. 846 post 72 med 45 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

846

Familie- og oppveksttiltak

72 (Ny)

BUA, bevilges med

45 000 000»

2.8.2 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 71 Tilskudd til Reisegarantifondet

Sammendrag

Solgte pakkereiser er blitt avlyst og avbestilt som følge av koronapandemien og regjeringens reiserestriksjoner. Pakkereisearrangørene skal senest innen 14 dager tilbakebetale de reisende alle mottatte forskuddsinnbetalinger, jf. pakkereiseloven § 24. Tilbakebetalingskrav og begrenset ny omsetning kan bidra til konkurser blant arrangørene. Dette rammer enkelte reisende, som hverken får benyttet pakkereisen eller får pengene sine tilbake.

Pakkereiser selges med reisegaranti. Reisegarantien skal sikre tilbakebetaling av forskuddsbetalinger for pakkereiser som ikke blir levert som følge av pakkereisearrangørens insolvens. Pakkereisedirektivet og den norske pakkereiseloven tar imidlertid ikke høyde for dagens pandemisituasjon, der arrangører går konkurs etter at pakkereisene er avlyst, men før de reisende har fått sine penger tilbake. Etter ordlyden i direktiv og pakkereiselov omfattes ikke krav oppstått før arrangørens insolvens av hva stilt reisegaranti skal dekke.

Det har oppstått tvil om hvorvidt de reisendes tilbakebetalingskrav i slike situasjoner likevel omfattes av stilt reisegaranti. Det kan i dagens situasjon synes urimelig at retten til dekning for den reisende som ikke får benyttet sin pakkereise, skal avhenge av på hvilket tidspunkt pakkereisearrangøren blir insolvent. Formålsbetraktninger kan derfor tale for en utvidende tolkning av regelverket. På den annen side vil en utvidende tolkning av pakkereiseloven medføre at garantistenes økonomiske forpliktelser utvides.

Det er Barne- og familiedepartementets vurdering at tilbakebetalingskravene for reiser som er avlyst eller avbestilt, ikke anses omfattet av stilt reisegaranti etter pakkereiseloven § 43. Økt kunnskap om hvordan EU-reglene om reisegaranti praktiseres i andre EØS-land, og uformelle uttalelser fra EU-kommisjonen, gjør det også mindre sannsynlig at en eventuell rettsprosess vil ende med at stilte garantiavtaler kan tolkes slik at de dekker disse tilbakebetalingskravene. Det legges derfor til grunn at noen reisende vil falle utenfor retten til dekning fra reisegarantiordningen, fordi pakkereisen ble avlyst før arrangøren var insolvent. For å ivareta disse reisende foreslås det at det etableres en avgrenset og midlertidig kompensasjonsordning for å dekke de aktuelle kravene.

Ordningen skal dekke innbetalte, ikke refunderte forskudd for pakkereiser som er kjøpt til og med 14. mars 2020, uansett når pakkereisen skulle finne sted. Det skal gjøres fradrag for dekning som den reisende har fått eller kan få fra andre kilder, f.eks. fra reiseforsikring eller kredittkortselskap. Ordningen skal omfatte tilbakebetalingskrav som er omgjort til tilgodelapper eller utsatt reise. Pakkereisen må være kjøpt av en arrangør som er medlem av Reisegarantifondet. Måloppnåelsen vurderes ut fra antall krav som er meldt inn, og som ikke dekkes av stilt reisegaranti, antall innvilgede søknader med beløp og saksbehandlingstid.

Reisegarantifondet skal forvalte kompensasjonsordningen. Reisegarantifondet administrerer i dag systemet med reisegaranti og behandler tilbakebetalingskrav etter reisegarantiordningen. Reisegarantifondet rapporterer til Barne- og familiedepartementet om forvaltningen av ordningen.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 865 post 71 økes med 75 mill. kroner til kompensasjonsordningen samt 3 mill. kroner til administrasjon av ordningen i 2021. Bevilgningsbehovet til ordningen er usikkert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen følger situasjonen i pakkereisenæringen nøye, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med tiltak dersom det, mot formodning, skulle vise seg at knapphet på garantier er til hinder for den økonomiske utviklingen i bransjen som helhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake på egnet måte med et forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at alle pakkereisearrangører er pliktige til å stille garantier til Reisegarantifondet for å kunne markedsføre og selge reiser. Disse medlemmer viser til at flere pakkereiseselskaper har fått nei på sine søknader om garanti fra forsikringsselskaper og banker, på grunn av usikkerheten forårsaket av pandemien. Klarer de ikke å stille garantier, vil dette hemme distribusjonsleddet for hele reiselivet og få langvarige virkninger for verdikjeden som helhet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer be regjeringen utforme en todelt garantimodell hvor staten bidrar med risikoavlastning og samtidig stiller krav til at eierne, bank eller forsikringsselskap bidrar med garantiansvar.

2.8.3 Kap. 868 Forbrukertilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Antall klager etter forbrukerklageloven økte med nærmere 30 pst. i 2020. Økningen skyldes blant annet forbrukerutfordringer som følge av pandemien og økt handel, særlig på nett. Smitteverntiltakene har medført kanselleringer og endringer i mange forskjellige forbrukeravtaler, blant annet om trening, kultur- og sportsarrangementer og overnatting. Dette kommer samtidig med at forbrukerapparatet er i en omstillingsperiode. Behandlingstiden er derfor lang og restansene høye.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 868 post 1 med 10 mill. kroner til å redusere behandlingstiden for forbrukerklager.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

2.9.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 80 Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Sammendrag

I saldert budsjett 2021 er det bevilget 480 mill. kroner til en ny kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene for arbeidskraft fra utlandet, jf. Innst. 8 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Ordningen skal kompensere bedrifter for merkostnader de har som følge av å ha arbeidskraft fra utlandet i innreisekarantene i egen regi. Utgangspunktet for ordningen var at den skulle gjelde for perioden fra 1. november 2020 til 28. februar 2021. Samtidig varslet regjeringen at en forlengelse kunne vurderes i lys av smittesituasjonen.

Smittesituasjonen både nasjonalt og i Europa er ustabil, og det ser ikke ut til at behovet for innreisekarantenebestemmelser vil opphøre innen februar. I lys av dette, og at deler av næringslivet fortsatt har betydelige merkostnader til innreisekarantene, foreslår regjeringen en videreføring av ordningen til 30. april 2021. Utgifter til en forlengelse av ordningen anslås til 240 mill. kroner. Anslaget tar ikke høyde for at de strengere innreisebestemmelsene fra 29. januar kan medføre redusert behov og reduserte utbetalinger, særlig dersom disse blir langvarige. Iverksettelse av ordningen forutsetter at ordningen fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 240 mill. kroner til 720 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) samtykket Stortinget til regjeringens forslag om å etablere en støtteordning for arrangører av store publikumsåpne arrangementer. Det ble lagt til grunn at ordningen skulle gjelde arrangementer som skulle vært avholdt i perioden 5. mars–31. desember 2020, og som ble avlyst eller nedskalert som følge av råd og pålegg fra myndighetene ifb. pandemien. Det ble bevilget 350 mill. kroner til ordningen, og forvaltningen ble lagt til Innovasjon Norge.

Ordningen er åpen for arrangører og medarrangører av store publikumsåpne arrangementer med et besøkstall på minst 350 personer som helt eller delvis er stengt eller avlyst, og som ikke omfattes av kompensasjonsordningene for kultur- og idrettssektoren. Formålet med ordningen er å stimulere til opprettholdelse av store publikumsåpne arrangementer av nasjonal eller regional verdi som står i fare for å forsvinne som følge av økonomiske tap knyttet til pålegg eller råd gitt av myndighetene i forbindelse med koronapandemien. Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen. Ordningen er godkjent av ESA og har søknadsfrist 1. februar 2021.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 553 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordningen for publikumsåpne arrangement videreføres frem til 1. juli 2021 og at grensen for størrelse på arrangement reduseres og tilpasses smittevernsbegrensning.»

For å følge opp anmodningsvedtaket og i lys av gjeldende smitteverntiltak foreslår regjeringen at ordningen forlenges, og at antall deltagere i den nye runden som gjelder fra 1. januar til 1. juli, reduseres fra 350 til 200 deltagere. Videre legges det inn et forbehold om at arrangementet må ha vært planlagt før 1. januar 2021. Regjeringen foreslår også å fjerne muligheten for dekningen av nedskalerte arrangementer. Det var i den første runden mulig å få støtte til arrangementer som var nedskalert til 200 (fordi dette lenge var gjeldende begrensning). Denne muligheten er ikke relevant når ordningen nå gjøres gjeldende for arrangementer for 200 personer. Det at smittevernreglene endres løpende og varierer mellom ulike geografiske områder, gjør det vanskelig å håndtere en lignende regel. Forslaget om videreføring vil ellers være sammenfallende med den allerede igangsatte ordningen.

Ordningen må fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 260 mill. kroner til 610 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at støtteordningen for publikumsåpne arrangementer er et viktig bidrag for å støtte en bransje med likviditetsutfordringer i en vanskelig tid der det har vært begrensede muligheter til å gjennomføre arrangementer. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger situasjonen for arrangørene nøye og er klare til å utvide ordningen ved behov. Disse medlemmer mener at regjeringen bør få fullmakt til å utforme ordningen, inkludert hvilke næringskoder som omfattes av den. Det er uklart hvordan en ordning som forslaget innebærer, vil slå ut, og disse medlemmer går derfor ikke inn i opposisjonens forslag. Disse medlemmer er opptatt av ikke å gjøre endringer i ordningen som forsinker utbetalinger eller faller urimelig ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til støtteordningen for publikumsåpne arrangementer og at kravet om at arrangementene skal være publikumsåpne, gjør at blant annet eventbransjen kommer dårlig ut av ordningen. Disse medlemmer mener ordningen bør utvides til også å omfatte visse lukkede arrangementer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere lukkede arrangementer i regi av arrangørbransjen i støtteordningen for publikumsåpne arrangementer, der denne utvidelsen er særlig ment for å treffe norske eventbyrå og selskaper med følgende NACE-koder:

  • 77.39-40 Utleie- og leasing av andre maskiner og utstyr og materiell ikke nevnt annet sted

  • 82.300 Kongress-, messe- og utstillingsvirksomhet

  • 82.990 Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

  • Virksomheter registrert under andre NACE-koder der minst 60 pst. kommer fra lukkede næringslivsarrangementer som arrangør eller underleverandør.

Støttebeløpet settes til maksimalt 10 pst. av dokumentert omsetningsfall pr. måned motregnet 2019. Nedgangen må være mer enn 50 pst. for å kvalifisere til støtte, og det settes et tak på 500 000 kroner pr. måned pr. søker.»

«Stortinget ber regjeringen følge situasjon for eventbransjen og andre i arrangørbransjen nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere bevilgninger ved behov.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningen til midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer med 300 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

82

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, økes med

560 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 910 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den ekstraordinære situasjonen for reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen på Svalbard har ikke samme mulighet til omstilling og annen inntektsgivende aktivitet som på fastlandet, og har også strengere koronarestriksjoner enn på fastlandet. Disse medlemmer påpeker viktigheten at vi har en reiselivsnæring på Svalbard som er i stand til å gjenoppta full aktivitet etter pandemien og sikre næringsgrunnlaget.

Disse medlemmer viser til bedriftsundersøkelsen som er gjennomført av Visit Svalbard blant deres medlemsbedrifter i slutten av januar. Denne viser en betydelig omdreining i alvorlighetsgraden som krever ytterligere forlengede, forsterkede og målrettede støtteordninger fra norske myndigheter.

Disse medlemmer viser til at eksisterende kompensasjonsordning kun dekker et minimum, noe som ikke er tilstrekkelig for å sikre overlevelse frem til samfunnet åpner opp og reiselivsnæringen igjen kan selge Svalbard som en attraktiv turistdestinasjon.

Disse medlemmer mener man må etablere en egen kompensasjonsordning for Svalbard med direkte driftsstøtte, fordi midler til omstilling og idéutvikling ikke er målrettet tilstrekkelig for Svalbard. En slik ordning må premiere og stimulere til aktivitet og forvaltes av Longyearbyen lokalstyre for å sikre lokal forankring og treffsikkerhet.

Post 85 Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Sammendrag

Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges. I saldert budsjett 2021 er det lagt til grunn at ordningen skal gjelde for perioden september 2020–februar 2021. Ordningen er rettighetsstyrt og hjemlet i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020.

Ved behandling av løse forslag fremmet i forbindelse med statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien, fattet Stortinget 19. januar 2021 flere anmodningsvedtak vedrørende ordningen, som omtales nedenfor. I tillegg vil Nærings- og fiskeridepartementet nærmere utrede spørsmål knyttet til varebeholdning. Det vil ta noe tid å utrede og implementere større endringer i ordningen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for januar og februar 2021 holdes uendret med unntak av at kompensasjonsgraden økes til 85 pst. Det tas forbehold om at endringen av kompensasjonsgraden godkjennes av ESA. Dersom ESA ikke gir en slik tilslutning, settes støtten til 80 pst., som tidligere vedtatt i Stortinget.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 548 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forlenge den generelle kompensasjonsordningen frem til 1. juli 2021 med kompensasjonsgrad på 85 pst.»

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak foreslår regjeringen å utvide ordningen til å gjelde ut juni 2021 og legger til grunn en kompensasjonsgrad på 85 pst. Kompensasjonsgraden fastsettes i forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Regjeringens strategi innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig. På bakgrunn av dette ber regjeringen Stortinget om fullmakt til å sette ned kompensasjonsgraden for mai–juni dersom smitteverntiltakene og smittesituasjonen tilsier det. Ordningen vil, uavhengig av kompensasjonsgraden, være innrettet slik at en forverring av smittesituasjonen og strengere tiltak som påvirker omsetningen i bedriftene, vil tilsi at flere bedrifter kommer inn i ordningen, og at støtten til den enkelte bedrift blir større. Ordningen vil fortsatt bli forvaltet av Brønnøysundregistrene.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 549 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter.»

Spørsmålet om å inkludere lovpålagte vedlikeholdskostnader i kompensasjonsordningen har vært vurdert flere ganger. Kompensasjonsordningen i Brønnøysundregistrene bygger på at kostnader som inngår i grunnlaget, skal kunne avgrenses presist uten rom for skjønn. Videre skal det kunne dokumenteres og kontrolleres at kostnaden faller inn under ordningen. Kontroll og bekreftelse av innhold i søknader gjennomføres av revisor eller autorisert regnskapsfører. Nærings- og fiskeridepartementet har forelagt anmodningsvedtaket for bransjeforeningene Revisorforeningen og Regnskap Norge. Begge foreninger påpeker at kostnader til pålagt vedlikehold vil være vanskelige å avgrense, og at det kan bli svært utfordrende å identifisere og kontrollere disse kostnadene.

I mange tilfeller vil loven kreve at driften av anlegg, driftsmidler, bygninger mm. skal være «forsvarlig» eller «sikker», uten at det er konkret spesifisert hvilke oppgaver som skal gjennomføres, eller hvor ofte. Hva som kan regnes som myndighetspålagt vedlikehold, vil variere fra bransje til bransje. For noen bransjer vil det dreie seg om vedlikehold av transportmidler som kjøretøy, fartøy og tog, for andre vil det dreie seg om vedlikehold av maskiner og sikring av arbeidsområder, mens det for andre igjen vil dreie seg om sikring av bygninger. Det vil også være et spørsmål om avgrensning mot det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som virksomhetene skal gjøre etter internkontrollforskriften og andre reguleringer. Et eksempel kan illustrere at det vil måtte bli mange skjønnspregede vurderinger på området: For skip i opplag er det en rekke ulike typer utstyr og systemer, typisk knyttet til sikkerhet, som skal være operative og må vedlikeholdes. For å ivareta disse kravene må man ha en sikkerhetsmessig bemanning under opplagsperioden. I dette tilfellet er altså kravet at utstyr og system skal være operativt, og hvilket vedlikehold og hvilken bemanning det krever, blir mer skjønnspreget. Gjennomføring av forslaget vil trolig innebære at det må utarbeides bransjevise regelverk for hvilke typer vedlikehold som er inkludert i ordningen. Dette vil være et omfattende og tidkrevende arbeid med flere vanskelige grensedragninger.

Vedlikeholdsutgifter fordeler seg gjerne ikke jevnt over året. Vedlikehold gjennomføres ofte med ujevne mellomrom, i noen tilfeller årlig, annethvert år eller i fem- eller tiårssykluser. For eksempel skal fartøy over 25 meter som skal gå i internasjonalt farvann, klassegodkjennes årlig, og i tillegg er det strengere krav hvert femte år til hvilken inspeksjon som må gjennomføres. For sesongbedriftene vil vedlikeholdet ofte finne sted utenfor sesongen, i månedene hvor bedriftene ikke har omsetning og dermed ikke faller inn under ordninger. Nærings- og fiskeridepartementet bemerker at vedlikeholdskostnader trolig måtte ha blitt periodisert jevnt over varigheten for vedlikeholdsarbeidet, og at flere dermed ville fått kompensert vedlikeholdsutgifter som påløp før krisen inntraff. Periodisering av langvarig vedlikehold vil bero på skjønnsmessige vurderinger, som vil være ugunstig i en masseforvaltningsordning.

Samtidig måtte det ha blitt lagt inn klare regler for å skjerme ordningen mot misbruk ved at bedriftene gjennomfører vedlikehold som ikke er myndighetspålagt eller planlagt. Noen vedlikeholdsoppgaver vil gjennomføres av internt personell, som for eksempel vaktmester, mens andre gjennomføres av innleid personell. Særlig for vedlikehold gjennomført av eget personell vil det oppstå grensedragninger til hvor store kostnader som kan knyttes til lovpålagt vedlikehold.

