Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 153 L (2020–2021) om Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet).

Komiteen viser til at arbeidslivskriminalitet representerer en betydelig utfordring for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet, og er samstemte om at vi ønsker et seriøst, trygt og sikkert arbeidsliv. For å oppnå dette må en sikre arbeidstakeres rettigheter og samtidig motvirke svart arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenters (NTAES) situasjonsbeskrivelser om utviklingen av arbeidslivskriminalitet i Norge i 2017 og i 2020. Ifølge deres beskrivelser er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet.

Flertallet ser at det er utfordrende at arbeidsinnvandrere er mer utsatte enn norske arbeidstakere ved at de ofte er villige til å akseptere svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Økokrim viser i sin trusselvurdering at dette kan gi store besparelser i arbeidsintensive yrker og prosjekter hvor det legges ned mange arbeidstimer. Dette fører til at arbeidslivskriminaliteten blir konkurransevridende i markedene. NTAES viser også i sin situasjonsbeskrivelse til at underbetaling av arbeidstakere er blitt avdekket i flere offentlige anleggsprosjekter de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg, i dialog med partene, har utarbeidet en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lansert i 2015. Denne strategien er senere oppdatert ved flere anledninger, senest 8. februar 2021. Økokrim viser i sin trusselvurdering for 2020 til at organiserte kriminelle i økende grad infiltrerer det legale næringslivet for å maksimere økonomisk profitt. Ifølge Økokrim bidrar dette til at skillet mellom organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet viskes ut.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet har hatt et omfattende samarbeid for felles innsats mot arbeidslivskriminalitet siden 2015. Gjennom etablering av syv samlokaliserte a-krimsentre jobbes det nå på tvers av etatene for å avdekke arbeidslivskriminalitet. Etaten viser i årsrapporten for 2019 til at det tverretatlige samarbeidet gir resultater, og at de bygger felles kunnskap som grunnlag for prioriteringer av innsats og bruk av virkemidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den norske samfunnsmodellen og trepartssamarbeidet i dag utfordres på flere områder: av lav organisasjonsgrad innen flere bransjer, løsere tilknytning til arbeidslivet, og av useriøse og kriminelle aktører som stadig blir mer profesjonelle.

Flertallet understreker at et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse arbeidsgivere, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Noe av det aller viktigste man kan gjøre for å hindre arbeidslivskriminalitet er å stimulere til økt organisasjonsgrad, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Derfor mener flertallet det er kritikkverdig at regjeringen har ført en politikk de siste årene som svekker fagbevegelsen, ved blant annet å gjøre det dyrere å være medlem i en fagforening og ved å avskaffe den kollektive søksmålsretten. Høyreregjeringens innføring av generell adgang til midlertidige ansettelser åpner for at flere arbeidstakere får en løsere tilknytning til arbeidslivet, og gir useriøse arbeidsgivere mer spillerom.

Flertallet viser til Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å doble fradraget for fagforeningskontingenten og Senterpartiet foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingenten. Sammen med andre forslag som disse har fremmet i Stortinget om blant annet innstramminger i innleieregelverket, gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett og bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid vil dette gjøre det mer attraktivt å være fagorganisert og styrke fagforeningenes posisjon.

Flertallet påpeker at det er mye som gjenstår i kampen mot arbeidslivskriminalitet i Norge. En rapport fra Økokrim om det juridiske grunnlaget politiet har hatt i det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene, viser at politiet trolig har hatt en praksis for deltakelse i det operative a-krimarbeidet som ikke har vært hjemlet i loven. Flertallet mener det er kritikkverdig at regjeringen etter 7,5 år ikke har sørget for at hjemmelsgrunnlaget for det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene er avklart. Dette gjelder både politiets hjemler for deltakelser i det operative samarbeidet, og hjemler for deling av informasjon mellom etatene. Flertallet påpeker at det ikke hjelper å opprette a-krimsentre dersom etatene ikke har nødvendige forutsetninger for et effektiv samarbeid.

Flertallet viser til at høyreregjeringen har blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ha hatt en svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet.

