Internasjonale avtaler

Komiteen viser til at FN og de internasjonale organisasjonene bidrar med en samordnet forskningsbasert kunnskap om jordas helse. Gjennom internasjonale avtaler som FN-konvensjonen for biologisk mangfold ble landene i 2010 enige om en felles avtale.

På partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan i 2010 ble det vedtatt en strategisk plan med 20 mål (Aichi-målene) for å stanse tap av natur, både i havet og på land. Innen 2020 skulle minst 17 pst. av land- og ferskvannsarealer og 10 pst. av kyst- og havområder være bevart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge var, gjennom Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) som blir ledet av statsminister Erna Solberg og president Surangel S. Whipps Jr. i Palau, tidlig ute med å støtte et globalt mål om å verne eller beskytte 30 pst. av havområdene i verden. I april 2021 trådte Norge inn i to ambisiøse koalisjoner som jobber for naturmangfold: Global Ocean Alliance arbeider for bevaring av 30 pst. av havet, mens High Ambition Coalition for Nature and People arbeider for bevaring av 30 pst. av land og hav innen 2030. Flertallet viser til statsrådens brev datert 11. mai 2021 til komiteen, hvor statsråd Rotevatn understreker at Norge skal bidra til gjennomføringen av disse målene ved en mer systematisk tilnærming til bevaring av viktige områder for marin natur, gjennom marine verneområder og andre effektive arealbaserte tiltak. De særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO-ene) vil bli prioritert i en slik gjennomgang.

Rapportering av vern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen må vurdere om sektorlovene faktisk er gode nok, med hensyn til å rapportere til FN rundt vernepremissene i IUCN. Verneområder uten et vern på tvers av de ulike sektorene på havet, gir ikke en fullgod beskyttelse av de verneverdiene som er identifisert. Dette kan være et grunnlag for at man må endre dagens lovverk for å få på plass et tverrsektorielt lovverk utenfor 12 nautiske mil.

Disse medlemmer viser til at det blir viktig å få på plass klare regler for hvordan vern skal registreres internasjonalt, i den nye naturavtalen. Det er også viktig at et måltall, om det skulle bli vedtatt, skal håndteres reelt likt i alle landene som innbefattes av avtalen.

Naturavtalen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Representantforslag 174 S (2020–2021) om strategi for arbeidet med FNs naturavtale. Disse medlemmer forventer at regjeringen involverer Stortinget i det videre arbeidet.

Helhetlig forvaltning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi har riktig verktøy som bidrar til å forvalte havet i et langsiktig og bærekraftig perspektiv i tillegg til økt kunnskap. Disse medlemmer viser til at det er gjennom meldingene om forvaltningsplanene for de norske havområdene at det gjøres helhetlige avveininger om bruk og bevaring basert på kunnskap om økologiske funksjoner, verdi og sårbarhet i ulike områder sammen med kunnskap om nåværende og fremtidig verdiskaping.

Kjøreregler SVO-områder og verneområder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at oppdatert kunnskap er viktig som et grunnlag for å sikre god tilstand i de ulike havområdene. Flertallet viser til at vern ikke er ensbetydende med null aktivitet, men at det i disse områdene er klare retningslinjer for hvilken aktivitet som kan drives hvor og når. Dette er også viktig i SVO-områdene.

Klare kjøreregler er viktig for at næringsaktørene skal ha en forutsigbarhet og for å sikre en bærekraftig forvaltning. Aktiviteten må ikke forringe eller gå på bekostning av hensikten med vernet.

Flertallet mener vi skal legge til rette for en bærekraftig forvaltning av fisk i våre havområder, og at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn.

Verneprosessene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at verneprosessene skal være kunnskapsbaserte og basere seg på faglige råd, og at dialogen med lokale myndigheter, næringsaktører og interessegrupper skal foregå på en måte hvor disse får en reell medvirkning. Disse medlemmer mener at bærekraftig bruk av sjøareal er det beste vern.

Det krever at prosessene er åpne, oversiktlige for alle berørte parter og at dialogen i prosessen er formell.

Disse medlemmer viser til at vi gjennom behandlingen av denne stortingsmeldingen og Dokument 8-forslaget fra Senterpartiet (Dokument 8:182 S (2020–2021)) om at verneprosessen i Børgin må stoppe, vil understreke at det er en rekke lokale aktører fra igangsatte prosesser som er sterkt kritiske til prosessene i de ulike områdene.

