Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:16 S (2020–2021) om å sikre at personer
i alderen 0–49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget
ønske. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om saken i brev til komiteen
av 2. november 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
også anmodet om å få inn skriftlige innspill, og har mottatt dette
fra Rådet for psykisk helse, LHL Hjerneslag og Uloba.
Komiteen viser til at Stortinget
tidligere har fattet vedtak for å sikre at barn ikke bosettes på
sykehjem, sist i forbindelse med trontaledebatten i oktober 2020,
hvor følgende anmodningsvedtak ble fattet:
«Stortinget ber regjeringen
fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan
plassere mennesker mellom 0 og femti år på sykehjem mot deres egen
vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»
Stortinget
har i mange år hatt en intensjon om at heller ikke unge personer
skal plasseres på sykehjem mot sin vilje. Komiteen viser til at det til
tross for dette ikke har manglet på eksempler på kommuner hvor dette
fortsatt skjer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at siste oversikt
fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet av 11. august
2020 viser at praksisen med å plassere unge personer på sykehjem
mot sin vilje fortsetter. 31. desember 2019 var 94 personer i alderen
18–49 år i institusjon.
Komiteen merker
seg at 24 av disse ønsket annen bolig. For ti av de 24 i aldersgruppen
18–49 år med flytteønske var det konkrete flytteplaner. Komiteen viser
til at Helsedirektoratet rapporterer at det per 31. desember 2019
var ni barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal
helse- og omsorgsinstitusjon beregnet for eldre. Av disse hadde
tre et flytteønske. Helsedirektoratet opplyser at alle de tre hadde
en konkret flytteplan.
Komiteen viser til at for mange
unge med en funksjonsutfordring er det en ekstra belastning å bli plassert
på institusjon uten andre personer på deres egen alder. Også unge
alvorlig syke eller funksjonshemmede må ha rett til frie og selvstendige
liv, slik lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenester i kommunene,
slår fast.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at Stortinget
27. februar 2018 vedtok at regjeringen gjennom lov eller forskrift
skulle sikre at kommuner ikke kan bosette barn på sykehjem i strid
med familiens ønske og barnets beste.
Flertallet registrerer at en
slik lov- eller forskriftsendring enda ikke er på plass,
selv om det har gått nesten tre år siden Stortingets tydelige vedtak
ved behandlingen av Dokument 8:67 S (2017–2018). Flertallet er kjent med at
helse- og omsorgsministeren har sendt et brev til kommunene om at
praksisen ikke er tilrådelig i henhold til stortingsvedtak 509 (2017–2018). Flertallet viser
også til stortingsvedtak 507 (2017–2018) om at:
«Stortinget ber regjeringen
fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring
for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid
med familienes ønske og barnets beste.»
Etter hva flertallet har
registrert, er ikke dette implementert.
Flertallet konstaterer videre
at en rekke brukerorganisasjoner, som eksempelvis LHL Hjerneslag,
ønsker å hindre kommunene i å også plassere unge voksne på sykehjem
eller eldresenter.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener bosetting
av barn og unge voksne i institusjoner som er ment for eldre, er
brudd på kravet om forsvarlighet i helselovgivningen, og at dette
bør synliggjøres eksplisitt i lovverket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svarbrev, der
det henvises til at det følger av dagens lovgivning at kommunen
i samarbeid med brukeren og pårørende må utvikle et tilfredsstillende
bo- og tjenestetilbud for barn og unge personer med stort behov
for tjenester. Det vises også til at statsforvalterne har i oppdrag
å ha oversikt over – og følge opp – kommuner som har unge personer
bosatt i sykehjem. Flertallet er
enige med statsråden i at inntrykket er at kommunene strekker seg
langt for å hindre at unge plasseres i sykehjem i strid med unges
eller pårørendes ønske. Flertallet mener
likevel at det er viktig å slå fast at ingen barn og unge i Norge
skal måtte oppleve å måtte bo på sykehjem i strid med eget ønske. Flertallet viser
til at Stortinget i oktober 2020 vedtok å be regjeringen fremme
forslag om nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner
kan plassere mennesker under 50 år på sykehjem mot deres eller pårørendes vilje. Flertallet merker
seg at statsråden skriver at Stortinget vil bli orientert om hvordan
dette anmodningsvedtaket blir fulgt opp.