Lovpålagte vedlikeholdskostnader vil generelt være vanskelige å avgrense, identifisere og dokumentere, i tillegg til at de har en karakter som gjør at de passer dårlig inn i kompensasjonsordningen, som er designet for å dekke faste, månedlige kostnader. Nærings- og fiskeridepartementet tilråder på bakgrunn av dette ikke å gå videre med forslaget.

Kostnader til tilsyn, for eksempel tilsynsavgifter fra kommunal eller statlig sektor, vil antakelig være lettere å avgrense og dokumentere, selv om det også her kan oppstå vanskelige grensedragninger. Nærings- og fiskeridepartementet vil utrede spørsmålet nærmere.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 550 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser utstyr.»

Vedtaket omhandler to adskilte forhold; skillet mellom arbeid som utføres av egne ansatte og kjøp av tjenester, og skillet mellom å eie eller leie driftsmidler.

Spørsmålet om likebehandling av bedrifter med egne ansatte og de som leier personell, har et avgrenset virkeområde. For å få støtte under ordningen må bedriftene ha egne ansatte, enten på foretaksnivå eller på konsernnivå. Lønn til ansatte eller leie av personell inngår ikke i kostnadsgrunnlaget som støtten beregnes ut fra, med ett unntak: nødvendige lønnskostnader til dyrestell inngår etter nærmere vilkår for enkelte foretak. I det vesentligste inngår ikke kostnader til innkjøp av tjenester hvor det er et realistisk alternativ å utføre tjeneste selv, i definisjonen av faste, uunngåelige kostnader. Det er derfor etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering allerede likebehandling mellom foretak som kjøper inn tjenester, og foretak som utfører tjenester i egenregi. Et unntak fra dette er kjøp av tjenester til regnskap. Kostnader ved disse tjenestene har blitt inkludert fordi det kan regnes som uunngåelige faste kostnader, og de vil være forholdsvis lite administrativt krevende å definere, identifisere og kontrollere disse kostnadene. Det gir imidlertid en forskjellsbehandling mellom de som har ansatte som utfører regnskapstjenester, og de som kjøper tjenestene eksternt.

Nærings- og fiskeridepartementet har vurdert om kostnadene til regnskapstjenester utført i egen regi kan avgrenses, f.eks. ved å legge til grunn yrkeskoder som inngår i A-meldingen. Vurderingen er at dette ikke vil gi noen presis avgrensing av kostnadene. Blant annet vil et arbeidsforhold som består av flere arbeidsoppgaver, kun ha én yrkeskode. Regnskapstjenester utført i egen regi vil etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering være krevende å avgrense mot andre lønnsutgifter og å kontrollere. Det foreslås derfor at faktiske kostnader til egenproduksjon av regnskap og revisjon ikke inkluderes i ordningen.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak vil imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet vurdere om det kan gis kompensasjon for regnskap utført i egen regi på sjablongmessig grunnlag. Siden den aktuelle kostnaden for de som kjøper tjenesten, dvs. kostnad for revisjon og regnskap, er oppgitt som en egen post i søknadene til kompensasjonsordningen, både den tidligere og nåværende ordning, finnes det et visst tallgrunnlag for å bestemme sjablongen. Videre er det rimelig å anta at det er en viss sammenheng mellom kostnadene til regnskap og bedriftenes omsetning. En mulig metode vil være å kompensere egenproduksjon av regnskap med en prosent av omsetningen begrenset oppad med et beløp. Prosenten som inngår i beregningen, kan bestemmes nærmere (kalibreres) ved analyse av det nevnte tallgrunnlaget for de som kjøper tjenesten, i tillegg til tilgjengelig statistikk over kostnad for regnskapsfører-tjenester. Regnskapsproduksjon består av ulike oppgaver. Noen bedrifter kjøper alle tjenester, mens andre gjør noe internt og noe ved kjøp av tjeneste. En sjablongmessig kompensasjon vil kunne slå ulikt ut for enkeltbedrifter innen de to gruppene, dvs. de som baserer seg på egenproduksjon, og de som kjøper tjenester. Dersom det er mulig å komme frem til en sjablongmessig kompensasjon som oppnår målet om mer likebehandling, og som er forenlig med statsstøtteregelverket, tar Nærings- og fiskeridepartementet sikte på å utarbeide og innføre en slik regel for kompensasjon av denne kostnadsposten.

Spørsmålet om å likebehandle de som eier driftsmidler, med de som leier dem, har også vært grundig vurdert tidligere. Hensikten med kompensasjonsordningen er å kompensere for betalbare faste uunngåelige kostnader og på den måten redusere risikoen for konkurs. Rentekostnader og leie av maskiner, inventar, transportmidler o.l. inngår derfor i grunnlaget for kompensasjon når kostnadene følger av avtale som er inngått før perioden støtteordningen gjelder for. Når en bedrift har finansiert driftsmidlene med egenkapital, har den ikke slike løpende utgifter. Ikke-betalbare kostnader, som avskrivninger, belaster ikke bedriftens likviditet og vil i mindre grad øke konkursfaren. Bedriften vil da normalt være bedre rustet til å overleve et omsetningsfall enn bedrifter som har basert seg på leie eller lån. Likebehandling i betydningen at ellers like bedrifter skal få like mye støtte uavhengig av likviditetsbehov, går dermed imot formålet med ordningen. Å yte kontantstøtte for avskrivninger ville på sin side i mindre grad bidra til å oppfylle formålet om å redusere konkursrisiko og snarere dreie ordningen mot tapsdekning for foretakenes aksjonærer.

Det opereres med to typer avskrivninger. Regnskapsmessige avskrivninger er kostnaden som inngår ved beregning av bedriftens resultat; disse er ofte lineære, dvs. det samme beløp avskrives hvert år over forventet levetid for driftsmiddelet. Skattemessige avskrivninger er i hovedsak prosentvise avskrivninger av gjenstående saldo for ulike saldogrupper, og vil avta år for år for det enkelte driftsmiddel isolert sett.

Dersom en hadde inkludert regnskapsmessige avskrivninger i grunnlaget for støtteberegningen, vil størrelsen på støtten i stor grad bero på skjønnsmessige vurderinger av hva som er rett avskrivning for perioden. Videre ville regnskapsføringen i tidligere perioder få betydning for avskrivningene i støtteperioden. Foretak som tidligere har vært forsiktige i sine verdivurderinger og tatt nedskrivninger, ville i støtteperioden ha lavere avskrivningsgrunnlag og fått mindre støtte enn foretak som har vært aggressive i regnskapsføringen og har høye bokførte verdier for eiendelene.

Dersom en alternativt hadde inkludert skattemessige avskrivninger i grunnlaget for støtteberegningen, ville det vært relativt ugunstig for foretak med eldre driftsmidler, som på grunn av saldometoden vil ha lavere avskrivninger enn foretak med nye driftsmidler, selv om verdifallet i perioden kan være det samme. Videre er det flere avskrivningssatser i skattesystemet som er høyere enn det verdifallet på driftsmidlene skulle tilsi, for eksempel skip og hoteller. Her ville forskjellsbehandlingen mellom de med hhv. nye og gamle driftsmidler blitt særlig stor.

På bakgrunn av tall for regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger som andel av de faste kostnadene som inngikk i støtteberegningene i mars–august anslås det på usikkert grunnlag at utbetalingene fra ordningen vil øke med 30–60 pst. dersom avskrivninger inngår i kostnadene som kompenseres under ordningen.

Av ovennevnte grunner anbefaler regjeringen ikke å ta inn skattemessige eller regnskapsmessige avskrivninger i ordningen på dette tidspunkt. Det er mer hensiktsmessig å øke omstillings- og innovasjonsmidler, samt benytte ordninger som kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter for å kunne gi målrettet likviditetsstøtte til bedrifter som har behov. Det er også knyttet usikkerhet til om ESA vil godkjenne en slik endring.

I tillegg til avskrivninger er kapitalbinding en del av kostnaden ved å eie driftsmidler. Denne kostnaden inngår i støtteberegningen for fremmedkapitalen, ved at rentekostnader er inkludert. For å yte like mye støtte til foretak som eier driftsmidler, som til foretak som leier, måtte en i tillegg ha inkludert egenkapitalkostnader i støtteberegningen.

I likhet med avskrivninger er ikke egenkapitalkostnadene betalbare, og egenkapitalkostnader medfører ikke konkursrisiko. Å yte kontantstøtte for egenkapitalkostnader vil ikke være i tråd med formålet med ordningen om å motvirke konkurser, men snarere utgjøre tapsdekning for foretakets aksjonærer. Det bemerkes at i visse tilfeller kan det å yte kompensasjon for egenkapitalkostnader gjennom tilskuddsordningen innebære at foretak med stort omsetningsfall går med overskudd. Det vil videre være vesentlige administrative utfordringer med en slik løsning. I tillegg til utfordringer ved å fastsette og avgrense størrelsen på egenkapitalen måtte en ha vurdert hvilken rente som skulle ligge til grunn for beregning av egenkapitalkostnadene.

Beregning av omsetningsfall fra og med mars 2021

I mars er det tolv måneder siden koronapandemien rammet norsk næringsliv, og det vil være nødvendig å justere beregningsmåten for omsetningsfallet. ESA har tidligere godkjent kompensasjonsordningen under en bestemmelse som omfatter støtte til direkte tap som følge av covid-19. Slike tap må identifiseres for at bedrifter kan få støtte under ordningen. Regjeringen foreslår at beregningen av omsetningsfall gjøres ved å sammenligne omsetning i støtteperioden med samme periode i 2019. Siden det er lenge siden 2019, bør omsetningen i 2019 justeres i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen. Bedrifter som ikke var etablert i samme periode i 2019, kan bruke januar–februar 2020 som utgangspunkt for å beregne omsetningsfallet.

Anslaget for utbetalinger fra ordningen for perioden mars–juni 2021 er om lag 1 mrd. kroner per måned. I beregningen er det lagt til grunn 85 pst. kompensasjonsgrad. Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget for utbetalinger gjennom ordningen.

Det tas forbehold om at ny beregningsmodell må notifiseres til ESA.

Europakommisjonen har for øvrig varslet innsnevring av handlingsrommet for å kompensere omsetningstap relatert til koronapandemien. Det kan få betydning for kompensasjonsordningen, se omtale nedenfor.

På dette grunnlaget foreslås det å øke overslagsbevilgningen med 4 000 mill. kroner, fra 5 960 til 9 960 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at virksomheter som på kort varsel må stenge ned på grunn av smitteverntiltak, ofte vil måtte kaste varer med kort holdbarhet, deriblant varer som blomster, mat, drikke og annen ferskvare. Med fare for lokale nedstengninger på kort varsel kan dette både være en økonomisk belastning og et incentiv til å ikke starte opp igjen med aktivitet for mange virksomheter som tidligere har vært stengt ned. Dette flertallet mener derfor at utgifter til tapt varebeholdning må tas inn i kompensasjonsordningen fra og med mars måned, med forbehold om at en slik endring blir godkjent av ESA. Dette flertallet merker seg for øvrig at selv om innkjøpskostnad kan dokumenteres og kontrolleres, kan det være krevende å kontrollere at varebeholdning faktisk er tapt. Dette flertallet ber regjeringen være oppmerksom på disse utfordringene under implementeringen og oppfølgingen av ordningen.

Dette flertallet viser til at regjeringen i proposisjonen varsler at Nærings- og fiskeridepartementet vil utrede nærmere om kostnader forbundet med kommunale eller statlige tilsyn vil kunne tas inn i kompensasjonsordningen fra mars. Dette flertallet mener det er naturlig at slike utgifter inkluderes i den grad det er praktisk mulig.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen i proposisjonen om at det vil være svært krevende å avgrense og kontrollere en eventuell innlemming i kompensasjonsordningen av kostnader knyttet til myndighetspålagt vedlikehold. For eksempel vil det i mange tilfeller være krav i loven om at driften av anlegg, driftsmidler, bygninger m.m. skal være «forsvarlig» eller «sikker», uten at det er konkret spesifisert hvilke oppgaver som skal gjennomføres eller hvor ofte. Regelverket er omfattende og bransjespesifikt, og det er vanskelige avgrensninger mot det systematiske HMS-arbeidet som virksomhetene er pålagt. I tillegg er det vanskelige spørsmål knyttet til periodisering. Dette flertallet vil spesielt understreke at det kan bli vanskelig å skjerme ordningen mot misbruk ved at bedriftene gjennomfører vedlikehold som ikke er myndighetspålagt eller planlagt.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, økes med

4 095 000 000

fra kr 5 960 000 000 til kr 10 055 000 000»

Dette flertallet viser til at store selskaper i større grad enn små vil ha mulighet til å finansiere seg i lånemarkedene. Dette flertallet mener derfor regjeringen i perioden mars til juni bør ha fullmakt til redusere taket på utbetalinger med inntil 30 mill. kroner ned til 50 mill. kroner per måned, samt fullmakt til å redusere innslagspunktet for avkortning med inntil 10 mill. kroner til 20 mill. kroner per måned. Dette flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye frem mot sommeren og vurdere om det er hensiktsmessig med ytterligere endringer.

Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan redusere grensen for maksimal støtte per kalendermåned per foretak/konsern med inntil 30 mill. kroner til 50 mill. kroner, og innslagspunktet for avkorting med inntil 10 mill. kroner til 20 mill. kroner for den midlertidige kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg både innspill og Stortingets anmodningsvedtak om endringer i den generelle kompensasjonsordningen. Regjeringen har i proposisjonen redegjort for sitt syn på eventuelle endringer.

Disse medlemmer vil også understreke at eventuelle endringer i kompensasjonsordningen først bør gjøres fra og med mars måned, ettersom endringer i månedene januar–februar vil medføre notifikasjon til ESA av en ordning som allerede er godkjent for perioden. Videre viser disse medlemmer til omtale fra proposisjonen om de endringene Kommisjonen har signalisert om strammere praktisering av statsstøttereglene. I lys av disse vil det være krevende å gjennomføre større endringer for denne perioden. Teknisk implementering og testing av endringer i den hovedsakelig automatiserte saksbehandlingsløsningen til Brønnøysundregistrene vil også kreve tid, og det er risiko for at løsningen ikke vil kunne være på plass i tide.

Disse medlemmer viser til at hensikten med kompensasjonsordningen er å kompensere for betalbare faste uunngåelige kostnader, og på den måten redusere risikoen for konkurs. Disse medlemmerviser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 550 (2020–2021) av 19. januar om å inkludere avskrivninger i grunnlaget for beregning av støtte, og at dette kunne gitt større grad av likebehandling mellom foretak som eier, og foretak som leier driftsmidler. Disse medlemmer mener likevel at dette ikke er hensiktsmessig, ettersom en slik endring i mindre grad oppfyller formålet om å motvirke konkurser og tap av arbeidsplasser, men snarere dreier ordningen mot tapsdekning for foretakenes aksjonærer. Avskrivninger er heller ingen fast uunngåelig kostnad som selskapene må betale for i det løpende under krisen. Disse medlemmerviser til at i den grad bedriftene har finansiert investeringer med lån, vil de få dekket renteutgiftene under ordningen. En inkludering av avskrivninger vil også kunne gi tilfeldige utslag og være administrativt krevende.

Disse medlemmer viser til at regjeringens strategi i den økonomiske politikken siden starten av pandemien har vært å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig. Disse medlemmer støtter denne strategien, og viser til at regjeringen allerede gjentatte ganger har forlenget eller styrket ordninger når det har vært nødvendig. Av samme grunn mener disse medlemmer at dagens ordninger ikke bør forlenges lenger enn nødvendig, eller lenger enn det i dag er mulig å forutsi smitteutviklingen, endringer i smitteverntiltak og endringer i norsk økonomi. Konsekvensene av å legge til rette for lite aktivitet om situasjonen bedrer seg, kan være at langtidsledigheten festner seg og at statens ekstraordinære utgifter fortsetter, med de konsekvenser det vil ha for velferdsstatens bærekraft både i dag og i fremtiden. Disse medlemmer mener derfor det er bedre å vurdere ytterligere forlengninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter med morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste, ikke er støtteberettigede.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i kriteriene i Oslo-modellen for offentlige anskaffelser, og stille tilsvarende vilkår om ordnede forhold for at bedrifter skal være støtteberettiget i kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at flere runder med nedstenginger har ført til tilfeller der mat med kort holdbarhetsdato har blitt kastet eller gitt bort, uten at virksomheten får kompensert sine kostnader. Dette kan over tid føre til at det tar lengre tid før restauranter starter opp igjen sin virksomhet, og hindrer aktivitet der og når det er mulig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kostnader knyttet til tapt varelager som følge av utløpt dato som følge av smitteverntiltak i kompensasjonsordningen for faste, uunngåelige kostnader. Ordningen bør kunne bidra til at mat som på grunn av dato ikke kan selges, men som fortsatt er holdbar, doneres til matsentralene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til anmodningsvedtak 550 av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser utstyr.»

