Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, konstaterer
at spillpolitikken i Norge har som formål å ivareta flere allmenne hensyn.
I sitt svarbrev av 21. desember 2020 til komiteen viser Kulturdepartementet
til Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne. Ein ansvarleg og aktiv
pengespelpolitikk, hvor departementet la til grunn tre slike hensyn:
å forebygge problematisk spilleatferd, forebygge økonomisk mislighold
og begrense privat fortjeneste. Komiteen mener spillpolitikken
skal ivareta disse målsettingene.
Stortingsmeldingen
drøftet hvilken reguleringsmodell som burde velges, og anbefalte
enerettsmodellen framfor en lisensmodell. Departementet skriver
i sitt svar til komiteen at de står fast på denne konklusjonen, og
at forholdene som de la til grunn den gangen, fortsatt er gjeldene.
Forslagsstillerne
mener dette spillmonopolet bør oppheves og erstattes av en lisensordning
som sørger for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskap,
som det heter i forslaget. De ber om at regjeringen raskest mulig
kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å endre markedsføringsloven
slik at alle spillselskaper med lisens lovlig kan reklamere for produktene
sine.
Komiteen har mottatt skriftlige
høringsinnspill fra Norges Røde Kors og fra Stiftelsen Dam. Røde
Kors skriver at de ser med stor bekymring på hvordan de ulovlige
utenlandske spillselskapene påvirker mennesker med problematisk
spilleratferd, og at dette rammer den enkelte og deres familier
hardt. Røde Kors mener at enerettsmodellen er den beste modellen
for å begrense de negative konsekvensene av pengespill. Stiftelsen Dam,
som har ansvar for å fordele til de frivillige aktørene Norsk Tippings
overskudd som er øremerket helse, skriver at de er sterkt imot representantforslaget
og mener det er en dårlig idé å skrote enerettsmodellen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, står fast på konklusjonen
fra spillmeldingen om at enerettsmodellen best ivaretar de samfunnsmessige
hensynene ved spillpolitikken. Departementet viser til at konklusjonen
er styrket ved at Norsk Tippings kanalisering av spillere framstår
sterkere i dag enn i 2017. Flertallet deler departementets syn.
Departementet gir
i sitt svar en grundig drøfting av utfordringene en lisensmodell
medfører for målene om en effektiv beskyttelse mot spillproblemer.
Som departementet skriver, vil spillselskapene som søker lisens,
ut fra en forretningsanalyse veie kostnadene ved pålagte ansvarlighetstiltak
opp mot den eventuelle gevinsten ved å få uhindret tilgang til det
norske markedet. Departementet gir også en god beskrivelse av ansvarligshetstiltak
som vil være utfordrende å opprettholde i en lisensmodell, som tapsbegrensninger,
restriksjoner i markedsføring og begrensninger av risikospill. Flertallet deler
departementets vurderinger. Målet med spillselskapenes virksomhet
– størst mulig overskudd – vil være i motstrid til målsettingene
om ansvarlige spill. Dette øker faren for en utvikling som øker
spillproblemer som rammer enkeltmennesker og familier.
Departementet viser
til at heller ikke en lisensmodell vil gi full kontroll på markedet.
De skriver at selv om flere private aktører får tilgang til det
norske markedet gjennom en lisensmodell, vil det eksistere uregulerte aktører
som vil rette tilbud mot det norske markedet uten tillatelse. Departementet
viser til at man har sett dette i Sverige, hvor en fjerdedel av
markedet for online kasinospill i 2019 tilfalt uregulerte selskaper
uten lisens. Departementet viser også til at det er langt vanskeligere for
myndighetene å gripe inn mot skadelige tilbud eller markedsføring
overfor private aktører enn overfor Norsk Tipping som en statlig
enerettsleverandør. Flertallet slutter
seg til disse vurderingene.
Flertallet konstaterer at det
ikke framstår som noe folkekrav å endre norsk spillpolitikk. Tvert
imot, de store frivillige organisasjonene, idretten og organisasjoner
som arbeider med rus- og spillavhengighe advarer mot oppheving av
enerettsmodellen. Det er i den skriftlige høringen ikke kommet noen
innspill som støtter opp om representantforslaget. I forbindelse
med spillmeldingen konkluderte også et overveldende flertall av høringsinstansene
mot en svekkelse av enerettsmodellen.
Flertallet viser til at departementets
grundige gjennomgang viser at et lisenssystem ikke vil generere større
inntekter til samfunnsnyttige formål enn dagens enerettsmodell,
blant annet fordi økt konkurranse kan antas å føre til høyere gevinstandeler
og økte markedsføringskostnader og en overføring av markedsandeler fra
Norsk Tipping til utenlandske spillselskaper. Selv om kanalisering
av penger til samfunnsnyttige formål ikke er begrunnelsen for enerettsmodellen,
anerkjenner flertallet hvilken
stor betydning disse inntektene har for norsk frivillighet, kultur
og idrett. Flertallet er derfor
sterkt kritisk til endringer i spillpolitikken som både svekker
kampen mot spillavhengighet og inntektene til alle ildsjelene og
aktive i norsk frivillighet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at dagens spillmonopol ikke fungerer og
hindrer effektiv oppnåelse av flere av hensynene som legges til
grunn for enerettsmodellen.
Disse medlemmer viser til at
svært mange nordmenn spiller hos utenlandske spillselskaper, og
at det estimeres rundt 50 prosent kanaliseringsgrad på utenlandske
spillselskaper når det gjelder nordmenns spill på internett. Disse medlemmer viser
også til rapporten fra Menon Economics i 2018, som viser at fellesskapet
går glipp av store skatteinntekter som følge av at disse aktørene
holdes utenfor den norske modellen. Svenske myndigheter fikk omtrent
doblet skatteinntektene sammenlignet med det de forventet da de
åpnet for en lisensmodell for private spillselskaper.
Disse medlemmer vil også peke
på den sterke økningen i antall personer med problematisk spilladferd
de siste årene. Denne økningen har skjedd under spillregimet med
monopol, i motsetning til utviklingen i våre naboland, hvor myndighetene
har kunnet implementere flere helhetlige, effektive tiltak mot spillproblemer
gjennom å inkludere alle aktørene innenfor sine respektive modeller. Disse medlemmer vil
også påpeke at monopolistene i norsk spillpolitikk står for nokså
omfattende og pågående markedsføring av sine spill. Enerettsmodellen
kan derfor ikke sies å skjerme spillere eller problemspillere fra
pågående og omfattende markedsføring.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag
om å oppheve spillmonopolet og innføre en lisensordning som sørger
for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskaper.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag
om å endre markedsføringsloven slik at alle spillselskaper med lisens
lovlig kan reklamere for produktene sine.»