1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører direktiv 2013/50/EU, som endrer rapporteringsdirektivet (direktiv 2004/109/EF). Rapporteringsdirektivet harmoniserer kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked, må offentliggjøre, og hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres. Formålet med reglene er å øke gjennomsiktigheten i markedet. Reglene gir minstekrav til hvilken finansiell informasjon utstederne skal offentligjøre i løpet av regnskapsåret (periodisk informasjonsplikt), samt visse minstekrav til offentliggjøring av endringer i eierforholdene i utstederselskapet. Direktivet inneholder blant annet bestemmelser om offentliggjøring av årsrapport og halvårsrapport. Det stilles krav om at informasjon skal være lett tilgjengelig innen EØS. Videre inneholder direktivet bestemmelser om investorers flaggeplikt.

Rapporteringsdirektivet er i hovedsak gjennomført i norsk rett i verdipapirhandelloven kapittel 4 og 5 med tilhørende forskriftsbestemmelser. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsdirektiv 2007/14/EU, som i sin helhet er innarbeidet i verdipapirforskriften.

Direktiv 2013/50/EU, vedtatt 22. oktober 2013, gjør endringer i rapporteringsdirektivet. Endringsdirektivet gir enkelte fullharmoniserte regler, slik at muligheten til å gi strengere regler i hvert enkelt medlemsland snevres inn. Det gis videre en rekke kommisjonsforordninger som utfyller rapporteringsdirektivet. Departementets forslag i proposisjonen tar utgangspunkt i forslaget til Verdipapirlovutvalget i NOU 2016:2 – Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering.

Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i regnskapsloven, som er nødvendige for å gjennomføre i norsk rett EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) vedtatt 26. juni 2013 og direktiv 2014/95/EU (endringsdirektivet – om visse store foretaks og konserners offentliggjøring av ikke-finansielle opplysninger om mangfold) vedtatt 22. oktober 2014.

Forslagene bygger bl.a. på Regnskapslovutvalgets utredninger NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Utredningene var på alminnelig høring henholdsvis høsten 2015 og høsten 2016. Enkelte deler av utvalgets forslag som innebærer muligheter for betydelige forenklinger for næringslivet, ble fulgt opp av departementet i Prop. 160 L (2016–2017), jf. Innst. 46 L (2017–2018) og Stortingets lovvedtak 15. desember 2017 om endringer i regnskapsloven mv. Det vises videre til at EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 293/2015 den 30. oktober 2015. Direktiv 2014/95/EU (endringsdirektivet) ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 39/2016 den 5. februar 2016. Det er tatt konstitusjonelt forbehold fra norsk side. Departementet bemerker at norsk regnskapslov for en stor del allerede er i overensstemmelse med regnskapsdirektivene, men kommer i denne proposisjonen tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som skal sikre at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til nye og endrete regler i direktiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) samt direktiv 2014/95/EU om visse store foretaks og konserners offentliggjøring av ikke-finansielle forhold (direktivet for ikke-finansiell rapportering, også omtalt som «NFRD» – non-financial reporting directive).

Det bes også om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komitébeslutningene nr. 293/2015 og 39/2016, som innlemmer de to direktivene i EØS-avtalen.

Stortinget har de siste årene vedtatt en rekke endringer i verdipapirhandelloven og tilhørende regelverk for å gjennomføre regelverk fra EU på verdipapirområdet. Finansdepartementet har foretatt en gjennomgang av relevant regelverk på området og har i den forbindelse avdekket enkelte henvisninger og begrepsbruk som ikke har blitt oppdatert. Proposisjonen inneholder også forslag til oppretting av slike henvisninger og termer.

1.2 Endringer i verdipapirhandelloven – periodisk rapportering

Den 22. mai 2015 oppnevnte regjeringen et lovutvalg for å komme med forslag til gjennomføring i norsk rett av EUs reviderte regelverk på verdipapirområdet.

Utvalget fikk blant annet i mandat å

«utrede og utarbeide utkast til nødvendige endringer i lov og forskrift som kan gjennomføre kommende EØS-regler svarende til […] samt Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/50/EU om endringer i rapporteringsdirektivet.»

I tillegg til NOU 2016:2 hvor utvalget foreslår regler om flagging og periodisk rapportering som gjennomfører endringene i rapporteringsdirektivet i norsk rett, som forslaget i denne proposisjonen i hovedsak bygger på, har utvalget så langt avgitt ytterligere fire utredninger:

NOU 2017:1 Markeder for finansielle instrumenter – Gjennomføring av MiFID II og MiFIR, NOU 2017:14 Nye regler om markedsmisbruk – saksjoner og Straff –Gjennomføring av markedsmisbruksforordningen og gjennomgang av verdipapirhandellovens regler om sanksjoner og straff, NOU 2018:10 Gjennomføring av prospektforordningen og fastsettelse av regler for nasjonale prospekter og NOU 2019:1 Overtakelsestilbud (frivillig og pliktig tilbud) – Endringer i verdipapirhandel-loven.