Flertallet viser til at regjeringen har pålagt Arbeidstilsynet stadig flere oppgaver, samtidig som budsjettøkningene har vært små. Dette har ført til at etaten har måttet kutte i antall ansatte, og det utføres stadig færre kontroller. I tillegg mangler politi og domstolsmyndigheter de nødvendige ressursene til å faktisk prioritere a-krimsaker i straffesakskjeden. Når alvorlige saker henlegges på grunn av manglende ressurser og prioritering, sendes det et signal om at risikoen knyttet til å utføre alvorlig arbeidslivskriminalitet er svært lav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 hvor Arbeidstilsynets, politiets og Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping blir styrket med over 100 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til disse partiers merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 166 L (2020–2021) om endringer i forvaltningsloven m.m (utvidet adgang til informasjonsdeling), hvor det legges frem en rekke forslag som samlet vil styrke a-krimsentrene og de samarbeidende etatene ved å gi dem økte ressurser og myndighet, samt rydde unna all tvil om hjemler rundt informasjonsdeling, samarbeid i a-krimsaker og deltakelse på felles aksjoner i regi av a-krimsentrene.

Flertallet er positive til regjeringens forslag om en egen straffebestemmelse for lønnstyveri, og viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 6 (2020–2021), fremmet forslag om å innføre en ny bestemmelse i straffeloven som omhandler de ulike formene for lønnstyveri. Det er også positivt at regjeringen tok til følge innspill fra LO og andre høringsinstanser som mente at en bestemmelse for lønnstyveri hører hjemme i straffeloven, og ikke i arbeidsmiljøloven slik det opprinnelig var foreslått i høringsnotatet. Flertallet støtter videre regjeringens forslag om å høyne strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven, straffansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon samt forslag om full påleggskompetanse for arbeidsmiljømyndighetene etter allmenngjøringsloven. Flertallet vil imidlertid understreke at innstramminger i lovverket har liten verdi dersom det ikke følges opp med tilstrekkelige ressurser til å faktisk avdekke og straffeforfølge disse sakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidslivskriminalitet rammer hele samfunnet ved at seriøse bedrifter utkonkurreres, samfunnet mister betydelige inntekter og enkeltpersoner blir utnyttet økonomisk og i mange tilfeller helsemessig. Vi ser at spesielt arbeidsinnvandrere er utsatt for arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets gjentatte forslag om å innføre en nasjonal minstelønn, noe som ville gjort det enklere for den enkelte å kjenne til sine minimumsrettigheter når det gjelder inntekt, men også bedret kontrollmulighetene til Arbeidstilsynet og andre aktører. Spesielt arbeidsinnvandrere og andre med svake norskkunnskaper og kunnskaper om norske lover, regler og forhold i arbeidslivet, ville nytt godt av en slik nasjonal minstelønn. En nasjonal minstelønn ville vært en grunnplanke, men i de fleste tilfeller ville lønnen vært høyere gjennom individuelle eller kollektive fremforhandlede avtaler.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at innføring av en lovbestemt nasjonal minstelønn vil svekke det kollektive avtalesystemet og føre til et dårligere lønnsnivå. Flertallet viser for øvrig til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 163 S (2020–2021), jf. Innst. 453 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslagene til lovendringer i allmenngjøringsloven, straffeloven, arbeidsmiljøloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Dette medlem vil understreke at arbeidet med lovendringer må fortsette med full styrke for å sikre at det som folk flest oppfatter som kriminell adferd, også blir lovmessig kriminelt og derved kan bli straffet som arbeidslivskriminalitet.

Dette medlem vil igjen understreke at den viktigste årsaken til mer omfattende arbeidslivkriminalitet og et mindre velorganisert arbeidsliv samt tilhørende mer urettferdig/uryddig konkurranse i norsk næringsliv er ukontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-land utenfor Norden. Faste ansettelser og fast bosted i Norge samt sikring av at norske lønns- og arbeidsvilkår følges er grunnleggende viktig.

Dette medlem vil påpeke at arbeidsledighet er et stort problem i arbeidet med å hindre arbeidslivskriminalitet. Arbeidsledighet fører til større omfang av arbeidslivskriminalitet. Det er derfor avgjørende viktig at Stortinget tar tilbake makt over det norske arbeidsmarkedet og sikrer kontrollert arbeidsinnvandring også fra EØS-land utenfor Norden.

