Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til rapporten
fra Oslo Economics («Kommunenes erfaringer med barn og unge som
etterlates i utlandet mot sin vilje» 2019/30), utarbeidet på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet. Den viser at minst 415 norske barn ble
etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018.
De siste årene har
media omtalt flere historier fra unge som er blitt utsatt for vold
og tvang, blant annet på koranskoler i utlandet.
En regjeringsutnevnt
ekspertgruppe leverte i mars 2020 til regjeringen rapporten «Det
var ikke bare ferie», om unge som etterlates i utlandet mot sin
vilje.
Rapporten var en
oppfølging av et av vedtakene gjort i forbindelse med Stortingets
behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018) om tiltak mot sosial
kontroll og æresvold, hvor det ble fattet en rekke vedtak.
Komiteen mener forslagsstillerne
tar opp en viktig problemstilling, og viser til at det å bli etterlatt
og tilbakeholdt i utlandet mot sin vilje er en alvorlig form for negativ
sosial kontroll som er helt uakseptabel. Det kan føre til at barn
går glipp av skolegang og opplever vold, overgrep og radikalisering,
og at de ved lengre utenlandsopphold kan få reintegreringsutfordringer
ved retur til Norge.
Komiteen ser svært alvorlig
på at norsk ungdom opplever fare for å bli, eller faktisk blir,
etterlatt i utlandet, uavhengig av om det dreier seg om tvangsgifting,
utsending fordi barn oppleves å bli for norske, problemer med kriminalitet
og/eller rus eller foreldres bekymring for adferd som kan føre til
engasjement fra barnevernet. At voksne kvinner fratas pass i utlandet,
er også totalt uakseptabelt.
Komiteen viser til at der barn
og ungdom allerede er sendt ut av landet og etterlatt mot sin vilje,
er muligheten for å hjelpe barna begrenset. Derfor er det viktig
å iverksette tiltak på et tidlig stadium når man frykter at barn
kan bli sendt til utlandet og etterlatt.
Komiteen viser til at det er
bred politisk enighet om at barn som etterlates eller blir holdt
igjen i utlandet mot sin vilje, må beskyttes og hjelpes. Tematikken
har blitt reist i Stortinget ved flere anledninger. Stortinget har
fattet flere vedtak som går ut på å bekjempe negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold, samt bedre beskyttelse for barn og unge som
står i fare for å bli sendt eller har blitt sendt til utlandet mot
sin vilje.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Representantforslag 118 S (2017–2018)
om tiltak mot sosial kontroll og æresvold fra Arbeiderpartiets representanter
Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen,
Maria Aasen Svensrud og Jan Bøhler – og til forslag om tiltak mot
sosial kontroll i Representantforslag 132 S (2019–2020) av 15. juni
2020 fra representantene Siri Gåsemyr Staalesen, Kari Henriksen,
Torstein Tvedt Solberg, Masud Gharahkhani, Eirik Sivertsen og Stein
Erik Lauvås.
Stortinget behandlet
sistnevnte sak i januar 2021, jf. Innst. 89 S (2020–2021). Disse medlemmer registrerer
at det ble vedtatt seks forslag som flertallet stilte seg bak. Disse medlemmer beklager
at flertallet ikke støttet flere av forslagene fra Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil minne om at det i Handlingsplan
mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
(2017–2020) er slått fast at dobbelt statsborgerskap begrenser myndighetenes
mulighet for å gi «bistand til barn etterlatt i utlandet». At Stortingets
flertall likevel stemte for å gi adgang til dobbelt statsborgerskap
fra 1. januar 2020, er bekymringsfullt og svekker åpenbart muligheten
til å hjelpe barn, unge og voksne som er i utlandet mot sin vilje.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til Arbeiderpartiets standpunkt og
til debatten om Dokument 8:132 S (2019–2020), jf. Innst. 89 S (2020–2021).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker at negativ sosial kontroll er et alvorlig samfunnsproblem
som må bekjempes. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og
tvangsekteskap kan være barrierer for integrering.
Flertallet viser til at det
er initiert 77 tiltak gjennom «Retten til å bestemme over eget liv.
Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
(2017–2020)». I tillegg kommer ytterligere forbyggende tiltak, anmodninger
fra Stortinget og regjeringens integreringsstrategi «Integrering
gjennom kunnskap 2019–2022». Flertallet viser til at det
er syv departementer som er involvert i tiltakene for å bekjempe
negativ sosial kontroll. Per 31. desember 2019 er 35 tiltak ferdigstilt,
41 er pågående og ett tiltak er ikke igangsatt.
