Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
Representantforslag 231 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene
Erlend Wiborg, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Helge André
Njåstad, Gisle Meininger Saudland og Terje Halleland om å fjerne
de statlige barrierene for økt produksjon og bruk av biogass.
Komiteen mener at det er et
betydelig potensial og behov for å øke produksjonen og forbruket
av biogass i Norge. Komiteen viser
til at biogass kan lages av blant annet matavfall, slam fra oppdrettsanlegg,
avløpsslam og organisk avfall fra industrien. Biogass har mange
bruksområder, blant annet som drivstoff for tungtransport og ferger,
og som erstatning for fossil energi i en del industrielle prosesser.
Biogjødsel er et produkt fra biogassproduksjon som kan gi forbedret
lønnsomhet i biogassnæringen når det brukes til jordforbedring.
Biogjødsel erstatter fossil kunstgjødsel, tilbakefører karbon og
næringsstoffer og gir dermed over tid bedre jordkvalitet.
Biogass er derfor
viktig i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og viktig i overgangen
til en mer sirkulær økonomi.
Komiteen viser til at det har
kommet inn 11 skriftlige innspill til komiteen i forbindelse med
behandlingen av Dokument 8:231 S (2020–2021), der et klart flertall
av disse støtter hovedinnholdet i representantforslaget.
Komiteen viser for øvrig til
brev fra statsråd Sveinung Rotevatn datert 26. april 2021. Brevet
er vedlagt innstillingen.
Komiteen mener at bærekraftig
biogass er viktig for å redusere klimautslipp spesielt for skip
og tungtransport der det ikke er utviklet modent nullutslipp drivstoff.
Biogass er klimasmart og sirkulært, men verdikjedene og markedene
må utvikles.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk biogass er en
moden løsning som vil redusere klimautslippene umiddelbart. Det
er derfor avgjørende å utnytte potensialet. Produksjon og omsetning
av biogass er en fremtidsnæring. Det unike med biogass er at det
er en verdikjede med klimagevinst i alle ledd. Biogass er ikke en
konkurrent til el og hydrogen, men et supplement. For veitransport
er det i dag flere produsenter av moderne biogasslastebiler, som
for eksempel Iveco, Scania og Volvo Trucks. Det er etablert og under
etablering biogassanlegg i hele landet. Det er mye nyskaping i produksjonsprosessene.
RENEVO AS har blant annet brukt kunnskap fra leverandørindustrien og
redusert energibehovet med 35 pst. Veas er Norges største renseanlegg
for avløpsvann og har som mål å omdanne ressursene i avløpsvannet
til nye verdifulle produkter og slik at de innen 2040 skal skape
nok inntekter til å utligne alle avløpsgebyr. I disse dager er det på
høring en forskrift som pålegger husholdninger og næringsliv å sortere
alt biologisk avfall. Biogassproduksjon er en økonomisk måte å gjenbruke
avfallet på, men da må det være et marked for bruk av biogassen.
Flertallet viser til at disse
partier i behandlingen av klimameldingen derfor har foreslått et
veikart som kan identifisere barrierer og foreslå incentiver og
tiltak for å få opp produksjonen og skape nye arbeidsplasser.
Flertallet viser til at bransjen
mener det er et potensial for å øke produksjonen til 10 TWh årlig
fra 2030.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at bransjen mener det er potensial for 16 000 arbeidsplasser
dersom det satses målrettet. Biogass er etterspurt i maritim sektor,
og LNG kan erstattes med flytende biogass. Gass og biogass i flytende
form har lik klimaeffekt, men den flytende gir mye bedre rekkevidde
og bør derfor prioriteres. I dag eksporteres mye av avfall og biomasse
fra skogbruk til våre naboland. Dette flertallet viser til at
i dag går norske energirike avfallsstrømmer fra våtorganisk avfall
(mat) og fiskeindustri (fiskeensilasje) til Danmark for behandling
i danske biogassanlegg. Det bør være et mål å behandle disse avfallsstrømmene
i regionene de oppstår. I Danmark gis det direkte produksjonsstøtte,
i Sverige bruksstøtte og i Norge en kombinasjon av investeringsstøtte
til produksjonsanlegg og støtte til bruk. I dag selges dansk biogass
rimeligere i Sverige, og Sverige vurderer nå å innføre produksjonsstøtte.
Dette flertallet etterlyser
en mer offensiv holdning fra regjeringen for å harmonisere støtteordningen med
våre naboland for å støtte opp under lokal produksjon og unngå unødvendig
transport av avfall.
