3.1 Sammendrag

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 195 S (2020–2021)

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste året. Koronaviruset rammer liv og helse, og smitteverntiltakene rammer sosial og økonomisk aktivitet. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. Det er utsikter til at omfattende vaksinering vil gi kontroll med pandemien i løpet av de nærmeste månedene. Usikkerheten er likevel betydelig, og nye virusvarianter, utfordringer med vaksineleveranser og smittesituasjonen i andre land kan forsinke veien ut av pandemien. De langsiktige virkningene av pandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Mest sannsynlig vil smitteverntiltakene kunne trappes gradvis ned de nærmeste ukene og månedene og samfunnet gjenåpnes. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart, og mange permitterte kan komme tilbake i jobb. Samtidig kan det fortsatt i perioder være nødvendig med lokale smitteverntiltak i områder med større utbrudd.

For å begrense skadevirkningene av pandemien for bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Slik trygger vi lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste.

Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt. Strenge smitteverntiltak og begrenset aktivitet på skoler og studiesteder har også fått negative konsekvenser for mange. Regjeringen foreslår forsterkede tiltak for sårbare grupper, elever og studenter.

De økonomiske tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Det er viktig å forhindre at tiltak virker passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp, noe som kan forsterke og forlenge de negative konsekvensene av pandemien. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget ut over perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det skaper forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.

Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser med arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå. Vårt felles mål må være å unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen oppdateres i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, blant annet for å tydeliggjøre hvordan vi vil bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Vi skal ta Norge trygt ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi få opp aktiviteten og folk tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Se Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m.

3.1.2 Sammendrag fra Prop. 202 S (2020–2021), Prop. 206 S (2020–2021) og Prop. 211 S (2020–2021)

Det vises til proposisjonene for nærmere omtale.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i 2020 og 2021 er satt inn svært omfattende økonomiske tiltak for å begrense skadevirkningene av pandemien, i tillegg til de tiltak gjennomført for å beskytte liv og helse. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Disse medlemmer har i likhet med regjeringen vært opptatt av å trygge lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og at vi skal unngå at høy arbeidsløshet får varig feste.

Disse medlemmer viser til at etter salderingen av 2021-budsjettet er det vedtatt bevilgningsendringer utenom skatt mv. som samlet utgjør 27,5 mrd. kroner. Av dette utgjør nye utvidelser og forlengelser av tiltak som øker utgiftene til dagpenger alene om lag 6,4 mrd. kroner. Det gjelder blant annet forlengelse av fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, forlengelse av dagpengeperioden og forhøyet dagpengesats.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag som øker utgiftene med 23,8 mrd. kroner. Selv om vi går mot lysere tider, er usikkerheten fortsatt stor, og krisen rammer skjevt. Sammen med regnskapsmessige korreksjoner og oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker dette det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 58,0 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne proposisjonen foreslår økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget for å skape forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt, og at den også foreslår forsterkede tiltak for sårbare grupper, elever og studenter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger vekt på tiltak som skal redusere langtidsvirkningene av krisen og hjelpe dem som fortsatt er hardt rammet. Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Disse medlemmer viser til de bevilgningsendringer som foreslås og omtales i proposisjonen, og slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

3.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Trygt arbeid til alle

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at pandemien har rammet skjevt og gjort samfunnet mer urettferdig. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, og faren er stor for at den biter seg fast. Det vil ikke Arbeiderpartiet akseptere. For Arbeiderpartiet er arbeid til alle alltid jobb nummer en. De som har mistet jobben på grunn av korona, skal tilbake i jobb. Det må skapes flere jobber, de som står uten jobb må få bedre oppfølging og støtte for å komme i jobb – og vi må sikre at jobbene som skapes, er hele, faste stillinger i et trygt og seriøst arbeidsliv. Krisepolitikken må være rettferdig og vare så lenge krisen varer.

Skape flere jobber

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har rammet næringslivet hardt. Mange arbeidsfolk og bedrifter har ikke blitt møtt med tiltak som trygger arbeidsplassene. Arbeidsplasser som sørger for bosetting og aktivitet over hele landet, og næringer som sysselsetter unge. Flere bedrifter har falt mellom stoler i kompensasjonsordningene. Derfor foreslår disse medlemmer en nasjonal ventilordning på 200 mill. kroner som skal fange opp bedrifter som har falt utenfor kompensasjonsordningen, eller hvor denne har gitt urimelige utslag.

Disse medlemmer viser til at mange små bedrifter har vært hardt rammet av pandemien. Støtteordningene har ikke i tilstrekkelig grad truffet disse bedriftene, og disse medlemmer mener at regjeringen burde ha rettet opp urettferdigheten i støtteordningene ved å etablere et ekstra tilskudd til små bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltakene, jf. forslag i Innst. 119 L (2020–2021), Innst. 233 S (2020–2021) og Dokument 8:262 S (2020–2021). Dette gjelder særlig virksomheter innen tjenesteytende næringer som reiseliv, uteliv og servering.

Disse medlemmer viser til at smittetrykket i store deler av samfunnet er på veg ned, og at det bare den siste måneden er mange områder som gradvis har startet gjenåpningen. Disse medlemmer mener derfor at tiltakspakkene i økende grad må vris fra kompensasjon til aktivitetsskapende tiltak. Når regjeringen konsekvent har vært mot å rette opp skjevheter i kompensasjonsordningene, må dette imidlertid tas hensyn til når de aktivitetsskapende tiltakene utformes. Disse medlemmer vil derfor foreslå flere tiltak som skal sikre at de aktivitetsskapende tiltakene rettet mot de små bedriftene styrkes.

Bedre støtte til de hardt rammede næringene ut av krisen

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har vært svært hardt rammet gjennom pandemien. Innovasjon Norge la i mai frem en reiselivsstrategi med flere gode tiltak som raskt kan skape aktivitet igjen i næringen. Denne strategien må følges opp med midler som sikrer at aktivitetsskapende tiltak kan komme på plass raskt. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en tiltakspakke for re-start av reiselivet, og foreslår at det settes av 50 mill. kroner til et slikt tiltak. Pakken skal inkludere markedsbearbeiding i nærmarkeder, produktutvikling, rekruttering, destinasjonsutvikling, pilotprosjekter for bærekraft og helårlige arbeidsplasser, samt etablering av en nasjonal monitor, Reis21 og klimakalkulator.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter som følge av pandemien har måttet tære på egenkapital over lang tid. Dette medfører at disse bedriftene i liten grad vil ha evne til å løfte innovative investeringer som kan gi grunnlag for nye inntekter og markedsmuligheter fremover. At investeringer uteblir mot slutten av en krise, kan forsterke nedturen for mange næringer.

Disse medlemmer viser til at små bedrifter konsekvent har kommet dårligst ut i regjeringens støtteordninger. Blant annet i Dokument 8:262 (2020–2021) foreslo derfor disse medlemmer flere tiltak som skulle styrke rettferdigheten i de økonomiske krisetiltakene. Når regjeringens motvilje mot å rette opp i skjevheter har ført til at de små bedriftene har kommet dårligst ut gjennom krisen, er det også disse bedriftene som i minst grad vil ha midler til å investere i nye muligheter. Dette er i liten grad hensyntatt i de omstillingsordningene regjeringen har etablert. Disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til de midlertidige ordningene for innovasjon og omstilling i regi av Innovasjon Norge med 246,5 mill. kroner. Midlene skal særlig rettes inn mot små bedrifter innen tjenesteytende næringer.

Bruke kommunene og fylkene til å skape aktivitet

Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkene kan bidra til å målrettet øke aktiviteten i næringslivet og bidra til at arbeidsledige kommer i jobb. Disse medlemmer vil styrke dette arbeidet med 500 mill. kroner.

Midlene skal særlig prioritere områdene som er hardest rammet av pandemien og arbeidsledighet, og inneholder blant annet økte bevilgninger slik at kommunene kan øke sin etterspørsel etter varer og tjenester fra næringslivet, som vedlikehold og rehabilitering, bedriftsintern opplæring og tilskudd til jobber for unge. Disse medlemmer foreslår å doble statens bidrag til sommerjobber for unge, fra 2 000 til 4 000, basert på satsene Nav legger til grunn. De 2 000 ut over regjeringens forslag foreslås bevilget direkte til kommunene og fylkene.