Disse medlemmer viser spesielt til prosessene i Lopphavet, Krossfjorden, Ytre Hardangerfjord og Oslofjorden/Skagerak. Disse medlemmer kan vise til at vern og bruk henger nøye sammen og at det trengs klare retningslinjer. Fra andre meldes det om et behov for mer formell dialog, og at verneforskriftene kommer før vern vedtas. De viser også til at det er usikkerhet rundt hvilke fiskeredskap som kan brukes og hvordan kaier og anlegg skal benyttes langs kystsonene. Langs kystlinjen til Lopphavet er det bekymring over at et stort havområde vil bli helt fredet, og at dette vil ha stor påvirkning på fiskerikommunene Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest. Disse medlemmer viser til at dette eksempelet viser at det også bør ses på hvordan samspillet i prosessene skal foregå bedre, når det er flere kommuner som er berørte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lokale aktører rundt Ytre Hardangerfjord og Krossfjorden i dialog med disse medlemmer har formidlet konkrete punkter de mener er kritikkverdige rundt pågående verneprosesser. Det vises til at det ikke er gjennomført konsekvensutredning av planforslagene, og at de praktiske konsekvensene av planforslagene ikke er avklart eller vurdert. De viser også til at forholdet til akvakulturloven og plan- og bygningsloven så langt ikke er drøftet og avklart med de ulike aktørene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ikke går inn i prosessene i de ulike områdene, men at vi likevel vil understreke at gode prosesser er viktig.

Disse medlemmer viser til at verneprosessene skal gjennomføres i tråd med reglene i bl.a. naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen, som skal sikre god involvering av lokale og regionale aktører og ulike sektorinteresser. Kommunene vil være sentrale både i verneprosessen og i forvaltningen av områdene i etterkant av vern.

Disse medlemmer understreker at målet med vernet er å sikre ressursgrunnlaget for norske fiskerier og andre havnæringer for framtidas generasjoner.

Disse medlemmer viser til at i verneprosesser og utforming av forskrifter, skal det kun unntaksvis legges nye restriksjoner på fiske, så lenge dette ikke går på bekostning av hensikten med bevaringen og vernet. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at der det er identifisert korallområder, er det allerede gjennom havressursloven lagt inn restriksjoner mot bruk av trål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kommunene etter plan- og bygningsloven skal planlegge hvordan de disponerer egen kystsone 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Flertallet viser til at fiskeriene står i en særstilling ved at de er helt avhengige av en bærekraftig forvaltning av havressursene. Et velfungerende økosystem, intakte gyte-, oppvekst- og fiskeområder og et rent og rikt hav er avgjørende for at fiskeriene skal kunne høste av fiskeressursene. Det er særlig viktig at fiskeriene kan bidra med sin kunnskap ved å delta i utviklingen av de beste løsningene og forvaltningstiltakene for et bærekraftig høstingsbasert fiske. Et godt samarbeid mellom fiskeriene, forvaltningen og forskning må legges til grunn i arbeidet med marine verneplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskerivirksomhet innenfor de marine verneområdene har generelt vært i samsvar med verneformålet, og disse medlemmer mener at det vil kunne utøves som før. Men innenfor visse områder vil det kunne forbys fiske etter nærmere definerte referanseområder i sårbare områder, hvor forskning og overvåkning av de avgrensede restriksjonsområdene legges til grunn. Slike områder bør bli fastsatt og avgrenset i samråd med fiskerinæringene og myndighetene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i SVO-områder (særlig verdifulle områder) skal vektlegges at disse områdene ofte er særlig viktig for fiskeriene. Hensikten med disse områdene må også være å sikre ressursgrunnlaget for et bærekraftig fiskeri, og at de må beskyttes mot aktivitet og utslipp som kan ødelegge grunnlaget for gyte- og oppvekstområder for fisken og deres leveområder.

Vern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at naturmangfoldet utgjør en kjerne i selve livsgrunnlaget vårt. Det er et nasjonalt mål i dag at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.

Disse medlemmer viser videre til at FN og de internasjonale organisasjonene bidrar med en samordnet forskningsbasert kunnskap om jordas helse. Nå pågår forberedelser til å forhandle fram avtaler om naturvern, hvor man bruker kunnskapsgrunnlaget til å finne nye visjonære mål. Avtalen skal inngås i Kunming i Kina til høsten.

Disse medlemmer viser til at det nylig ble kjent at mer enn 40 land, inkludert Norge, skal øke ambisjonene til å verne rundt 30 pst. av naturen både på land og til havs innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at Norge i dag har 4,5 pst. vern av våre havområder, og at en slik avtale vil kunne bli svært inngripende for vår del. Disse medlemmer viser videre til at det uansett er viktig at det må være reelle muligheter til å nå målene, og at disse må registreres på likt grunnlag i alle land. Forvaltningsplanene for våre havområder gir oss god kunnskap for å kunne si noe om hvor det er behov for vern. Dette er noe andre land ikke har på samme måte, og som statsminister Erna Solberg nå prøver å legge inn som en «modell» for havforvaltning hos de andre landene. Dette ser vi på som svært positivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne forventer at regjeringen vil kunne vise til hvordan en framforhandlet internasjonal avtale skal kunne nås i Norge.