Dette flertallet viser til
at skal biogass bli et attraktivt alternativ, må det utarbeides
en plan for fyllestasjoner i havner og langs de viktigste transportårene for
gods.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en av de viktigste
årsakene til at mange transportører ikke investerer mer i biogasskjøretøy
er mangel på infrastruktur for fyllestasjoner for biogass langs
de viktigste transportkorridorene. I dag er det 25 offentlige og
9 private fyllestasjoner for biogass for tungtransport i Norge.
For flytende biogass til veitransport er det kun tre fyllestasjoner
og alle er lokalisert på Østlandet. Infrastrukturen på kontinentet
er godt utbygd. Sverige og Finland har gode erfaringer med at markedet
for biogass vokser så snart infrastrukturen er på plass. Bransjen
mener det ikke er økonomien i Enovas støtteprogram som hindrer etablering,
men kravet om å identifisere brukere konkret for å få støtte. Flertallet mener
det er mer hensiktsmessig at utbygger av fyllestasjoner selv må
vurdere risiko. Flertallet mener
fylkeskommuner i samarbeid med stat og kommuner bør utarbeide forslag
til lokalisering av felles fyllestasjoner for ulike lavutslipps
energibærere både til lands og i sentrale godshavner. Flertallet viser
til blant annet Representantforslag 142 S (2019–2020) om utvikling
av en helhetlig infrastruktur for landstrøm og alternative drivstoff
i alle større havner. Flertallet er positive
til omsetningskrav for biodrivstoff til anleggsbransjen og skip.
Gradvis økt omsetningskrav bør være et hovedgrep, men i tillegg
er det viktig med incentiv til kommuner, fylkeskommuner og andre
for å etterspørre høyinnblandet biodrivstoff. Denne utfordringen
kan løses ved at det i produktforskriftens § 3-3 presiseres at anskaffelser
av høyinnblandet biodrivstoff ikke skal kunne regnes med i det til
enhver tid gjeldende omsetningskravet. Flertallet har i Innst. 325
S (2020–2021) til Klimameldingen stilt krav om at all bynær busstrafikk
skal gå på nullutslippsløsninger eller biogass innen 2028. For å
støtte opp under innovasjon bør løsningene være teknologinøytrale.
Enovas støtteordninger for tunge biogasskjøretøy og anleggs- og
skogsmaskiner bør også økes. Flertallet mener at biodrivstoff
med høy avskogingsrisiko ikke skal kunne brukes til å oppfylle omsetningskravet
og viser til at EU har slått fast at palmeolje og soya er de to
råstoffene med høyest avskogingsrisiko.
Flertallet er positiv til forslaget
om å likebehandle biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy, og mener det
vil bidra til å redusere merkostnaden og risiko ved investering
i biogasskjøretøy. Det bør vurderes om det skal gjelde for alle
områder med byvekstavtaler. Det er helt avgjørende at typen biogass
defineres klart og kan dokumenteres. Begrepet nullutslipp fungerer
i dag som en barriere eller usikkerhetsfaktor når biogass ikke går inn
under betegnelsen nullutslipp. Det er de sirkulære egenskapene til
en energiform som bør være utgangspunktet for klimaeffekten, herunder
livssyklus og ikke punktutslippet. Definisjonen må også omfatte
energiløsninger som har negative utslipp i form av karbonfangst
CCU. Den egenskapen har biogass. Flertallet ber om at dette
blir vurdert i en oppdatert definisjon av energiløsninger slik at
det offentlige kan være tydeligere på den reelle klimaeffekten i
sine anbud.
Flertallet mener det er viktig
at Norge har en offensiv holdning overfor EU for å sikre en utvikling
av taksonomien som likestiller bærekraftig biogass med el og hydrogen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil understreke viktigheten
av biogass som en del av løsningen for å kutte utslippene, men også
for å utnytte ressursene på en sirkulær måte. Særlig gjelder dette
i tungtransporten, anleggssektoren, landbruk og i maritim sektor.
Dette flertallet mener det
er svært viktig å legge til rette for økt produksjon og bruk av
biogass gjennom de generelle og sektorspesifikke virkemidlene i
klima- og miljøpolitikken. Dette flertallet fremhever
at den varslede opptrappingen av CO2-avgiften
gjør biogass mer konkurransedyktig.