Noen kommuner er ekstraordinært hardt rammet av ledigheten. Arbeiderpartiet vil styrke disse kommunenes muligheter til å skape aktivitet gjennom å øke bevilgningen til regional omstilling med 50 mill. kroner.

Støtte luftfarten

Disse medlemmer mener luftfarten er i en krevende situasjon. Mange arbeidstakere er permittert, og flyselskapene er under stort press som følge av mindre reising. Det er avgjørende at luftfarten gis rammevilkår for å videreføre rutetilbudet i hele landet og trygge norske arbeidsplasser, slik at flytrafikken baseres på seriøse arbeidsforhold og norske kompetansemiljøer når reiseaktiviteten igjen øker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig tilstedeværelse av og arbeidsplasser i de tre flyselskapene med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Myndighetenes tiltak skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. Støtte fra staten skal ikke gå til selskapenes kreditorer og aksjonærer.»

En grønn nærings- og industripolitikk for framtida

Disse medlemmer foreslår en omfattende satsing på grønn industri og næringsutvikling for å kutte utslipp, skape jobber og ruste industri og næringsliv for framtida. Regjeringen har ikke tatt inn over seg alvoret og behovet for en ny og mer omfattende grønn politikk som ser klimakutt og økt verdiskaping i hele landet i sammenheng. Klimagassutslippene går ikke raskt nok ned. På samme tid har Norge har et stort og økende handelsunderskudd fra fastlandsindustrien. I 2019, før koronapandemien slo til, eksporterte Norge for 400 mrd. kroner mindre enn hva vi importerte for når vi ser bort fra olje og gass. Dette er en fordobling siden 2011. Koronapandemien har rystet norsk næringsliv siden da. På samme tid legger våre handelspartnere, som EU og USA, om kursen i industripolitikken for å skape arbeidsplasser og kutte utslipp.

Disse medlemmer mener det trengs et storstilt løft for grønn industri- og næringsutvikling i revidert nasjonalbudsjett, og foreslår en pakke på over 1,2 mrd. kroner til dette formålet. Pakken er består blant annet av kapitaltilførsel til Statkraft for å utvikle en grunninfrastruktur for hydrogen, en strategi for utvikling av karbonfangst og -lagring ved norske avfallsforbrenningsanlegg, grønn flåtefornyelse i maritim næring, et verdiskapingsprogram i fiskeindustrien, midler til å kartlegge norske mineralressurser, et søknadsbasert program for gjenvinning av tre for sirkulær produksjon i industrien og videreutvikling av nullutslipp i prosessindustrien.

Hjelpe folk i jobb

Disse medlemmer viser til at svært mange arbeidsledige nå tilhører det Nav kaller «utsatte grupper», herunder unge, langtidsledige, personer uten fullført videregående opplæring og innvandrere fra utenfor EØS. Faren er stor for at ledigheten biter seg fast og forsterker problemene vi hadde i arbeidslivet før pandemien.

Innsatsen til regjeringen er i dag altfor svak. Tall fra Nav viste at i mai var bare 14 000 av de 140 000 arbeidssøkerne som tilhører «utsatte grupper», på ulike tiltak i Nav. I 2020 var det dobbelt så mange ledige som i 2013, men færre på tiltak. Mens det i 2021 er over dobbelt så mange langtidsledige som i 2013, er det om lag det samme antallet på tiltak. Det kreves en langt kraftigere satsing på tett oppfølging og tiltak, særlig lønnstilskudd og kvalifiseringsløp.

Disse medlemmer viser til at en av fire arbeidsledige er under 30 år. Dagens unge risikerer å merke konsekvensene av pandemien resten av livet. Når ungdom mister fotfeste i arbeidslivet, må vi sette i gang tiltak som gir utdanning og arbeid til alle. Å gi flere unge trygghet i hverdagen handler blant annet om arbeid og kvalifisering for arbeid.

Disse medlemmer foreslår 5 000 flere tiltaksplasser for helt ledige (med virkning fra 1. september) med særlig vekt på lønnstilskudd, og 100 flere veiledere i Nav for å sikre tettere oppfølging, med et særlig fokus på unge. I tillegg kommer 30 mill. kroner til kommune for å kunne tilby jobber til sommerjobber til unge og studenter. Disse medlemmer vil ha en sysselsettingsreform for unge utenfor arbeid og utdanning.

Hele, faste stillinger i et seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har synliggjort sårbarheten som følge av at Norge i stor grad er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Denne sårbarheten er også en mulighet til å sysselsette flere her hjemme. Det er nødvendig med nye grep for å sikre at i Norge skal alle jobber være trygge jobber med gode lønns- og arbeidsvilkår.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innstramninger i innleieregelverket og fjerning av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, og sammen med partene i arbeidslivet utarbeide konkrete og forpliktende planer for å sikre at nye arbeidsplasser etter covid-19-pandemien blir hele faste stillinger som reduserer arbeidsledigheten i Norge, og ikke først og fremst løses gjennom import av arbeidskraft, innleie og midlertidighet.»

I tillegg foreslår disse medlemmer å styrke Arbeidstilsynet og Skatteetaten for å forhindre at useriøse aktører får rotfeste i arbeidslivet.

Arbeiderpartiets endringsforslag ift. regjeringens forslag:

Varigheten av kriseordningene for arbeidstakerne

Disse medlemmer mener at det er avgjørende at arbeidsledige og permitterte får sikret sin inntekt så lenge krisen varer. Siden starten av pandemien har det ofte vært usikkerhet knyttet til hvor lenge det vil være behov for midlertidige krisetiltak. Disse medlemmer mener det var meget uheldig at en rekke av de midlertidige tiltakene for inntektssikring ble avviklet mot slutten av 2020 for så å bli gjeninnført tidlig i 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets representanter den gang foreslo at tiltakene ikke skulle avvikles på det tidspunktet. De midlertidige reglene for inntektssikring og permittering bør slik disse medlemmer ser det, vare så lenge krisen varer, og disse tiltakene bør sees i sammenheng med tiltakene for næringslivet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriseordningene for arbeidstakere, arbeidsledige og permitterte forlenges så lenge situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier at det er behov for forlengelse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at krisetiltakene for arbeidstakere, arbeidsledige og permitterte varer minimum like lenge som kontantstøtten rettet mot næringslivet.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere permitteringsperioden for nye tilfeller til 26 uker fra 1. juli. Disse medlemmer viser til at det vil være riktig å normalisere regelverket når situasjonen i arbeidsmarkedet er normalisert, men at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske gjenåpningen. Forslaget har skapt usikkerhet blant partene i arbeidslivet, og det må veie tungt i regjeringens beslutninger knyttet til en ordning som i stå stor grad faktisk er partenes ordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet og finne et omforent innføringstidspunkt for 26 ukers permitteringsperiode for nye tilfeller.»

En sterkere velferdsstat

Disse medlemmer viser til at en samlet og offentlig styrt spesialisthelsetjeneste rigget seg raskt til å behandle de som var rammet av covid-19. Kommunehelsetjenesten, grunnfjellet i vår felles helsetjeneste, har gjort en enorm innsats for testing, sporing, vaksinering og behandling, samtidig som den har måttet håndtere psykososial oppfølging, ivaretakelse av sårbare barn og unge og å opprettholde forebyggende helsetjenester og eldreomsorg.

Disse medlemmer mener den foreslåtte veksten i kommunens frie inntekter for 2022 er svak. Veksten i frie inntekter etter økte kostnader til pensjon og folketallsutvikling kan bli så lav som 0,5 mrd. kroner (maksimalt 0,9 mrd. kroner). Det er nære et nullbudsjett. Arbeiderpartiet har større ambisjoner for utviklingen av kommunesektoren. Disse medlemmer vil styrke kommunesektoren i 2022 med 3 mrd. kroner for å gi innbyggere bedre kvalitet på viktige velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, helsetjenester og andre sentrale tjenester kommunene og fylkeskommunene har ansvar for.