Naturmangfoldloven

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er en rekke særlover som regulerer bruk av naturressursene innenfor de ulike sektorene som olje og gass, skipstrafikk, havvind, fiskeri, havmineraler, oppdrett, høsting av andre arter mm. Naturmangfoldloven regulerer forvaltning av havet inn til 12 nautiske mil fra land, mens havressursloven gjelder for hele den økonomiske sonen som er fra 12 nautiske mil til 200 nautiske mil. Disse medlemmer mener det kan være behov for et overordnet og samordnet lovverk som legger juridiske føringer for bevaring av et rent og rikt hav for hele den norske økonomiske sonen.

Disse medlemmer viser til at utenfor 12 nautiske mil, i den norske økonomiske sonen (200 nautiske mil fra land), gjelder lov om Norges økonomiske sone (soneloven). Denne sonen er nedfelt i FNs havrettskonvensjon fra 1982 og gjelder for kyststatene.

Bakgrunnen for at soneloven ble opprettet, var både for å lovfeste bestemmelsene i sonene og for å sikre et bærekraftig fiske. Dette fordi fiskebestandene i farvannene ved norskekysten over tid hadde blitt truet av en stadig større og mer effektiv utenlandsk fiskeflåte.

Disse medlemmer viser til at loven ikke gir kyststaten suverenitet over området, men gir rettigheter over forvaltningen av naturressursene både på havbunnen og i havområdene.

Andre stater har rett til skipsfart i området, overflyging og til å legge undersjøiske kabler eller vedlikeholde disse i en kyststats økonomiske sone.

Bestemmelsene i loven er at utlendinger forbys å drive fiske og fangst i sonen, med mindre de får adgang til slikt fiske gjennom avtaler med andre stater. I Norges økonomiske sone mellom 12 nautiske mil og 200 nautiske mil er det inngått fiskeriavtaler som regulerer fiskeadgang og kvoter for Russland, EU, Færøyene, Grønland og Island.

Disse medlemmer mener at havnaturen kan ha nytte av en helhetlig beskyttelse og mener at naturmangfoldloven kan være en godt egnet lov, som allerede legger føringer for forvaltning av alle våre land- og kystarealer. Loven er utformet på en slik måte at dens virkeområde vil kunne gjelde for hele den norske økonomiske sonen fram til territorialgrensen, dersom det er faglig grunnlag for dette.

Disse medlemmer viser til at dette spørsmålet også ble drøftet under behandlingen av naturmangfoldloven i 2009, og at regjeringen Stoltenberg da skrev at de ville foreta en grundig vurdering av hvilken form bestemmelsene i loven skulle gis utenfor 12 nautiske mil. Det ble i tillegg understreket i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Lov om forvaltning av naturens mangfold, at det var ønskelig å la lovens prinsipper gjelde til havs i så stor utstrekning som mulig.

Disse medlemmer viser til at de ulike næringene i dag er forvaltet under hvert sitt lovverk, noe som kan føre til konflikt mellom de ulike næringenes aktivitet i sårbare områder. Dette kan føre til at ulike næringer blir behandlet ulikt i ett og samme område. Disse medlemmer viser videre til at en næring kan få vern innenfor sin sektorlov, mens andre fortsatt kan ha næringsvirksomhet etter sin sektorlov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at naturmangfoldloven i dag er den eneste loven som tar vare på natur på tvers av ulike sektorer, og disse medlemmer mener derfor det er av interesse å få utredet hvor godt verktøy denne loven kan være med tanke på å håndtere næringene på en rettferdig måte, samtidig som man vil kunne ta vare på naturverdiene på en helhetlig og forsvarlig måte.

Disse medlemmer mener en utredning nå vil kunne gi et godt grunnlag for å ta en kunnskapsbasert beslutning i etterkant.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige og forutsigbare kjøreregler for alle næringsaktører som opererer innenfor verneområdene og SVO-områdene. Disse kjørereglene skal også tilpasses ny næringsvirksomhet, og vise hvem som kan ha næringsaktivitet hvor, når og på hvilken måte dette skal foregå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at det blir ført tilsyn for å kontrollere at kjørereglene følges i verneområdene og SVO-områdene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at kommunene og næringsaktørene involveres på en god måte i alle verneprosessene omtalt i Meld. St. 29 (2020–2021).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om naturmangfoldloven bør gjelde ut over 12 nautiske mil.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til å sette ambisiøse planer for nødvendig vern av sårbar natur både til lands og til havs. Det må komme tydelig fram hvordan aktivitet i disse sårbare områdene skal kunne foregå på en bærekraftig måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til å sette realistiske mål om vern i FNs nye naturavtale, og ut fra dette bidra til reelt vern av natur.»