Utvalget skal avgi ytterligere én utredning om prosessuelle forhold knyttet til behandling av saker for klagenemnd og for domstolene der offentligrettslig kompetanse etter børs- og verdipapirlovgivningen er delegert til et regulert marked mv.

Finansdepartementet sendte NOU 2016:2 på høring 2. mars 2016.

Finansdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører direktiv 2013/50/EU, vedtatt 22. oktober 2013 (heretter endringsdirektivet), som endrer rapporteringsdirektivet (direktiv 2004/109/EF).

Rapporteringsdirektivet er i norsk rett i hovedsak gjennomført i verdipapirhandelloven kapittel 4 og 5 med tilhørende forskriftsbestemmelser. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsdirektiv 2007/14/EU, som i sin helhet er innarbeidet i verdipapirforskriften.

Endringsdirektivet gjør endringer i rapporteringsdirektivet. Endringsdirektivet gir enkelte fullharmoniserte regler, slik at muligheten til å gi strengere regler i hvert enkelt medlemsland snevres inn. Det gis videre en rekke kommisjonsforordninger som utfyller rapporteringsdirektivet.

Endringsdirektivet trådte i kraft i EU 26. november 2013 med gjennomføringsfrist i EU 26. november 2015. Endringsdirektivet anses EØS-relevant. Endringsdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 12. juni 2020. Norge deltok i EØS-komiteens beslutning med forbehold om Stortingets samtykke. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med anmodning om godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

Viktige endringer i rapporteringsdirektivet er blant annet gjort i reglene om hyppigheten av den periodiske rapporteringen. I endringsdirektivet fjernes nasjonale myndigheters generelle mulighet til å gi regler om kvartalsrapportering under henvisning til at rapportering hvert kvartal synes unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore selskaper, samtidig som så hyppig rapportering kan medvirke til kortsiktighet i driften av foretakene. Denne endringen er gjennomført i norsk rett ved å oppheve den tidligere bestemmelsen i verdipapirforskriften om krav til kvartalsrapportering med virkning fra 1. januar 2017.

Det er gitt unntaksbestemmelser i endringsdirektivet som gir adgang til å gi regler om kvartalsrapportering dersom visse vilkår er oppfylt, og den generelle adgangen til å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner opprettholdes. Behovet for slike regler drøftes i kapittel 2.4 med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets forslag i NOU 2016:2. Departementet foreslår å opprettholde en forskriftshjemmel til å gi regler om kvartalsrapportering innenfor de rammer rapporteringsdirektivet setter. Dagens frist på to måneder for å avlegge halvårsrapport foreslås også opprettholdt.

Departementet foreslår i kapittel 2.3 endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører endringene i rapporteringsdirektivets bestemmelser om hjem- og vertsstatsregulering. Forslaget tar utgangspunkt i NOU 2016:2.

I kapittel 2.5 foreslår departementet forskriftshjemler for å kunne gjennomføre varslede EU-regler om innføring av et felles europeisk tilknytningspunkt for de nasjonale lagringsmekanismene for informasjonspliktige opplysninger (heretter OAM). Formålet med bestemmelsene er at europeiske investorer enkelt skal få tilgang til informasjonspliktige opplysninger for alle selskaper notert på regulert marked i EØS.

Endringsdirektivet gir også regler om rapportering av betaling til myndigheter, såkalt land-for-land-rapportering. Reglene krever at utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide en rapport om betaling til myndigheter. Slike regler var i hovedsak allerede gjennomført i norsk rett før endringsdirektivet ble utredet av Verdipapirlovutvalget, og de øvrige endringene om land-for-land-rapportering som ble foreslått i NOU 2016:2, ble gjennomført i lov 16. juni 2017 nr. 52 med utgangspunkt i Prop. 76 L (2016–2017).

Endringsdirektivet gjør også endringer i rapporteringsdirektivets regler om flagging av eierposisjoner i noterte selskap, samt krav til sanksjoner. Dette er også utredet av Verdipapirlovutvalget i NOU 2016:2. Departementet vil i en senere proposisjon til Stortinget behandle Verdipapirlovutvalgets forslag i NOU 2016:2 til slike regler.

Departementet legger til grunn at plikt til å holde årsrapport og halvårsrapport offentlig i ti år, mot fem etter dagens regler, vil kunne medføre noe økte kostnader til å gjennomgå rutiner og systemer for å foreta tilpasningen.

Det foreslås forskriftshjemler til å gjennomføre fremtidige regler om et felles tilknytningspunkt for OAM-ene i EØS hos ESMA og et felles rapporteringsformat. Løsningen vil antakelig medføre enklere informasjonstilgang for investorene som vil finne informasjonspliktige opplysninger for alle utstedere som har noterte, omsettelige verdipapirer på regulerte markeder i EØS på ett sted, og i standardisert format.