Helse

Disse medlemmer mener at alle skal være trygge på at velferdsstaten stiller opp for dem når de trenger den, uavhengig av hvor de bor eller hvor god råd de har. Koronakrisen viser ettertrykkelig verdien av en offentlig helsetjeneste, finansiert av fellesskapet. Pandemien har forårsaket langt større skade i land som mangler denne grunnmuren. Disse medlemmer vil styrke fastlegeordningen slik at hver fastlege kan konsentrere seg om færre pasienter, sikre alle jordmødre i distriktet hel stilling, stimulere til mer hele faste stillinger i omsorgssektoren og ruste opp helsefrivilligheten. Disse medlemmer mener det er feil prioritering å stimulere til bruk av private helsetjenester, og vil heller styrke de offentlige sykehusene.

Forslag til endringer sammenlignet med regjeringens forslag:

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at koronapandemien kan virke negativt på den psykiske folkehelsen. Mange sitter alene uten menneskelig kontakt. Pågangen i hjelpetjenester har økt betraktelig. Disse medlemmer foreslår følgende økte bevilgninger for en bedre psykisk helse:

Veien ut av pandemien for skole og barnehage

Disse medlemmer viser til at smitteverntiltak har medført store belastninger for barn og unge i form av tapt undervisning, spesialundervisning og oppfølging, lite sosialt samvær og fellesskap. For å avhjelpe de negative konsekvensene som tiltakene har hatt for barn og unges opplæring, oppfølging, helse og trivsel, foreslår disse medlemmer å styrke oppfølgingen av barn og unge med 100 mill. kroner. Bevilgningen skal finansiere særlige tiltak i kommuner der skoler og barnehager over tid har hatt store innskrenkinger i normal drift som følge av lokale eller nasjonale smittevernstiltak.

Disse medlemmer mener det må være vanlige folks tur, og derfor vil disse medlemmer satse mer på barnehage, skole og SFO, på fagfolk med tid, riktig kompetanse og mer tillit til å se hvert enkelt barn og gi dem den tryggheten og oppfølgingen de trenger og foreslår følgende pakke for barnehage og skole:

Disse medlemmer er bekymret for at rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning i fjor stod uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid og arbeidslivet over hele landet opplever økte kompetansebehov. Disse medlemmer foreslår derfor 3 000 nye studieplasser. I fremtidens arbeidsliv må langt flere lære mer, og flere må kunne ta kompetanseheving der de bor. Disse medlemmer foreslår 1 000 nye fagskoleplasser i 2021, en satsing på fagskolelæreres kompetanse og vil gi fagskolene en større rolle i kompetansereformen.

Disse medlemmer foreslår følgende pakke for høyere utdanning:

Vi skal leve livene våre igjen

Disse medlemmer viser til at pandemien rammer barn og unge særlig hardt. Pandemien har gått hardt ut over idretten, fritidsaktiviteter og kulturlivet.

Disse medlemmer viser til at idretten har vært fortvilet over å ikke kunne tilby sine aktiviteter, under regjeringens pålagte koronatiltak. Nedstegning, minimal drift og økonomiske problemer preger idretten landet over, og det selv om smitten har vært liten eller fraværende mange steder. Disse medlemmer mener stimuleringsordningene må fortsette så lenge pandemien rammer.

Økte utgifter til mellomfinansiering for lagene er en dårlig ide, ikke minst etter en lang periode med store innhugg i økonomien. Disse medlemmer støtter NIFs anmodning om dialog, slik at endring av utbetaling av mva. til anlegg ikke gjennomføres som forutsatt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norges idrettsforbund for å hindre at lagene får økt mellomfinansieringsperiode, før søknadsfristen endres for merverdiavgift knyttet til idrettsanlegg.»

Disse medlemmer viser for øvrig til sine forslag om full momskompensasjon til frivillige organisasjoner, om økt anleggsutvikling og vekst i tilgangen på gratis sports- og fritidsutstyr gjennom BUA/utstyrsbibliotek og følgende pakke for å øke aktiviteten innen idrett, frivillighet og kultur:

Disse medlemmer er bekymret for de yngre og nyutdannede kunstnerne som har falt utenfor kompensasjonsordningene under pandemien. Disse medlemmer viser til at mange har for lite grunnlag til å nå opp i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende, i tillegg til at de grunnet for lite kunstnerisk grunnlag har klart å nå opp i de kunstfaglige ordningene i Kulturrådet. Disse medlemmer ønsker ikke at en generasjon yngre kunstnere forsvinner, og disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner til stipender for kunstnere i oppbygningsfase.

Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig og/eller ideell regi. Disse medlemmer støtter Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise allerede før koronanedstengningen. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, og et styrket tjenestetilbud. Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste syv årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Kommunene vil nå ha et stort etterslep i å følge opp barna som har vært hjemme, det må derfor påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke fremover. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke det kommunale barnevernet med 100 mill. kroner for å øke antall øremerkede stillinger.

Nye politistillinger til distriktene

Disse medlemmer mener politiets driftsbudsjett over flere år med høyreregjeringen og Fremskrittspartiet har hatt et for lite handlingsrom, og at politidistriktene i altfor stor grad har måtte betale for regjeringens nærpolitireform. Disse medlemmer foreslår et eget løft for påtale i politiet.

Arbeiderpartiets endringsforslag ift. regjeringens forslag:

3.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å stanse inntak av overføringsflyktninger fra 1. juli 2021. Anslagsvis medfører dette en reduksjon på 2 600 kvoteflyktninger i 2021. Bakgrunnen for forslaget er at den mest effektive og moralsk forsvarlige politikken er å hjelpe i nærområdene. Norges innsats bør derfor etter disse medlemmers syn dreies vekk fra uttak av et fåtall kvoteflyktninger til Norge, og heller konsentreres om å sikre beskyttelse og tilgang til grunnleggende goder.

Disse medlemmer viser til at det i moderne tid aldri har vært flere mennesker på flukt enn i dag. 80 millioner mennesker er av FN estimert å være på flukt. Det er en økning på 15 millioner mennesker siden 2016, tilsvarende en vekst på om lag tre ganger Norges befolkning. Dessverre så er det lite som tyder på at behov for hjelp vil reduseres i årene fremover. FNs befolkningsprognoser viser en betydelig befolkningsvekst de neste tiårene. Ifølge FN vil befolkningen i den regionen med flest flyktninger i verden øke med 2,7 milliarder frem mot år 2100. I et slikt perspektiv er det for disse medlemmer åpenbart at den norske innsatsen tilknyttet migrasjon må endres sammenliknet med dagens politikk. Uttak av kvoteflyktninger er et kostbart og lite effektivt tiltak. Tall fra SSB estimerer at livsløpskostnaden for å hente én kvoteflyktning til Norge er på om lag 19,3 mill. kroner. Etter disse medlemmers syn burde disse pengene heller benyttes til å hjelpe et vesentlig større antall mennesker i nærområdene. I et livsløpsperspektiv kan kostnadene for uttak av 2 600 kvoteflyktninger estimeres til om lag 50 mrd. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere uttak av kvoteflyktninger til Norge i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med å etablere asylsenter i tredjeland, i første rekke gjennom å ta del i den inngåtte intensjonsavtalen mellom Danmark og Rwanda.»

Langskip

Disse medlemmer viser til behandling av Meld. St. 33 (2019–2020) og sine merknader i Innst. 143 S (2020–2021) om Langskip. Disse medlemmer ber derfor om umiddelbar stans i prosjektet.

