1.1 Innledning

Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk og omhandler både det internasjonale bildet i Arktis, forholdet til våre naboland i Barentsregionen og på Nordkalotten og utviklingen i Nord-Norge. Regjeringen mener norske interesser i Arktis må hevdes gjennom et sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge. Derfor er økonomi og samfunnsutvikling i landsdelen et nasjonalt anliggende, med et rikt ressursgrunnlag som bidrar til økonomisk vekst i hele landet.

Regjeringens nordområdepolitikk skal være langsiktig, og sentrale budskap fra Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene og fra Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling (2017) videreføres. Regjeringens overordnede mål for politikken i nord er: fred, stabilitet og forutsigbarhet, internasjonalt samarbeid og rettsorden, helhetlig og økosystembasert forvaltning, økt jobb- og verdiskaping, tettere samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner samt boattraktivitet og velferd. Boattraktivitet, jobb og verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utpekt som sentrale satsingsområder, og vektlegges spesielt i meldingen.

Nordområdepolitikken bygger på en lang tradisjon med ivaretagelse av Norges interesser i nord gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Siden forrige stortingsmelding om nordområdene ble lagt fram for ni år siden, har den geopolitiske situasjonen blitt mer krevende. Klimaendringene fortsetter å påvirke miljø- og livsgrunnlaget i økende grad. Parisavtalen har trådt i kraft, og Norge har satt seg som mål å bli et lavutslippssamfunn innen midten av dette århundret. Demografisk utvikling, urbanisering og digitalisering har stor betydning for den samfunnsmessige og økonomiske utviklingen i nord.

Meldingen viser til økende global interesse og engasjement for utviklingen i Arktis fra stadig flere aktører og at mange har meninger om hvordan den framtidige utviklingen i nordområdene kan eller bør bli. Regjeringen slår fast at nordområdene forblir Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og at den vil videreføre et bredt og offensivt internasjonalt samarbeid i nord og engasjement på globale arenaer der nordområdene er tema. Regjeringen vil også tilrettelegge for lokalt og regionalt samarbeid over grensene i nord. Meldingen anfører at det beste grunnlaget for å hevde norske interesser i nord er en solid og varig positiv utvikling for befolkningens livsgrunnlag i Nord-Norge.

Regjeringen vil legge til rette for at det kan skapes nye lønnsomme arbeidsplasser, og at befolkningen sikres offentlige tjenester av god kvalitet. Meldingen viser til et behov for å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft både i offentlig og privat sektor. Skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til ny vekst, og regjeringen skal gi bedriftene trygghet, slik at de kan delta i det europeiske markedet.

Ni prosent av Norges innbyggere lever i nord, og Norge er dermed det landet i verden hvor størst andel av befolkningen bor nord for polarsirkelen. Landsdelen utgjør 35 pst. av norsk fastlandsareal. Noen av Norges fremste kompetansemiljøer innen blant annet havforskning, fiskeri- og ressursforvalting, klima- og miljøforskning, arktisk innovasjon og bærekraftig havbasert næringsliv finnes i landsdelen.

Norges havsatsing er et prioritert område for regjeringen og viktig i nordområdepolitikken. Havpolitikken er beskrevet i regjeringens oppdaterte havstrategi Blå muligheter (2019), i Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken og i Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Bruk av havet gjennom generasjoner har gitt verdifull erfaring og kunnskap. Sterke norske fagmiljøer besitter unik kompetanse om hvordan vi skal ivareta et godt havmiljø og samtidig sikre verdiskaping basert på havressurser. Dette gjør Norge til en ettertraktet samarbeidspartner i både politiske og faglige havspørsmål internasjonalt.

Meldingen redegjør for nasjonale satsinger og planer av særlig viktighet i nord. Samtidig understrekes det at offentlig sektor alene ikke vil kunne løse en del komplekse og langsiktige utfordringer som ofte har sammenheng med større trender, herunder fraflytting og demografiske endringer. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for vekst, men i mange henseender vil landsdelens ressursmiljøer innenfor politikk, forskning og næringsliv være avgjørende for å realisere potensialet for bærekraftig vekst og utvikling.

Regjeringens mål og ambisjoner i meldingen vil også bli fulgt opp i videre sektor- og budsjettprosesser. Meldingen forskutterer ikke disse, men setter rammer og retning for regjeringens videre nordområdepolitikk.

Regjeringen opplyser at kunnskapsgrunnlaget for meldingen i stor grad er innhentet i dialog med fylkeskommuner, kommuner, Sametinget og sentrale aktører innen næringsliv, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner i nord. Et eget ungdomspanel, nedsatt spesielt for meldingen, har gitt sine innspill. Samtalepartnerne har bidratt med perspektiver på sentrale utfordringer og muligheter i nord. Regjeringen peker på at felles forståelse av de strategiske utviklingstrekkene i nordområdene er vesentlig for å få til en målrettet politikk og innsats.