Disse medlemmer merker seg at departementet fraråder å ta avskrivninger inn i kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til at det er svært utfordrende for blant annet mange av de som driver i turbussbransjen. Disse medlemmer mener denne forskjellsbehandlingen er urimelig og konkurransevridende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at bedrifter som eier egne driftsmidler, likebehandles med bedrifter som leaser og leier utstyr.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er bekymret over den alvorlige situasjonen i den maritime næringen. Mange selskaper har opplevd lav lønnsomhet over tid. Dette setter både norske arbeidsplasser og næringens investeringsevne i lav- og nullutslippsteknologi i fare. Støtte til de reelle underliggende kostnadene er derfor avgjørende.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte kompensere den maritime næringen for uunngåelige tilsyns- og vedlikeholdskostnader knyttet til skip i opplag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kompensasjonsordningen i for stor grad har kommet store selskaper til gode. Dette er selskaper som har tilgang på alternative kilder til likviditet. Disse medlemmer mener innretningen av støtteordningene må vris, slik at de i større grad styrker dem som trenger ordningene mest. Det vises spesielt til bedre ordninger for arbeidsledige og permitterte, og ventil- og tilskuddsordninger for små bedrifter. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å gjøre ytterligere justeringer som gjør kompensasjonsordningen mer rettferdig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at taket for utbetaling av støtte bør reduseres, men understreker at forslaget fra flertallet om en eventuell reduksjon til 50 mill. kroner per måned ikke har noen praktisk betydning, da ingen støttemottakere så langt har mottatt mer enn 50 mill. kroner i løpet av en måned. Disse medlemmer mener taket for utbetaling bør reduseres til 30 mill. kroner per måned, og at innslagspunktet for avkortning reduseres til 10 mill. kroner per måned. Disse medlemmer ber regjeringen følge situasjonen nøye frem mot sommeren og vurdere om det er hensiktsmessig med ytterligere reduksjon.

Disse medlemmer peker på at det særlig for enkeltnæringer er mulig å gjøre gode avgrensninger, som vil bidra til å redde flere selskaper gjennom krisen. Pandemien har eksempelvis rammet rederiene hardt, og flere skip ligger nå i opplag. Skipene må ha en minstebemanning for å overholde sikkerhetsmessige tilsynskrav i en opplagssituasjon. I tillegg er det faste uunngåelige kostnader knyttet til andre operasjonelle krav og minimumsvedlikehold for å opprettholde sertifikater som skipene behøver for å kunne legge fra kai i en nødsituasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil føre en langt mer rettferdig krisepolitikk, hvor vi sikrer at fellesskapets penger går til å redde arbeidsplasser og ikke aksjonærer. Disse medlemmer har under hele krisen understreket at fellesskapets støtte til enkeltbedrifter må inngå som en del av en samfunnskontrakt, og fremmet forslag om klare krav i ordningene for oppnå dette. Dette er avgjørende både for å sikre tilliten til ordningene og at støtten fra fellesskapet brukes i tråd med sitt formål. Bedrifter som mottar støtte, skal derfor ikke kunne øke lederlønninger eller betale ut bonuser eller utbytte. Gitt de midlertidige endringene i permitteringsreglene er det heller ingen grunn til at bedrifter som mottar støtte, skal kunne si opp ansatte. Bedrifter som likevel bryter med disse grunnleggende vilkårene, skal måtte betale tilbake den støtten de har fått utbetalt.

Disse medlemmer viser til at det i det siste har kommet flere eksempler på bedrifter som ikke har fulgt opp disse helt grunnleggende forutsetningene for en støtteordning fra fellesskapet, og understreker at disse kravene er nødvendig å få på plass for å sikre ordningens rettferdighet og legitimitet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet, forplikter seg til ikke å

  • foreta oppsigelser så lenge de mottar støtte

  • erstatte fast ansatte og permitterte med innleie og midlertidig ansatte

  • betale ut utbytte i eller for 2021

  • betale ut bonuser i eller for 2021

  • kjøpe tilbake egne aksjer i 2021

  • øke lederlønninger eller styrehonorarer i 2021.»

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak nr. 549 (2020–2021) om å inkludere utgifter knyttet til myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter. Regjeringen skriver i proposisjonen at det vil være krevende å inkludere slike kostnader, men at Nærings- og fiskeridepartementet vil utrede nærmere spørsmålet om kostnader forbundet med tilsyn. Disse medlemmer ser frem til resultatene av regjeringens utredning, men påpeker at de forventer at regjeringen i større grad anstrenger seg for å foreslå alternative tiltak som imøtekommer Stortingets intensjon i vedtakene om myndighetspålagte tilsyn og vedlikehold.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere innslagspunktet for avkortning av støttebeløp til 10 mill. kroner per måned og redusere maksimumstaket på utbetaling til 30 mill. kroner per måned i den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå ordninger som kan treffe de minste bedriftene, eksempelvis hybridlåneordninger/låneordninger der staten garanterer for 100 pst. av beløpet, og komme tilbake til Stortinget med dette så snart som mulig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 350 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. For å inkludere kostnader knyttet til tapt varelager og tilsyn økes bevilgningen med 95 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, økes med

3 745 000 000

fra kr 5 960 000 000 til kr 9 705 000 000»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Stortingets vedtak nr. 550 (2020–2021) om tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte / som eier egne driftsmidler, likebehandles med bedrifter som leier personell / leaser utstyr. Regjeringen redegjør i proposisjonen for en rekke utfordringer knyttet til denne problematikken. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen vil se videre på grep som likestiller internt, og ekstern regnskapsførsel, men mener at man kunne forvente tilsvarende alternative forslag som adresserer flere av problemstillingene adressert i anmodningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne anerkjenner at i bransjer med høy avhengighet av driftsmidler, slik som turbussbransjen, kan utformingen av kompensasjonsordningen medføre at de som eier driftsmidler, kan motta mindre støttebeløp enn de som leaser, og at dette potensielt kan ha uheldige effekter bedrifter imellom, og ber regjeringen fremme forslag om avbøtende tiltak innenfor koronastøtteordningene.

Disse medlemmer mener likevel at en generell løsning om å inkludere avskrivninger i kompensasjonsordningen, som flere peker på, vil skape flere problemer enn det løser. Disse medlemmer merker seg for det første at formålet med ordningen er å redusere risiko for konkurs. Derfor er det faste, uunngåelige kostnader som må betales, som inngår i ordningen. Leiekostnader er inkludert, og kostnaden ved å eie er inkludert i form av rentekostnader på lån. De som har finansiert driftsmidler med egenkapital og ikke har lån, vil ikke ha løpende utgifter til dette som påvirker bedriftens likviditet. Siden det ikke er en regning som må betales, vil ikke en inkludering av avskrivninger i ordningen uten videre bidra til formålet om å unngå unødige konkurser og tap av arbeidsplasser. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen trekker frem at dette ville skapt nye utslag, hvor bl.a. de med nyere driftsmidler kommer bedre ut enn de med eldre driftsmidler. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen anslår en kostnadsøkning for ordningen på 30–60 pst., et milliardbeløp, for en endring som altså ikke bidrar vesentlig til å oppnå ordningens formål.

Videre understreker komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne at det hele veien har vært avgjørende å sikre at krisestøtten sikrer arbeidsplasser og ikke aksjonærer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen peker på at

«[å] yte kontantstøtte for avskrivninger ville på sin side i mindre grad bidra til å oppfylle formålet om å redusere konkursrisiko og snarere dreie ordningen mot tapsdekning for foretakenes aksjonærer».

Disse medlemmer understreker at særlig i lys av manglende sosiale krav til ordningene er dette en vridning av ordningen disse medlemmer ikke kan støtte.

Det er særlig store bedrifter som eier betydelige egne driftsmidler, og som derfor også har de største avskrivningene. Dersom avskrivninger inkluderes i ordningen, kan dette derfor øke utfordringen med at ordningen i for stor grad kommer de store selskapene til gode. Disse selskapene kan også låne midler med sikkerhet i egne eiendeler, og har slik andre kilder til likviditet som kan sikre bedriften gjennom krisen. Disse medlemmer viser til egne forslag om å styrke tilgangen på kapital til små bedrifter, gjennom bl.a. en bedre låneordning.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avbøtende tiltak innenfor koronastøtteordningene for bransjene og aktørene som særlig påvirkes av at ulike former for finansiering av driftsmidler gir ulike utslag i koronastøtteordningene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt merker seg at smittevernskostnader kan bli høye for mange bedrifter, særlig når samfunnet skal åpnes opp igjen. Disse medlemmer mener disse kostnadene bør inkluderes som kostnader i kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at smitteverntiltak inkluderes som et eget kostnadselement i kompensasjonsordningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter i tillegg til husleie må betale for felleskostnader og markedsføringsbidrag for leie av næringslokaler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med dekning av ‘faste, uunngåelige kostnader’ (§ 3-2 annet ledd) og inkludere felleskostnader og faste markedsføringsbidrag for næringslokaler i grunnlaget for kostnadsdekning i forbindelse med kompensasjonsordningen for næringslivet, der hvor disse inngår i husleiekontrakten for næringslokaler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt viser til at mange bedrifter innenfor serveringsbransjen, blomster o.l. selger varer med begrenset holdbarhet. Når disse bedriftene i realiteten får yrkesforbud grunnet myndighetenes nedstengning, kan mat, drikke og andre ferskvarer gå tapt grunnet holdbarhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning med dekning av dokumentert tapt varelager for bransjer som blir direkte eller indirekte stengt på grunn av sentrale eller lokale smitteverntiltak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at mange mindre selskaper er viktige bidragsytere til både sysselsetting og lokalsamfunn i hele Norge. Disse medlemmer merker seg at attestering og revisorbekreftelse medfører store kostnader, særlig for mindre bedrifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at beløpsgrensen settes til 30 000 kroner når krav til innholdet i søknad om kompensasjon fra kompensasjonsordningen må attesteres/bekreftes av revisor eller regnskapsfører, slik det var i den gamle ordningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til anmodningsvedtak 549 av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen svarer at de vil utrede spørsmålet nærmere, og at regjeringspartiene kommer med sterke advarsler, men disse medlemmer mener regjeringen burde kommet med alternative forslag som for en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil fremheve viktigheten av at disse kostnadene blir inkludert i kompensasjonsordningen for faste utgifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme permitteringskostnader for januar og februar i kompensasjonsordningen for faste kostnader.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke at eventuelle endringer i kompensasjonsordningen vil medføre notifikasjon til ESA av en ordning som allerede er godkjent. Videre viser disse medlemmer til omtale fra proposisjonen om de endringene Kommisjonen har signalisert om strammere praktisering av statsstøttereglene. I lys av disse vil det være krevende å gjennomføre større endringer for denne perioden. Teknisk implementering og testing av endringer i den hovedsakelig automatiserte saksbehandlingsløsningen til Brønnøysundregistrene vil også kreve tid, og det er risiko for at løsningen ikke vil kunne være på plass i tide. Spesielt ved endringer i utbetalinger for perioden januar–februar er det en risiko for at utbetalingene vil bli vesentlig forsinket. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen nå jobber med en mulig ny lønnsstøtteordning for å stimulere til aktivitet på vei ut av pandemien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange bedrifter har permittert ansatte i forbindelse med nedstengningen i januar. Disse medlemmer viser til Innst. 231 L (2020–2021), hvor disse medlemmer fremmet forslag om å senke arbeidsgiverperioden i forbindelse med permittering til to dager. De som har permittert ansatte tidligere i år ,har ikke mulighet til å få dekket disse kostnadene. Dette finner disse medlemmer urimelig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at de mange avgrensningene og skjevhetene i kompensasjonsordningen medfører at langt fra 85 pst. av faste uunngåelige kostnader nå vil bli dekket. Disse medlemmer påpeker at innretningen på ordningen medfører at mange hardt rammede virksomheter får liten eller ingen støtte på grunn av hvordan virksomheten er organisert, eierstruktur, selskapsform, hvilke faste kostnader som defineres inn under ordningen etc. Eksempelvis kan en virksomhet få dekket avdrag som en del av leasingkostnader som uunngåelig fast kostnad, mens de som eier selv, ikke kan få kompensert hverken avskrivninger eller avdrag. På den måten belønner man virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel. De som derimot gradvis har bygd virksomheten mer solid før krisen, og finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån, kommer dårligere ut.

Disse medlemmer understreker at mange av disse problemene med kompensasjonsordningen ble påpekt allerede da ordningen ble vedtatt våren 2020. Likevel har ikke regjeringen rettet opp i disse underveis, men derimot forlenges en ordning med store svakheter. Dette medfører klart urimelig forskjellsbehandling og vil også kunne påvirke konkurranseforholdene mellom aktører i samme bransje.

Kompensasjon for lovpålagte vedlikeholdsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til anmodningsvedtak nr. 549, 19. januar 2021, der

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke følger opp dette vedtaket. Disse medlemmer mener det blant annet bør kunne inkluderes vedlikeholdskostnader etter tivoli- og taubaneloven, slik som under den tidligere kompensasjonsordningen for lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter. I tillegg må også annet myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn inkluderes.

Disse medlemmer påpeker at gjennomføring av myndighetspålagt vedlikehold er helt nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet slik at disse aktørene skal kunne fortsette driften når smitterestriksjonene lettes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere myndighetsbestemte vedlikeholds- og tilsynskostnader i kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars 2021, for eksempel ved at det kan søkes kompensasjon for vedlikeholds- og tilsynskostnader tilsvarende 1/6 av gjennomsnittlig årlig vedlikeholdskostnad regnet over 2 eller 3 siste år.»

Kompensasjon for varelager – utgått på dato

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er vanskelig for virksomheter å starte opp igjen aktivitet når kostnadene ved nedstengning er store. Et eksempel på en slik kostnad er varelager som går ut på holdbarhetsdato dersom virksomheten må stenge ned på grunn av smitteverntiltak. Dette skaper en unødig stor barriere mot å øke aktiviteten igjen etter en nedstengningsperiode. Disse medlemmer mener det vil være et insentiv som bidrar til mer aktivitet, dersom man kan få kompensert kostnader knyttet til tapt varelager som følge av utløpt dato som forårsakes av smitteverntiltak, under kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kompensasjonsordningen for næringslivet inkludere kostnader til tapt varelager forårsaket av utgått dato som følge av smittevernrestriksjoner i kompensasjonsgrunnlaget fra stønadsmåned mars. Virksomheter som kan dokumentere stort tapt varelager som følge av smittevernrestriksjoner i perioden november til februar, skal kunne søke om kompensasjon for dette.»

Kompensasjon for smitteverntiltak

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at mange virksomheter som holder åpent, har betydelige ekstraordinære kostnader til oppfølging av smitteverntiltakene. Disse medlemmer mener disse kostnadene burde kunne kompenseres under ordningen for uunngåelige kostnader. Etter disse medlemmers syn vil dette være et bidrag som stimulerer til aktivitet fremfor passivitet for de bedrifter som har mulighet til å operere innenfor det til enhver tid gjeldende smittevernregelverk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kostnader til smitteverntiltak i kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars.»

Leie, leasing og eie

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til anmodningsvedtak 550, 19. januar 2021, der

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier utstyr.»

Disse medlemmer mener det er på høy tid at de som eier driftsmidler, likebehandles med de som leaser driftsmidler i kompensasjonsordningen. Disse medlemmer foreslår at dette gjøres ved at skattemessige saldoavskrivninger for saldogruppe C og D inkluderes i kompensasjonsgrunnlaget, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kompensasjonsordningen for næringslivet inkludere skattemessige saldoavskrivninger for saldogruppe C og saldogruppe D i kompensasjonsgrunnlaget fra og med stønadsmåned mars 2021.»

På bakgrunn av de omtalte forslagene til justeringer i kompensasjonsordningen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,økes med

6 000 000 000

fra kr 5 960 000 000 til kr 11 960 000 000»

Innramminger av kompensasjonsordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at fellesskapet stiller store ressurser til disposisjon for å bidra til å redde arbeidsplasser og bedrifter under pandemien. For at disse krisetiltakene skal ha legitimitet og oppslutning over tid, er det avgjørende at midlene brukes i tråd med formålet, og at ordningene ikke utnyttes urettmessig. Likeledes er det avgjørende at pandemien ikke benyttes som et påskudd for unødige oppsigelser eller erstatning av fast arbeidskraft med innleie.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fra den 19. januar, 2021, der

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen ikke kan erstatte fast ansatte og permitterte med midlertidig ansatte.»

Disse medlemmer viser videre til merknad og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 232 S (2020–2021), hvor det fremgår at man

«… har mottatt bekymringsmeldinger om at ansatte i private service- og tjenestenæringer, særlig i utelivsbransjen, nå erfarer å bli oppsagt mens de er permitterte for at arbeidsgiver friere skal kunne foreta selektivt inntak av arbeidstakere når hjulene etter hvert skal settes i gang igjen. Disse medlemmer mener det er viktig å unngå unødvendige oppsigelser og å bidra til at flest mulig skal få en trygg vei tilbake til arbeid når krisen er over og hjulene gradvis kommer i gang igjen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i Arbeidsmiljølovens § 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.’»

Disse medlemmer beklager på det sterkeste at ikke stortingsflertallet er med på å sikre arbeidsfolk større trygghet og forutsigbarhet i denne svært krevende situasjonen.

Videre mener disse medlemmer at krisetiltak bør følges av tydelige krav til støttemottakere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å erstatte fast ansatte og permitterte med innleie og midlertidig ansatte.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut utbytte i 2021. Som del av forskriften bes regjeringen gi en mulighet for unntak fra dette utbytteforbudet i helt særskilte tilfeller etter søknad.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne aksjer, eller øke lederlønninger eller styrehonorarer i 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ordningen i for liten grad har kommet små selskaper til gode. Dette er selskaper som i mange tilfeller har utfordringer med å skaffe til veie finansiering i kredittmarkedet. Disse medlemmer mener innretningen av støtteordningene må vris, slik at de i større grad styrker dem som trenger ordningene mest.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan det kan stilles grønne omstillingskrav i koronastøtten gjennom kompensasjonsordningen, lånegarantiordningen, Statens obligasjonsfond eller en ny hybridordning der kompensasjonsordningen kombineres med en låneordning ut over maksbeløpet.»

«Stortinget ber regjeringen snarest inkludere tapt varelager i kompensasjonsordningen for næringslivet.»