Bistand

Disse medlemmer viser til at regjeringens bistandsbudsjett er på om lag 1 pst. av BNI. Disse medlemmer mener at det ikke er naturlig at Norge overgår FNs målsetting om 0,7 pst. av BNI til bistand. Norge gir mer enn 50 pst. mer enn det som Sverige gir i bistand per innbygger, og nesten dobbelt så mye som hva Danmark gir per innbygger. Norge, Sverige og Luxembourg er de tre eneste landene i verden som gir 1 pst. av BNI til bistand. Både Danmark og Storbritannia gir 0,7 pst. av BNI til bistand, noe som er FNs anbefalte bistandsnivå. Disse medlemmer mener derfor at regjeringens bistandsbudsjett bør reduseres betydelig i retning av 0,7 pst. av BNI, og foreslår å kutte midler som ikke per 10. mai 2021 er bundet opp i inngåtte avtaler. Disse medlemmer ønsker imidlertid ikke å kutte i midler som skal gå til nødhjelp og humanitær bistand, herunder hjelp til flyktninger i nærområdene, næringsutvikling, handel og investeringer, matsikkerhet, og tiltak mot marin forsøpling.

Disse medlemmer mener at mindre bistandsvolum vil gi bedre kontroll over midlene, og vil måtte føre til økt prioritering av formål som har de beste utviklingseffektene.

Tana

Disse medlemmer mener det må sikres tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon om villaksens vilkår, kultur og økologi, samt å ta vare på tradisjonskunnskaper fra laksefiske. Disse medlemmer viser til at DeanuInstituhtta/Tanainstituttet i Øst-Finnmark er et viktig kunnskapssenter knyttet til laksefisket i de sirkumpolare områdene, og at dette fagkompetansemiljøet må sikres.

Mva.-regelverk

Disse medlemmer imøteser utredningen om merverdiavgiftskompensasjon og viser i den forbindelse til merknaden på side 65 i Innst. 3 S (2020–2021) hvor komiteen viser til at ordningen er viktig for å unngå at kommunene har et merverdiavgiftsmessig motiv til å produsere tjenester selv fremfor å kjøpe fra private. Disse medlemmer ber regjeringen ivareta hensynet til at helse- og omsorgstjenester som kommuner i stor utstrekning kjøper fra private, blir omfattet av ordningen, slik som f.eks. bosentre og krisesentre.

Frivillighet

Disse medlemmer vil understreke at finansiering av frivillige prosjekter ofte ikke er nok. Organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Kompetansebasert frivillighet er relativt nytt i Norge, men er i vekst – blant annet gjennom organisasjonen Prospera – hvor høyt utdannede idealister bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med å gjennomføre prosjekter. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2021 hvor et samlet storting ba regjeringen om å se på de søkbare tilskuddsordningene fra det offentlige for å vurdere om kompetansebasert frivillighet kan falle inn under disse, og ber om at dette arbeidet prioriteres og følges opp.

Ferjetakster

Disse medlemmer viser til følgende vedtak gjort i behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

Disse medlemmer viser til at minimumsbetalingen for forhåndsbetalingsordningen for Autopass spesielt rammer pendlere, og enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2021 hvor ferjetakstene senkes med 25 pst. fra 01.07.2021 og minstebeløpet som er nødvendig for å oppnå rabatt på ferje, reduseres fra 3 700 kroner til 3 000 kroner for forhåndsinnbetaling i klasse 1. Disse medlemmer vil understreke at det det er viktig at lavere takster for pendlere også blir ivaretatt i regjeringens videre arbeid med å redusere ferjetakstene.

Sørlie-terminalen

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet følger opp flertallsmerknaden fra behandlingen av statsbudsjettet for 2021 om utvikling av terminalen på Sørli. Det er viktig, logisk, rasjonelt og samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge tilstrekkelig sportilknytning til Sørlie-terminalen samtidig med at dobbeltsporet bygges forbi terminalen.»

Medisiner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Kaftrio til behandling av personer med cystisk fibrose, og CAR-T–behandling mot lymfekreft, tas i bruk snarest mulig.»

Sunnaasstiftelsen

Disse medlemmer viser til at Sunnaasstiftelsen gjør et viktig arbeid for å gi alvorlig skadde bedre verktøy til å lykkes med livet etter skade. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslår å bevilge 300 mill. kroner til sårbare grupper, og ber om at Sunnaasstiftelsen blir prioritert innenfor denne rammen.

Arendal Havn

Disse medlemmer viser til at Arendal Havn har behov for å utvide innseilingen til Arendal og til selve havneanlegget på Eydehavn, for å tilrettelegge for økt andel skip ved etablering av batterifabrikk, cruiseskip og større skip enn i dag. Kostnaden ved dette er 30 mill. kroner for hvert av de to prosjektene. Disse medlemmer støtter initiativ som sikrer vekst i det private næringslivet og ber derfor regjeringen prioritere midler til gjennomføring av disse to prosjektene.

Bakke bru

Disse medlemmer viser til flertallsmerknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2021, jf. Innst. 14 S (2020–2021), som påpeker statens økonomiske medansvar for å bringe det fredede kulturminnet «Bakke Bru» i Flekkefjord kommune i Agder fylke i kjørbar stand igjen. Disse medlemmer forventer at det følges opp på egnet måte.

3.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Kraftfulle tiltak i en ekstraordinær situasjon

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at revidert nasjonalbudsjett er en budsjettrevisjon, og gjør oppmerksom på at opplegget som presenteres under og i Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett, ikke er en uttømmende oversikt over Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. For en helhetlig oversikt over Senterpartiets prioriteringer for budsjettåret 2021 vil disse medlemmer vise til Senterpartiets alternative budsjett for 2021, samt de budsjettsaker og krisepakker som har blitt behandlet i løpet av året.

Disse medlemmer har valgt å prioritere enkelte områder der det på det nåværende tidspunkt er særlig påkrevd med kursendring sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett særlig har fokus på tiltak som 1) sikrer den nasjonale beredskapen, 2) gir bedre tjenester nært folk i hele landet og 3) sikrer norske interesser og norske arbeidsplasser. I tillegg prioriterer Senterpartiet forsterkninger og justeringer i kompensasjons- og støtteordninger, samt øke bevilgninger til aktivitetsfremmende tiltak i forbindelse med koronapandemien.

Disse medlemmer mener at det fortsatt er store mangler og svakheter i de krisetiltakene som skal motvirke konsekvensene av pandemien, og etterlyser handlekraft fra regjeringen. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er ikke tilstrekkelig, verken i omfang eller innretning, til å sikre en rettferdig og treffsikker tiltakspakke for folk i hele landet, næringsvirksomhet av alle typer og størrelser av små og store bedrifter og ivaretakelse av norske interesser.

Disse medlemmer peker på at kompensasjonsordningen for næringslivet er utformet slik at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig ut, og at mange mindre bedrifter ikke får utbetalt noen støtte. Dernest kommer også mange bedrifter med store sesongvariasjoner i sine inntekter dårlig ut slik ordningene er innrettet. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet ved en rekke anledninger har fremmet forslag til endring og forsterkning av krisetiltak som i sterkere grad ville ivaretatt arbeidsfolk og bedrifter som er hardt rammet av pandemien, men som dessverre ikke har oppnådd flertall.

Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien, krever ekstraordinære tiltak.

Disse medlemmer viser til at oljepengebruken i 2021 ved dette reviderte nasjonalbudsjettet anslås til 402,6 mrd. kroner, nær 90 mrd. kroner mer enn budsjettforslaget fra regjeringen høsten 2021. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringens opprinnelige budsjettforslag ikke var kraftfullt nok til å være tilpasset situasjonen, og bar åpenbart preg av klare utelatelser og underbudsjettering. Disse medlemmer påpeker at avtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet om revidert budsjett øker oljepengebruken ytterligere til om lag 405 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett ville innebære at den forventede oljepengebruken hadde økt til om lag 410,5 mrd. kroner for 2021. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet gjennom alle sine alternative budsjetter frem til 2019 hadde en lavere oljepengebruk enn regjeringen, noe som var riktig i den situasjonen. Norge opplever nå en stor økonomisk krise, og det er behov for mer kraftfulle virkemidler og midlertidig økt oljepengebruk enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tar til orde for, for å sikre økt forutsigbarhet og bringe arbeidsfolk og bedrifter trygt gjennom krisen.

Disse medlemmer mener dette er nødvendig motkonjunkturpolitikk og at det er behov for mer kraftfulle tiltak for å holde folk i arbeid og hjulene i gang i økonomien.