«Stortinget ber regjeringen informere og involvere Stortinget når ambisjoner om å verne natur skal vedtas på vegne av nasjonen Norge, i de internasjonale forhandlingene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass en internasjonal ordning for registrering av vern, slik at alle landene forplikter seg til å følge opp vernet på samme måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til initiativ til en helhetlig plan for bevaring av viktige områder for marin natur. Disse medlemmer mener en slik plan må bygges på en bærekraftig ressursforvaltning hvor bruk og utnyttelse av havets ressurser kombineres med vern og bevaring basert på kunnskap. Disse medlemmer mener en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet ligger som en forutsetning for etablering av aktivitet. Videre mener disse medlemmer at kunnskapsinnhenting er viktig for å se på eventuelle påvirkninger og eventuelle pålegg om avbøtende tiltak. Disse medlemmer viser til at nye digitale og teknologiske løsninger fortløpende tas i bruk.

Disse medlemmer viser til at Norge har store vekst- og eksportmuligheter innen norske havnæringer. Disse medlemmer mener at bruk av våre naturgitte fortrinn og utvikling av disse er avgjørende for å realisere mulighetene. Disse medlemmer fremholder at store inntekter kommer fra marin virksomhet som fiske, havbruk, verft/skipskonstruksjon, maritim transport og petroleumsvirksomhet, og at det er viktig å legge til rette for dette også i femtiden.

Disse medlemmer viser til at all virksomhet vil ha et «fotavtrykk» på miljøet der ressursene høstes. Disse medlemmer mener vurderingen er hva som er akseptabel påvirkning og hvordan vi kan redusere uakseptable effekter. Disse medlemmer mener vi i Norge har tradisjon for godt samarbeid mellom næringsaktørene, forvaltningen og forskningsmiljøene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener fiskerivirksomhet innenfor de marine verneområdene generelt har vært i samsvar med verneformålet. Disse medlemmer viser også til at det har vært godt samarbeid mellom fiskerne, forvaltningen og forskerne om etablering av nasjonalparker i sjø. Nasjonalparkene utgjør et relativt mildt vern, hvor aktivitet som ikke er i strid med verneformålet, som for eksempel reketråling, må få fortsette.

Disse medlemmer mener det ikke er prosentandel av havet som er vernet som er viktig, men at vi forvalter bestandene og de marine økosystemene på en god måte.

Disse medlemmer viser til at en stor utfordring for bevaring av marin natur er at det hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer over 15 tonn hvert eneste minutt. Disse medlemmer mener det er en alvorlig trussel både mot dyreliv som lever i havet, men også mot mennesker. Disse medlemmer er bekymret for det faktum at plastforsøplingen er økende, og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring.

Disse medlemmer er også bekymret for de problemer som er forårsaket av plastforsøpling og dens innvirkning på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt. Disse medlemmer viser til at informasjonen en har om kilder til marin forsøpling i Norge, kommer i hovedsak fra frivillig strandrydding. Det er særlig avfall fra fiskeri- og havbruk, samt forbrukerrelatert avfall en finner i naturen. Disse medlemmer mener det derfor er viktige produktkategorier å sikre kontroll over.

Disse medlemmer viser til at kunnskapsnivået om forsøpling likevel er generelt svært mangelfullt, og det finnes for eksempel veldig lite data om forsøplingen av havbunnen i havet og langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser at det fra en del av høringsinstansene pekes på behovet for en nasjonal plan på dette området. Disse medlemmer vil understreke at marin verneplan fra 2004, som har betydelig plass i denne meldingen, innebærer kraftige inngrep i lokal råderett over marine naturressurser. Disse medlemmer er imidlertid enig i at naturmangfold og verneverdier skal tas skikkelig hånd om og hensyn til, slik at de marine naturressursene våre kan forvaltes og brukes også for fremtiden. Disse medlemmer vil understreke behovet for lokal medvirkning når regjeringen skal gå videre med gjennomføring av de resterende områdene fra marin verneplan.

Disse medlemmer viser til det som blant annet fiskenæringen og NHO har spilt inn, at bevaring og vern av marin natur må være kunnskapsbasert, og målet om bevaring må veies opp mot hensynet til bærekraftig bruk. Videre pekes det på at tiltak må være proporsjonale med de relevante bevaringsmålene, og ikke legge unødige begrensninger på sjømatproduksjonen. Det understrekes at en kombinasjon av vern og bruk er mulig for de fleste områder med verneverdier, og at utnyttelse av ressurser og havbruksaktivitet i de fleste tilfelle bør tilrådes med enkelte restriksjoner og overvåking av verneverdiene. Disse medlemmer deler dette synet og mener det er viktig å forhindre at denne prosessen medfører usikkerhet for havnæringene og unødig båndlegging av viktig areal for ressursutnyttelse.

Disse medlemmer merker seg at det uttrykkes skepsis fra flere i forbindelse med høringen når det gjelder å gå videre med marint vern etter naturmangfoldloven av områder utenfor 12 nautiske mil. Det pekes fra fiskenæringen på at man ikke kan se hva dette vil bringe av merverdi ut over forvaltningsplanens økosystembaserte tilnærming, og disse medlemmer kan ikke se at meldingen gir et godt svar på dette.