«Stortinget ber regjeringen utforme et forslag til hvordan kompensasjonsordningen for næringslivet kan gjøres progressiv slik at tilskuddet blir relativt større, jo mindre bedriften er.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener taket for maksimal støtte må senkes til 10 mill. kroner per bedrift per måned, eller 20 mill. kroner per tilskuddsperiode à to måneder, og at beløp over dette bare kan utbetales som lån. Dette kan skje enten som en hybridordning hvor lån kombineres med kontantstøtte, eller ved at staten fremforhandler egne avtaler med de respektive selskapene som overskrider taket. Eventuelle lån bør videre knyttes til grønne forpliktelser for selskapene, som for eksempel forpliktelser til kutt i klimagassutslipp.

Disse medlemmer viser til at det er fullt mulig å innlemme kostnader til tapt varelager i kompensasjonsordningen, og at dette ville være svært viktig blant annet for serveringsbransjen, hvor dette utgjør den største kostnaden. Disse medlemmer registrerer at det kan medføre noen utfordringer å kontrollere det faktiske tapet av varelager, men vil påpeke at regjeringen gjentatte ganger har understreket at dette er en tillitsbasert ordning, og at dette derfor ikke bør stå til hinder for at regjeringen vil inkludere tapt varelager i ordningen.

Disse medlemmer foreslår en lavere økning i bevilgning enn regjeringen som følge av reduksjon av maksimumsbeløp, men er innforstått med at bevilgningen kan måtte økes ytterligere som konsekvens av disse medlemmers forslag om utvidelser av ordningen. Kostnadsanslagene for dette foreligger per nå ikke fra departementet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke taket i kompensasjonsordningen for næringslivet for maksimalt utbetalt kontantstøtte per måned per bedrift til 10 mill. kroner per måned. Beløp over dette kan utbetales som lån.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er nødvendig med en kontantstøtteordning for bedrifter med stort omsetningsfall som ikke har tilgang på annen kapital. Dette gjelder i stor grad små og mellomstore bedrifter. Ordningen slik den er utformet i dag, treffer ikke godt nok. Grunnlaget tilskuddet beregnes på, er for snevert, og utbetalingene burde fulgt en mer progressiv struktur for å sørge for en rimelig støtte til bedriftene. Dette medlem mener resultatet av ordningen slik den er innrettet, er at den er rigget for de største selskapene med kapitalsterke eiere som uansett har tilgang på kapital i markedet.

Dette medlem mener formålet med ordningen må være å trygge arbeidsplasser og viktig næringsstruktur, ikke å kompensere kapitalsterke eieres tap. For det første burde det stilles sosiale krav til støtten om null oppsigelser, bonuser, utbytteutbetaling eller aksjetilbakekjøp, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått flere ganger. For det andre må ordningen utvides ved at flere kostnader dekkes eller at tilskuddet beregnes etter det totale omsetningstapet. Det bør også vurderes hvordan ordningen kan gjøres progressiv, slik at den blir gunstigere jo mindre bedriften er, for eksempel gjennom progressiv kompensasjonsgrad.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,økes med

3 522 000 000

fra kr 5 960 000 000 til kr 9 482 000 000»

«Stortinget ber regjeringen sikre at beregningen av tilskudd baseres på det totale omsetningstapet, og ikke kun faste kostnader i kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at erfaringene fra kompensasjonsordningen viser at en betydelig del av støtten tilfaller selskaper som ikke har problemer med å hente kapital i markedet, og selskaper som kun går dårlig for en svært begrenset periode. For å redusere kostnaden ved ordningen og målrette den bedre mot de minste selskapene som ikke har mulighet til å hente kapital, vil det være formålstjenlig å senket taket for hvor mye tilskudd et selskap kan få.

Likevel anerkjenner dette medlem at ubyråkratisk og rask tilgang til kreditt kan være avgjørende for enkelte selskap, og at de statsgaranterte lånene ikke har nådd ut til alle som kunne hatt behov for slik finansiering.

På bakgrunn av dette foreslår dette medlem at det settes et tak på kompensasjon som gis som tilskudd, på 10 mill. kroner per selskap per tilskuddsperiode. Beregnet støtte over dette beløpet gis som lån. Dette medlem legger til grunn at dette vil redusere bevilgningsbehovet med 350 mill. kroner og reduserer bevilgningen over kap. 900 post 85 tilsvarende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, økes med

3 650 000 000

fra kr 5 960 000 000 til kr 9 610 000 000»

Dette medlem fremmer videre på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et tak på 10 mill. kroner per selskap per tilskuddsperiode for utdeling gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Dette medlem viser til at flere selskaper rapporterer om at kompensasjonsordningen ikke i stor nok grad dekker deres faktiske uunngåelige kostnader. For bedrifter som har vært nedstengt store deler av året, er dette usynlige egenandeler som er i ferd med å knekke noen av dem.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere faste, ordinære felleskostnader som gårdeier fakturerer sine leietagere, inn i begrepet for faste uunngåelige kostnader i kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest ta nødvendige grep for å sørge for at huseiere gir en husleiereduksjon på 10–30 pst. for månedene mars–juni 2021 for virksomheter som mottar støtte gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for næringslivet ikke kan betale ut utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2021 og i 2022.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer som sikrer at eierne av selskaper som mottar tilskudd gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet, ikke kan betale ut utbytte med mindre det mottatte tilskuddet først tilbakebetales.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det den siste tiden har framkommet en rekke eksempler i media på at store selskaper som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen i 2020, nå har fulgt opp med å betale ut store utbytter til sine aksjonærer. Det har også kommet sterk kritikk fra en rekke fagøkonomer av at støtteordningene for næringslivet som Stortinget vedtok i fjor, har gått altfor langt i å betingelsesløst kompensere rike bedriftseiere for kostnader og risiko som de burde ha båret selv. Rødt advarte gjentatte ganger i fjor da kompensasjonsordningen for næringslivet ble vedtatt, om at det var grenseløst naivt å ikke stille konkrete krav om utbyttestans for alle selskaper som mottok statlig hjelp. Stortingsflertallet stemte ned Rødts forslag om å stille slike krav, men nøyde seg med milde formaninger om å vise moderasjon. Konsekvensen av denne naiviteten er at 2021 risikerer å bli et år preget av utbyttefest for aksjonærene i store selskaper. Som en konsekvens av at stortingsflertallet heller ikke støttet Rødts mange forslag om å sørge for husleiekutt for bedrifter som slet med stort omsetningsfall, gikk eiendomsselskapene til store aktører som Olav Thon og Christian Ringnes med store overskudd i løpet av fjoråret.

Dette medlem mener det er uakseptabelt dersom koronakrisa fører til enda større forskjeller her i landet, og viser til at Rødt tidligere har tatt til orde for økt skattlegging av koronautbytter og de store eiendomsselskapene som så langt har skulket unna dugnaden. Dette medlem mener Stortinget så langt har gitt for store almisser til de rike bedriftseierne og til eiendomsbaronene, og at dette må rettes opp.

Dette medlem viser til at problemet med kompensasjonsordningen er at den ikke ser forskjell på den lille cafeen på hjørnet og multinasjonale selskap med milliardæreiere. Dette synliggjøres gjennom at en stor andel av utbetalingene fra kompensasjonsordningen så langt har tilfalt en liten håndfull store selskaper. Tall fra 2020 viser at fem selskaper mottok over 1 mrd. kroner i støtte, like mye som 27 000 småbedrifter til sammen, og det samme mønsteret ser ut til å gjenta seg i år. En fersk oversikt i Klassekampen 16. februar 2021 viser at 25 store konserner, mange med eiere som figurerer på Kapitals liste over landets 400 rikeste, hittil har mottatt over 2 mrd. kroner i kompensasjon.

Dette medlem mener at støtten må vris i retning av mindre bedrifter, og at den enkleste måten å sørge for at de største selskapene ikke sitter igjen med en så stor del av de bevilgede midlene, er å sette et langt lavere tak på hvor mye et foretak kan motta per måned. Dette medlem foreslår at taket settes til 10 mill. kroner per måned per foretak, og viser til Rødts forslag om å redusere bevilgningen til kompensasjonsordningen for månedene mars–juni med 573 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag som en følge av denne innstrammingen.

Dette medlem viser videre til at den gjeldende innretningen på kompensasjonsordningen er svært dårlig tilpasset kostnadsstrukturen til bedrifter innenfor serveringsbransjen, og at mange arbeidsplasser risikerer å gå tapt dersom dette ikke endres. En rapport fra BDO, som har gjennomgått regnskapene til seks ulike utesteder, viser at disse selskapene får dekket så lite som 11 pst. av sine løpende kostnader.

Dette medlem mener det snarest må komme på plass en langt mer tilpasset ordning for serveringsbransjen, som også inkluderer kompensasjon for varelager som går tapt på grunn av smittevernsrestriksjoner, og foreslår derfor isolert sett en anslått bevilgningsøkning på 120 mill. kroner for å ta hensyn til dette. Dette medlem mener det haster å få på plass endringer i ordningen som reduserer utbetalingene til storselskaper og sikrer de små bedriftene som sliter, bedre.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, økes med

3 547 000 000

fra kr 5 960 000 000 til kr 9 507 000 000»

«Stortinget ber regjeringen redusere maksimal utbetaling fra kompensasjonsordningen, slik at hvert foretak maksimalt kan få utbetalt 20 mill. kroner for hver av de to tilskuddsperiodene i månedene mars–juni 2021.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kostnader knyttet til tapt varelager i kompensasjonsordningen eller snarest legge fram andre forslag som sikrer at bransjer med store kostnader knyttet til tap på varelager får økt støtte.»

Post 90 (Ny) Hybridlån til Norwegian Air Shuttle ASA

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner på kap. 900 post 90 (Ny) til statlig deltakelse på inntil 1,5 mrd. kroner i et evigvarende lån (hybridlån) til Norwegian Air Shuttle ASA (NAS). Det foreslås videre å bevilge 3 mrd. kroner til deltakelse i et obligasjonslån utstedt av NAS på kap. 900 post 91 (Ny). Et slikt obligasjonslån vil NAS benytte til å nedbetale selskapets utestående under garantiordning for luftfarten, som forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Beløpet GIEK vil ha krav på, vil bli avklart i rekonstruksjonsprosessen. Dersom det blir avvik mellom størrelsen på det som i dag er trukket under garantiordningen, og utfallet i rekonstruksjonsprosessen, vil det konstateres et tap. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av tapsavsetningen til garantiordningen ifb. revidert nasjonalbudsjett 2021, når rekonstruksjonsprosessen ventes å være gjennomført.

NAS gjennomførte 1. halvår 2020 en rekapitalisering som ga selskapet tilgang til inntil 3 mrd. kroner fra garantiordningen for luftfarten. NAS har trukket opp hele denne rammen. Høsten 2020 anmodet selskapet regjeringen om ny statlig finansiering i form av hybridlån. Regjeringen avslo denne søknaden. Regjeringen vektla blant annet at selskapets forretningsplan ikke var tilstrekkelig robust, og at risikoen forbundet med ytterligere kapital til selskapet ble ansett å være for stor. Videre ble det pekt på at bredere hensyn i norsk luftfart kunne ivaretas bedre gjennom andre tiltak. NAS søkte deretter om konkursbeskyttelse iht. irsk og norsk rekonstruksjonslovgivning. Staten er kreditor i NAS med 3 mrd. kroner (med tillegg av påløpt garantiprovisjon) og dermed part i rekonstruksjonsprosessene, jf. eksponering gjennom garantiordningen som ble etablert i 2020. Staten er i tillegg også kreditor i selskapet knyttet til utestående beløp til Avinor og skatte- og avgiftsmyndigheter.

I forbindelse med rekonstruksjonsprosessen har selskapet utarbeidet en ny forretningsplan der langdistanseoperasjonen legges ned og driften innrettes mot ruter i Norge/Norden og utvalgte ruter til/fra Europa. Rekonstruksjonsplanen inkluderer betydelige gjelds- og kostnadsreduksjoner. Eksisterende eiere og kreditorer må ta betydelige tap. Selskapet legger opp til å hente inn 4–5 mrd. kroner i ny kapital gjennom en emisjon og et evigvarende ansvarlig lån som regnskapsmessig kvalifiserer som egenkapital (hybridlån). For eksisterende uprioriterte kreditorer, herunder staten, som deltar med ny egenkapital eller hybridlån, vil tapet på utestående fordringer forventes å bli vesentlig mindre enn for de som ikke bidrar med ny kapital. Endelige vilkår for restruktureringsplanen, inklusive hybridlånet, er ikke avklart, men vil ev. bli avklart i rekonstruksjonsprosessen.

I den grad rekonstruksjonsprosessen ikke fører frem, kan det påregnes at selskapet går konkurs, og at staten taper utestående beløp under garantiordningen samt øvrige fordringer på selskapet. I rettsmøte i Irland 22. januar ble det besluttet at selskapet har inntil 25. februar med å komme til enighet med selskapets kreditorer. NAS legger opp til at rekonstruksjonsprosessen er ferdigstilt, og ny kapitalinnhenting finner sted, i løpet av mars 2021.

NAS ba i brev av 10. januar 2021 om at staten deltar i selskapets planlagte restrukturering med 1,5 mrd. kroner i et hybridlån som del av en samlet kapitalinnhenting på totalt 4–5 mrd. kroner. Statens finansielle rådgiver, Pareto, har vurdert selskapets restruktureringsplan og vurderer den som ambisiøs og god. Dersom selskapet gjennomfører planen som forutsatt, anser Pareto at forretningsplanen til NAS er robust og at den vil gi et målrettet og konkurransedyktig selskap som totalt sett fremstår som en fornuftig finansiell investering. Pareto vektlegger også, som en del av totalvurderingen, at staten gjennom deltagelse i et hybridlån kan forvente å tape mindre på eksisterende eksponering i NAS.

Det er usikkert om NAS får godkjent planen, og om den lar seg gjennomføre i sin helhet. Det er også usikkert hvordan luftfartsmarkedet utvikler seg videre under, og etter, koronapandemien. På bakgrunn av blant annet rådgivers vurdering vurderer regjeringen at risikoen knyttet til en ev. kapitaltilførsel til NAS er lavere nå enn i høst. Regjeringen mener også at hybridlån fremstår som hensiktsmessig dersom staten skal gå inn med kapital. Deltakelse i hybridlånet vurderes som forretningsmessig fornuftig for staten, også gitt statens utestående i selskapet gjennom garantiordningen. Regjeringen ser videre at investeringen også kan ha gode effekter for tilbudet i flymarkedet.

Regjeringen legger til grunn for en eventuell deltagelse i et hybridlån at den skal skje på markedsmessige vilkår, at lånet gjøres omsettelig, og at det tilbys andre investorer på like vilkår. Dette inkluderer blant annet vilkår som gir selskapet insentiver til å tilbakebetale lånet etter en tid. Det forutsettes også at NAS får godkjent og gjennomfører selskapets samlede restruktureringsplan langs de linjer som er kommunisert til markedet. Dette omfatter blant annet gjelds- og kostnadsreduksjoner og innhenting av til sammen minimum 4,5 mrd. kroner i ny kapital (inkludert statens deltakelse), hovedsakelig fra profesjonelle finansielle og strategiske investorer. Regjeringen legger ikke opp til at staten skal være en langsiktig aktør i NAS, og ser ikke for seg en eierposisjon. Selskapet er derfor avhengig av å få inn langsiktige, strategiske aksjonærer. Hvorvidt staten vil beslutte å delta, og vilkår for eventuell deltagelse i selskapets restrukturering, vil bli endelig fastsatt etter forhandlinger og som del av den pågående rekonstruksjonsprosessen.

Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 1,5 mrd. kroner over kap. 900 post 90 (Ny) Hybridlån til Norwegian Air Shuttle ASA, til eventuell deltagelse i et hybridlån i NAS. Det foreslås også fullmakt til å redusere deltakelsen i hybridlånet utstedt av NAS helt eller delvis, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil peke på at covid-19-pandemien og påfølgende krise i luftfarten gir myndighetene er gyllen anledning til å bygge opp igjen norsk luftfart på en måte som når viktige politiske mål. Disse medlemmer er villige til å investere i luftfarten, men da må det være en langsiktig strategi for å kutte utslipp og sikre viktig infrastruktur, kompetanse og seriøsitet i bransjen. Disse medlemmer kan ikke se at det ligger verken en slik strategi eller konkrete grønne eller sosiale krav til grunn for regjeringens forslag, og går derfor imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Innst. 194 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen sikre norske arbeidsplasser, kompetanse og samfunnskritisk infrastruktur i norsk luftfart gjennom statlig eierskap. Eierskapet skal målrettet bli brukt til å sikre norske arbeidsplasser og seriøsitet i norsk luftfart samt redusere klimautslipp og bygge en grønn luftfartsindustri. Eierskapet skal ut over det ha som mål å sikre flytrafikken i de delene av landet hvor det ikke finnes miljøvennlige alternativ.»

Post 91 (Ny) Obligasjonslån til Norwegian Air Shuttle ASA

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 3 mrd. kroner til deltakelse i et nytt obligasjonslån utstedt av NAS på kap. 900 post 91 (Ny), jf. omtale under kap. 900 post 90. Et slikt obligasjonslån vil NAS benytte til å nedbetale utestående under garantiordning for luftfarten, som forvaltes av GIEK. Hvorvidt staten beslutter å delta, og endelig beløp vil bero på utfallet av rekonstruksjonsprosessen, jf. omtale ovenfor. Dersom det blir avvik mellom det som NAS har trukket under garantiordningen, og det som blir utfallet i rekonstruksjonsprosessen, vil det konstateres et tap.

Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 3 mrd. kroner i 2021 over kap. 900, post 91 (Ny) Kjøp av obligasjonslån Norwegian Air Shuttle ASA. Det foreslås også fullmakt til å redusere deltagelsen i obligasjonslån utstedt av NAS helt eller delvis, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine merknader under post 90 og går imot regjeringens forslag.

2.9.2 Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er mangel på næringsrettede tiltak i regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at flere innspillsinstanser har foreslått å øke rammene for innovasjonsprosjekter for næringslivet og grønn forskning under Grønn plattform. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 400 mill. kroner fordelt likt på de to formålene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning, økes med

400 000 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 2 061 331 000»

2.9.3 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Sammendrag

Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for utvikling og omstilling av norsk økonomi gjennom sine oppdrag og tilgjengelige ordninger. I Nærings- og fiskeridepartementets oppdrag til Innovasjon Norge for 2021 er selskapet bedt om ha beredskap for eventuelle videre tiltak relatert til pandemisituasjonen. Både Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører har flere generelle ordninger som er relevante for å bidra til næringslivets behov for omstilling i dagens situasjon. Innovasjon Norge vurderer innenfor eget handlingsrom tilpasninger i vilkår og tilbud for å imøtekomme behovene for omstilling i næringslivet.

Videreføring av ordningen for innovasjonstilskudd

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med innovasjonstilskudd i 2021. Ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) ble det bevilget 2,1 mrd. kroner til innovasjonstilskudd. Regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner til ordningen i 2021. Ordningen bidrar til at små og mellomstore vekstselskaper fortsatt kan gjennomføre utviklingsprosjekter gjennom pandemien. Tilskuddsordningen forvaltes av Innovasjon Norge, og forvaltningsutgifter dekkes innenfor rammen.

Målet med ordningen er å stimulere til at innovasjonsaktiviteten opprettholdes til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer i bedriftene. Midlene skal bidra til å stimulere bl.a. produkt- og tjenesteutvikling, strategi og kompetanseutvikling, FoU-aktiviteter og investeringer. Dette kan gi grunnlag for lønnsom vekst senere.

Etterspørselen etter ordningen i 2020 var stor, og så godt som hele rammen var bundet opp i tilsagn ved utgangen av 2020. Ordningen treffer bredden av vekstselskaper og bidrar til å styrke bedriftenes konkurransekraft og posisjonering for internasjonale markeder. En videreføring av innovasjonstilskudd i 2021 vil legge til rette for flere nye utviklingsprosjekter, samtidig som planlagte utviklingsprosjekter der det er innvilget støtte til gjennomføring av forprosjekt, vil kunne oppnå videre finansiering for å gjennomføre gode hovedprosjekter.

Videreføring av tilskuddsordningen for bedriftsutvikling

Regjeringen viser til Stortingets anmodningsvedtak 552 av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke omstillingsordningen som går via Innovasjon Norge til reiseliv, eventbransjen, serveringsbransjen og andre bransjer som rammes hardt av smitteverntiltakene, innenfor en ramme på 1 mrd. kroner.»

For å følge opp anmodningsvedtaket foreslår regjeringen at det bevilges 1 mrd. kroner til tilskuddsordningen for bedriftsutvikling, heretter kalt omstillingsordningen. Hovedprinsippene for ordningen videreføres. Omstillingsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i de aktuelle næringene samt bygge opp under målet for næringspolitikken, som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette kan også innebære omstilling til andre næringer der ressursene utnyttes bedre. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet, slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Dette kan øke virksomhetenes kostnadsmessige konkurranseevne når smitteverntiltakene reduseres. Ordningen videreføres til og med 30. juni 2021.

Omstillingsordningen er godkjent av ESA under regelverket Temporary Framework. Denne omfatter event- og reiselivsnæringene, inkludert deler av serveringsnæringen og destinasjonsselskapene. Bedrifter som kan søke, er avgrenset med NACE-koder. Det er utfordrende å lage avgrensinger med NACE-koder som på en god måte fanger opp bredden av bedrifter som er rammet hardt av smitteverntiltak. Regjeringen vil utrede videre hvordan ordningen kan utvides til å inkludere andre bransjer, inkludert destinasjonsselskaper, som rammes hardt av smitteverntiltakene, og vil utforme detaljene i den utvidede ordningen.

Regjeringen foreslår at 300 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på 1 mrd. kroner tilføres den allerede gjennomførte utlysningsrunden, hvor Innovasjon Norge nå behandler søknader. Denne utlysningsrunden, med søknadsfrist 8. januar 2021, har foreløpig en ramme på 300 mill. kroner. Om lag 600 bedrifter har søkt om støtte til prosjekter, og omsøkt beløp er 890 mill. kroner, dvs. om lag tre ganger mer enn gjeldende ramme for ordningen. Det er mange gode prosjekter. En økning av rammen med 300 mill. kroner, til en ramme på 600 mill. kroner, vil bidra til at flere bedrifter raskt får tilført økt likviditet til å gjennomføre omstillingsprosjekter.

Det tas forbehold om godkjenning fra ESA.

Tilskuddsordningen for bedriftsutvikling – utlysningsrunde for eventbransjen

I behandlingen av statsbudsjettet for 2021 ble bevilgningen til omstillingsordningen økt med 100 mill. kroner. Dette ble begrunnet i eventbransjens behov. Halvparten av de ekstra midlene, det vil si 50 mill. kroner, ble besluttet inkludert i utlysningen med søknadsfrist 8. januar 2021, hvor eventbransjen allerede var inkludert.

Regjeringen foreslår så raskt som mulig å gjennomføre en egen utlysningsrunde for eventbransjen med en ramme på 50 mill. kroner, med utgangspunkt i innretningen og føringene i omstillingsordningen.

Regjeringen vil benytte en bred definisjon av eventbransjen for å følge opp føringer fra budsjettforliket om å utvide definisjonen av eventbransjen og at ordningen skal gjøres relevant for de aktuelle bedriftene i næringen. Virksomhetene må videre dokumentere mer enn 30 pst. gjennomsnittlig omsetningsfall i perioden august–desember i 2020 sammenlignet med samme periode året før. Nyetablerte foretak som er i kommersialiseringsfasen, og som ikke hadde omsetning i hele perioden august–desember 2019, kan bruke gjennomsnittet av januar og februar 2020 som referanseperiode. Ordningen administreres av Innovasjon Norge.

Det tas forbehold om godkjenning fra ESA.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tiltakspakken Stortinget vedtok den 31. mars 2020, inkluderte blant annet 2,6 mrd. kroner som tilskuddsmidler til unge vekstbedrifter. Midlene ble fordelt på henholdsvis innovasjonstilskudd og etablerertilskudd. Flertallet viser videre til at rammen for innovasjonstilskudd ble fullt utnyttet i løpet av 2020. Flertallet peker på at regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) foreslår å øke bevilgningen til innovasjonstilskudd med 500 mill. kroner i 2021. Innovasjonstilskudd er innrettet for å stimulere til ny aktivitet i små og mellomstore vekstselskaper med utviklingsprosjekter. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag i proposisjonen, og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond, økes med

1 600 000 000

fra kr 852 500 000 til kr 2 452 500 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide medlemskontingent i reiselivdestinasjonsselskap som faste uunngåelige kostnader i kompensasjonsordningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at destinasjonsselskapene er viktige for norsk reiseli,v som nå er hardt rammet grunnet pandemien, og vil understreke viktigheten av at disse inkluderes i omstillingsordningene for reiselivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås 500 mill. kroner til flytende havvind som tilskudd gjennom Enova i tillegg til totalt 30 mrd. kroner til en statlig investeringsbank og et statlig investeringsselskap som skal få fortgang i nye grønne næringer, som havvind. Dette medlem støtter intensjonen bak bevilgningsforslaget nedenfor fra Miljøpartiet De Grønne, men mener det hører hjemme i de ordinære budsjettrundene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter imidlertid å bevilge én milliard kroner til CCS på Klemetsrud, da dette er et viktig prosjekt som kan settes i gang raskt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at GIEK og Eksportkreditt er svært viktige virkemidler for grønn omstilling og flåtefornyelse hos rederiene. I dag er GIEKs nedbetalingsprofil på opptil tolv år for grønn teknologi. Dette medlem viser til at flere peker på at denne profilen er for bratt, og at det bør vurderes om det kan utarbeides og godkjennes en beskrivelse av «Grønn skipsfart» som plasserer GIEKs skipsfinansieringstilbud inn under CCSU – Klimasektoravtalen, hvor prosjekter har en forlenget nedbetalingsramme på 18 år.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en beskrivelse av ‘Grønn skipsfart’ i GIEKs skipsfinansieringstilbud med en forlenget nedbetalingsramme på 18 år.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det har blitt bevilget over 100 mrd. kroner for å dempe de negative økonomiske effektene av pandemien. En rekke viktige virkemidler har blitt iverksatt. Eksempler på dette er ordninger som letter situasjonen for folk som har mistet jobben eller har blitt permittert, studenter som har mistet tilleggsjobben uten å ha krav på dagpenger, og bedrifter som lider under nedstenging. Samtidig har det blitt bevilget midler til støtte til enkeltnæringer som turistnæringen og kultursektoren.

Andre næringer som også har nytt godt av regjeringens forslag til direkte støtte, er oljenæringen og flybransjen. Totalt har det blitt bevilget litt i underkant av 100 mrd. kroner til koronarelaterte tiltak, mens det samtidig har vært gitt lån og garantier for nærmere 100 mrd. kroner.

I EU ble det besluttet at 30 pst. av pakken som ble bevilget for å støtte landene gjennom koronapandemien, skulle gå til å bekjempe klimaendringene. Dette har bidratt til at EU-landene blant annet har satt klimakrav direkte knyttet til tilbud om støtte. Et eksempel på dette er Frankrikes krav om nedlegging av innenlandske flyruter der hvor det eksisterer et alternativ med tog som tar mindre enn to timer, som premiss for støtte til AirFrance.

Dette medlem viser til at Danmark har stoppet tildeling av nye leteareal for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen, og Sverige med sin korte kyststripe ønsker å satse på offshore vind. I Norge har regjeringen og stortingsflertallet overhodet ikke valgt å bruke denne anledningen, med behov for store statlige stimuleringer, til å stimulere til et mer bærekraftig næringsliv. Tvert imot har regjeringen og stortingsflertallet valgt å gi en skattepakke til oljenæringen som er forventet å frigjøre investeringer for over 100 mrd. kroner. Skattepakken er antatt å innebære en ren statlig subsidie på 8 mrd. kroner til petroleumsnæringen.

Totalt oppgir regjeringen at de har brukt 4,1 mrd. kroner på tiltak for å stimulere til grønn omstilling. Dette tilsvarer om lag 2 pst. av total støtte gitt til bedrifter for å hjelpe dem gjennom koronapandemien. Dette er i grell kontrast til EU, som har hatt som klar strategi at statlige stimuleringspakker skal bidra til fortgang i overgangen til en mer bærekraftig økonomi, og har forutsatt at 30 pst. av støtten skal bidra til klimakutt.

Dette medlem viser til at regjeringen med sine forslag har unnlatt å prioritere næringer som ville gitt en overgang til et grønt og bærekraftig næringsliv. I stedet har regjeringen og stortingsflertallet valgt å gjøre norske arbeidsplasser enda mer avhengige av olje og gass, på bekostning av annet, konkurrerende og mer bærekraftig næringsliv.

Dette medlem vil legge til rette for at Norge kommer gjennom den økonomiske krisen på en måte som aktivt bidrar til tryggere arbeidsplasser og følger opp næringslivets klare signaler om at de ønsker en aktiv klima- og næringspolitikk som stiller krav, men også gir forutsigbarhet og hjelp til omstilling. Dette medlem fremmer derfor forslag om å bevilge 1 mrd. kroner til en satsing på offshore vind. Dette vil gi norske verft oppdrag til erstatning for oppdrag fra petroleumsaktivitet, samtidig som det bidrar til å utvikle kompetanse og en konkurransedyktig industri.

Dette medlem foreslår videre en bevilgning på 500 mill. kroner til en raskest mulig overgang til utslippsfrie hurtigbåter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres, økes med

500 000 000

fra kr 13 820 000 til kr 513 820 000»

Post 73 (Ny) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en tilskudds- eller låneordning eller en kombinasjon av disse for pakkereiseselskap som har måttet avlyse utsatte reiser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget i 2020 bevilget 500 mill. kroner til en tilskuddsordning til refusjon av pakkereiser, men kun 195 mill. kroner ble utbetalt. En av hovedårsakene til at det ikke ble utbetalt mer ,er at mange av reisearrangørene forsøkte å begrense tapet ved å utsette avlyste reiser i stedet for å søke om støtte. Som følge av at pandemien har dratt ut i tid, er 80 pst. av de utsatte reisene nå avlyst, fordi det fremdeles er betydelige reiserestriksjoner. De som forsøkte å begrense tapene, og også statens utgifter, får nå store utfordringer. Det er urimelig at de som forsøkte å begrense tapene, ikke skal få ta del i tilskuddsordningen Stortinget vedtok i 2020.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenåpne tilskuddsordningen fra 2020 som gjelder tilskudd til refusjoner av pakkereiser som opprinnelig skulle vært gjennomført i perioden 14. mars–14. juni 2020, slik at de reisene som var tilskuddsberettiget, men som det ikke ble søkt om tilskudd for i forrige runde, kan omfattes.»

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

73 (Ny)

Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, bevilges med

200 000 000»

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener en større andel av krisepengebruken må vris i grønn retning. Disse medlemmer viser til innspill fra Fellesforbundet om mangel på næringsrettede tiltak rettet mot prosjekter som mangler medfinansiering, hvor Miljøteknologiordningen trekkes frem som et godt virkemiddel nå. Disse medlemmer viser videre til Forum for miljøteknologis høringsinnspill til statsbudsjettet for 2021, som peker på at det er behov for økt ramme ut over regjeringens forslag til Miljøteknologiordningen for at alle kvalifiserte søknader skal bli innvilget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

76

Miljøteknologi, kan overføres, økes med

300 000 000

fra kr 577 800 000 til kr 877 800 000»

2.9.4 Andre saker

Regelverket for offentlig støtte – handlingsrom og begrensninger

Sammendrag

EØS-avtalen setter viktige rammer for muligheten til å iverksette næringsrettede virkemidler for å bøte på de skadevirkningene koronapandemien har for norsk næringsliv. Europakommisjonen var raskt ute med regelverk tilpasset krisen.

Etter EØS-avtalen artikkel 61 (2) (b) kan staten kompensere bedrifter med virksomhet i Norge for skade bedriften har lidt som følge av en eksepsjonell hendelse. EU erklærte våren 2020 at koronapandemien utgjør en slik «eksepsjonell hendelse», og at EØS-landene dermed kan benytte seg av bestemmelsen. Frem til nå har ESA/Kommisjonen godkjent at medlemslandene kompenserer bedrifter for opptil 100 pst. av sitt netto omsetningstap under koronapandemien, så fremt det kan sannsynliggjøres at tapet ikke skyldes andre forhold enn koronapandemien. Det har i realiteten vært lagt til grunn en presumsjon om at bedriftens tap skyldes koronapandemien så fremt omsetningstapet har vært av en viss størrelse (typisk 30 pst.) og det ikke er særskilte grunner til å tro at tapet skyldes noe annet.

EØS-avtalen artikkel 61 (3) (b) åpner for notifisering av støtte og støtteordninger for å «bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat».

Kommisjonen har gitt ut midlertidige retningslinjer (Temporary Framework) for anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 61 (3) (b) på støtte gitt til koronarammede bedrifter. ESA følger de samme retningslinjene i sin vurdering av norske koronastøtteordninger. Dette regelverket åpner for å etablere en rekke ulike typer støtteordninger for foretak eller sektorer som har likviditetsutfordringer som følge av koronapandemien. Etter retningslinjene kan det bl.a. etableres brede tilskuddsordninger, der bedrifter som er økonomisk berørt av koronapandemien, kan motta opptil 1,8 mill. euro, etter relativt enkle kriterier. Retningslinjene inneholder også spesifikke regler om støtteordninger for å kompensere koronarammede bedrifter for sine faste, udekkede kostnader, opptil 10 mill. euro per foretak, og om støtteordninger for å kompensere lønnskostnader der dette er nødvendig for å unngå oppsigelser. Ordninger som tilfredsstiller vilkårene, vil raskt få godkjenning av ESA.

I tillegg til mulighetene under EØS-avtalen artikkel 61 (2) (b) og artikkel 61 (3) (b)/Kommisjonens korona-retningslinjer kan støtte gis i medhold av forordningen om bagatellmessig støtte eller det alminnelige gruppeunntaket.

Støtte som ikke kan tildeles i samsvar med forordningen om bagatellmessig støtte eller det alminnelige gruppeunntaket, skal notifiseres til og forhåndsgodkjennes av ESA før støtten tildeles. Generelt må det legges til grunn at notifikasjoner iht. EØS-avtalen artikkel 61 (2) (b) krever mer omfattende vurderinger og er mer tidkrevende enn notifikasjoner etter artikkel 61 (3) (b) og Kommisjonens covid-19-retningslinjer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Varslet innsnevring av handlingsrommet for å kompensere omsetningstap relatert til covid-pandemien

Sammendrag

Kommisjonen har i forordet til siste revisjon av covid-19-støtteretningslinjer kommet med uttalelser som kan tilsi at Kommisjonen vil endre praksis og innsnevre handlingsrommet under EØS-avtalen artikkel 61 (2) (b). Uttalelsene kan innebære at Kommisjonen/ESA for fremtiden kun vil tillate kompensasjon for netto omsetningstap som kan knyttes til konkrete, rettslig bindende restriksjoner/pålegg, som går lenger enn det som følger av generelle smittevernregler, og som har medført at støttemottaker har måttet innstille (deler av) sin virksomhet. Dette er en vesentlig innsnevring av handlingsrommet under artikkel 61 (2) (b) slik denne har vært tolket/praktisert frem til nå. Endringen kan få betydning for muligheten til å videreføre den generelle norske kompensasjonsordningen, som i prinsippet tillater at det gis kompensasjon til ethvert foretak (med unntak for enkelte sektorer) som kan vise til et netto omsetningstap på minst 30 pst. under den aktuelle kompensasjonsperioden, uten at tapet knyttes til én/flere konkrete restriksjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet må vurdere nærmere hvilke konkrete konsekvenser denne utviklingen vil kunne få for endringer i kompensasjonsordningen for januar og februar og for forlengelse av ordningen fra 1. mars.