Dette vil medføre behov for utvikling av felles tekniske løsninger innen EØS. Det vil dermed kunne påløpe utviklingskostnader for OAM-ene og nasjonale myndigheter.

Kravet om rapporteringsformat vil påføre utstederne engangskostnader og deretter årlige kostnader.

Departementet legger til grunn at endringene i reglene om hjem- og vertsstatsregulering ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

1.3 Endringer i regnskapsloven – gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2013/34/EU og 2014/95/EU

Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i regnskapsloven som er nødvendige for å gjennomføre i norsk rett det konsoliderte regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) og direktivet for ikke-finansiell rapportering, det såkalte non-financial reporting directive «NFRD» (direktiv 2014/95/EU).

Bakgrunnen for lovforslaget og høringen omtales i proposisjonens kapittel 3.2. Lovforslaget bygger på Regnskapslovutvalgets to utredninger.

Kapittel 3.3 omhandler det konsoliderte regnskapsdirektivets virkeområde, definisjoner og kategorier av foretak og konsern. Departementet foreslår en presisering i regnskapsloven § 5-4 annet ledd om at distribusjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskost ved tilvirkning, samt en ny § 1-10 i regnskapsloven for å fange opp en definisjon av begrepet «vesentlig» i det nye direktivet. Ifølge bestemmelsen er en opplysning vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap.

Kapittel 3.4 omhandler det konsoliderte regnskapsdirektivets kapittel 3 om balanse og resultatregnskap. Departementet foreslår enkelte mindre justeringer i regnskapsloven for å gjennomføre direktivets krav til balanse og årsregnskap i norsk rett. Blant annet foreslås det en endring i regnskapsloven slik at en direktivendring om at medlemsstatene skal tillate eller kreve tilføyelse av delsummer, blir reflektert i loven. Det foreslås videre at regnskapsloven endres slik at goodwill skal avskrives over maksimalt ti år, og at nedskriving av goodwill ikke skal reverseres.

Kapittel 3.5 omhandler noter til regnskapet. Departementet foreslår i dette kapitlet enkelte notekrav som følger av det konsoliderte regnskapsdirektivet og som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett. Blant annet foreslås det en bestemmelse i regnskapsloven om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Videre foreslås en ny bestemmelse i loven som krever at den regnskapspliktige opplyser brutto beløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling. Det foreslås også notekrav om opplysninger om hendelser etter balansedagen.

Kapittel 3.6 omhandler enkelte mindre endringer om unntak fra konsernregnskapsplikt som foreslås i regnskapsloven. Blant annet foreslår departementet en endring i regnskapsloven § 3-8 for å ta inn et direktivunntak om konsolideringsunnlatelse.

Kapittel 3.7 omhandler enkelte endringer i regnskapsloven § 3-3 c om krav til store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar. Endringene foreslås for å gjennomføre krav som følger av direktivet om ikke-finansiell rapportering. Direktivkravene om rapportering om samfunnsansvar er i all hovedsak gjennomført i norsk rett, men det er likevel behov for enkelte justeringer i regnskapsloven for å sikre at norsk rett er i full overensstemmelse med kravene i direktivet. Departementet foreslår en justering i regnskapsloven § 3-3 c som gjennomfører krav i direktivet om at redegjørelsen om samfunnsansvar skal inneholde opplysninger i det omfang som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet når det gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Kapittel 3.8 omhandler enkelte mindre endringer som foreslås i regnskapsloven § 3-3 b om store foretaks redegjørelse om foretaksstyring. Forslaget gjennomfører krav i det konsoliderte regnskapsdirektivet, og innebærer at foretakene også skal opplyse om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdanning og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg.

Departementet viser til at det kun foreslås få endringer, som i hovedsak antas å ha begrenset økonomisk og administrativ effekt både for foretakene og for myndighetene. Norske foretak som opererer i et internasjonalt miljø, er tjent med en regnskapsregulering som gir internasjonalt gjenkjennbare regnskaper, fordi sammenliknbare regnskaper er mer egnet til å kommunisere foretakenes stilling på tvers av jurisdiksjoner enn regnskaper med mange nasjonale særtrekk. Dette har betydning for foretakenes evne til å tiltrekke seg kapital og til å oppnå gunstige avtaler med utenlandske partnere. Svært mange norske foretak opererer internasjonalt, og moderate forbedringer for de enkelte foretak kan gi gevinster av betydning for foretakene samlet.

Departementets forslag om å utvide foretakenes rapportering om foretaksstyring i regnskapsloven § 3-3 b ved å kreve at foretakene må å opplyse om sine retningslinjer for likestilling og mangfold (se kapittel 3.8), samt innføre noe utvidet redegjørelse for samfunnsansvar i § 3-3 c, antas isolert sett eventuelt å kunne påføre disse foretakene noe økte omkostninger.

Lettelsen i notekrav for små foretak vil innebære forenklinger for disse foretakene og vil medføre reduserte kostnader for disse.