3.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er altfor svakt når det gjelder tiltak for å løfte Norge ut av koronakrisen, og registrerer at regjeringen fortsetter sin usosiale og klimafiendtlige krisepolitikk. Dette medlem vil til forskjell fra regjeringen foreslå en storstilt satsing på den grønne omstillingen nå, en større pakke for arbeids- og studieplasser, et løft for psykisk helse, et løft for bistanden, mer penger til kommunene, å forlenge de midlertidige sosiale ordningene ut året samt flere andre tiltak for omstilling og rettferdighet.

Grønn gjenreisning

Dette medlem viser til at koronakrisen har blitt møtt med krisepakker verden over, for å redde folks inntekt, arbeidsplasser og næringsliv. Verdens land bruker samlet minst 87 000 mrd. norske kroner, og ifølge en rapport fra FN kan en tydelig grønn innretning på pakkene, kombinert med nye og mer ambisiøse klimamål i Asia, bidra til langt større utslippsreduksjoner frem mot 2030 enn tidligere forventet. I Europa og Nord-Amerika har krisepakkene hatt en tydelig grønn innretning, og man ser også tydelige tendenser til det samme i større land i Asia.

Dette medlem viser videre til at Danmark har bevilget en pakke på 55 mrd. kroner til «grønn genstart» med mål om å kutte 2,8 mill. tonn CO₂ og skape 14 000 jobber i 2021 og 2022. EU har en gjenreisningsplan på 1 800 mrd. euro. I euroområdet utgjør denne planen 5 pst. av BNP. Norges grønne satsing er på 0,1 pst. av BNP. Norge har brukt totalt 4,2 mrd. kroner på grønne tiltak, mens det er gitt minst 33 mrd. kroner til petroleum og luftfart. Norges grønne andel i krisepolitikken er ifølge Finansdepartementet på bare 2 pst. Dette medlem viser til at ifølge Green Stimulus Index, utarbeidet av Vivid Economics, har Norge den femte mest miljøfiendtlige koronapolitikken av de 29 landene som er målt – land som Brasil og Filippinene har bedre score enn Norge. Krisepolitikken har ført til en utsettelse av den grønne omstillingen i Norge ved å låse arbeid og kapital til fossile næringer gjennom store subsidier og tilskudd til disse. Dette medlem vil understreke at muligheten til omstilling på mange måter har vært forspilt. I stedet har flertallet på Stortinget benyttet anledningen til å gjøre vondt verre.

Dette medlem viser til at flere EU-land skrur opp investeringer i løfterike fremtidsnæringer markant. Norges tilsvarende satsinger er svært beskjedne til sammenligning. Dette ser man i både flytende havvind, hydrogen og batteriproduksjon. Konsekvensene for norsk næringsliv er at det blir akterutseilt eller står igjen på perrongen. Dette medlem mener derfor det er behov for en grønn gjenreisningsplan også i Norge. Målet er å bruke kapasiteten i økonomien nå til å sikre arbeidsplasser, bygge nye næringer og gjøre større investeringer for det grønne skiftet. Samtidig må gjenreisningsplanen være grunnleggende sosialt rettferdig og bidra til å kutte utslipp og redusere økonomisk ulikhet. Koronapandemien har forsterket ulikhetene ytterligere ved å ramme de som har lavest inntekt fra før, hardest, deriblant unge, lavt utdannede og innvandrere. Det trengs en offensiv strategi for fremtiden som snur denne utviklingen, samtidig som vi kutter utslipp og bygger en grønn økonomi. Dette medlem viser til Dokument 8:192 S (2020–2021) om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge og vil ta opp disse forslagene.

Dette medlem mener det trengs storstilte grønne investeringer nå, slik at vi kommer ut av krisen på en måte som bygger landet for fremtiden. Det foreslås derfor 10 mrd. kroner til oppkapitalisering av en grønn statlig investeringsbank og 10 mrd. kroner til oppkapitalisering av et grønt statlig investeringsselskap. Det vises videre til merknader i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 582 S (2020–2021).

Dette medlem viser videre til at en rekke høringsinstanser har understreket behovet for styrking av Grønn plattform, og særlig tilskuddet til Forskningsrådet. Dette medlem foreslår derfor en økning på 150 mill. kroner til grønn forskning gjennom Forskningsrådet.

Dette medlem viser til at CCS-prosjektet til Fortum har gått videre til neste runde i vurderingene av hvilke CCS-prosjekter som skal få støtte fra EUs innovasjonsfond. Dette medlem viser til de klare signalene som har kommet om at søknadssummen til innovasjonsfondet bør reduseres. Dette medlem mener det er svært viktig at staten øker sine tilskudd til prosjektet nå for å øke sjansen for å få støtte fra innovasjonsfondet. Dette medlem foreslår derfor 1 mrd. kroner til å realisere Fortum Varmes CCS-prosjekt.

Dette medlem viser til at verden allerede har funnet mer olje enn vi kan utvinne om vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet. Dette medlem foreslår derfor å reversere den midlertidige endringen av petroleumsskatten og viser til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021). Dette medlem foreslår videre en produksjonsavgift på utvinning av olje, som innfases med en sats på 15 kroner per fat. Inntektene fra denne skal ikke inngå i kontantstrømmen, men øremerkes tiltak og investeringer i null- og lavutslippsenergi, i tråd med forslag fra Omstillingsutvalget. Det foreslås også å øke CO₂-avgiften med 28 pst., slik at opptrappingen av avgiften kommer i rute til 2030. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å avlyse 25. konsesjonsrunde og TFO2021.

Dette medlem viser til at koronapandemien har rammet deler av næringslivet i distriktene hardt. Det er derfor behov for å øke de regionale utviklingsmidlene, slik at fylkeskommunene har noe større handlingsrom når de skal tilrettelegge både for nytt og eksisterende næringsliv og utvikling i lokalsamfunnene, og det foreslås at bevilgningen økes med 200 mill kroner.

Dette medlem mener det er behov for økte bevilgninger til flom- og skredforebygging og viser til Dokument 8:90 S (2020–2021) om flom- og skredsikring. Det foreslås derfor å sette av 250 mill. kroner ekstra til flom- og skredforebyggende tiltak sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet tydelig anerkjente Sivas kompetanse, arbeidsform, resultater og effektivitet. Det er dokumentert at Siva bidrar effektivt til økt verdiskaping fra industrien både i små, mellomstore og store virksomheter. Dette gir distriktspolitisk effekt over hele landet. Dette medlem mener derfor at å legge deler av Sivas virksomhet inn i Innovasjon Norge og videre overføre Sivas eierskap i innovasjonsselskapene til andre aktører, ikke vil være hensiktsmessig verken for norske arbeidsplasser, industriutvikling eller distriktsutvikling. Dette medlem foreslår derfor at samspillvirkemidlene inkludert klyngeprogrammet samles og forsterkes i Siva.

Dette medlem viser til Dokument 8:234 S (2020–2021) om Miljøfunn og vil ta opp disse forslagene. Dette medlem vil legge til rette for at norsk næringsliv kan erstatte fossile og lineære løsninger med grønne og sirkulære løsninger. Dette medlem viser til Skattefunn, en ordning hvor bedrifter kan få skattefradrag på selskapskatten for kostnader til investeringer i forskning og utvikling. Siden ordningen ble innført i 2002, har den vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å stimulere til forskning og utvikling. Ordningen er imidlertid generell, og dette medlem ønsker å gjøre ordningen til en motor for det grønne skiftet, og da må ordningen målrettes til dette formålet. Dette medlem vil understreke at vi i det grønne skiftet ikke har rom for skattelette til forskningsprosjekter som bidrar til å forlenge den fossile økonomien, og vil heller gi skattefordeler for grønne løsninger som kutter utslipp og øker graden av resirkulering, reparasjon og gjenbruk.