Børgin i Trondheimsfjorden

Komiteen viser til Representantforslag 182 S (2020–2021) hvor det foreslås å avslutte statens arbeid med marint vern av fjordarmen Børgin i Trondheimsfjorden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at fjordarmen Børgin i Trondheimsfjorden var ett av de 36 områdene som ble utpekt som kandidatområde i marin verneplan fra 2004. Området er foreslått vernet på grunn av det biologiske mangfoldet. Flertallet viser til at området også er definert som et viktig referanseområde for forskning og overvåking.

Flertallet viser til at kommunene har en særlig viktig rolle i arbeidet med forvaltning av de marine områdene i kystsonen, og at kommunene vil etter et vern ha myndighet i forvaltning av området. I Børgin vil forvaltning av verneområdet overføres til regional myndighet, da området ligger i flere kommuner. Det vil derfor bli opprettet et rådgivende utvalg sammensatt av de aktuelle kommunene. Flertallet viser til at selv om et område blir vernet etter naturmangfoldloven, betyr ikke det at området blir fredet for all aktivitet, men at aktivitetene må tilpasses slik at det ikke forringer formålet med vernet.

Flertallet viser til svarbrev datert den 22. april 2021 fra Klima- og miljødepartementet og statsråd Sveinung Rotevatn hvor det vises til at forslaget om vern av Børgin ble sendt til Klima- og miljødepartementet i 2016. Det vises til at verneprosessen har tatt lang tid fordi departementet har vært opptatt av å lytte til lokale innspill til saken. Det vises videre til at departementet ønsket å se nærmere på et lokalt ønske om utvikling rundt kommunesenteret ved Straumen. Flertallet har merket seg at Miljødirektoratet fikk i oppdrag å vurdere dette og gå i dialog med kommunen, fylkeskommunen og statsforvaltningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at det i forslag til verneforskrift legges opp til at aktivitet som i dag pågår i området, kan fortsette, slik som fiske og lokal næringsutvikling. Nye tiltak må behandles av forvaltningsmyndigheten, og hvis de ikke er i tråd med vernereglene, må det søkes dispensasjon. Dispensasjon vil kunne gis dersom tiltakene ikke påvirker verneverdiene i nevneverdig grad. Dette flertallet viser til at det er viktig at reglene for dispensasjon må utarbeides i samarbeid med både kommunene og Miljødirektoratet.

Dette flertallet viser til dialogen Miljødirektoratet har hatt med de aktuelle partene og at det fremdeles pågår dialog. Dette flertallet understreker at det er særlig viktig at det i samhandlingen med både lokale og nasjonale myndigheter er tett dialog om det videre arbeidet med verneplan for Børgin. Dette flertallet har merket seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen vil vurdere verneforslaget på bakgrunn av de forslag som vil bli lagt fram.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag om å opprette et marint verneområde som skulle inkludere fjordarmen Børgin i Trondheimsfjorden i 2015. Forslaget ble sendt på høring, og disse medlemmer har merket seg at det var et overveldende politisk flertall som stilte seg negative til forslaget. Disse medlemmer mener et slikt vedtak ville legge urimelige begrensninger på lokalsamfunnet rundt Børgin i Inderøy kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til behandlingen av statsbudsjettet for 2021 hvor disse medlemmer i sine merknader var negative til forslaget.

Disse medlemmer mener det er sterkt uheldig at dette området blir lagt under marin verneplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at vern ivaretas best gjennom aktivt bruk og marint vern vil kunne innebære negative konsekvenser for utviklingen av lokalsamfunnene og næring, herunder også landbruk.

Disse medlemmer mener en innføring av marin verneplan langs store deler av Trøndelagskysten vil bety at staten tar bort et meget stort matproduksjonspotensial i områder som er viktige for norsk havbruk. Disse medlemmer mener dette ikke henger sammen med ønsket om utvikling, vekst og verdiskaping av havrommet. For Trøndelag mener disse medlemmer det vil bety at en sperrer av mer eller mindre hele kommuner for denne viktigste næringen.

Disse medlemmer viser til at det i dag blir gjort store investeringer i havbruksnæringen for å utvikle en bærekraftig industri, og disse medlemmer mener det er viktig med forutsigbare rammebetingelser og videre tilrettelegging for verdiskapning og utvikling av næringsvirksomhet.

Disse medlemmer vil derfor støtte Senterpartiets forslag i Representantforslag 182 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen ta innvendingene fra Inderøy og Steinkjer kommuner til følge og avslutte arbeidet med opprettelse av marint verneområde i Børgin etter naturmangfoldloven § 39 for godt.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fra representanter fra Senterpartiet, Dokument 8:182 S (2020–2021) om statens arbeid med marint vern av Børgin i Trondheimsfjorden. Her går det frem at det er dokumentert at

«(…) Børgin har «god» økologisk og kjemisk miljøstand. For tiår tilbake i tid var det en utfordring med avrenning fra landbruket og utslipp fra kloakk i fjorden. Dette har en nå håndtert på en god måte, og man kan nå dokumentere at det arbeidet har vært vellykket.»

