Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse av direktiv 2013/34/EU og direktiv 2014/95/EU behandles i Innst. 304 S (2020–2021).

Komiteen viser til at Finansdepartementet i Prop. 66 LS (2020–2021) legger fram forslag til endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører direktiv 2013/50/EU, som igjen endrer rapporteringsdirektivet (2004/109/EF), og ber om tilslutning til at rådsdirektiv 2013/34/EU og direktiv 2014/95/EU tas inn i EØS-avtalen og nødvendige lovendringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven som skal sikre at norsk rett er i overensstemmelse med reglene i disse direktivene.

Anmodningen om samtykke til å ta direktivene 2013/34/EU og 2014/95/EU inn i EØS-avtalen behandles i Innst. 304 S (2020–2021).

Endringsdirektivet (2013/50/EU) ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 12. juni 2020 med forbehold om Stortingets godkjennelse. Regjeringen vil senere komme tilbake til Stortinget med anmodning om godkjenning av EØS-komiteens beslutning. I denne innstillingen behandles lovforslag i Prop. 66 LS (2020–2021).

Rapporteringsdirektivet er i hovedsak gjennomført i norsk rett i verdipapirhandelloven tidligere i kapittel 4 og 5 med tilhørende forskriftsbestemmelser, men direktiv 2013/50/EU innebærer endringer som krever noen endringer i verdipapirhandelloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at formålet med endringene er å øke gjennomsiktigheten i markedet ved å stille minstekrav til hvilken finansiell informasjon utstederne av verdipapirer skal offentligjøre i årsrapport og halvårsrapport, samt visse minstekrav til offentliggjøring av endringer i eierforholdene i utstederselskapet, samt bestemmelser om investorers flaggeplikt. Det stilles krav om at informasjon skal være lett tilgjengelig innen hele EØS-området. Rapporteringsdirektivet er i hovedsak gjennomført i norsk rett i verdipapirhandelloven kapittel 4 og 5 med tilhørende forskriftsbestemmelser.

Flertallet viser til at forslagene til endringer i verdipapirhandelloven tar utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets «NOU 2016:2 – Endringer i verdipapirhandelloven – Planlegging og periodisk rapportering – Gjennomføring av endringer i rapporteringsdirektivet». Det nye direktivet harmoniserer kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked, må offentliggjøres og hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres. Endringene innebærer enkelte fullharmoniserte regler, slik at muligheten til å gi strengere regler i hvert enkelt medlemsland snevres inn.

Flertallet viser til at den generelle muligheten til å stille krav om kvartalsrapportering fjernes. Begrunnelsen er at rapportering hvert kvartal ansees unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore bedrifter. Samtidig ansees så hyppig rapportering å kunne medvirke til kortsiktighet i driften. Muligheten for å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner opprettholdes.

Flertallet viser til at det likevel foreslås å opprettholde en forskriftshjemmel til å gi regler om kvartalsrapportering innenfor de rammer direktivet setter, og støtter dette.

Det foreslås også bestemmelser om hjem- og vertsstatsregulering og forskriftshjemler for å kunne gjennomføre varslede EU-regler om innføring av felles europeiske tilknytningspunkt for de nasjonale lagringsmekanismene for informasjonspliktige opplysninger. Formålet er at investorer i hele EØS-området skal få enkel tilgang til informasjonspliktige opplysninger.

Flertallet viser til at endringsdirektivet også gir regler om rapportering av betaling til myndigheter, såkalt land-for-land-rapportering for utstedere med virksomhet innen utvinningsindustrien. Slike regler er i hovedsak allerede gjennomført i norsk rett i lov 1. juni 2017 nr. 52.

Flertallet viser til at det de siste årene er vedtatt en rekke endringer i verdipapirhandelloven og tilhørende regelverk for å gjennomføre regelverk fra EU på verdipapirområdet. Finansdepartementet har foretatt en gjennomgang av relevant regelverk på området og har i den forbindelse avdekket enkelte henvisninger og begrepsbruk som ikke har blitt oppdatert, og fremmer i denne proposisjonen forslag til oppretting av slike henvisninger og termer.

Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i regnskapsloven (lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.) som er nødvendige for å gjennomføre i norsk rett EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) vedtatt 26. juni 2013 og direktiv 2014/95/EU (endringsdirektivet – om visse store foretaks og konserners offentliggjøring av ikke-finansielle opplysninger om mangfold) vedtatt 22. oktober 2014.

Komiteen viser til at lovforslaget bl.a. bygger på Regnskapslovutvalgets utredninger NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv., som var på alminnelig høring henholdsvis høsten 2015 og høsten 2016. Enkelte deler av utvalgets forslag innebærer muligheter for betydelige forenklinger for næringslivet, og ble fulgt opp gjennom Stortingets lovvedtak 15. desember 2017 om endringer i regnskapsloven mv.

Komiteen merker seg at lovforslaget inneholder en viss skjerpelse av kravene til store selskapers redegjørelse for samfunnsansvar i årsberetningen for bedre å gjenspeile reglene i direktivet. Omfanget av opplysninger som er nødvendig for forståelsen av foretakets virksomhet, skjerpes i forhold til spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling, overholdelse av menneskerettigheter, bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Komiteen viser til at det er liknende krav til rapportering i likestillings- og diskrimineringsloven (§ 26 a), og legger til grunn at kravene i begge lovene kan oppfylles ved at opplysningene gjøres tilgjengelig i ett, offentlig tilgjengelig dokument og med henvisninger til dette i årsberetningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, har ikke ytterligere kommentarer og slutter seg til forslaget til lovendringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) som fremmet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at det her legges opp til at det skal foretas endringer i verdipapirhandelloven for å gjennomføre endringsdirektiv 2013/50/EU, før regjeringen har fremlagt en samtykkeproposisjon for saken til Stortinget.

Disse medlemmer mener at behandlingen av saken må utsettes til samtykkeproposisjonen for endringsdirektivet er fremlagt, og vil med bakgrunn i dette gå imot det fremlagte forslaget på nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer støtter for øvrig forslaget om endringer i regnskapsloven mv.