2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399 i EØS-avtalen behandles i Innst. 302 S (2020–2021).

Komiteen viser til EØS-komiteens beslutning nr. 305/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399. Komiteen viser videre til at dette krever lovendringer, og at rettsaktene gjennomføres i norsk rett med lovendringer fremmet i proposisjonen.

2.2 Verdipapirisering

Komiteen viser til de foreslåtte endringene i finansforetaksloven mv., deriblant å gjennomføre EUs verdipapiriseringsforordning (forordning (EU) 2017/2402) i norsk rett, i tillegg til enkelte nasjonale regler som supplerer forordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at dette kan bidra til et mer diversifisert finanssystem i Norge, noe som blant annet kan gi bankene mer fleksibilitet i risikostyringen og finansieringen av utlånsvirksomheten. Samtidig merker flertallet seg ordningens viktige risikoreduserende elementer for å møte den økte kompleksiteten og medfølgende faren for høyere risiko som en verdipapirisering kan innebære. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at EUs forordning om verdipapirisering har virket i EU siden 1. januar 2019, men foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen innebærer et helt nytt regelverk, der hensikten er å legge til rette for forsvarlig verdipapirisering.

Flertallet påpeker at mye av regelverket består av risikoreduserende elementer som i stor grad er svar på svakheter som ble avdekket i det amerikanske markedet etter den internasjonale finanskrisen, og som også medførte at reglene for verdipapirisering ble opphevet i Norge fra 2016 i påvente av et nytt felles europeisk regelverk.

Flertallet viser til at forslaget til nye regler om verdipapirisering kan gi bankene mer fleksibilitet i risikostyringen og finansieringen av utlånsvirksomheten, noe som igjen kan frigjøre kapital til nye utlån, f.eks. til lokalt næringsliv, og muligheter for å gi låntakere lavere rente på lån som egner seg for verdipapirisering. Verdipapirisering kan samtidig gi økt kompleksitet i finanssystemet, og de risikoreduserende elementene i regelverket er derfor viktige og nødvendige. Det er også viktig at forbrukernes rettigheter ikke svekkes ved at lånet verdipapiriseres.

Flertallet viser til at det er bred støtte til hovedlinjene i forslaget fra regjeringen, bl.a. fra Norges Bank, Finans Norge og NHO, og at snarlige norske regelverksendringer som følge av forordningen er etterspurt av norsk finansnæring, slik at det samme regelverket gjelder for norske finansforetak som f.eks. for utenlandske foretak med virksomhet i Norge. For å legge til rette for raskest mulig ikrafttredelse av reglene, og for gi markedsaktørene tid til å forberede seg på de nye reglene og redusere behovet for en lengre overgangsperiode eller sen ikrafttredelse, har regjeringen fremmet forslag til gjennomføring av forordningen i norsk lov selv om forordningen foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er imidlertid ventet at dette kan skje løpet av våren. Etter at forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil Stortinget bli forelagt en samtykkeproposisjon.

Flertallet viser til at EØS-relevante forordninger må gjøres til en del av norsk rett. Forordninger vil derfor alltid innebære fullharmonisering av selve regelverket, selv om reglene kan gi en del nasjonal handlefrihet. Gjennomføringen innebærer derfor at det må legges til rette for verdipapirisering i Norge, herunder ved å fastsette nasjonale regler som supplerer reglene i forordningen.

Flertallet vil peke på at regjeringen særlig har vektlagt forbrukerhensyn i forslaget til endringer i tilliggende norsk regelverk, bl.a. med en rekke krav til det såkalte administrasjonsforetaket og at forbruker skal kunne forholde seg til administrasjonsforetaket, som må være et finansforetak, også ved klager til Finansklagenemnda. Flertallet forventer at informasjonen som bankene gir til lånekundene i forbindelse med verdipapirisering, er klar og tydelig, slik at kunden er i stand til å vurdere om vedkommende skal nekte å gi samtykke til at lånet overføres til et spesialforetak.

Flertallet mener det er betryggende at det er Finanstilsynet som skal være tilsynsmyndighet, men forventer samtidig at regjeringen følger utviklingen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at verdipapirisering som ikke er regulert strengt nok, kan føre til store økonomiske ubalanser og i verste fall finanskrise.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt peker på at verdipapirisering var en av hovedårsakene til finanskrisen som brøt ut i 2008. Selv om verdipapiriseringsforordningen innebærer en innskjerpelse av regelverket i EU, medfører den en liberalisering og et skritt i feil retning for det norske finansmarkedet.

Disse medlemmer vil vise til at det i proposisjonen fremheves at kredittilbudet i Norge fungerer godt, og at det derfor ikke er noen grunn til å anta at kredittilbudet vil påvirkes i betydelig grad av verdipapirisering. Det skulle derfor ikke være noe hastverk med å foreta en slik lovendring. Samtidig pekes det på at «utfordringene i Norge [har] vært forbundet med vedvarende relativt høy gjeldsvekst både hos husholdninger og foretak», og det erkjennes at verdipapirisering øker sårbarheten og risikoen forbundet med dette. Disse medlemmer viser videre til at landet nå er inne i en økonomisk usikker periode som blant annet er preget av skyhøy boligprisvekst og dermed gjeldsvekst. Dette utgjør en stor risiko for det finansielle systemet. Etter disse medlemmers syn er det siste norsk økonomi nå trenger, å fremskynde lovendringer som ifølge regjeringen selv kan føre til en gjeldsvekst som kan gi «behov for å tilpasse regulering og andre tiltak som skal sikre en bærekraftig utvikling i kredittmarkedene», dvs. gjøre det norske finansielle systemet enda mer utsatt for krise.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stiller seg uforstående til at EUs verdipapirforordning skal tas inn i norsk lov før Stortinget har gitt sitt samtykke til at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger noen begrunnelse i proposisjonen for å fremskynde denne lovendringen. Disse medlemmer vil gå imot denne lovendringen og mener behandlingen av lovendringen i det minste må utsettes til det har blitt gitt samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

2.3 Kreditorhierarki

Komiteen viser til forslaget om å gjennomføre nye regler i finansforetaksloven om kreditorhierark, i samsvar med direktiv 17 (EU) 2017/2399, som endrer EUs krisehåndteringsdirektiv (direktiv 2014/59/EU). Komiteen registrerer at direktivet bidrar til å harmonisere reglene om krisehåndtering i hele EØS, noe som forventes å øke sannsynligheten for vellykket håndtering av kriserammede foretak med virksomhet eller innlånsavtaler i flere land. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.