Det pekes videre på at

«Det framstår sterkt urimelig at en enkeltstående kommune skal måtte ta en stor del av ansvaret for å ivareta nasjonale interesser, særlig når kommunen selv har bidratt så mye til at de aktuelle sjøarealene er godt forvaltet gjennom en fornuftig balansegang som tar hensyn til både verneverdier og den bruk og utvikling som skjer i tilknytning til områdene.»

Disse medlemmer vil påpeke at dette er noe av det grunnleggende problemet med måten denne og flere av verneprosessene gjennom marin verneplan gjennomføres på. Disse medlemmer viser til forslag om å avslutte arbeidet med opprettelse av marint verneområde i Børgin etter naturmangfoldloven § 39 for godt, som er fremmet gjennom behandlingen av Dokument 8:182 S (2020–2021) i denne innstillingen.

Andfjorden

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil vise til prosessen med vern av Andfjorden. Dette er et relativt stort område med funn av sjeldne forekomster av koraller og rugl. I dette området er det, slik disse medlemmer forstår, flere samfunnsinteresser å ta hensyn til. Det går frem av meldingen at dette gjelder både akvakultur, fiskeri og Forsvarets virksomhet og at verneprosessen er igangsatt. Disse medlemmer vil derfor understreke hvor viktig det er at den videre prosessen i dette området blir i samarbeid med berørte næringer og lokalsamfunn. Etter det disse medlemmer får opplyst er det snakk om et område tilsvarende 2 500–3 000 km², som er enorme sjøarealer å legge vernebestemmelser i. Disse medlemmer mener det må være mulig å se på en innskrenkning av det foreslåtte arealet, slik at man kan ivareta de sjeldne funnene i de områdene de befinner seg, men ikke nødvendigvis verner hele det sammenhengende arealet slik det nå er lagt opp til. Det står i meldingen at:

«Den vidare prosessen knytt til området vil innebere ei grundig vurdering av korleis alle desse omsyna kan kombinerast med at dei unike naturverdiane blir tekne vare på for framtida.»

Disse medlemmer forventer derfor at det blir en balansert prosess videre, hvor hensynet til både bruk og vern ivaretas på en god måte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta innvendingene fra Andøy og Senja kommuner til følge og avslutte arbeidet med opprettelse av marint verneområde i Andfjorden.»

Lopphavet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at totalt 3045 km² av Lopphavet er foreslått vernet, og vil da bli et av de største marine verneområdene i Norge. Lopphavet verneområde omfatter kommunene Alta, Hammerfest, Loppa og Hasvik. De fire kommunene berøres i ulik grad av verneforslaget. Disse medlemmer viser til at tilnærmet 100 pst. av Hasvik kommunes kystnære havområder er foreslått vernet, med de begrensninger og føringer dette medfører. Disse medlemmer viser til at verneomfanget har ført til sterke reaksjoner og massiv motstand fra fiskere, næringsaktører, innbyggere og et tverrpolitisk miljø i Hasvik kommune – men også i de andre berørte kommunene og i Vest-Finnmark-rådet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innskrenke det foreslåtte verneområde for Lopphavet i tråd med hensynet til fiskeri, næringsutvikling og viktige tiltak for infrastrukturbygging.»

Oslofjorden

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å opprette ett eller flere større marine verneområder i Nordsjøen–Skagerrak–Oslofjorden og etablere et pilotprosjekt i tilknytning til en eller flere nasjonalparker i området Skagerrak–Oslofjorden. Formålet er

«å naturlig byggje opp igjen økosystemet og grunnlaget for hausting og samstundes byggje opp kunnskapen om effekten av slike marine verneområde.»

Piloten som foreslås skal redusere eller fjerne lokale påvirkningsfaktorer for å gjenopprette økosystemet og fiskebestander. Disse medlemmer merker seg at Havforskningsinstituttet viser til at påvirkningsfaktorer i Oslofjorden er varmere sjøvann, sedimenter fra avrenning, algeoppblomstring, økosystemskifte og manglende mattilgang, og på toppen av dette fiskeri. Med unntak av fiskeri, er ikke disse faktorene lokale. Disse medlemmer mener derfor at et marint verneområde således i mindre grad vil kunne avhjelpe fjordens utfordringer. Det vil heller ikke gi særlig godt kunnskapsgrunnlag og overføringsverdi for andre marine verneområder. På denne bakgrunn er disse medlemmer usikre på om Skagerrak/Oslofjorden er rett område for å opprette en slik pilot.