Dette medlem viser til at verden trenger store mengder fornybar energi i framtiden, og mener Norge i den sammenheng bør øke satsingen på solenergi. Solcelleanlegg er kraftutbygging de fleste av oss ønsker mer av. Dette medlem viser til at Norge innen 2030 kan produsere 4 TWh solenergi fra landets tak. På litt lengre sikt kan vi produsere 50 TWh. Dette medlem peker på at vi med en produksjon på 4 TWh i 2030 veldig fort vil passere 7 TWh og også overstige de 10 som Statnett legger til grunn. Dette medlem peker på at dette alene vil kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 (39 TWh).

Dette medlem viser videre til at den norske solenergibransjen har kommet med tall som viser at vi kan ha en samlet direkte sysselsetting på opp mot 10 000 i 2030, bare innenfor installasjon av solcelleanlegg i Norge, solparker og prosessindustri. Om lag halvparten av disse vil være knyttet til installasjon i Norge, resten i hovedsak knyttet til en eksportrettet solenergibransje.

Videre vil dette medlem peke på at norske silisiumprodusenter, som REC i Kristiansand, lager materialer til bruk i solcellepaneler med verdens laveste CO₂-utslipp. Allerede i dag inngår silisiumprodukter fra norske fabrikker i solcellepaneler med en samlet kapasitet på rundt 7 GW. Disse står hvert eneste år for en reduksjon i CO₂ på mellom 3,5 og 7 millioner tonn. Norsk solcelleindustri vil innen 2030 spare verden for 30–60 millioner tonn CO₂ i året, omtrent det samme som det samlede utslippet for Norge i 2019 (SSB: 50,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter).

Dette medlem viser til at samfunnets realøkonomiske ressurser, arbeid og kapital, er knappe goder som har alternative anvendelser. Dersom vi skal lykkes med å bygge ny, grønn industri i stor skala, må arbeidskraft og kapital frigjøres fra andre sektorer i økonomien. Hvis vi for eksempel binder opp arbeidskraften og kapitalen i petroleumsindustrien i lang tid fremover, blir det svært krevende og dyrt å finne realressursene til den nye industrien. Dette medlem viser til at Norge har hatt stor suksess gjennom det 20. århundre med en helhetlig disponering av samfunnets ressurser til næringer som har tjent økonomien og samfunnet godt. Dette må vi også gjøre for den grønne omstillingen vi nå er inne i. Dette medlem viser til at flere partier blant annet har ambisiøse mål om industrireising og eksport fra fastlandsindustrien, uten at det foreligger forslag om hvordan man skal finne realressursene til dette så lenge en betydelig del av industriarbeidskraften er bundet opp i petroleum.

Rettferdig krisepolitikk

Dette medlem viser til at koronakrisen har rammet sosialt skjevt og satt samfunnet og hundretusenvis av arbeidstakere i en særdeles krevende situasjon. Per 1. juni er det fremdeles drøyt 180 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav.

Dette medlem understreker at selv om vaksineringen er i full gang over hele landet, sliter mange kommuner med smitteutbrudd og lokale nedstenginger. Mange næringer er fremdeles hardt rammet og vil ikke kunne forvente normal drift på lenge. Det er fare for at ledigheten vil bite seg fast i mangel av tilstrekkelige aktivitetsfremmende tiltak. Dette medlem mener derfor det er for tidlig å avslutte de midlertidige ordningene, og at trygghet i ordningene ut 2021 vil kunne bidra til å forhindre at krisen skaper enda flere ledige og fattige enn den allerede har gjort.

Dette medlem påpeker at reservene er brukt opp både i de private husholdningene og hos bedriftene. Det er derfor nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i dagpenger for å sikre at permitterte og arbeidsledige får beholde en større del av inntekten sin. Dette medlem foreslår derfor å forlenge redusert krav til tapt arbeidstid på 40 pst., 0,75 G som krav til minsteinntekt, samt oppheve ventetiden ut året. I tillegg foreslås å forlenge maksperioden for dagpenger ut året.

I og med at krisen har trukket ut, har dette medlem foreslått å heve den midlertidige satsen på dagpenger til 80 pst. opp til 4 G, og 62,4 pst. opp til 6 G, og mener dette fremdeles er nødvendig, da mange som har vært ledige lenge, har tapt flere titalls tusen kroner i inntekt. Det foreslås derfor å forhøye dagpengesatsen ytterligere ut året.

Dette medlem viser til at mottakere av arbeidsavklaringspenger har vært i en særlig krevende situasjon det siste året. Samtidig har pandemien ført til en kraftig økning i antall mottakere. Mange av tiltakene har vært nedstengt i perioder, noe som har medført stans i avklaring og oppfølging av mottakerne. Dette medlem mener mottakere av arbeidsavklaringspenger trenger trygghet i ordningen og må få forlengelse under oppfølging og så lenge pandemien rammer. Det er anslått at ca. 20 000 personer vil gå ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger som følge av makstid i 2021. Dette medlem foreslår derfor 315 mill. kroner til forlengelse av arbeidsavklaringspenger for alle mottakere ut året. Som konsekvensens reduseres bevilgningen til uføretrygd med 120 mill. kroner.

Dette medlem viser til rapport fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små barn i større grad mottar sosialhjelp. Dette medlem viser til at funnene tydeliggjør at innstrammingene er i strid med intensjonene bak ordningen, som er å få flere enslige med barn ut i jobb. Dette medlem mener ordningen skal gjøre det mulig for aleneforsørgere å kvalifisere seg til arbeid det er mulig å forsørge en familie på. Dette medlem mener mottakere av overgangsstønad må få forlenget perioden med seks måneder som følge av situasjonen med covid-19-pandemien, og foreslår å bevilge 107 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at kulturlivet, frivilligheten og idretten har blitt rammet svært hardt av koronarestriksjonene. Til tross for omfattende støtteordninger har mange av støtteordningene kommet sent, det har vært endringer i reglene underveis, og noen har også falt helt utenfor. Dette er også slått fast av Riksrevisjonen. Dette medlem vil derfor gi sin støtte til organisasjonene som nå ber om at stimulerings- og kompensasjonsordningene forlenges til å gjelde ut året, slik at det blir et minimum av forutsigbarhet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å øke posten for ordningene med 250 mill. kroner for å forlenge disse ordningene ut året.

Dette medlem viser til at kulturlivet er særlig hardt rammet av koronapendemien. Musikere har opplevd å måtte selge det de har av instrumenter og utstyr, og har mistet livsgrunnlaget sitt for å kunne dekke kostnader til regninger. Menon Economics har utført en undersøkelse på oppdrag fra Kulturrådet, i samarbeid med BI Centre for Creative Industries, som har sett på konsekvensene av koronakrisen for kultursektoren i 2020. Undersøkelsen viser at musikere er den yrkesgruppen som taper mest på koronasituasjonen. Samtidig har de bare støtte for 60 pst. av tapt inntekt. Dette medlem mener dette viser at det er behov for at kompensasjonsgraden må både økes og forlenges. Det foreslås derfor å forlenge kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendige ut året. Videre foreslås det å øke kompensasjonsgraden til 80 pst. opp til 4 G og 60 pst. opp til 6 G, slik at kompensasjonen harmonerer bedre med dagpengesatsene og får et progressivt element. Dette medlem vil også forlenge kompensasjonsordningen for lærlinger ut året.

Koronakrisen har vist hvor utsatte frilansere og selvstendig næringsdrivende er i den norske velferdsstaten. Dette medlem mener derfor det bør utredes hvorvidt det bør og hvordan det kan gis bedre inntektssikring til frilansere og selvstendige på permanent basis.

Som ledd i en rettferdig krisepolitikk foreslår dette medlem å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,64 samt å øke satsen på kildeskatten til 22 pst., og det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021).

Dette medlem foreslår videre å redusere makstaket per foretak per måned til 5 mill. kroner i både kompensasjonsordningen og lønnstøtteordningen, samt redusere det totale taket i begge ordningene, og viser videre til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021).

Arbeids- og studieplasser nå

Dette medlem viser til at arbeid til alle er den viktigste oppgaven for å sikre verdiskapingen i landet, og at hver arbeidstaker som er ufrivillig arbeidsledig, medfører et økonomisk tap for samfunnet. Prognoser fra Nav viser at arbeidsledigheten de nærmeste årene ikke vil komme tilbake på nivået før koronakrisen. Dette medlem mener stat og kommune må få en større rolle i å sikre og garantere at folk kan ha en jobb eller utdanning å gå til.