Dersom Kommisjonens strengere fortolkning fører til at kompensasjonsordningen ikke lenger kan notifiseres med hjemmel direkte i artikkel 61 (2) (b), kan et alternativ være at man notifiserer ordningen under de midlertidige retningslinjene som er beskrevet over (Temporary Framework). Her vil det som nevnt gjelde andre kriterier enn etter artikkel 61 (2) (b). Det gjelder blant annet et tak på 10 mill. euro per foretak for støtten, og det gjelder også andre spesifikke regler for dekning av faste, udekkede kostnader for koronarammede bedrifter. Muligheten for at foretak i vanskeligheter kan motta støtte etter dette regelverket, er også noe mer begrenset enn i dagens ordning.

Det kan ikke utelukkes at også andre norske støtteordninger som i dag er hjemlet i artikkel 61 (2) (b), vil bli berørt av denne endringen i praksis dersom de skal forlenges ut over det ESA allerede har godkjent.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil vise til at arbeidet med økonomiske krisetiltak i forbindelse med koronapandemien til fulle synliggjør hvor kraftig EØS-avtalen griper inn i styringen av det norske samfunnet. Selv i en situasjon der arbeidsfolk og bedrifter står i den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig, må helt nødvendige økonomiske krisetiltak løpende sendes til sensur i Brussel. Dette fører både til forsinkelser, usikkerhet og i mange tilfeller at helt nødvendige økonomiske krisetiltak som har bred politisk oppslutning, enten må nedskaleres eller legges til side. Disse medlemmer vil vise til at Klassekampen 18. desember 2020 omtaler at mer enn 40 krisetiltak i forbindelse med koronapandemien er sendt til overvåkingsorganet ESA for godkjenning. Listen inneholder alt fra store, omfattende krisetiltak som kompensasjonsordningen for næringslivet, til enkeltstående saker som koronastøtte til Dyrsku’n i Seljord. Disse medlemmer vil videre understreke at denne oversikten kun omhandler de saker som har blitt sendt til formell godkjenning (notifikasjon) hos ESA. I tillegg har regjeringen i en rekke saker hatt uformell kontakt med ESA for å sjekke om aktuelle forslag til krisetiltak vil være i tråd med EØS-avtalen. Et eksempel på et tiltak der stortingsflertallet til slutt valgte å bøye av etter press fra ESA, var vedtaket fra et enstemmig storting om at redusert reiselivsmoms skulle gis tilbakevirkende kraft.

Disse medlemmer vil vise til brev av 11. mai 2020 fra næringsministeren som svar på henvendelse om innsyn i korrespondanse mellom EFTAs overvåkingsorgan og NFD, der det fremkommer at det er en betydelig uformell korrespondanse mellom norske myndigheter og ESA, og at korrespondansen i slike pre-notifikasjonssaker unntas offentlighet. Av brevet fremgår følgende:

«Pre-notifikasjonsprosessen benyttes i stor grad, og også i denne konkrete saken, til å diskutere offentlige tiltak som er på tegnebrettet, ofte før det er endelig avklart om det er mulig eller politisk ønskelig å gjennomføre tiltaket eller ikke.»

Dette illustrerer, etter disse medlemmers mening, hvor dypt EØS-avtalen griper inn i de politiske prosessene og at mye av dette er skjult for offentligheten.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen nå signaliserer at handlingsrommet for økonomiske krisetiltak ser ut til å strammes ytterligere inn fra EUs side, samtidig som svært mange bedrifter og bransjer fortsatt er svært hardt rammet av krisen. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen må utforske, utfordre og utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen fullt ut i gjennomføringen av nødvendige krisetiltak for arbeidsfolk og bedrifter i Norge.

Oppfølging av anmodningsvedtak om pakkereisearrangører

Sammendrag

Regjeringen viser til vedtak 191 (2020–2021), 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel gjennom en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene fungerer i 2021.»

Pakkereisearrangørene har ulike lovpålagte plikter gjennom lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) og forskrift om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseforskriften). For å kunne selge pakkereiser har pakkereisearrangører plikt til å være medlemmer i Reisegarantifondet, som er en stiftelse som administrerer reisegarantiordningen i Norge, og stille gyldig reisegaranti til fondet. En reisegaranti skal dekke refusjon og kundenes rett på tilbakebetaling dersom en pakkereisearrangør går konkurs og reisen ikke blir gjennomført som følge av det. Garantiene kan stilles ved bank, forsikringsselskap eller som kontantinnskudd på sperret konto. Pakkereisearrangører uten garanti kan ikke selge pakkereiser.

På grunn av reiserestriksjoner er salget av pakkereiser lavt, og likviditeten i mange av selskapene er anstrengt. Regjeringen har etablert en rekke generelle ordninger for næringslivet med sikte på å avhjelpe de økonomiske vanskelighetene som har oppstått som følge av pandemien, herunder kompensasjonsordningen som bidrar til å dekke deler av bedriftenes faste, uunngåelige kostnader. I tillegg er det en rekke andre ordninger reiselivsnæringen kan søke på.

Det er også etablert særordninger for pakkereisearrangørene. Våren 2020 vedtok Stortinget en kombinert låne- og tilskuddsordning for arrangører av pakkereiser som forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningen hadde som formål å bidra til at pakkereisearrangørene klarte å refundere innbetalte forskudd for avlyste eller avbestilte pakkereiser til forbrukere. Det var satt et absolutt tak for utbetalinger i ordningen på 8 mill. kroner i form av tilskudd. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å bevilge 78 mill. kroner til en kompensasjonsordning for pakkereisende. Det vises til nærmere omtale under kap. 865 post 71. Avklaringen om at reisegarantiordningen ikke dekker denne typen krav, og at garantistene dermed heller ikke står ansvarlige for å dekke slike krav, bidrar isolert sett til å avgrense risikoen for forsikringsselskapene og bedrer forutsetningene for at de kan fortsette å avlaste risiko innenfor reiselivsnæringen.

Pandemien har generelt medført økt risiko og usikkerhet knyttet til kjøp, salg og gjennomføring av pakkereiser. Enkeltgarantister har i lys av dette trukket seg ut av markedet eller redusert sitt tilbud av reisegarantier. Dette har medført knappere tilgang på garantier for bransjen som helhet. I september trakk forsikringsselskapet Nordic Guarantee seg ut av markedet. Dette medførte at 63 av om lag 800 medlemmer i Reisegarantifondet fikk sine garantiavtaler sagt opp.

Risikoen ved å tilby denne typen garanti vurderes som høy, noe som reflekteres i at prisen på tjenesten i enkelte tilfeller har økt fra om lag 3 pst. til 10 pst. av garantibeløpet. Dette innebærer at det for en rekke pakkereisearrangører er utfordrende å få stilt garanti, både fordi de har begrenset likviditet etter flere måneder med redusert omsetning og fordi prisen på garantier har økt kraftig.

I oppfølgingen av anmodningsvedtaket har regjeringen vurdert flere forslag til tiltak. Regjeringen foreslår likevel ikke å opprette særskilte tiltak for garantimarkedet for pakkereisearrangører nå. Pakkereisemarkedet har vist tegn til optimisme i vinter, og flere av pakkereisearrangørene som i høst fikk garantiavtalene sagt opp, har lyktes med å skaffe nye avtaler. Garantimarkedet fyller en viktig funksjon gjennom at banker og forsikringsselskaper gjør en individuell vurdering av hver pakkereisearrangør, og vurderer bedriftens soliditet og hvorvidt det er tilstrekkelig sikkert at bedriften vil kunne leve opp til sine forpliktelser. Det er relativt få av medlemmene av Reisegarantifondet i 2020 som i dag ikke har avtaler om garantistillelse. Bedrifter som ikke får garanti fra banker eller forsikringsselskaper, vurderes å ha høy risiko for insolvens. Kostnadene ved statlig deltakelse i garantimarkedet vurderes som høye sett opp mot verdien av at også bedrifter med høy risiko for insolvens får garantier. Regjeringen mener det kan stilles spørsmål ved om det er riktig bruk av fellesskapets midler å ta denne typen risiko på dette tidspunktet.

Regjeringen vil fortsette å følge utviklingen i markedet for pakkereisegarantier tett. Når det lempes på reiserestriksjoner og etterspørselen øker, antas det at tilgangen på garantier fra bankene og forsikringsselskapene vil øke.

Regjeringen har vurdert flere modeller for midlertidig statlig deltakelse i garantimarkedet dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at knapphet på garantier står til hinder for en positiv økonomisk utvikling i bransjen. En av modellene innebærer reforsikring av garantiavtaler som utstedes til små og mellomstore pakkereisearrangører. Ordningen vil innebære at staten dekker deler av risikoen for at bankene og forsikringsselskapene får tap på utestående portefølje av reisegarantiavtaler, mot en rimelig deling av risiko og premier. Regjeringen anslår at øvre ramme for garantiansvar bør settes til 600 mill. kroner, som er 90 pst. av det anslåtte garantivolumet til små og mellomstore pakkereisearrangører. Ordningens kostnad for staten vil avhenge av tapene i porteføljen. Det er vanskelig å anslå tapet, men en må ta høyde for tap av om lag 80 pst. av garantirammen, noe som tilsvarer 480 mill. kroner. I tillegg vil det være nødvendig å bevilge opp mot 10 mill. kroner til administrasjon av ordningen, samt en inntektsbevilgning på om lag 40 mill. kroner.

Regjeringen har også vurdert en modell med direkte garantistillelse overfor de pakkereisearrangører som ikke får garantier i markedet. En slik modell ville innebære et noe lavere garantivolum, men også høyere risiko for tap av midlene. En direkte garantimodell innebærer etter regjeringens vurdering også en høyere risiko for uønskede forstyrrelser i markedet for garantier, og innebærer risiko for at garantitilgangen reduseres på noe lengre sikt. En direkte garantiordning ville innebære omfattende forvaltningsoppgaver.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til anmodningsvedtak 191 (2020–2021), 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangører fungerer i 2021».

Disse medlemmer erkjenner at spesielt reiselivsnæringen har opplevd mange svært negative konsekvenser av pandemiutbruddet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har gjennomført tiltak som har bidratt til å skape større grad av stabilitet og forutsigbarhet for blant annet pakkereisearrangørene.

Disse medlemmer påpeker at flere pakkereisearrangører som høsten 2020 fikk oppsagt sin garantiavtale, nå har lyktes med å skaffe seg nye garantiavtaler. Disse medlemmer viser videre til at det kun er et fåtall av medlemmene av Reisegarantifondet i 2020 som i dag mangler avtale om garantistillelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at pakkereisearrangørene har ulike lovpålagte plikter gjennom lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) og forskrift om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseforskriften). For å kunne selge pakkereiser har pakkereisearrangører plikt til å være medlemmer i Reisegarantifondet, som er en stiftelse som administrerer reisegarantiordningen i Norge, og stille gyldig reisegaranti til fondet. En reisegaranti skal dekke refusjon og kundenes rett på tilbakebetaling dersom en pakkereisearrangør går konkurs og reisen ikke blir gjennomført som følge av det. Garantiene kan stilles ved bank, forsikringsselskap eller som kontantinnskudd på sperret konto. Pakkereisearrangører uten garanti kan ikke selge pakkereiser.

Pandemien har generelt medført økt risiko og usikkerhet knyttet til kjøp, salg og gjennomføring av pakkereiser. Enkeltgarantister har i lys av dette trukket seg ut av markedet eller redusert sitt tilbud av reisegarantier. Dette har medført knappere tilgang på garantier for bransjen som helhet. I tillegg er det en utvikling i markedet hvor flere av de virksomhetene som i dag har en reisegaranti, nå opplever krav om ytterligere sikkerhet fra garantistiller. Om de ikke klarer å stille ytterligere garanti, mister de avtalen med garantistiller, og virksomhetene må stille garanti krone for krone. Det vil være en nærmest umulig oppgave for mange virksomheter som er rammet hardt av koronarestriksjonene, og som sliter med likviditeten. Dette vil i realiteten bety at mange virksomheter settes ut av drift.

Fordi markedet for garantier er strammet til, er det stor risiko for at en rekke virksomheter ikke vil klare å stille garanti og vil måtte avvikle sin virksomhet i 2021. De øvrige hjelpetiltakene rettet mot reiselivet avhjelper ikke denne særegne utfordringen. Det er derfor behov for å få på plass risikoavlastning gjennom en statlig garantiordning for 2021.

2.9.5 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Verftsindustrien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet peker på at det ved nye kontrakter i dag er krav om at verftene gjennom sin egenkapital garanterer for 20 pst. av kontraktsverdien ved bygging av nye skip. I den krevende situasjonen norske verft er i, etter både oljeprisfallets påvirkning i årene etter 2014 samt det brutale fallet som covid-19 utløste, bidrar dette kravet effektivt til at tilgangen på nye oppdrag for norske verft ikke bremses verken av kapasitet eller mangel på etterspørsel etter bygging av skip, men tvert imot at den begrensede egenkapitalen bindes opp i færre prosjekter enn kapasiteten tilsier.

Dette mener disse medlemmer enkelt kunne og burde vært løst gjennom en midlertidig ordning som gjorde at GIEK avlaster dette garantiansvaret direkte for verftene, og ikke bare avlaster risiko for reder og finansinstitusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også en slik løsning vil være i tråd med intensjonen i budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og forventer at en slik midlertidig ordning er på plass for verftene innen utgangen av mars.

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har en klar intensjon om å avlaste likviditeten ved norske verft slik at aktiviteten holdes oppe.

Disse medlemmer viser i den sammenheng til svar på spørsmål 24 fra Fremskrittspartiets fraksjon under finanskomiteens behandling. Dette svaret er etter disse medlemmers syn en klar indikasjon på manglende forståelse for de utfordringer en samlet norsk verftsindustri nå står overfor.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

2.10.1 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 78 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til omstillingsordningen for produsenter av pelsdyr på 95 mill. kroner, som skal bidra til omstilling for pelsdyroppdrettere som må avvikle som følge av lov om forbud mot hold av pelsdyr. Ordningen bevilges over kap. 1142 post 78, som er en overførbar post. For 2021 er det bevilget 20 mill. kroner gjennom ordningen til formålet.

Disse medlemmer kjenner til at det i 2021 er kommet flere søknader enn Innovasjon Norge har ramme for, og at søknader fra midten av januar blir stående ubehandlet frem til det eventuelt kommer mer midler.

Disse medlemmer er glade for at omstillingsordningen får mange søknader, for det viser vilje til omstilling, ny aktivitet og at de bøndene som ble rammet av pelsdyrforbudet, er i ferd med å skape seg nye arbeidsplasser. Siden ordningen viser seg å få flere søkere enn antatt, mener disse medlemmer at anslaget på 95 mill. kroner for ordningen totalt viser seg å være for lavt. Disse medlemmer foreslår derfor at omstillingsordningen får tilført ytterligere 25 mill. kroner, og at dette overføres til Innovasjon Norge umiddelbart, slik at ubehandlede søknader for 2021 raskt kan bli behandlet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1142

Landbruksdirektoratet

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 45 000 000»

Komiteen gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet utgjør et flertall i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at omstillingsordningen for pelsdyrprodusenter ikke er et krisetiltak knyttet til koronapandemien, men en ordning for omstilling som følge av lov om forbud mot hold av pelsdyr, som ble vedtatt i juni 2019. Disse medlemmer mener derfor at dette er et spørsmål som naturlig hører hjemme i ordinære budsjettrunder, og ikke i behandlingen av en proposisjon om krisetiltak i møte med pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen må følge situasjonen tett og vurdere behovet for å styrke ordningen ytterligere i revidert nasjonalbudsjett 2021.

