Søk

Innhold

4. Komiteens merknader – etter foreleggelse for presidentskapet

Komiteen viser til uttalelsen fra presidentskapet og merker seg at presidentskapet støtter de endringer som berører presidentskapets og Stortingets administrasjons oppgaver omtalt i loven. Komiteen merker seg videre forslaget til endring i § 34 for å gi presidentskapet anledning til å delegere myndigheten til å fastsette godtgjørelse for setteombud antatt etter § 32 tredje ledd, og foreslår at loven endres i tråd med forslaget gjennom at «… eller den det gir fullmakt …» tas inn i lovteksten.

Komiteen merker seg videre at et flertall i presidentskapet ønsker en presisering i loven § 20 første ledd som omhandler ombudets adgang til dokumenter fra forvaltningen. Komiteen har ved sin støtte til denne paragrafen lagt til grunn den presisering og begrensning Harberg-utvalget fremfører i sin rapport. Utvalget har i sitt arbeid lagt til grunn en klar forutsetning om at det er kontrolløren, og ikke den kontrollerte, som må definere hva de i sitt oppdrag trenger innsyn i. Utvalget skriver videre:

«Utvalget vil likevel understreke at ombudet som klar hovedregel ikke skal be om å få regjeringsnotater (r-notater, tradisjonelt ansett som statsrådenes egne notater), og dokumenter direkte relatert til disse, selv om ombudet i og for seg har krav på det så fremt det anses nødvendig for å kunne utføre sin oppgave etter loven. Slike dokumenter skal kun kreves fremlagt helt unntaksvis i tilfeller hvor det er absolutt nødvendig for å behandle en sak og det er spesielle holdepunkter for at regjeringsnotater eller relaterte dokumenter vil kunne inneholde avgjørende opplysninger. Utvalget forutsetter at ombudet viderefører sin praksis med å være svært tilbakeholdne med å kreve slike dokumenter fremlagt. Videre vil utvalget understreke at ombudets eventuelle tilgang på regjeringens dokumenter ikke innebærer at ombudet skal føre noen form for politisk kontroll av forvaltningen. Utvalget mener derfor at ombudet bør være spesielt varsom med å be om innsyn i regjeringens dokumenter som ledd i undersøkelser av eget tiltak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener med henvisning til dette at både prinsippet om tilgang og respekten for regjeringers interne dokumenter er godt ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant vil imidlertid likevel presisere den spesielle status regjeringsnotater har, og fremmer derfor følgende forslag:

«§ 20 første ledd skal lyde:

Sivilombudet kan, uten hinder av taushetsplikt, pålegge den som er omfattet av arbeidsområdet i § 4, å gi enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å utøve oppgaver etter loven her. Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse. Ombudet kan fastsette en frist for å etterkomme et slikt pålegg.»

Komiteen viser til at det er foretatt en lovteknisk gjennomgang, og at det på denne bakgrunn er gjort enkelte språklige og mindre lovtekniske justeringer.

Komiteen viser videre til at det vil være nødvendig å foreta tilpasninger i annet lovverk som følge av ny sivilombudslov. Det vil blant annet være behov for å erstatte begrepet sivilombudsmann med sivilombud i flere lover.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i annen lovgivning som følge av ny sivilombudslov.»