Dette medlem vil understreke at den alvorlige situasjonen i arbeidsmarkedet krever politisk handlekraft fremfor regjeringens handlingslammelse. Dette medlem mener behovet for flere tiltaksplasser er ytterligere forsterket i sammenheng med at krisen har vedvart over lang tid, og har en økende bekymring for flere langtidsledige. Dette medlem foreslår derfor å opprette 4 000 nye tiltaksplasser i 2021.

Dette medlem viser videre til at Nav har vært utsatt for flate ABE-kutt i flere år. Kuttene har utgjort 500 mill. kroner siden 2015. Nav trenger mer forutsigbarhet og flere fast ansatte. Med de høyeste ledighetstallene siden andre verdenskrig er det behov for en kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak og bedre oppfølging av den enkelte.

Dette medlem viser til at det er stort behov for at unge får mulighet til å få sommerjobber og få erfaring med arbeidslivet. De senere år har det blitt stadig vanskeligere for unge å få slik erfaring, og særlig viktig er det for unge som ikke finner seg like godt til rette i skolen eller med studier. Å få arbeidserfaring gir for de fleste bekreftelse på mestring og mening og kan være et viktig springbrett videre. For å øke tilbudet av sommerjobber kan kommunene tilby sommerjobber i egen virksomhet eller samarbeide med og gi tilskudd til private bedrifter som kan ha jobber å tilby. Nå, etter at mange unge har hatt mye hjemmeskole og -studier, er behovet ekstra stort. Derfor foreslår dette medlem at det settes av 100 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Dette medlem viser til at arbeidsmarkedet nok vil være utfordrende en god stund framover som følge av pandemien, og behovet for å bidra til kvalifisering til arbeid eller utdanning vil være stort. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner for å forsterke dette arbeidet med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er mange barrierer som hindrer innvandreres deltakelse i arbeidslivet, og mange er motiverte for både arbeid og å kunne forsørge seg selv. Det må satses på mange tiltak som bedre og mer tilpasset språkopplæring og større satsing på å tette gapet mellom innvandreres kompetanse og det som etterspørres i arbeidslivet. Dette medlem viser til at KREM-prosjektet, Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv, baserer seg på sosialt entreprenørskap og drives av mennesker som selv har erfaringer med å stå uten arbeid og ikke få god og tilpasset hjelp til å få arbeid. Prosjektet har gjennom flere år har bidratt til en rekke nye arbeidsplasser og utviklingen av sosiale entreprenører som Atlas Kompetanse, Vintage Baby, MERK Norge, BeeFolque Kollektivet, Aljana og A3 kommunikasjon, Hopeful. Dette arbeidet legger til rette for at folk kan skape sine egne bedrifter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at KREM har søkt om statsstøtte. Dette medlem mener dette er et viktig arbeid, og foreslår at det settes av 1 mill. kroner til driftsmidler til KREM for 2. halvår 2021 av potten på 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at koronapandemien har forsterket behovet for desentralisert høyere utdanning. Dette medlem viser til at slike tilbud gis ved mange studiesenter i flere deler av landet. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre at fylkeskommunene har ressurser til å sikre grunnfinansiering av studiesenter, slik at de kan koordinere behovene for økt kompetanse i både til næringslivet, offentlig sektor og befolkningen. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Høgskolen i Innlandet i dag tilbyr 47 heltids studieplasser innenfor bachelorutdanning i sykepleie i Kongsvinger. Studiet har god søkertilgang og kan også vise til gode resultater. Kommunene i regionen melder om store utfordringer med å få tak i nok sykepleiere. Denne utfordringen forventes å øke de neste årene pga. naturlig avgang (pensjonsalder og avgangsalder i arbeidsstyrken). Det er mulig med en oppskalering av studieplasser her fordi det er muligheter for praksisplasser i Kongsvingerregionen.

Dette medlem viser til at bachelorstudiet innen bærekraftsøkonomi er et helt nytt studietilbud utviklet med bakgrunn i et dokumentert kompetansegap og økende etterspørsel fra næringsliv og offentlig sektor. Det ble tildelt 25 studieplasser innen bachelorutdanning i bærekraftsøkonomi i revidert nasjonalbudsjett 2019. Studiet startet opp høsten 2020 med tre ulike tilbud (bachelor og kortere næringsrettede tilbud). Tilbudene er unike og har nasjonalt nedslagsfelt. Søkertallene har vært høye – spesielt tatt i betraktning at dette er helt nye studietilbud. Flere studieplasser vil sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering og et styrket fagmiljø for studentene. Det er behov for ytterligere 30 studieplasser i bachelorutdanning i bærekraftsøkonomi i Kongsvinger nå.

Dette medlem viser til at det også er et stort behov for flere vernepleiere, og at det er mulig å igangsette et kull på vernepleie ved HII campus Lillehammer.

Dette medlem vil derfor foreslå at disse studietilbudene tildeles Høgskolen i Innlandet, og at plassene i sykepleie og bærekraftøkonomi øremerkes tilbudene i Kongsvinger, og foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til det store behovet for å utdanne flere spesialsykepleiere. Utdanningsstillinger gir mulighet for lønn under utdanning for sykepleiere. Dette medlem mener det haster å få på plass flere slike stillinger, og foreslår derfor å øke tilskuddet til helseforetakene med 80 mill. kroner, tilsvarende 100 utdanningsstillinger med 100 pst. lønn.

Dette medlem foreslår å forlenge den reduserte lave satsen for merverdiavgiften ut året for å hjelpe den hardt rammede reiselivsnæringen på fote igjen. Dette medlem foreslår videre å heve taket i nettolønnsordningen ut året.

Forskningssenter for bærekraft og digitalisering i Kongsvinger

Dette medlem påpeker at overgangen fra oljeøkonomi til grønn økonomi krever at det skapes nye bærekraftige arbeidsplasser og grønn vekst. Dette medlem er kjent med arbeidet med å etablere et forskningssenter innen bærekraft og digitalisering i Kongsvinger. Senteret er et tverrfaglig forskningssenter som skal være til direkte nytte for næringslivet og samfunnet. Dette medlem er også kjent med at Høgskolen Innlandet har søkt KD om grunnstøtte til senteret, og at de samarbeider med Høgskolesenteret i Kongsvinger om satsingen. Det overordnede målet med satsingen er å heve utdanningsnivået i Innlandet og øke verdiskapingen og antallet grønne arbeidsplasser nasjonalt. Regionalt næringsliv, Høgskolen Innlandet og kommunene i Kongsvingerregionen har allerede vedtatt en finansiering på 73,5 mill. kroner. Det er søkt om en årlig grunnfinansiering på 20 mill. kroner til senteret via HINN. Disse midlene skal, de første årene, supplere den regionalt fremskaffede oppstartsfinansieringen på 100 mill. kroner. Senteret skal fra oppstart søke midler fra NFR/EU, og grunnfinansiering er avgjørende for videre langsiktig og stabil drift. Forslaget på 5 mill. kroner er en startbevilgning slik at dette kan komme i gang i 2021.

Psykisk helse

Dette medlem viser til at noen har betalt en høyere pris i møte med koronarestriksjonene enn andre. Blant disse finner vi personer som av ulike årsaker har blitt nødt til å oppsøke psykisk helsehjelp. Årsakene er både sosiale og økonomiske. Når nettverk, fellesskap, rutiner og økonomisk trygghet forsvinner, er det ikke overraskende at flere får utfordringer med psykisk helse. Dette medlem viser til at det haster å få samfunnet og fellesskapet på fote igjen, og at for mange er det å igjen kunne delta på trening eller i teatergruppa, møte kollokviegruppa eller få en arbeidsplass å gå til, sentralt i å styrke den psykiske helsen.