Dette for å realisere den grunnleggende forutsetning som tidligere var den norske arbeidslivsmodellen, nemlig full sysselsetting. Denne modellen er tuftet på den forutsetning at etterspørselen etter arbeidsfolk i Norge er i overkant større enn tilbudet av arbeidsfolk. Betydningen av denne forutsetningen erfarer mange familier hver dag. Et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv.

Egen straffebestemmelse om lønnstyveri

Komiteen mener at det trengs sterke virkemidler for å slå ned på arbeidslivskriminalitet, og komiteen imøteser derfor nye verktøy i kampen mot useriøse aktører. Komiteen viser videre til at endringene som fremmes i proposisjonen, gir tydelige signaler om hvor skadelig grov arbeidslivskriminalitet er, og at det er uakseptabelt at noen useriøse arbeidsgivere unnlater å gi ansatte den lønnen de har krav på. I lovproposisjonen fremmes det en egen straffebestemmelse for lønnstyveri, med en øvre strafferamme på 6 års fengsel. Det foreslås videre at bestemmelsen tas inn i straffeloven, for å markere alvor og prioritet, i tråd med mottatte høringssvar. En egen straffebestemmelse vil gjøre det enklere å slå ned på uredelig og uønsket oppførsel, og klart markere alvorligheten i handlingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at LO i sin høringsuttalelse skriver at straffeansvaret ved ny lønnstyveribestemmelse bør utvides til også å omfatte tilfeller der arbeidstakere lures eller presses til å opptre som selvstendige oppdragstakere for å unngå forpliktelser som lønn, overtidsgodtgjøring, sykepenger, forsikringer med videre. Unio og Skattedirektoratet har også bedt regjeringen se nærmere på dette.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at tilfeller der arbeidstakere lures eller presses til å opptre som selvstendige oppdragstakere, omfattes av lønnstyveribestemmelsen i straffeloven.»

Flertallet viser til at det ved øvrig økonomisk kriminalitet er vanlig å også straffe uaktsomme overtredelser, slik som uaktsomt heleri (strl. § 335), uaktsom hvitvasking (strl. § 337), grovt uaktsomt bedrageri (strl. § 374) og grovt uaktsomt skattesvik (strl. § 380). Flertallet viser til at LO i sitt høringssvar mener lønnstyveribestemmelsen også bør omfatte uaktsomme overtredelser.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at også grovt uaktsomme overtredelser omfattes av straffeansvaret etter lønnstyveribestemmelsen i straffeloven.»

Straffeansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon

Komiteen viser til departementets forslag om at lov om obligatorisk tjenestepensjon skal straffesanksjoneres, hvor det er bred tilslutning blant høringsinstansene. Obligatorisk tjenestepensjon må anses som en viktig del av den samlede godtgjørelsen, og manglende oppfølging av forpliktelser vil ha alvorlige konsekvenser for de arbeidstakere som rammes. I tillegg vil dette også kunne gi samfunnsmessige konsekvenser, ved at unndragelse gir konkurransefortrinn som bidrar til at seriøse aktører utkonkurreres av useriøse. Det er derfor riktig og bra at obligatorisk tjenestepensjon nå skal straffesanksjoneres.

Presisering av Arbeidstilsynets påleggskompetanse etter allmenngjøringsloven

Komiteen merker seg at departementet fremmer en presisering av Arbeidstilsynets påleggskompetanse etter allmenngjøringsloven. Det skal dermed kunne gis pålegg om oppfyllelse av selve lønnsforpliktelsen som følger av en allmenngjøringsforskrift. Dette vil gjøre tilsynsgrunnlaget for den administrative håndhevingen av allmenngjøringsloven mer reell.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at LO i sin høringsuttalelse ber departementet klargjøre at arbeidsmiljømyndighetens påleggskompetanse også gjelder for leverandører og underleverandører som er omfattet av solidaransvaret i allmenngjøringsloven.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om nødvendige lovendringer for utvidelse av arbeidsmiljømyndighetenes påleggskompetanse, slik at denne også gjelder for leverandører og underleverandører som er omfattet av solidaransvaret etter allmenngjøringsloven.»