2.11 Samferdselsdepartementet

2.11.1 Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett 2021 er det bevilget 2 030 mill. kroner på posten, hvorav 1 340 mill. kroner gjelder midlertidig flyrutekjøp i forbindelse med pandemien. Regjeringen foreslår at deler av midlene som er bevilget på posten kan benyttes til en kompensasjonsordning for flyselskap dersom det vurderes som hensiktsmessig. Regjeringen vil vurdere dette nærmere. Det vises også til nærmere omtale under Andre saker.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt registrerer at stortingsflertallet har bidratt med over 20 mrd. kroner i ulike økonomiske støttetiltak til luftfarten som følge av koronapandemien. Disse medlemmer kan ikke se at det har blitt satt klare betingelser for reduserte klimagassutslipp eller for å gjennomføre forberedende tiltak for en grønn omstilling som grunnlag for denne støtten. Det er nettopp i en slik situasjon vi er i nå, at det er en gyllen mulighet for å tenke framover – for en bærekraftig og miljøvennlig luftfart.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er for å opprettholde nødvendig infrastruktur gjennom flyrutekjøp, men vil foreslå å fjerne den delen av bevilgningen som settes av til kompensasjonsordningen for luftfarten, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, reduseres med

690 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 1 340 000 000»

2.11.2 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

Post 72 Tilskudd til dekning av tap

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 18,5 mill. kroner for å ta høyde for støtte til Haugesund lufthavn for perioden januar t.o.m. april. Haugesund lufthavn eies av Avinor AS, men driften er satt ut til selskapet Lufthavndrift AS. I 2020 mottok selskapet støtte til å holde flyplassen åpen gjennom Avinor. Regjeringen viser videre til de nye, midlertidige innstrammingene i innreisereglene til Norge, som kan få ytterligere konsekvenser for den økonomiske situasjonen for Torp og Haugesund. Regjeringen vil vurdere behovet for økt og/eller forlenget støtte til disse flyplassene i lys av dette. Det vises også til omtale under Andre saker.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at flyplassene i Haugesund og Torp er viktige lokale flyplasser. Komiteen mener disse flyplassene som alle andre trenger forutsigbarhet og bør få forlenget støtte frem til 1. juli med ytterligere 45 mill. kroner (Torp) og 12 mill. kroner (Haugesund).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

72

Tilskudd til dekning av tap, økes med

75 500 000

fra kr 35 000 000 til kr 110 500 000»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget hvis det skulle være behov for ytterligere midler for å sikre drift av Haugesund og Torp lufthavner.»

2.11.3 Kap. 1315 (Nytt) Tilskudd til Avinor AS

Post 70 (Ny) Tilskudd

Sammendrag

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget om økonomisk støtte til Avinor i 2021. Regjeringen foreslår nå å bevilge 2 750 mill. kroner for å ta høyde for økonomisk støtte til selskapet i første halvår.

Tiltak gjennomført i 2020

For å avhjelpe den økonomiske situasjonen i Avinor og legge til rette for omstilling og langsiktig lønnsomhet i selskapet ble det gjennom Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020) bevilget et tilskudd til Avinor på inntil 4 270 mill. kroner, inkludert 70 mill. kroner til drift av Haugesund lufthavn. Det ble videre vedtatt at det ikke skulle tas utbytte fra Avinor i 2020 for regnskapsåret 2019, og at det skulle gis avdragsfrihet på selskapets statslån i 2020.

Avinor har gjennom 2020 gitt Samferdselsdepartementet oppdaterte vurderinger av støttebehov i lys av trafikkutviklingen og tiltak som selskapet har iverksatt for å redusere kostnadsnivået. Regjeringen har benyttet en ekstern rådgiver for å kvalitetssikre Avinors oppdaterte vurderinger. På grunnlag av oppdaterte vurderinger fra Avinor og ekstern rådgiver utbetalte Samferdselsdepartementet til sammen 3 670 mill. kroner i driftstilskudd til Avinor i 2020, hvorav 70 mill. kroner gjaldt Haugesund lufthavn.

Avinor har med utgangspunkt i selskapets samfunnsoppdrag, lufthavnstruktur og øvrige virksomhet etablert kostnadsreduksjonsprogrammet «Lønnsomt Avinor» med et overordnet mål om å komme raskest mulig tilbake til finansielt forsvarlig drift. Programmet består av en kombinasjon av tiltak med midlertidig og varig effekt. Selskapet reduserte i 2020 investeringsnivået med ca. 1 mrd. kroner i forhold til opprinnelig plan, og hadde per tredje kvartal 2020 redusert sine driftskostnader med 14 pst. sammenlignet med 2019. Reinvesteringer er nedskalert, og kapasitetsøkende investeringer er skjøvet på. Vedlikehold for å ivareta sikkerhet og driftsstabilitet, investeringer som ikke kan utsettes uten betydelige kostnader, og enkelte strategiske investeringer, som ny terminal ved Tromsø lufthavn, er videreført. Planleggingen av flyttingen av Bodø lufthavn og ny lufthavn i Mo i Rana er også videreført.

Utviklingen fremover

I Avinors basisscenario vil flytrafikken i 2021 ligge på om lag samme nivå som i 2020. Trafikken ventes deretter å hente seg kraftig inn i 2022. Et viktig vendepunkt antas å inntreffe når vaksinering blir utstrakt i befolkningen. Etter 2024 legger selskapet til grunn at trafikken kan være på samme nivå som i 2019. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen, og luftfarten vil trolig gjennomgå store endringer i årene fremover. En konsekvens av pandemien er at reisevaner og etterspørselen etter flyreiser vil kunne bli varig endret.

Gitt prognosen i basisscenarioet, anslår selskapet et behov for støtte også i 2021 og 2022. Regjeringen foreslår å bevilge 2 750 mill. kroner for å ta høyde for støtte i første halvår 2021.

Regjeringens mål er at Avinor så raskt som mulig omstiller seg for å begrense de økonomiske tapene og for å kunne drive selskapet med den trafikken og de inntektene man kan se for seg etter pandemien. Regjeringen legger til grunn at Avinor vurderer ytterligere grep for å redusere selskapets underskudd og legger til rette for effektiv drift, riktige investeringer og langsiktig lønnsomhet i selskapet. Regjeringen forventer også at selskapet vurderer frigjøring av kapitalverdier som ikke anses som kritisk for flyplassdriften. Samferdselsdepartementet vil i tett dialog med Avinor vurdere tiltak for å redusere støttenivået. Videre har departementet engasjert en ekstern rådgiver til å vurdere Avinors støttebehov for 2021 og 2022 i lys av trafikkutviklingen og tiltak som blir iverksatt for å redusere støttebehovet. Dersom det er behov for å foreslå ytterligere bevilgninger i 2021, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at dokumentasjonen som ligger til grunn for å foreslå gjentatte bevilgninger i milliardklassen til Avinor, er unndratt offentlighet. Disse medlemmer mener det er en uansvarlig bruk av fellesskapets midler å bevilge så store beløp uten at Stortinget får innsyn i vurderingsgrunnlaget.

Disse medlemmer kan heller ikke se at det knytter seg betingelser om omstillinger i grønn retning til denne bevilgningen. Prognosene som legges til grunn, forutsetter at «alt er tilbake til normalt» i 2024, og at det ikke tas høyde for noen grep for å få flytrafikken ned eller for at koronaepidemien har endret reisemønsteret vesentlig.

Disse medlemmer er av den oppfatning at flytrafikken høyst sannsynlig får en varig reduksjon pga. endrede jobb- og reisevaner. Det er et erklært mål at flytrafikken skal ned av klimahensyn, og støtten til Avinor må ses i sammenheng med dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1315

Tilskudd til Avinor AS

70/NY)

Tilskudd, bevilges med

1 000 000 000»

2.11.4 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 31 Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine merknader ovenfor om ledig kapasitet i anleggsbransjen og behovet for å iverksette motkonjunkturtiltak. Herunder er det behov for ras- og skredsikring langs riksveiene. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke posten med 300 mill. kroner til ras- og skredsikring av riksveier, deriblant rv. 13 Fjordvegen og Ylvisåker, Sogndal, Lovraeidet-Rødsliane.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

31

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,økes med

300 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 1 374 100 000»

Post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av befolkningen langs kysten er avhengig av et godt og rimelig fergetilbud. Disse medlemmer mener det er en viktig offentlig oppgave å legge til rette for et godt fergetilbud, og er åpne for å vurdere forslag knyttet til dette. Disse medlemmer mener imidlertid dette ikke er et spørsmål som er knyttet til den pågående krisen, og at eventuelle bevilgninger må prioriteres i de årlige budsjettene fremover og veies opp mot andre formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med en forpliktende plan for nedtrapping av fergepriser, på både riks- og fylkesveier.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og spredt befolkning. Mange, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, er helt avhengige av ferge for å komme seg rundt. De siste årene har mange fått vesentlig høyeere fergekostnader, og mange har fått lavere inntekt som følge av permitteringer og oppsigelser grunnet korona. Disse medlemmer ønsker å halvere fergetakstene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

72

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

900 000 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 2 473 300 000»

2.11.5 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett 2021 er det bevilget 650 mill. kroner for å ta høyde for tilleggsavtaler om økt persontransportkjøp i første halvår. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner på grunn av økt usikkerhet om bevilgningsbehovet som følge av smitteutviklingen.

Formålet med tilleggsavtalene er å legge til rette for et nødvendig transporttilbud for samfunnet gjennom en periode med redusert reiseaktivitet. Tilleggsavtalene er et kjøp av nødvendige tjenester som tilpasses situasjonen. Jernbanedirektoratet forvalter ordningen med tilleggsavtaler innenfor gjeldende bevilgning. Direktoratet er i ferd med å gjennomføre en oppdatert vurdering av tilleggsavtalene for 2021, herunder om det er behov for å kjøpe et tilbud fra Flytoget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Flytoget omfattes av ordningen med offentlig kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter, på lik linje med øvrige togselskaper.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til følgende flertallsmerknad i transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling for 2021:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev fra Flytoget AS til Samferdselsdepartementet av 3. november 2020 med tittelen ‘Alvorlige konkurransevridende konsekvenser av diskriminerende tilleggskjøp fra staten under Covid-19-pandemien’.

Dette flertallet viser til at Flytoget ikke er omfattet av ordningen med offentlig kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter under koronakrisen i 2021. Flytoget har en viktig samfunnsfunksjon med effektiv og miljøvennlig transport av yrkesreisende og arbeidstakere til og fra Oslo lufthavn på Gardermoen, men er nå hardt rammet økonomisk av passasjersvikten som reiserestriksjonene har skapt.

Dette flertallet mener det må være likebehandling av togoperatørene også i 2021, og at Flytoget må omfattes av ordningen med offentlig kjøp.»

Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, og til behovet for å iverksette motkonjunkturtiltak, samt behovet for å ta igjen etterslep av vedlikehold på jernbanen. Økt aktivitet på dette feltet vil kunne gi etterlengtede oppdrag til anleggsbransjen lokalt og regionalt i ulike deler av landet. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke posten med 100 mill. kroner til vedlikehold på jernbanen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1352

Jernbanedirektoratet

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74, økes med

100 000 000

fra kr 9 174 922 000 til kr 9 274 922 000»

Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, og til behovet for å iverksette motkonjunkturtiltak, samt behov for investeringer på jernbanen. Økt aktivitet på dette feltet vil kunne gi etterlengtede oppdrag til anleggsbransjen lokalt og regionalt i ulike deler av landet. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke posten med 193 mill. kroner til nye investeringer på jernbanen, herunder utvidelse av Narvik terminal for å håndtere etterspørsel etter kombitrafikk (70 mill. kr), planoverganger på Kongsvingerbanen for å legge til rette for flere og lengre godstog (15 mill. kr), fjerne begrensninger i signalanlegg Kongsberg–Numedalsbanen (14 mill. kr), kryssingsspor Kongsvingerbanen–Bodung for å legge til rette for lengre godstog og mer effektiv fremføring av togtrafikken (47 mill. kr), kryssingsspor Kongsvingerbanen–Galterud for å legge til rette for lengre godstog og mer effektiv fremføring av togtrafikken (47 mill. kr).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1352

Jernbanedirektoratet

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med

193 000 000

fra kr 16 069 700 000 til kr 16 262 700 000»

2.11.6 Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak om luftfart

Sammendrag

Under behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021) fattet Stortinget 3. desember vedtak nr. 189:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av januar 2021 komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner, blant annet Torp og Haugesund, kan sikres videre drift i 2021.»

Stortinget har for 2021 bevilget 35 mill. kroner til Sandefjord lufthavn AS til å dekke ventet tap de første fire månedene av 2021. Regjeringen viser til nærmere omtale under kap. 1311 post 72, i denne proposisjonen, der det foreslås å bevilge 18,5 mill. kroner for å ta høyde for støtte til Haugesund lufthavn de fire første månedene i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom det vurderes å være behov for å forlenge perioden med tilskudd i 2021. Regjeringen anser med dette vedtak nr. 189 som fulgt opp.

Under behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021) fattet Stortinget 3. desember vedtak nr. 188:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av januar 2021 komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for luftfarten, herunder en vurdering av behovet for en kompensasjonsordning for luftfarten og rammen for rutekjøp.»

I etterkant av statsminister Erna Solbergs redegjørelse om håndteringen av koronapandemien fattet Stortinget 19. januar 2021 vedtak nr. 533:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Regjeringen anser vedtak nr. 188 som fulgt opp gjennom omtalen under. Regjeringen redegjør også i omtalen under for det videre arbeidet med oppfølging av vedtak nr. 533 om opprettelse av en kompensasjonsordning for flyselskapene.

I mars 2020 utløste pandemien et kraftig og raskt fall i etterspørselen etter flyreiser. På Avinors lufthavner ble antall flypassasjerer redusert med 62 pst. i 2020 sammenlignet med 2019. For fjerde kvartal i 2020 var nedgangen i antall flypassasjerer 71 pst. sammenlignet med 2019.

Prognosene for flytrafikken fremover er svært usikre og avhenger av pandemiens videre forløp. Avinor anslår at flytrafikken kan komme tilbake på 2019-nivå i løpet av fire til fem år. Innenlandstrafikken forventes å ta seg opp raskere enn trafikken utenlands.

Flyselskapene har generelt hatt lav lønnsomhet over tid, og flere selskaper hadde før 2020 lav egenkapital og høy gjeld. Dette har gjort situasjonen med fall i etterspørselen etter flyreiser finansielt sett svært krevende for de fleste flyselskapene.

Regjeringen har siden pandemiutbruddet fortløpende vurdert hvilke tiltak som bør gjennomføres. Regjeringens mål er at flytilbudet i Norge over tid skal være godt, det vil si at etterspørselen innenlands og på hovedrutene inn og ut av Norge dekkes, og at det er sunn og god konkurranse på stamrutene. På kort sikt, til markedet normaliserer seg, er hovedmålet at det eksisterer et tilstrekkelig flytilbud innenlands.

Regjeringen har gjennom 2020 foreslått og lagt frem for Stortinget omfattende tiltak for flyselskaper og lufthavner. Dette har bidratt til å opprettholde et flytilbud i hele landet og lagt til rette for at flyselskaper og lufthavner har kunnet opprettholde driften. Inkludert tiltakene i denne proposisjonen er det for 2020 og 2021 vedtatt og foreslått tiltak rettet mot luftfarten på om lag 21 mrd. kroner. I tillegg til dette kommer omfattende støtte gjennom redusert arbeidsgiveravgift, utsatt skatt og endringer i permitteringsregelverket.

Tiltak for luftfarten gjennom koronapandemien

Beskrivelse

Mill. kroner

Statlig lånegarantiordning for flyselskap

6 000

Administrasjon av lånegarantiordningen

6

Kjøp av minstetilbud av flyruter1

1 500

Tilskudd til ikke-statlige lufthavner (Torp og Haugesund)

190

Tilskudd til Avinor AS1

3 600

Utsettelse av avdrag på statslån til Avinor AS2

440

Utbyttefritak for Avinor AS3

351

Fritak fra flypassasjeravgiften (bokført)

1 645

Anslag på effekt av lav mva.-sats i 2020 (bokført)

230

Sum 2020

13 962

Kjøp av minstetilbud av flyruter

1 340

Tilskudd til ikke-statlige lufthavner (Torp)

35

Fritak fra flypassasjeravgiften (bokført)

1 600

Anslag på effekt av lav mva.-sats i 2021 (bokført)

200

Sum Saldert budsjett 2021

3 175

Tilskuddsramme til Avinor AS første halvår

2 750

Tilskudd til ikke-statlige lufthavner (Haugesund)

19

Hybridlån til Norwegian Air Shuttle ASA4, inntil

1 500

Sum denne proposisjonen

4 269

Sum samlede tiltak for luftfarten

21 406

1) Faktisk utbetaling i 2020. 2) Lånetransaksjon. 3) Utbytte for 2019 iht. gjeldende utbyttepolitikk. 4) Lånetransaksjon. I tillegg til hybridlån kommer bevilgning til obligasjonslån på 3 mrd. kroner. Et slikt obligasjonslån vil NAS benytte til å nedbetale utestående under garantiordningen for luftfarten.

Tilskuddene til Avinor har blant annet dekket tap som følge av at flyselskapene ble fritatt for å betale lufthavnavgifter en periode.

Regjeringen har siden virusutbruddet i 2020 hatt tett og omfattende dialog med NHO Luftfart og de tre store flyselskapene i det norske markedet, Widerøe, SAS og Norwegian. Widerøe har en større andel av sine inntekter fra statlig rutekjøp (både ordinære kjøp og minstetilbudskjøp), og har derfor hatt et lavere omsetningsfall enn de andre flyselskapene. I 2020 har Widerøe mottatt nær 1 mrd. kroner fra staten gjennom ordinært kjøp, merkompensasjon for ordinære kjøpsruter og minstetilbudskjøp. Så langt har Widerøe valgt ikke å benytte seg av den statlige lånegarantiordningen.

Flyselskapet SAS ble høsten 2020 tilført betydelig kapital fra den svenske og danske staten, som er store eiere i selskapet. SAS har samtidig mottatt 1,5 mrd. kroner gjennom den norske garantiordningen for luftfarten. Selskapet hadde i 2020 nær 700 mill. kroner i inntekter fra minstetilbudskjøpet.

Flyselskapet Norwegian mottok i 2020 3 mrd. kroner gjennom den statlige lånegarantiordningen, og mer enn 400 mill. kroner fra minstetilbudskjøp. Regjeringen behandlet høsten 2020 en kapitalsøknad fra selskapet som ikke ble imøtekommet. Norwegian sendte i januar 2021 en ny forespørsel om statlig bidrag til et rekonstruert selskap. Regjeringen er nå positiv til å bidra med hybridlån til Norwegian på visse betingelser. Det vises til omtale og forslag til vedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Dersom rekonstruksjonen av selskapet lykkes, kan Norwegian bidra positivt til det norske luftfartsmarkedet også fremover.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak nr. 533 om kompensasjonsordning for flyselskapene. Stortinget har presisert at formålet skal være å sikre det norske rutetilbudet og å trygge norske arbeidsplasser i luftfarten. Videre følger det av anmodningsvedtaket at det skal stilles krav som sørger for at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer, og at støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. Formålet med en kompensasjonsordning tilsier at ordningen må være fremadskuende.