FNs bærekraftsmål vil fortsatt være en viktig ramme for oppfølging og videreutvikling av nordområdepolitikken, jamfør regjeringens nordområdestrategi. I 2015 ble 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Regjeringen har vedtatt at bærekraftsmålene utgjør det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Regjeringen har også igangsatt arbeid med en nasjonal arbeidsplan for bærekraftsmålene, som etter planen legges fram som en stortingsmelding våren 2021.

De to foregående nordområdemeldingene – Muligheter og utfordringer (2005–2006) og Visjoner og virkemidler (2011–2012), vurderte norske interesser opp mot ulike framtidsperspektiver. Denne meldingen bygger videre på hovedsatsingsområdene i regjeringens rapport Nordkloden (2014) og regjeringens nordområdestrategi (2017), men tilpasses også nye faktorer.

Granavolden-plattformen fra 2019 slår fast:

«Regjeringen vil føre en offensiv nordområdepolitikk, der de lange linjene i nordområdepolitikken videreføres. Regjeringens visjon er at nordområdene skal være en fredelig, skapende og bærekraftig region. Dette krever et samspill mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Internasjonalt samarbeid er viktig for å utløse det fulle potensialet for vekst og en forutsetning for å hevde Norges interesser i nordområdene. Regjeringen vil følge opp nordområdestrategien, med vekt på internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.»

1.2 Definisjoner og avgrensninger

Meldingen legger følgende definisjoner og avgrensninger til grunn:

Arktis: Arktis defineres i meldingen som hav- og landområdene mellom Nordpolen og polarsirkelen.

Nordområdene: Begrepet nordområdene har sitt utspring i de politiske satsingene som fant sted gjennom de to forrige meldingene og flere påfølgende strategidokumenter. Den geografiske definisjonen av nordområdene er land- og havområdene fra Sør-Helgeland i sør til Grønlandshavet i vest og Petsjorahavet (det sørøstlige hjørnet av Barentshavet) i øst.

Nord-Norge: I henhold til utviklingen av norsk arktis- og nordområdepolitikk, kombinert med økt internasjonal oppmerksomhet, er det nå etablert praksis å omtale Nord-Norge som del av både Arktis og nordområdene. Samtidig skiller de klimatiske forholdene i den norske delen seg betydelig fra andre deler av Arktis som følge av Golfstrømmen, herunder både hva gjelder temperatur og isutbredelse.

Svalbard omtales i meldingen når ansvarsområder på øygruppen er spesielt nært knyttet til kapasiteter på fastlandet, som for eksempel innen polar- og havforskning, meteorologi og beredskap. Regjeringens Svalbardpolitikk er lagt frem i en egen melding, Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

1.3 Hovedområder og hovedlinjer for nordområdepolitikken

Regjeringen peker på fem områder som påvirker norsk nordområdepolitikk:

• Krevende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon i nord. Godt grensenært samarbeid.

• Klima og miljøendringene påvirker livsgrunnlaget.

• Urbanisering som global trend – befolkningsnedgang i nord.

• Teknologisk utvikling gir muligheter og utfordringer i nord.

• Endrede forutsetninger for økonomisk vekst.

Meldingen trekker opp følgende hovedlinjer for norsk nordområdepolitikk:

• Fast og forutsigbar linje i nord og et styrket og troverdig forsvar i samarbeid med våre allierte og partnere.

• Formidle at samarbeid virker. Regjeringen vil at norske kunnskapsinstitusjoner skal fortsette å bidra til at den internasjonale debatten om Arktis er basert på fakta og gode analyser, og ikke på myter.

• Folkeretten gjelder. Effekter av issmeltingen for land utenfor Arktis anføres av enkelte som grunn til å se på Arktis som et globalt fellesanliggende og for at ikke-arktiske stater også har en generell rett til å ta del i forvaltningen av Arktis. Regjeringen vil fortsatt bidra til å korrigere dette bildet ved å vise til folkeretten og arbeid innenfor gjeldende rammeverk og samarbeidsstrukturer som Arktisk råd.

• Klima og miljø i Arktis. Regjeringen vil omstille norsk økonomi, bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn før midten av århundret, og fortsette å bistå andre land med å kutte sine utslipp. Slik kan etter regjeringens mening norsk innovasjon og teknologiutvikling i nordområdene bidra til globale utslippskutt. Videre vil regjeringen fortsette å bygge opp norske ressurser innen sikkerhet og beredskap, slik at de er rustet for å møte krevende forhold som følger av klima- og miljøendringene. Regjeringen vil også styrke forskningen i universitets- og instituttsektoren samt det internasjonale forskningssamarbeidet.

• FNs bærekraftsmål. Regjeringen vil legge til rette for at Nord-Norge skal være en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner, og for at fagmiljøene i nord kan bidra til å akselerere dette arbeidet.