Vurdering av strafferammene i arbeidsmiljøloven

Komiteen viser til at det foreslås å øke strafferammene i arbeidsmiljøloven § 19-1 andre ledd, når det foreligger skjerpende omstendigheter, fra tre til fem år. Dette gjør at det kommer på samme nivå som naturmangfoldsloven og forurensningsloven, og vil gjøre HMS-lovgivningen mer konsistent. Departementet viser til at det er fundamentale interesser som ivaretas i arbeidsmiljøregelverket, som arbeidstakeres liv og helse og arbeidslivets grunnleggende virkemåte. LO og NHO viser videre i sine høringsinnspill til at dette vil gi et tydelig signal om hvor alvorlig brudd på loven er, og sender signal om at arbeidsmiljøkriminalitet er uønsket. Det er stor tilslutning blant høringsinstansene, og et viktig element ved at strafferammene i loven gjenspeiler alvorligheten av å overtre lovens bestemmelser.

Arbeidsgivers plikt til å utbetale lønn og annen godtgjøring via bank

Komiteen viser til at omfattende bruk av kontanter er et kjennetegn ved kriminelle aktører, typisk ved at kontantbruk legger til rette for svart omsetning. Konsekvensene ved skatteunndragelser og svart økonomi er store. Skatteunndragelsesutvalget viste i NOU 2009 til at skatteunndragelser får konsekvenser både for staten og enkeltmennesker, og bidrar til en urettferdig fordeling av skattebyrdene og undergraver et regulert arbeidsliv. Departementet legger nå frem forslag om at lønn som den klare hovedregel skal utbetales via bank, samtidig som det åpnes for snevre unntak. Formålet med en regulering er å sikre sporbarheten for utbetalinger og dermed redusere handlingsrommet for den som profitterer på skatteunndragelser og andre regelbrudd. Et påbud om å betale lønn via bank vil også gjøre det enklere for arbeidstaker å sannsynliggjøre et utestående krav. I høringen var det bred tilslutning til forslaget og enighet om at unntaket må være snevert. Departementet foreslår at det oppstilles unntak i loven for tilfeller hvor utbetaling via bank vil være urimelig, eller svært byrdefullt, for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Et skjønnsmessig unntaksvilkår i loven vil i større grad enn andre unntaksløsninger treffe de tilfellene hvor det er legitime årsaker til å betale lønn i kontanter. Komiteen imøteser endringene som foreslås og mener det er viktige grep i kampen mot den svarte økonomien.

Godkjenningsordning i bilbransjen

Komiteen viser avslutningsvis til bilvaskbransjens utfordringer med useriøse arbeidsforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og svart omsetning. Deler av bilbransjen preges av store utfordringer knyttet til lovbrudd og problemer med lønns- og arbeidsforhold, og har hatt utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser derfor en godkjenningsordning som vil styrke arbeidstakernes arbeidsforhold, gjøre det lettere for kunder å velge seriøse leverandører og bidra til at myndighetene får oversikt over de ulike aktørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kampen mot useriøse aktører er veldig viktig, og den må intensiveres. Disse medlemmer tror ikke en godkjenningsordning vil være et virkemiddel som vil bidra til det felles målet alle har, tvert imot. Med en godkjenningsordning flytter man mye av kontrollansvaret over på forbrukerne, noe som er problematisk. Disse medlemmer mener det er offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og andre offentlige instanser som skal kontrollere at bedrifter følger de til enhver tid gjeldende lover og regler. Med en godkjenningsordning privatiseres denne kontrollvirksomheten. Hvis en forbruker handler i en butikk, på et kjøpesenter eller får utført tjenester hos frisører, bilvask etc., så kan det ikke forventes at forbrukeren er kontrollinstansen. Disse medlemmer er bekymret for at en godkjenningsordning også kan bidra til å skape et falskt inntrykk av seriøsitet hos aktøren. Disse medlemmer støtter derfor ikke dette forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at endringer i arbeidsmiljøloven § 4-1 åttende ledd lyder: «Eller tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn.»

Dette betyr at lovendringen gir grunnlag for forskrifter om godkjenningsordning i hele bilbransjen, altså ut over bilvaskbransjens problemer. Det er etter dette medlems vurdering nødvendig med innstramminger av godkjenningsordninger også for andre deler av bilbransjen, eksempelvis bilgummisentre.

Forrige kapittel
Neste kapittel