Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop. 123 L (2019–2020) Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Det ble her innført et nytt kapittel i den midlertidige loven, som omhandlet regler om utvidet og forsterket opplæring og introduksjonsprogram for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet på noe lengre sikt enn de eksisterende tilpasningene i regelverket. Det nye kapitlet trådte i kraft 1. august 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at smittetrykket gjennom høsten 2020 og inn i 2021 har økt, og at det betyr at behovet for en forlengelse av tiltakene utvidet programtid og utvidet norskopplæring er stort. Bakgrunnen for tiltakene i den første integreringspakken var at utbruddet hadde konsekvenser for både innholdet i og omfanget av opplæring og program og for deltakernes læringsutbytte. I tillegg førte utbruddet til høy arbeidsledighet, noe som bidrar til at yrkesdeltakere med lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring kan få utfordringer med å komme i jobb. Flertallet viser til at deltakere som nå nærmer seg fullført introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, møter et like utfordrende arbeidsmarked som de som var i sluttfasen av introduksjonsprogram og opplæring høsten 2020.

Flertallet viser videre til at det i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 (økonomiske tiltak i møte med pandemien) er foreslått midler til en ny tiltakspakke på integreringsfeltet, som blant annet viderefører utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet. Flertallet støtter med bakgrunn i smittesituasjonen at deltakere som startet introduksjonsprogrammet mellom 1. januar 2019 og 1. juli 2019, har rett til å få utvidet programmet med inntil fire måneder. Flertallet viser til at departementet i tillegg foreslår en endring i bestemmelsen om utvidet norskopplæring som påvirker deltakere som avslutter opplæringen mellom 1. januar 2021 og 30. juni 2021. Det foreslås at disse deltakerne skal ha rett til inntil fire måneders utvidet norskopplæring. Det er kommunen som vurderer hvor lang utvidelse som skal gis innenfor rammen.

Flertallet viser til at departementet anslår at den samlede kostnaden for utvidet introduksjonsprogram og norskopplæring vil bli om lag 255 mill. kroner. Flertallet påpeker at bestemmelser i loven som har budsjettmessige konsekvenser, ikke vil bli innført uten at det foreligger budsjettmessig dekning. For informasjon om budsjettforslag relevante for dette lovforslaget, se Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 (økonomiske tiltak i møte med pandemien). Flertallet støtter dette og mener det er avgjørende at kommunene vil få dekket de ekstra kostnadene de pålegges som følge av utbruddet av covid-19, og viser til behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Prop 79 S (2020–2021). Kostnadene for integreringstiltakene som er skissert i tiltakspakken, er på 320 mill. kroner. Dette inkluderer forslaget om å videreføre utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer støtter ikke en videreføring av disse tiltakene og viser til partiets foreslåtte kutt under kap. 291 postene 60, 62 og 71 og kap. 292 postene 22 og 60 i forbindelse med behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021).

Disse medlemmer viser til at hovedansvaret for integrering hviler på den enkelte innvandrer. Innvandring til et nytt land krever stor egeninnsats for å lære seg språk, lover, sosiale normer eller det som forventes i arbeidslivet. Den viktigste forutsetning for en vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats. Norge står overfor en rekke utfordringer som følge av koronapandemien. Det økonomiske handlingsrommet vil bli innskrenket, og prioriteringene vil bli tøffere i årene som kommer. Da må det etter disse medlemmers oppfatning kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer hva gjelder å ta ansvar for egen integrering. Å utvide rettighetene i introduksjonsprogrammet for personer som har vært i Norge i om lag to år, er etter disse medlemmers oppfatning ikke en oppgave som bør prioriteres i dagens situasjon. Denne utvidelsen bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å bygge en restanse av personer som skal ut i jobb etter endt introduksjonsprogram. Dette kan gi uheldige konsekvenser når alle disse menneskene skal ut av introduksjonsprogrammet samtidig. Det bidrar ikke til god integrering.

Disse medlemmer konstaterer at den sentrale faktoren for en vellykket integrering er en bærekraftig innvandringspolitikk, ved at det ikke kommer flere til landet enn det vi evner å integrere. En restriktiv innvandringspolitikk er etter disse medlemmers oppfatning det viktigste enkelttiltaket for å sikre god integrering. Hvis regjeringen er bekymret for et økende integreringsetterslep som følge av pandemien, bør innsatsen fremover rettes mot å redusere den totale innvandringen til Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsmarkedet nok vil være utfordrende en god stund framover som følge av pandemien, og at varigheten av utvidelsene er foreslått begrenset til fire måneder. Det kan derfor være behov for en ytterligere forlengelse.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i begynnelsen av mai 2021 med en vurdering av behovet for ytterligere forlengelse av muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til betydningen av at den kompetansekartleggingen som flyktninger og andre innvandrere nå skal igjennom etter den nye integreringsloven, er god. Det er helt avgjørende for integreringen og for den enkelte at ikke-formell kompetanse teller med for å komme inn i arbeidsmarkedet. Virke har utviklet en godkjenningsordning for ikke-formell kompetanse, i samarbeid med Oslo Voksenopplæring, kalt Balansekunst, og disse medlemmer ber derfor regjeringen sikre at en slik godkjenningsordning for ikke-formell kompetanse blir en del av den kompetansekartleggingen alle nå skal igjennom.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 233 (2020–2021), jf. Prop 79 S (2020–2021), om å styrke og utvide målgruppen for Jobbsjansen, sikre språk- og arbeidslivsopplæring for permitterte og arbeidsløse arbeidsinnvandrere, samt å gjøre unntak fra kravet til underhold for familiegjenforening for personer som helt eller delvis har mistet inntekten sin som følge av pandemien.