Videre mener dette flertallet at
infrastruktur er avgjørende for at produksjon og bruk av biogass
i Norge kan ha så stor effekt som ønsket i den grønne omstillingen. Dette flertallet viser
til uttalelser fra aktører som Biogass Norge og Energigass Norge
som mener at det bør etableres flere fyllestasjoner langs viktige
transportårer i landet. Dette
flertallet viser til viktigheten av å legge til rette for
nettopp infrastruktur for biogass slik at det skapes forutsigbarhet
og motivasjon for at ulike aktører skal investere i biogass.
Dette flertallet gleder seg
over at St1 nylig varslet at de går inn i biogassmarkedet i Norge,
og at sammen med Nor-log Gruppen og Knapphus Energi blir St1 Norge
med på et trepartssamarbeid som skal bygge et nasjonalt nettverk
av fyllepunkter for biogass i Norge. Selskapet som nå skal bygge
infrastruktur for biogass i Norge, er et samarbeid mellom tungtransportaktøren
Nor-log Gruppen som har kjøpt gassdrevne lastebiler, og som trenger
et robust nettverk av fyllepunkter til sine tunge kjøretøy, og St1.
Dette flertallet viser til
at biogass også kan erstatte naturgass i sjøfart og industri. Biogass
blir i dag mest brukt i segmenter der det finnes få eller ingen
alternativer til fossile drivstoff. Foreløpig gjelder det de tyngre
kjøretøyene på veiene, men vi ser også en økende interesse i sjøfarten.
Den store utfordringen er pris. Biogass er dyrere enn diesel for
bilene, og mye dyrere enn diesel eller naturgass i sjøfarten. Utslippene
fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030, sammenlignet
med 2005. Dette
flertallet viser til at regjeringen tar sikte på å innføre
krav og kriterier om lav- og nullutslipp i flere fartøysegmenter
der det ligger til rette for det. Dette gjelder for nye fergeanbud
i løpet av 2023, servicefartøy i havbruksnæringen med trinnvis innfasing
og start i løpet av 2024, og nye hurtigbåtanbud i løpet av 2025,
samt vurderer inkludering av biogass i et omsetningskrav i innenriks
skipsfart.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke
viktigheten av Enova som klimavirkemiddel og at de over flere år
støttet produksjon av biogass, kjøretøy og tilhørende infrastruktur
for å bruke biogass. Det gis også støtte til teknologiutvikling
og produksjon av biogass. Enova har siden 2014 gitt støtte på til
sammen 430 mill. kroner til produksjon av biogass i Norge. Samtidig
er det viktig at det ikke nå bremses opp i satsingen på biogass,
og at Enova fortsetter å satse på nettopp infrastruktur og tyngre
kjøretøy. Samtidig er det viktig å understreke at også ordningen
Klimasats kan støtte infrastruktur til kommuner som ønsker å satse
på biogass i kollektivtrafikken. De støtter også forstudier og utredninger
knyttet til lokalt biogasspotensial. Disse medlemmer mener tiden
er moden for å sikre biogasskjøretøy likebehandling med nullutslippskjøretøy
på strekninger som er finansiert av bompenger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har økt tilskuddene til levering av husdyrgjødsel til
biogassanlegg gjennom jordbruksavtalen 2020–2021. Det stimulerer
både til at mer husdyrgjødsel inngår i biogassproduksjon og til
økt produksjon av biogass. Produksjonen har også økt i Norge de
siste årene, men den er likevel på et lavere nivå enn i våre naboland.
Samtidig er det identifisert et potensial for ny biogassproduksjon
i Norge frem mot 2030 som tilsvarer omtrent en firedobling fra dagens
produksjonsnivå. Disse
medlemmer har merket seg at investeringsstøtte fra Enova til
storskala biogassproduksjon er det primære virkemiddelet for økt
biogassproduksjon, og at denne støtten har bidratt til flere investeringsbeslutninger
for ny eller utvidet biogassproduksjon. Støtteprogrammene for innovasjon
via Innovasjon Norge og Enova er også viktige for økt biogassproduksjon.
Samtidig merker disse
medlemmer seg at det norske støttesystemet for biogassproduksjon
er noe uoversiktlig og mener regjeringen bør se på en strømlinjeforming
av systemet, og eventuelt en justering av støttesystemet for biogass. Disse medlemmer er
glade for at regjeringen ved flere anledninger har økt satsen for
levering av husdyrgjødsel til produksjon av biogass og mener det
bør gjøres igjen for å stimulere til økt produksjon og leveranse
av biogass fra mindre leverandører, som gårdsanlegg.
