Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om å innføre hjemmel i plan- og bygningsloven til å vedta forskrift om inndeling av campingplasser i parseller, etablering av branngater på campingplasser og om bredden på branngatene.

Hensikten med krav om parsellinndeling og etablering av branngater er å hindre brannspredning på campingplasser, og sikre tilgang for brannvesenet og andre nødetater. Ved å dele campingplasser inn i avgrensede parseller med branngater mellom dem, hindres brann på en parsell i å spre seg til andre deler av campingplassen. Branngatene er videre med på å hindre spredning av brann fra campingplassen til områdene utenfor.

I proposisjonens pkt. 2.1 gis en omtale av gjeldende rett, blant annet vises det til kravene til forsvarlig brannsikkerhet i byggteknisk forskrift kapittel 11 og til plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5.

Departementet har tidligere foreslått endringer i byggteknisk forskrift, som går ut på å lempe dagens avstandskrav mellom campingenheter på campingplasser fra åtte til fire meter. Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har uttrykt at forskriftsfesting av krav til parsellinndeling er en nødvendig forutsetning for å innføre et generelt avstandskrav på fire meter. Krav om parsellinndeling av campingplasser skal ivareta hensynet til forsvarlig brannsikkerhet.

Det vises i proposisjonen til at krav til brannsikkerhet i nasjonal forskrift fastsatt av departementet i større grad vil kunne ivareta behovet for enhetlig og dekkende brannsikkerhetskrav over hele landet. Departementet mener følgelig at det er behov for å forskriftsfeste krav om parsellinndeling for å hindre brannspredning og sikre tilgang for brannvesenet.

I høringen foreslo departementet å innføre en hjemmel i plan- og bygningsloven til å vedta forskrift om inndeling av campingplasser i parseller og etablering av branngater.

Lovforslaget ble lagt ut på en forkortet offentlig høring på seks uker da forslaget gjelder en mindre endring i plan- og bygningsloven.

Departementets vurdering

På bakgrunn av høringsinnspillene opprettholder departementet forslaget om å innføre hjemmel for forskrift om inndeling av campingplasser i parseller og etablering av branngater.

Det vises i proposisjonen til at med parsellinndeling menes inndeling av en campingplass i avgrensede arealer. Parsellene skal være av en gitt størrelse og vil kunne romme et antall campingenheter. Departementet presiserer at det med parseller i denne sammenheng ikke siktes til de enkelte vognplassene. En parsell vil følgelig omfatte en større del av campingplassen og bestå av flere campingenheter.

Kravet om parsellinndeling gjelder for alle typer campingplasser

Det vises i proposisjonen til at fremtidige forskriftskrav til parsellinndeling vil gjelde alle campingplasser, både helårsplasser og sesongbaserte campingplasser. Kravene vil videre gjelde for campingplasser bestående av både midlertidige og varige konstruksjoner.

Tiltak som utløser krav om parsellinndeling

Det vises i proposisjonen til at krav om parsellinndeling skal gjelde for nye tiltak. Dette er for øvrig i tråd med det ordinære systemet etter plan- og bygningsloven.

Som nytt tiltak regnes i denne sammenheng etablering av ny campingplass, oppføring av ny infrastruktur, vesentlig reparasjon og vesentlig endring eller utvidelse av eksisterende campingplass. Departementet bemerker i denne forbindelse at eventuell utvidelse av campingplasser er søknadspliktig og må også vurderes i henhold til arealplan. I den grad utvidelsen er i strid med arealplan, bør utvidelsen fortrinnsvis behandles gjennom ordinære planprosesser, og ikke gjennom dispensasjon.

Krav om parsellinndeling vil derimot ikke utløses ved endringer innenfor den enkelte campingenheten, slik som utskiftning og midlertidig flytting av campingvogn, utskiftning av enkle fortelt eller lignende mindre endringer. Det vil imidlertid kunne stille seg annerledes der det gjøres endringer på flere campingenheter, som til sammen fører til vesentlig endring av campingplassen.

Kommunen kan i plan stille strengere krav til brannsikkerhet på campingplasser

Det pekes i proposisjonen på at brannsikkerhet er et viktig samfunnshensyn av nasjonal betydning. Byggteknisk forskrift angir minimumskrav. Etter departementets vurdering bør det ikke være adgang til å vedta lempeligere planbestemmelser om større parseller, som kan romme flere campingenheter, eller smalere branngater enn det som vil følge av de fremtidige forskriftsbestemmelsene.

Departementet la i høringsforslaget til grunn at kommunene heller ikke burde ha anledning til å stille strengere krav til parsellinndeling i arealplan enn det som vil følge av de fremtidige forskriftsbestemmelsene. Hensikten med forskriftskrav om parsellinndeling er å oppnå enhetlig regulering av brannsikkerheten på campingplasser over hele landet.

Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at det derimot bør være mulig for kommunene å stille krav i plan som går lenger enn sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift.

Det vises i proposisjonen til at formålet med krav om parsellinndeling er å ivareta hensynet til forsvarlig brannsikkerhet på campingplasser. Departementet er derfor enig med Advokatforeningen i at kommunenes adgang til å vedta strengere planbestemmelser om parsellinndeling ikke bør begrenses. En adgang for kommunene til å stille strengere krav i plan vil muliggjøre lokale tilpasninger, da det også kan tenkes andre planhensyn enn hindring av brannspredning som gjør dette nødvendig. En slik tilnærming samsvarer også med det generelle prinsippet i plan- og bygningsloven om at kommunen gjennom planbestemmelser kan detaljregulere arealbruken.

Forskriftshjemmelens plassering i plan- og bygningsloven

Oslo kommune har foreslått å plassere hjemmelen i plan- og bygningsloven kapittel 28 om krav til byggetomta og ubebygd areal. Fordi forskriften ikke er ment å medføre noen opprettelse eller endring av eiendom, mener kommunen det kan virke misvisende å plassere bestemmelsen i kapittel 26 som foreslått i høringen.

Departementet foreslår i proposisjonen at plasseringen av forskriftshjemmelen flyttes til kapittel 28. Se nærmere omtale i proposisjonen.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Det pekes i proposisjonen på at forskriftshjemmelen i seg selv ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige eller private aktører. Spørsmålet om administrative og økonomiske konsekvenser vil først bli aktualisert ved forslag til forskrift.

Tydeliggjøring av reglene vil bidra til mer forutsigbarhet, noe som vil gi en administrativ og økonomisk gevinst for både offentlige og private aktører.