• Regjeringens havsatsing vektlegger globalt lederskap, rene og rike hav, næringsutvikling, kunnskap og teknologi og god forvaltning. Det er et overordnet mål for satsingen at den skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i havnæringene.

• Jobb- og verdiskaping er et overordnet innenrikspolitisk mål i norsk nordområdepolitikk. Meldingen viser til at koronapandemien legger press på offentlige finanser, men gjør det også nødvendig å akselerere omstilling. Nordland er et av Norges største industri- og eksportfylker, og i Troms og Finnmark utgjør eksporten en stor andel av verdiskapingen. Regjeringen ønsker at de marine ressursene skal bidra til å sikre arbeidsplasser og næringsutvikling som kommer kystsamfunnene i nord til gode. EØS-avtalen gjør Norge til del av regelverket for mattrygghet i EU og EØS. Regjeringen viser til at dette er av avgjørende betydning for adgangen til det europeiske markedet for norsk fisk. Regjeringen vil legge til rette for tettere samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og høyere utdanning for å skape attraktive arbeidsplasser i nord, samt styrke samarbeidet med våre nordiske naboer. Meldingen peker på at innovasjon og utnyttelse av teknologiske muligheter er viktig for å realisere potensialet for vekst og utvikling i nordområdene. Regjeringen ønsker å sikre lønnsomme prosjekter tilgang på kapital og vil blant annet opprette et fond med statlige og private midler som forvaltes fra Nord-Norge.

• Styrking av byer, tettsteder og deres omland. Nordnorske byer og tettsteder har viktige roller som lokale og regionale kraftsentra, og regjeringen har tatt initiativ til en nasjonal strategi for små byer og større tettsteder.

• Kultur- og idrettsliv. Meldingen viser til at dette er sentralt for boattraktivitet i nord, og at støtte til et mangfoldig kulturliv kan gi verdifulle resultater langt ut over den enkelte kulturopplevelsen og dens egenverdi. Det grenseoverskridende kultursamarbeidet i Barentsregionen bidrar til utvikling og til gode og åpne relasjoner mellom folkene. Nordnorsk historie er også en viktig del av Norges felles nasjonale kulturarv.

• Teknologiutviklingen. Teknologi har vært og er et sentralt mål for norsk nordområdepolitikk. Regjeringen viser til at Norge har spesielt gode forutsetninger for å ta i bruk nye teknologier på områder der vi allerede har sterke miljøer, slik som helse, olje og gass, energi, maritim og marin næring og innen offentlig sektor. Regjeringen vil satse på kompetansebygging og forskning, utvikle den digitale infrastrukturen og legge til rette for datadeling. Lokale kunnskaps- og kompetansemiljøer utgjør et godt utgangspunkt med forståelse for mulighetene og utfordringene som teknologien potensielt kan løse i nord. Regjeringen vil legge til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer for datadrevet innovasjon. Økt tilgang på data om havet, rommet, klima og helse gir nye muligheter til bærekraftig utnyttelse av naturressursene og økt verdiskaping.

• Effektivisering av offentlig forvaltning i nord. Kommunereformen førte ikke til vesentlige endringer av kommunestrukturen i Nord-Norge. Regjeringen mener at det fortsatt er for mange små og sårbare kommuner og behov for flere sammenslåinger. Større kommuner vil ha bedre forutsetninger for å kunne ivareta ansvaret for en helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling og dermed tiltrekke seg motiverte og kompetente arbeidstakere.

• Samferdsel og kommunikasjon. Utvikling av transportsystemet, med infrastrukturtiltak og grensekryssende forbindelser, skal stimulere til regional utvikling og skape nye muligheter for viktige næringer. Transportsystemet skal utvikles på en miljømessig bærekraftig måte, med vekt på å begrense klimagassutslipp og bedre sikkerhet og tilgjengelighet for alle. Flere store utbyggingsprosjekter i nord er prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029.

• Elektroniske kommunikasjonsnett (ekomnettene). Regjeringen vil vektlegge utvikling av en robust og sikker ekominfrastruktur for å styrke jobb- og verdiskapingen både i ressursbaserte og tjenesteytende næringer.

• Styrket nasjonal urfolksidentitet og -kultur. Urfolksdimensjonen står sentralt i norsk nordområdepolitikk. Regjeringen vil i samråd med Sametinget se på nye måter å styrke samisk kultur, kulturnæringer og reiseliv på.

• Styrket kvensk/norskfinsk identitet og kultur. Kvener/norskfinner har en lang tilknytning til landet og har satt sitt preg på den historiske utviklingen i nordområdene. Regjeringen vil legge til rette for å utvikle kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen opplyser at tiltak som presenteres i denne stortingsmeldingen, og som har økonomiske konsekvenser, blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Stortingsmeldingen beskriver regjeringens mål og ambisjoner og setter rammer og retning for regjeringens videre nordområdepolitikk.