Disse medlemmer er enige i at det er viktig å gjenopprette et fungerende økosystem i Oslofjorden og understreker at det allerede er opprettet pilot for fiskeforbud i Tvedestrand, og store referanseområder med forbud mot bunntrål i Ytre Hvaler Nasjonalpark (2009) og Rauerfjorden. I tillegg er det forbud mot å fiske med trål langs kysten grunnere enn 60 meter i hele Skagerrak. Disse medlemmer mener disse områdene må undersøkes før man beslutter å opprette en ny pilot med samme formål før man iverksetter noe som kan bidra til en sterk svekkelse av fiskerinæringen. Disse medlemmer merker seg også at den viktigste fiskerihavna i Skagerrak ligger i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Dersom piloten for marint verneområde omfatter nasjonalparken, må store deler av flåten i Oslofjorden fiske lenger ut i Norskerenna – som i dag holder et stort karbonlager og hvor det ikke tråles. Det vil etter disse medlemmers syn være negativt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det må ligge en grundig vitenskapelig gjennomgang av etablerte nullfiskeområder og fiskeforbudsområder til grunn før det opprettes en pilot for marint verneområde som har til hensikt å restaurere økosystemer og øke høstingspotensial i tilknyttet område.»

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at havet er under et økende press. Økte havtemperaturer og et surere hav på grunn av klimagassutslipp, overfiske og tap av leveområder, samt plastforsøpling og annen forurensning, er reelle trusler for livet i havet slik vi kjenner det.

Siden 1980 har havet tatt opp rundt 30 pst. av menneskeskapte CO₂-utslipp. Mer CO₂ i atmosfæren betyr større opptak i havet som igjen gir et surere og varmere hav. I perioden fra 1970 og frem til i dag har også dyrelivet i havet minket. Hele 36 pst. av livet i havet har blitt borte gjennom denne tiden.

Flertallet mener at det å ta vare på havets naturmangfold er viktig i seg selv, og også helt avgjørende for å opprettholde livet på planeten slik vi kjenner det. Havet rommer også mange av de løsningene verden og Norge trenger i møte med en voksende befolkning og pågående klimaendringer.

For å kunne ivareta havet på en miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig måte, mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne at det er avgjørende med en nasjonal marin verneplan som inkluderer alle typer norsk natur – til havs, i fjordene og langs kysten – og at planen ser helheten av aktiviteten som skjer på havet med tanke på påvirkningen av naturen. For å få til dette, og for å gi like og rettferdige spilleregler for alle sektorer til havs og langs kysten, mener disse medlemmer at det er nødvendig å forankre den marine verneplanen i et sektorovergripende lovverk, nemlig naturmangfoldloven. I dag gjelder bare naturmangfoldloven ut til og med norsk territorialfarvann (12 nautiske mil). Disse medlemmer mener derfor at det må settes i gang en prosess som gjør naturmangfoldloven gjeldende i alle norske havområder, ut til og med norsk økonomisk sone (200 nautiske mil).

Disse medlemmer viser til at den første marine verneplanen i Norge med 36 anbefalte såkalte kandidatområder ble lagt frem i 2004. Først i 2013 kom de tre første verneområdene på plass: Fremvaren i Vest-Agder, Tauterryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland. Per i dag finnes det kun totalt 15 marine verneområder langs kysten; Gaulosen, Rødberg og Skarnsundet i Trøndelag, Jærkysten i Rogaland, Lurefjorden og Lindåsosane i Vestland, Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyfjorden, Kaldvågfjorden og Innhavet i Nordland, Rossfjordstraumen, Rystraumen og Ytre Karlsøy i Troms og Finnmark. I tillegg er det etablert fire marine nasjonalparker: Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet.

Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg gjennom Aichi-målene til å verne minst 10 pst. av norske havområder innen utgangen av 2020, et mål som ikke er nådd. Verdens ledende haveksperter har med sine oppdaterte råd kommet frem til at man trenger å verne 30 pst. av verdens havområder innen 2030 for å ta vare på livet i havet. Et slikt prosentmål støttes nå av et stort antall land i verden, inkludert Norge.

Disse medlemmer mener det er sentralt at ikke havområder vernes kun for å vernes, men at vernet har tydelige resultatbaserte mål som følges opp og prioriteres politisk. Det er også viktig at de områdene som vernes er anbefalt vernet av miljøfaglige etater. Disse medlemmer mener at områder som allerede er definert som særlig verdifulle og sårbare områder i forvaltningsplanene for norske havområder, er de mest aktuelle kandidatene for marine verneområder i første omgang.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide naturmangfoldlovens virkeområde slik at den blir gjeldende for alle norske havområder, inkludert hele Norges økonomiske sone.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at naturmangfoldloven er den loven som skal benyttes for å sikre et helhetlig vern av naturverdier i norske havområder.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke igangsettes ny aktivitet i områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene før disse er utredet opp mot marin verneplan.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke åpnes for mineralutvinning på havbunnen før naturverdiene i de aktuelle havområdene er kartlagt og et nettverk av verneområder er opprettet, i tråd med anbefalinger fra Havforskningsinstituttet.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en løsning i den kommende naturavtalen som innebærer et effektivt og helhetlig vern av havområder, og ikke oppstykkede sektorbaserte reguleringer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å starte opp egne verneprosesser for alle de resterende områdene som inngår i verneplanen fra 2004, med mål om å ha disse ferdigstilt innen 2027.»