Siden Stortinget 3. desember 2020 fattet anmodningsvedtak nr. 188, har regjeringen arbeidet med å vurdere behovet for og eventuelle alternative innretninger på en kompensasjonsordning.

Regjeringen vurderer at det ikke bør tas stilling til innretning på en kompensasjonsordning til flyselskapene før rekonstruksjonsprosessen i Norwegian er fullført. Dette vil blant annet bidra til å ivareta Stortingets krav om at kompensasjon fra staten ikke går til selskapets kreditorer.

Regjeringen vurderer at ordningen med minstetilbudskjøp er det mest treffsikre tiltaket for å oppnå Stortingets mål om å sikre det norske rutetilbudet og trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, slik situasjonen er nå. Regjeringen vil gjøre en ny vurdering av innretning av en kompensasjonsordning for flyselskapene når behovet for minstetilbudskjøp er betydelig redusert, og når rekonstruksjonsprosessen i Norwegian er gjennomført. Regjeringen foreslår at deler av midlene som er bevilget til kjøp av flyruter, kan benyttes til en kompensasjonsordning for flyselskap dersom det vurderes som hensiktsmessig. Regjeringen vil vurdere dette nærmere.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til anmodningsvedtak 553 av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Disse medlemmervil fremheve viktigheten av norsk luftfart som en del av kritisk infrastruktur og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning på denne ordningen så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til anmodningsvedtak 533 fra den 19. januar 2021 om en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Disse medlemmer registrerer at regjeringen skyver oppfølgingen av dette vedtaket foran seg, og i tillegg mener at en slik ordning må være fremadskuende. Disse medlemmer påpeker at luftfarten var en av bransjene som først ble rammet da pandemien brøt ut, og at alt tyder på at det vil ta lang tid før denne bransjen kan vende tilbake til noe tilnærmet en normalsituasjon. Disse medlemmer mener det bør komme på plass en kompensasjonsordning som også hensyntar de store tap denne bransjen har tatt så langt i pandemien, ikke kun de tap som måtte påløpe etter et år med krisesituasjon for næringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en kompensasjonsordning for luftfarten så raskt som mulig og senest innen medio mars, i tråd med de tydelige rammer og krav i anmodningsvedtak nr 553 fra Stortinget 19. januar 2021, som også bidrar til å kompensere de store tap luftfarten har hatt underveis i pandemien.»

Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader og forslag i Innst. 194 S (2020–2021).

Flyrutekjøp

Sammendrag

Regjeringen har under pandemien vært opptatt av å opprettholde et minstetilbud av flyruter i hele Norge. Siden mars 2020 har dette skjedd ved statlig kjøp av flyrutetjenester på tidligere kommersielle rutestrekninger, og ved merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter («FOT-ruter»). Flyrutekjøp er det mest treffsikre tiltaket for å opprettholde flytilbudet.

Tiltakene med minstetilbudskjøp og merkompensasjon på eksisterende kjøpsruter er videreført i 2021. Etter forhandlinger i Stortinget er det bevilget om lag 2 mrd. kroner til flyrutekjøp i 2021, som dekker disse formålene og det ordinære rutekjøpet, jf. Innst. 13 S (2020–2021). Samferdselsdepartementet inngikk i desember 2020 nye minstetilbudskontrakter med SAS, Norwegian og Widerøe for perioden januar og februar 2021. Samferdselsdepartementet lyste den 13. januar 2021 ut en konkurranse om minstetilbudskjøp, med kontraktsoppstart 1. mars 2021. Kontraktene vil ha en varighet på to måneder, med mulighet for en forlengelse på inntil to måneder. Samferdselsdepartementet tar sikte på å tildele kontrakter i første del av februar.

Regjeringen har også besluttet å kunngjøre en ordinær konkurranse for rutene Florø–Oslo, Ørsta-Volda–Oslo, Stokmarknes–Bodø og Stokmarknes–Tromsø. Rutene inkluderes i ordningen for ordinært rutekjøp en periode, frem til markedssituasjonen er blitt mer normal. Samferdselsdepartementet tar sikte på en utlysning før sommeren og kontraktsoppstart i løpet av høsten. Rutekjøpet er å anse som et midlertidig tiltak, jf. flertallsmerknaden i Innst. 13 S (2020–2021). Utløpet av kontraktsperiodene samkjøres med øvrige ordinære kontrakter i Sør-Norge og Nord-Norge, hhv. 31. mars 2024 (Florø og Ørsta-Volda) og 31. mars 2022 (Stokmarknes).

Regjeringen har også vurdert om ruten Florø–Bergen skal inngå i det midlertidige FOT-rutekjøpet, jf. ovennevnte flertallsmerknad. I forbindelse med konkurransen om minstetilbudskjøpet fra 1. mars har operatøren på denne ruten opplyst at selskapet fra 1. mars 2021 vil betjene ruten på kommersielle vilkår, med et rutetilbud som ivaretar kravene i minstetilbudskjøpet. Denne ruten blir derfor, i henhold til reglene i konkurransen, tatt ut av minstetilbudskjøpet. Statistikken viser også at fallet i antall reisende på denne ruten kun er 20 pst. fra 2019 til 2020, mens passasjertallet på øvrige ruter nevnt i budsjettmerknaden har falt med mellom 40 og 60 pst. Regjeringen anser det følgelig ikke som nødvendig å ta denne ruten inn i den ordinære kjøpsordningen.

I Innst. 13 S (2020–2021) påpeker transport- og kommunikasjonskomiteen at flyruten Stord–Oslo bør være med i vurderingen når staten skal kjøpe flyruter i 2021. Regjeringen anser at behovet for flyreiser mellom Stord og Oslo kan ivaretas via det midlertidige kjøpet på flyruten Haugesund–Oslo. Alternativ transport og reisetid mellom Stord og Haugesund er etter regjeringens vurdering akseptabel.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Utredning av lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten

Sammendrag

Regjeringen følger utviklingen i luftfarten tett. Konkurransetilsynet er bedt om å følge nøye med på at det norske luftfartsmarkedet fungerer godt og er basert på sunn konkurranse. Samferdselsdepartementet har også bedt EU-kommisjonen om å følge med på utviklingen i luftfartsmarkedet, slik at ikke spillereglene for rettferdig konkurranse nå settes til side, ved at nasjonalstatene ikke følger omforente prinsipper for statlig virkemiddelbruk. Regjeringen vil få gjennomført en utredning av reglene om lønns- og arbeidsforhold for flyvende personell og andre rettsregler som påvirker personalrelaterte kostnader.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.11.7 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Ferjetakster

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til de kraftige prisøkningene på riks- og fylkesferjene. Pandemien har forårsaket økt arbeidsledighet og krevende økonomiske tider for mange, slik at det er på høy tid at prisene på både riks- og fylkesferjene reduseres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om så raskt som mulig å komme tilbake til Stortinget med en varig løsning for å halvere fergetakstene ved riksveg- og fylkesvegsamband, samt om å senke inngangskostnaden for å kunne benytte AutoPass. Løsningen skal finnes i dialog med fylkeskommunene, og halveringen skal finansieres av staten.»

Sandefjord Lufthavn Torp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2021, der det ble besluttet en ekstraordinær engangsbevilgning på 35 mill. kroner til Sandefjord Lufthavn Torp for de fire første månedene i 2021. Videre var det enighet om at regjeringen senest innen utgangen av januar skulle komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner, blant annet Torp og Haugesund, kunne sikres videre drift i 2021.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke har noen løsninger på hvordan Torp lufthavn skal sikres videre drift etter årets fire første måneder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Sandefjord Lufthavn Torp sikres drift også etter april måned.»

2.12 Klima- og miljødepartementet

2.12.1 Kap. 1473 Kings Bay AS

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 20,6 mill. kroner. Tilskuddet går til Kings Bay AS, som er ansvarlig for driften av forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Det forventes at selskapet, i likhet med i 2020, vil oppleve et nærmest totalt bortfall av inntekter fra besøkende forskere fra inn- og utland som følge av koronapandemien. Økt tilskudd skal bidra til å sikre videre drift av selskapet og ivareta viktige svalbardpolitiske mål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.12.2 Andre saker

Autoriserte besøkssenter for natur og verdensarv

Sammendrag

Besøkssentre som på grunn av covid-19 har stor omsetningssvikt i 2021, kan søke om kompensasjonsmidler for å dekke underskudd under en ny søknadsbasert tilskuddsordning under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ordningen skal gjelde for virksomheter som av ulike grunner faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen, og vil kunne omfatte autoriserte besøkssentre uavhengig av organisasjonsform. Se nærmere omtale under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.13 Finansdepartementet

2.13.1 Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Sammendrag

Det vises til omtalen om oppfølging av anmodningsvedtak om betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav mv. under Andre saker under Finansdepartementet. Endringene innebærer at bevilgningen på kap. 5521 post 70 foreslås redusert med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at serveringsbransjen er særskilt hardt rammet av de smittevernbegrunnede restriksjonene. Dette er en bransje som er nært knyttet til kulturlivet, og som spiller en stor rolle i å skape levende lokalsamfunn, livskvalitet og fellesskap på en bærekraftig måte. Disse medlemmer mener en midlertidig reduksjon av serveringsmomsen vil være et bidrag til økt aktivitet og flere ansatte i serveringsbransjen tilbake i arbeid etter hvert som smittevernrestriksjonene gradvis lettes. Disse medlemmer mener at serveringsmomsen må reduseres fra 25 pst. til 15 pst. for 4 terminer i 2021, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om midlertidig redusert serveringsmoms fra 25 til 15 pst. for de fire siste terminene i 2021.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser videre til at hyppige og uforutsigbare nedstengninger fører til at mange serveringssteder sitter på mat og drikke som går ut på dato. Noen får solgt ut deler av varelageret ved å satse på takeaway, men det er fortsatt snakk om et betydelig matsvinn. Dette er et tap både for miljøet og økonomisk for en allerede hardt rammet bransje. En del av matsvinnet gjelder alkoholholdig drikke. Alkoholloven gjør det imidlertid umulig for serveringssteder å selge alkohol som kundene tar med seg hjem, samtidig som koronareguleringer forbyr konsumering på stedet. For kommunene er det lite handlingsrom for å være smidig ved å hurtig veksle mellom salgs- og skjenkebevilling, og de som har løftet dette, har fått negativt svar fra Helse- og omsorgsdepartementet. I områder hvor skjenkingen har vært stengt lenge, er det nå mye varer som nærmer seg utløpsdato.

For å begrense mengden varer som går til spille, foreslår disse medlemmer å gi serveringsstedene rett til å selge alkoholholdig drikke på linje med dagligvarebutikker. For å gjøre dette mulig i praksis kreves visse endringer i alkoholloven. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å be regjeringen om en midlertidig endring i alkoholloven for at serveringssteder midlertidig skal få anledning til å selge drikkevarer med inntil 4,7 pst. alkohol til kunder for å ta med hjem, slik butikker i dag har anledning til. Midlertidige salgsbevillinger bør kunne gis hurtig, uten annullering av eksisterende bevilling eller nye høringer, og uten at det stilles ytterligere krav enn de som allerede gjelder stedets skjenkebevilling. Slike bevillinger skal forbeholdes steder som har mistet eller fått innskrenket sin skjenkerett på grunn av koronatiltak.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i alkoholloven slik at kommunene enkelt kan åpne for at serveringssteder midlertidig kan selge alkohol til å ta med hjem, på samme måte som dagligvarebutikker.»

2.13.2 Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak om betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav mv.

Sammendrag

Regjeringen har mottatt to anmodninger fra Stortinget om utsatt betaling av skatt og avgift. Ved behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og tilhørende Innst. 2 S (2020–2021) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 190 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av februar 2021 vurdere behovet for en ytterligere forlenging av ordningen med utsettelse av skatteinnbetalinger.»

I forbindelse med statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien 18. januar 2021 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 555 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av mva, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt til 1. juli 2021.»

Den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse av skatte- og avgiftskrav ble innført i juni 2020 for å dempe likviditetsbelastningen for bedrifter og næringsdrivende som er rammet økonomisk av koronapandemien. Ordningen åpner for en forenklet søknadsbehandling med mer lempelige vilkår enn etter de ordinære reglene for betalingsutsettelse. Den midlertidige ordningen er mindre ressurskrevende og legger til rette for at flere raskt kan få utsatt betalingen. Etter ordningen kan det gis utsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav, og for krav som innkreves etter lov om Statens innkrevingssentral. Det beregnes forsinkelsesrente på 8 pst. i utsettelsesperioden. Ifølge tall fra Skattedirektoratet (SKD) var det per 31. desember 2020 utestående krav på rundt 4,3 mrd. kroner.

En forlengelse av den midlertidige utsettelsesordningen gjør at innkrevingen utsettes. Det er en risiko for at ikke-levedyktige bedrifter holdes kunstig i live når skattemyndighetene er avskåret fra å drive tvangsinnfordring. Det har ifølge Brønnøysundregistrene vært en nedgang i antall konkurser fra 2019 til 2020, fra om lag 5 000 til 4 000. Én årsak til fallet er at skattemyndighetene ikke på ordinær måte har drevet inn krav der det er innvilget en betalingsutsettelse. Skattemyndighetene, som normalt er rekvirent for et flertall av konkurssakene, begjærte om lag 2 500 konkurser i 2020 mot om lag 4 900 i 2019.

Utsettelsesordningen kan gi insentiver til at skattytere som kunne betalt ved forfall, prioriterer andre kreditorer foran skatte- og avgiftskrav. Forlengelse av ordningen kan også få betydning for skatteinntektene, blant annet ved at staten taper prioritet ved konkurs på flere krav. I tillegg er innkreving tyngre jo eldre restansene er. Utsettelser hindrer Skatteetaten i å ta utlegg og begjære konkurs, som i seg selv er effektive tiltak for å sikre innbetaling. Om lag halvparten gjør opp for seg før det avholdes utleggsforretning eller åpnes konkurs. Det store antallet søknader har videre lagt beslag på betydelige ressurser i Skatteetaten. En forlengelse av ordningen vil medføre at Skatteetaten fortsatt må benytte betydelige ressurser på søknadsbehandling.

I lys av de omfattende smitteverntiltakene og den økonomiske utviklingen foreslår regjeringen likevel å forlenge ordningen. Å avvikle ordningen og gå over til de ordinære utsettelsesreglene allerede fra 1. mars 2021, ville kunne skape problemer for levedyktige bedrifter. En forlengelse av den midlertidige utsettelsesordningen gjør at innkrevingen utsettes, og at likviditetsbelastningen for bedrifter fortsatt dempes. Det legger til rette for at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å forlenge ordningen slik at skyldner gis betalingsutsettelse til 30. juni 2021 for alle krav som er omfattet av ordningen. Det foreslås imidlertid at forlengelsen ikke skal omfatte merverdiavgift med forfall etter 12. april 2021. Merverdiavgift oppstår som følge av omsetning, og betales inn på bakgrunn av de siste to måneders omsetning. For eksempel gjelder 2. termin merverdiavgift, som har forfall 10. juni 2021, omsetning for mars og april 2021. Merverdiavgiften er direkte relatert til omsetning og aktivitet. De næringsdrivende som er hardest rammet, vil ha en betydelig redusert omsetning og en tilsvarende redusert merverdiavgiftsbelastning. Det taler mot å forlenge adgangen til å gi utsettelser for merverdiavgift etter den midlertidige ordningen.

Merverdiavgiftskrav med forfall etter 12. april kan fortsatt gis utsettelse, men da etter de ordinære reglene hvor hensyn som følge av koronapandemien kan tillegges vekt. Dette kan være særlig aktuelt i tilfeller der det ennå ikke er gjort opp for den merverdiavgiftspliktige omsetningen, og den derfor ikke har gitt inntekter å betale merverdiavgiftskravet med. Kravene som gis utsettelse etter den midlertidige ordningen, vil få en etterfølgende avdragsordning i seks måneder regnet fra 30. juli 2021.

Den midlertidige ordningen for betalingsutsettelser anslås å omfatte krav på om lag 5 mrd. kroner ved utgangen av februar. Forlengelse av ordningen øker faren for mislighold, og for at staten taper prioritet ved eventuell konkurs på flere krav. På usikkert grunnlag anslås det at en forlengelse av ordningen med fire måneder gir et provenytap på om lag 200 mill. kroner. Budsjetteknisk føres det samlede provenytapet på kap. 5521 post 70 Merverdiavgift siden de største prioritetstapene gjelder merverdiavgiftskrav.

Anmodningsvedtak nr. 190 og nr. 555 anses fulgt opp gjennom denne redegjørelsen og regjeringens forslag til oppfølging.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.13.3 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til Stortingets vedtak nr. 547 (2020–2021) om at regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, skal fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert. Disse medlemmer tar regjeringens omtale til orientering, men understreker at ordningen må utformes på en måte som underbygger et seriøst arbeidsliv med hele, faste stillinger, samt en rettferdig krisepolitikk, hvor støtten går til å sikre arbeidsplasser og ikke aksjonærer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utelukke bemanningsselskaper fra lønnsstøtteordningen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre seriøsitetskrav i en fremtidig lønnsstøtteordning. Kravene bør ta utgangspunkt i kriteriene for Oslo-modellen for of