Flertallet viser til at de
anbefalinger som ble gitt i rapporten «Det var ikke bare ferie»,
vil følges opp og vurderes i sammenheng med ny handlingsplan mot
negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for 2021–2024. Flertallet viser
til at dersom det er grunn til bekymring, for eksempel ved mistanke
om at barn sendes til utlandet mot sin vilje, og/eller at de er
eller kan bli utsatt for vold, må det foretas en umiddelbar vurdering
av barnets situasjon og om saken har en slik karakter at politiet
bør involveres. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger
forhold som kan gi grunnlag for barnevernstiltak, skal barnevernstjenesten
undersøke forholdet, jf. barnevernloven § 4-3. Flertallet understreker at
barnevernet ikke under noen omstendighet skal bidra til at barn
risikerer å bli utsatt for vold eller overgrep i forbindelse med
utreise fra Norge.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil støtte forslagene
7,9, 10 og 12–21 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 260 S (2017–2018), Dokument 8:118 S (2017–2018) og anmodningsvedtak
784:
«Stortinget ber regjeringen
utrede om det kan iverksettes stans i utbetaling av flere offentlige
ytelser i tilfeller der barn sendes til utlandet og holdes der mot
sin vilje».
Disse medlemmer registrerer
at Arbeids- og sosialdepartementet i Prop.129 L (2018–2019) konkluderte
med at stans i ytelser knyttet til en bestemt type utenlandsopphold
ikke var gjennomførbart.
Disse medlemmer savner en grundig
gjennomgang av anmodningsvedtaket og mener det ikke er fulgt opp
tilstrekkelig.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag til hvilke ytelser
som kan og bør falle bort når barn sendes til utlandet og holdes
der mot sin vilje.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser for øvrig til Senterpartiets merknader
og forslag i forbindelse med behandlingen i kommunal- og forvaltningskomiteen
av Innst. 89 S (2020–2021), jf. Dokument 8:132 S (2019–2020), representantforslag
fra representanter fra Arbeiderpartiet om tiltak mot sosial kontroll.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag
120 S (2017–2018), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
21 forslag om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold. Dette medlem viser
videre til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Innst.
41 L (2020–2021), jf. Prop. 66 L (2019–2020), blant annet om å styrke
kompetansen om sosial kontroll og æresvold innen helsevesenet, skoler,
familievernet og barnevernet samt å utvide krisesentrenes mandat
til også å omfatte oppfølging i en reetableringsfase for de som
ser seg nødt til å bryte ut av familien.
Dette medlem viser til at
mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det
gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen. Dette medlem viser i den forbindelse
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021,
hvor partiet har foreslått 10 mill. kroner til mangfoldskontakter
i barnevernet. Dette
medlem viser videre til at ordningen med minoritetsrådgivere
i videregående skoler også har hatt gode resultat, og at Sosialistisk
Venstreparti derfor foreslår 20 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett til en satsing på minoritetsrådgivere i ungdomsskolen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag
finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet
og enkelte minoritetsmiljø.
Flertallet viser til at foreldre
som lar barn utsettes for vold i utlandet, bør straffes. Flertallet mener imidlertid
at innføring av minstestraff i slike saker ikke nødvendigvis er
det rette virkemiddelet. Minstestraffene kan gripe inn i dommerskjønnet
på en uheldig måte, og de kan bidra til at handlinger med ulik straffverdighet
dømmes for likt, eller, i noen tilfeller, at man frifinnes, da retten
kan mene at minstestraffen er for høy i det aktuelle tilfellet. Flertallet viser
til at det etter dagens straffelov er en rekke relevante straffebud
i slike saker, for eksempel mulig tvangsekteskap eller forsøk på tvangsekteskap
(straffeloven § 253), barneekteskap (§ 262), vold i nære relasjoner
(§§ 282, 283), frihetsberøvelse (§§ 254, 255) og medvirkning til
radikalisering (§ 136). Straffeloven §§ 254 og 255 om frihetsberøvelse har
hhv. strafferamme på 3 år og inntil 10 år ved grov frihetsberøvelse.
Komiteen viser
til at ekspertgruppen i rapporten «Det var ikke bare ferie» påpeker
flere strafferettslige problemstillinger i saker om barn som blir
holdt mot sin vilje i utlandet. Det vises til at det er flere aspekter som
bør utredes når det gjelder frihetsberøvelse, blant annet om et
påtvunget utenlandsopphold kan regnes som frihetsberøvelse i strafferettslig
forstand, hvilken betydning det har om den utsatte er myndig eller umyndig,
om forberedelseshandlinger som foreldre har utført i Norge, er straffbare,
og om foreldrene har straffansvar dersom de har instruert om, eventuelt
betalt for, at den unge skal utsettes for innesperring, vold eller
frihetsberøvelse, eller hvis de kjenner til at det skjer uten å foreta
seg noe for å forhindre det. Komiteen mener det er svært
viktig å avklare disse rettslige spørsmålene, og fremmer på bakgrunn
av det følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner
hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin
vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne
utenlandsopphold kan straffes.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til rapporten fra Oslo Economics
som ble presentert i 2019 og avslører at minst 415 norske barn er blitt
etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018, samt omtale
i media av at barnevernet i noen tilfeller har støttet og betalt
billetter for familier som har ønsket å sende sine barn til utlandet.