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å kartlegge de viktige områdene som supplerer verneplanen fra 2004, slik at man oppnår 30 pst. vern av norske havområder innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Børgin er en fjordarm innerst i Trondheimsfjorden i Inderøy og Steinkjer kommuner. Den er en integrert del av kulturlandskapet på Innherred, som gjennom århundrer har lagt rammene for lokalt næringsliv og arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2015 foreslo å opprette et marint verneområde her, hjemlet i naturmangfoldloven § 39, dette som et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Børgin var ett av fire marine områder i Trondheimsfjorden som da ble foreslått vernet.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sendte verneforskrifter og forvaltningsplaner ut på høring i 2015, og de to kommunene Inderøy og Steinkjer behandlet forslagene i sine kommunestyrer. Disse medlemmer vil understreke at et overveldende politisk flertall i begge kommuner stilte seg negative til forslaget, da det legger urimelige begrensninger på lokalsamfunnene rundt Børgin.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunestyrene gjorde en grundig jobb i den forbindelse og la vekt på følgende både konkrete og prinsipielle momenter i sine vedtak:

• Vernet vil medføre en byråkratisering, og forskriften åpner for strenge begrensninger på framtidig bruk av området.

• Børgin er tilstrekkelig ivaretatt gjennom vannforskriften, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven.

• Børgin har «god» økologisk og kjemisk miljøtilstand («Miljøstatus i Borgenfjorden», NGU-rapport 2013.054) og ingen risiko for ikke å nå miljøtilstand «god» i 2021.

• Børgin ligger i et svært viktig friluftsområde som har en rekke hytter og boliger, midt i et kjerneområde på Innherred for ulike typer næring, inkludert landbruk. Et referanseområde skal være uten eller ha liten påvirkning. Det kan ikke sies å være tilfelle når det gjelder Børgin.

• Marint vern av den typen som foreslås, griper direkte inn i den private eiendomsretten ved at vernet er foreslått lagt til normal flo. Dette representerer en irreversibel båndlegging og anses uakseptabelt. Eiendomsretten går til 2 meters dybde ved normal flo.

• Inderøy kommune markerte bekymring knyttet til videre utvikling av sentrumskjernen Straumen, som ligger der Børgin munner ut i Trondheimsfjorden. Det foreslåtte vernet vil innebære sterke begrensninger for framtidig sentrumsutvikling, siden hele tettstedet i praksis blir berørt av verneområdet.

Etter høringsrunden sendte Miljødirektoratet 24. juni 2016 tilråding om etablering av to marine verneområder, Skarnsundet og Børgin. Skarnsundet ligger i Inderøy kommune, og Børgin som nevnt i både Inderøy og Steinkjer kommuner.

Som kommunene har vist til, er det dokumentert at Børgin har «god» økologisk og kjemisk miljøstand. For tiår tilbake i tid var det en utfordring med avrenning fra landbruket og utslipp fra kloakk i fjorden. Disse medlemmer viser til at dette nå er håndtert på en god måte, og at man kan nå dokumentere at det arbeidet har vært vellykket.

De foreslåtte vernebestemmelsene framstår etter disse medlemmers syn som rigide, med liten praktisk mulighet til unntak hvis de står i strid med en praktisk og fornuftig bruk og forvaltning av området. Disse medlemmer mener at det fremstår som høyst uklart hvor omfattende prosessen fra søknad til godkjennelse av bruk blir, og hvor mye dokumentasjon staten i så fall vil kreve. Disse medlemmer frykter at dette kommer til å bli en stor ulempe for alle som på en eller annen måte forsøker å videreføre og utvikle næring og lokalsamfunn i tilknytning til Børgin. Denne ekstrabelastningen på lokalsamfunnet må ses i sammenheng med at lokalsamfunnet får svært få fordeler av det marine vernet – og at vernet i seg selv framstår som unødvendig all den tid miljøtilstanden i Børgin er god.

23. juni 2020 besluttet Kongen i statsråd vern av Skarnsundet i Inderøy kommune, til tross for betydelig lokal motstand. Nå står et nytt marint areal for tur i samme kommune. Disse medlemmer mener det framstår som sterkt urimelig at en enkeltstående kommune skal måtte ta en stor del av ansvaret for å ivareta nasjonale interesser. Disse medlemmer mener dette er særlig urimelig når kommunen selv har bidratt så mye til at de aktuelle sjøarealene er godt forvaltet gjennom en fornuftig balansegang som tar hensyn til både verneverdier og den bruk og utvikling som skjer i tilknytning til områdene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta innvendingene fra Inderøy og Steinkjer kommuner til følge og avslutte arbeidet med opprettelse av marint verneområde i Børgin etter naturmangfoldloven § 39 for godt.»