Flertallet viser til at helse-
og omsorgstjenestene i kommunene i hovedsak finansieres av frie
inntekter. Toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester er et supplement
til kommunenes frie inntekter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Telemarksforskings gjennomgang av toppfinansieringsordningen
har vist at de aktuelle brukernes behov og rettigheter utløser så
omfattende tjenester at finansieringsordningen i liten grad gir kommunen
ytterligere insentiver til å øke omfanget av tjenester. Disse medlemmer viser
til følgende merknad om toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester i Innst. 16 S (2020–2021):
«Komiteen er opptatt
av at ordningen skal sikre mottakere av tjenesten et godt tjenestetilbud
uavhengig av hvor vedkommende bor, og mener det er uheldig at den
økonomiske belastningen i enkelte kommuner er blitt så stor at det
påvirker tjenestetilbudet til alle innbyggerne i kommunen.»
Disse medlemmer mener
at en lovendring må følges opp med nødvendig endring i finansieringen
av ressurskrevende tjenester i kommunene. Disse medlemmer viser til at
regjeringen og stortingsflertallet de siste seks årene har pålagt
kommunene å ta en stadig større del av regningen for tjenester til
innbyggere med et stort pleiebehov. Dette har alene påført kommunene økte
utgifter på ca. 1,4 mrd. kroner de siste seks årene. Slik har disse
partiene pålagt kommunene en merkostnad for å følge opp sine lovpålagte
oppgaver. Disse medlemmer mener
at toppfinansieringsordningen må gjennomgås for å gi kommunesektoren
større økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til at
det er stort behov for økte rammer til kommunene, slik at velferdstilbudene
kan opprettholdes og utvikles i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine partiers
alternative statsbudsjett for 2021, med forslag om 3 mrd. kroner
mer til kommunesektoren ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
også til at regjeringens forslag til kutt i ordningen for ressurskrevende
tjenester ble foreslått reversert i disse alternative statsbudsjettene. Disse medlemmer viser
også til at endringene i inntektssystemet for kommunene fra 2017
har gitt store omfordelingsvirkninger som særlig rammer distriktene
og små og mellomstore kommuner. Disse medlemmer mener at statens
overføringer må legge til rette for at alle kommuner har likeverdige økonomiske
forutsetninger for å løse sine oppgaver.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo 5 mrd. kroner mer
til kommunesektoren ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser også til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo
600 mill. kroner mer til særlig ressurskrevende tjenester ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til følgende forslag fremmet i Innst. 16 S (2020–2021):
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
'Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen for
ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene
har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving
av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.'»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser i tillegg til at forslaget
under også ble fremmet i Innst. 16 S (2020–2021):
«På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
følgende forslag:
'Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram forslag om et trinn 2 i toppfinansieringsordningen
med en maksimumsum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.'»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettenigheten for 2021 mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, hvor følgende forslag ble vedtatt:
«Stortinget ber
regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter
til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen
endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning
er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.»
«Stortinget
ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert
og mer treffsikker måte for tilskudd til de minste kommunene med
størst behov for resurskrevende tjenester.»
Flertallet mener
dette viser at det legges til rette for at også de minste kommunene
skal bli bedre økonomisk ivaretatt i forbindelse med ressurskrevende
tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at anmodningsvedtak
507, som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S
(2018–2019), allerede er omfattet av gjeldende lov- og forskriftsverk. Disse medlemmer understreker
at dersom den enkelte bruker eller pasient mener kommunen setter
viktige brukerhensyn til side, slik som at tjenestetilbudet er verdig
eller forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, kan
forholdet klages inn til statsforvalteren.
Disse medlemmer viser også
til statsråd Bent Høies svar om at Stortinget vil bli orientert
på egnet måte om hvordan anmodningsvedtaket fra trontaledebatten
i oktober 2020 følges opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen fikk
flertall for å kutte kostnader til ressurskrevende tjenester i kommunene. Mange
av disse sårbare gruppene trenger ressurskrevende tjenester. Hvis
kommunene ikke får de ressursene de trenger, er det vanskeligere
å bygge et godt tilbud utenom sykehjem. Det anslåtte provenyet for
økningene i innslagspunktet ut over prisjusteringen er samlet på
om lag 1 050 mill. kroner. Mange av de sårbare gruppene som omtales
i dette representantforslaget, trenger gode offentlige tjenester.
For at kommunene ikke skal få store kostnader, bør staten bedre
ordningen med ressurskrevende tjenester. Da kan kommunene ha ressurser
til bedre hjelp utenfor sykehjem.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende
tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med
ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen
med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i
forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»