Disse medlemmer viser til
de mange enkelthistoriene om enkeltpersoner som har opplevd ulike
former for omsorgssvikt og frihetsberøvelse, deriblant vold og tortur,
negativ sosial kontroll og tvungen plassering på koranskole. Disse medlemmer vil
også vise til flere eksempler der offentlige myndigheter, inkludert barnevern
og ambassader, har sviktet i å hindre eller bistå barn og unge som
er blitt utsatt for eller har vært i fare for å bli utsatt for ulike
former for negativ sosial kontroll.
Disse medlemmer viser til
behovet for tydelige lovhjemler i bekjempelsen av ulike former for
negativ sosial kontroll samt behovet for bedre retningslinjer, rutiner
og handlekraft i myndighetenes ulike etater i møte med enkeltskjebner
som er utsatt for eller i fare for å bli utsatt for negativ sosial
kontroll eller frihetsberøvelse.
Disse medlemmer viser til
behandlingen av trossamfunnsloven i Stortinget i 2020, jf. Innst.
208 L (2019–2020), hvor Fremskrittspartiet fikk viktige gjennomslag
for å bekjempe negativ sosial kontroll, deriblant forbud mot faste
etter-skole-tilbud med overnatting.
Disse medlemmer viser til
de 21 forslagene som er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet
i Representantforslag 137 S (2019–2020) om barn som blir holdt i
utlandet mot sin vilje.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redegjøre for status på vedtakene gjort i forbindelse
med Stortingets behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018).»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge under 18 år bør få
oppnevnt en setteverge/talsperson dersom de oppholder seg i utlandet
mot sin vilje og foreldrene ikke vil hjelpe dem tilbake.»
«Stortinget
ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene,
barnevernstjenesten og politiet får kunnskap og kompetanse for tidlig
å avdekke og følge opp der barn blir sendt til utlandet mot sin
vilje.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at temaet ufrivillige utenlandsopphold
bør inngå i informasjon, veiledning og chattetjenester rettet mot
ungdom, inkludert ung.no.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge bør få et tilbud om
å kartlegge sin fysiske og psykiske helse ved retur etter ufrivillige utenlandsopphold.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at det bør utvikles hjelpetiltak
og metodikk i barnevernet som kan forebygge ufrivillige utenlandsopphold.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge bør tilbys et fleksibelt
undervisningsopplegg og norskopplæring som kan bøte på tapt skolegang
og tapte språkkunnskaper etter retur til Norge i etterkant av ufrivillige
utenlandsopphold.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at det bør sikres at barn og
unge voksne ikke mister sin permanente oppholdstillatelse dersom
de er holdt i utlandet mot sin vilje.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge over 18 år bør sikres
et bo- og støttetilbud hvor det ikke er et krav om å være trusselutsatt
for å få bistand.»
«Stortinget
ber regjeringen bruke sin dialog med land hvor koranskoler er vanlig,
til å stille forventninger og krav om at myndighetene griper inn
for å hindre at ungdommer holdes mot sin vilje på institusjoner
og ‘rehabiliteringssentre’ hvor det kan foregå vold og tortur eller
være fare for negativ sosial kontroll og radikalisering.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslagene til tiltak i den regjeringsoppnevnte
ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om informasjon
og veiledning til unge, foreldre og hjelpeapparatet.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at temaet ufrivillig utenlandsopphold
bør inngå som en del av opplæringen om vold og overgrep i alle relevante
profesjonsutdanninger.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at kompetanseteamets, integreringsrådgivernes
og UDs konsulærseksjons ansvarsområder, mandat og samarbeidsrutiner
bør gjennomgås, og det bør vurderes om det er behov for en mer operativ,
koordinerende funksjon i komplekse utenlandssaker.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge tilfeller hvor barnevernet har bidratt
når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber
også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med
at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide informasjon og veiledere om hvordan barn
og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp
og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller
andre offentlige instanser, for å unngå at barna det gjelder, ikke
opplever å bli tatt på alvor.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp forslagene i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens
rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at utenriksstasjonene og utlendingsmyndighetene
skal ha samme plikt til å varsle barnevernstjenesten som passmyndighetene
har.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om lovendring som sørger for innføring
av minstestraff overfor foreldre og omsorgspersoner som gjennom
egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til
eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan
bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial
kontroll eller radikalisering.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer straffansvar
med minstestraff for enkeltpersoner eller organisasjoner som bidrar
til at barn sendes på utenlandsopphold og etterlates mot sin vilje
under forhold der de kan bli utsatt for vold og tortur, negativ
sosial kontroll eller radikalisering.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvilke ytelser som
bør falle bort når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging
er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet
mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes
for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det får konsekvenser for foreldreansvaret
når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige
for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under
forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur,
negativ sosial kontroll eller radikalisering.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag og gjennomføre endringer
som sikrer at det får konsekvenser for oppholdstillatelsen til foreldre
med midlertidig opphold når de gjennom egen handling eller tilrettelegging
er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet
mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes
for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»