For at Norge skal
kunne utnytte potensialet i produksjon og bruk av biogass, både
hva gjelder reduksjon i klimagassutslipp og næringsutvikling, mener disse medlemmer at
det er viktig at rammevilkårene for norskprodusert biogass utvikles
kontinuerlig. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til anmodningsvedtaket i statsbudsjettet for
2021:
«Stortinget ber regjeringen,
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, vurdere om det
kan etableres ytterligere incentivordninger for produksjon av biogass
i Norge.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil fremheve
at biogass er både avfallshåndtering, ressursutnyttelse og energiproduksjon. Flertallet viser
til at potensialet for produksjon av biogass i Norge er svært stort,
men at man er avhengig av et marked som sørger for å utløse muligheten
for større bruk av biogass.
Det er fra regjeringen
pekt på innfasing av null- og lavutslippskjøretøy frem mot 2030. Flertallet mener vi
raskt og effektivt kan kutte utslipp i transportsektoren. Flertallet viser
til at biogass her vil kunne spille en viktig rolle. Flertallet fremholder
at det vil kreve en helhetlig utbygging av infrastruktur for null-
og lavutslippskjøretøy. Flertallet vil
peke på at den største hindringen per i dag er mangel på infrastruktur. Flertallet mener
vi har behov for et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner før transportører
har mulighet til å investere i biogasskjøretøy.
En annen barriere
for økt bruk av biogass mener flertallet er manglende likebehandling
av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy i alle landets bomstasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at den statlige støtteordningen
gjennom Enova må både prioritere utbygging av infrastruktur for
biogass og fyllestasjoner. Dette må være uavhengig av om det søkes
støtte for kjøretøy knyttet til den aktuelle fyllestasjonen.
Disse medlemmer mener at rammevilkårene for
biogassproduksjon i Norden bør harmoniseres for å bidra til utviklingen
av biogassnæringen i Norge.
Disse medlemmer påpeker at
nullutslippskjøretøy blir av de fleste myndighetspersoner eller
politikere brukt som et bedre alternativ enn bensin- og dieselkjøretøy.
Biogassen som i dag ikke blir regnet som nullutslipp, ref. statsråd
Sveinung Rotevatns svar 5. mars 2021 på skriftlig spørsmål fra Terje
Halleland, vil derfor møte mange barrierer som for eksempel støtte
til nullutslippstiltak. Disse medlemmer mener krav
om, eller støtte til nullutslipp som ikke inkluderer biogass, vil
virke mot sin hensikt når man ønsker en hurtig overgang fra fossile
drivstoff til klimanøytrale alternativ innen lang- og tungtransport. Disse medlemmer mener derfor
man snarest mulig bør legge til rette for det alternativet som er
tilgjengelig, nemlig biogass fra egne avfallsressurser.
Disse medlemmer mener at vi
bør ha en teknologinøytral tilnærming til ulike energibærere, og
biogass bør klassifiseres på linje med elektrisitet og hydrogen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å sikre en enhetlig
utbygging av infrastruktur for null- og lavutslippsteknologi, og
i tillegg legge til rette for en raskere søknadsprosess for gassdistributørene
som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova, samt
umiddelbart forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og
innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart forenkle søknadsprosessen for støtte
til biogasskjøretøy, etter modell for støtte til tunge elektriske
kjøretøy, hvor Enova lover en enkel søknadsprosess med raskt svar.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy
på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar
2022.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å endre bruken av begrepet nullutslipp i alle
statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, dette
i den hensikt å likebehandle biogass med elektrisitet og hydrogen,
og denne begrepsbruken skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige
planer.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene
for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med
en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet deler forslagsstillernes syn på at biogass
ikke har vært viet like mye oppmerksomhet i overgangen til kjøretøy
som driftes på lav- og nullutslippsteknologi. Disse medlemmer er videre
enige i at det ligger noen regulatoriske barrierer før biogass kan
sidestilles med annen lav- og nullutslippsteknologi. Disse medlemmer vil
peke på at Senterpartiet i forbindelse med behandlingen av Meld.
St. 13 (2020–2021), jf. Innst. 325 S (2020–2021) uttrykte det gjennom
merknader og en rekke forslag, som til dels må kunne sies å være
sammenfallende med dette forslaget. Disse medlemmer mener derfor
at biogass er nøye behandlet og omtalt under behandlingen av Klimaplan
for 2021–2030, og at intensjonen og de fleste forslagene er vel
ivaretatt i den forbindelse. Disse medlemmer vil likevel
støtte forslagene.