Dette medlem vil samtidig understreke hvor avgjørende det er at personer som oppsøker psykisk helsehjelp, får den hjelpen som er nødvendig. Rask hjelp er viktig, og et behandlingsapparat som har ressurser til å fortsette å hjelpe så lenge behovet er der, er avgjørende. Dette medlem viser til at psykisk helsetilbud har vært underfinansiert over lang tid, og at krisen vi ser som en følge av koronapandemien, bare er toppen av isfjellet. Dette medlem viser til at både spesialisthelsetjenesten og kommunene har behov for betydelig opptrapping av tilskudd. Dette medlem foreslår å øke satsingen på psykisk helse med til sammen 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er positivt at regjeringen foreslår å styrke ordningen med tilskudd til kommunenes satsing på lavterskeltilbud, men foreslår å justere tilskuddet opp med 150 mill. kroner. Å styrke lavterskelordningene i kommunene er avgjørende for å kunne yte rask og effektiv hjelp og kan stoppe uheldig utvikling. Dette medlem mener det er uheldig at ordningen bare er midlertidig, og mener det er nødvendig å anerkjenne at behovet vil være der også i 2022.

Dette medlem viser til at underfinansiering av det psykiske helsevernet var et faktum før pandemien, og regjeringens løfte om at veksten i psykisk helsevern skal være større enn veksten i somatikk, er ikke oppfylt. Dette medlem viser til at behovet for psykisk helsehjelp har økt kraftig i løpet av pandemien. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å styrke tilbudet hos BUP og DPS, slik at flere kan få hjelp, og foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner til en styrking av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem viser til en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (27. mai 2021) som viser at barn av foreldre med lavest inntekt har tre til fire ganger høyere risiko for å få psykiske lidelser sammenlignet med barn i familier med høyere inntekt. Dette medlem viser til at det har blitt 31 600 flere fattige barn under Erna Solbergs regjeringstid. Dette medlem mener at regjeringen må ta på alvor at pandemien har forsterket forskjeller og lagt grunnlaget for mer varig ulikhet og utenforskap i samfunnet, og at vi har fått en koronagenerasjon av barn, unge og studenter. Dette medlem mener rapporten fra FHI understreker behovet for en krisepakke for psykisk helse rettet mot barn og unge. Dette medlem mener at regjeringen må slutte å skyve ansvaret over på kommunene, og vil understreke at det er et nasjonalt ansvar å styrke lavterskeltilbudene innen psykisk helse. Dette medlem mener at vi må være helt sikre på at barn som sliter, og som ikke har foreldre som kjemper for dem, blir fanget opp i hverdagen. Derfor er det helt avgjørende å styrke innsatsen for psykisk helse i skolen for at ingen skal falle utenfor, og det foreslås 70 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til rapporten «Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien», utarbeidet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe (Kjøs-utvalget). Ett av forslagene fra ekspertgruppen er å prøve ut såkalte nærværsteam i grunnskolen. Dette medlem viser til at det er en klar sammenheng mellom fravær fra grunnskoleopplæringa og senere fravær og økt risiko for manglende gjennomføring av videregående opplæring (Bratholmen, 2018). I likhet med Kjøs-utvalget mener dette medlem at tidlig fraværsidentifisering må kombineres med gode støttetiltak, og bedre oversikt kan føre til mer effektiv ressursbruk. Mer strukturert oppfølging av fravær og elever, samt systematisk og tverrsektorielt samarbeid mellom skolens ulike ressurser, vil være et viktig forebyggende grep. Samtidig mener dette medlem at dette kan føre til bedre oversikt over sårbare barn og unge, noe som vil gjøre oppfølgingen av disse enklere også under framtidige pandemier og andre krisesituasjoner. Dette medlem foreslår å sette av 30 mill. kroner til piloter med nærværsteam i grunnskolen etter modell fra videregående skole. Dette medlem viser til at nærværsteam ble prøvd ut i fire fylker som en del av regjeringens «Program for bedre gjennomføring i videregående skole». Forskning på prosjektet viser at spesielt helsesykepleierens rolle i skolen blir styrket gjennom arbeid i teamet (Anvik & Waldahl, 2018). Nærværsteamets praksis med oppsøkende samarbeid og dialog med grunnskolen om overganger for potensielle frafallskandidater i senere videregående opplæring har i kombinasjon med tett oppfølging i videregående medført god oversikt over sårbare elever. Dette medlem viser til at denne oversikten har vært svært formålstjenlig under covid-19-pandemien. Etablerte relasjoner bidro til en smidigere overgang til veiledning via digitale plattformer og gjorde det mulig for teamet å gjøre gode vurderinger når det skulle avgjøres hvilke ungdommer som burde prioriteres. Dette medlem viser til Kjøs-utvalgets anbefaling om at det i områder med en høy andel elever med innvandrerbakgrunn bør vurderes å styrke IMDis minoritetsrådgiverordnings kapasitet på skolene i et toårsperspektiv.

Dette medlem viser til at det svært effektive tilbudet Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (TOO) er underfinansiert og med svært lange køer. Dette medlem mener det er på høy tid å anerkjenne velferdsstatens ansvar for å behandle også tenner, og at TOO-ordningen er blant de det haster aller mest med å få løftet. Dette medlem viser til vedtaket som ble gjort i Stortinget 8. juni om å styrke denne ordningen. Revidert nasjonalbudsjett er første mulighet for en slik styrking, og dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til ordningen med 16 mill. kroner.

Økt støtte til kommunene

Dette medlem viser til at kommunene har hatt store belastninger knyttet til koronahåndteringen, og at det er behov for å øke skjønnspotten ytterligere ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor å øke potten med 1 000 mill. kroner, slik at flere kommuner kan få rask dekning av ekstrautgifter, og at det blir mulig for statsforvalteren å bistå også de ulike kommunene med spesielle behov og sikre at de kommunene som reduserte viktige tilbud til befolkningen for å makte TISK-arbeidet, nå kan gjenåpne nødvendige tiltak for barn, unge, utviklingshemmede og andre sårbare grupper.

Dette medlem viser til at flere kommuner melder om at de ikke har fått dekket alle sine ekstrautgifter i forbindelse med koronapandemien. I tillegg er en rekke tilbud og aktiviteter sterkt redusert eller vært nullstilt under pandemien. Dette har rammet sårbare barn, utviklingshemmede, eldre med behov for aktivisering og rehabilitering, spesialundervisning, skolehelsetjeneste osv. Mange er rammet hardt, og pårørende har opplevd store belastninger og en situasjon som ikke kan fortsette. Det er viktig at dette ikke blir sett på som en varig innsparing, og staten må ta medansvar for å finansiere virksomheten opp igjen. Dette medlem mener resterende kompensasjon og tilleggsbevilgninger må legges frem i statsbudsjettet for 2022, og viser til forslag i innstillingen til kommuneproposisjonen.

Dette medlem viser til skredkatastrofen i Gjerdrum og at regjeringen ikke følger opp kommunens behov for statlig tilskudd til nødvendige psykososiale tiltak etter planen kommunen har utarbeidet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Det er helt nødvendig at kommunen gis mulighet til å følge opp egen befolkning med nødvendige hjelpetiltak etter en så alvorlig katastrofe, der mange har mistet familie og naboer, mange har mistet sine hjem og utryggheten er stor for mange. Derfor foreslås det at den øremerkede bevilgningen til dette innenfor skjønnsrammen økes med 15 mill. kroner, og det forutsettes at bevilgningene de neste 3 årene følges opp slik at planen blir realisert.

Bredbånd og kollektiv

Dette medlem viser til at koronapandemien har vist at moderne bredbånd er en helt nødvendig infrastruktur både for næringslivet, offentlig sektor og private i hele landet. Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende svakt at regjeringen ikke har prioritert dette nå, og viser til at det er behov for en satsing på 1 mrd. kroner per år i 4 år for at hele Norge skal ha nødvendig dekning. Dette medlem mener derfor bevilgningen nå må økes med 100 mill. kroner, og viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag til kommuneøkonomi for 2022, der det foreslås at satsingen følges opp med de årlige nødvendige bevilgninger for å nå målet om bredbånd til hele landet.

Dette medlem viser til at det er stor usikkerhet knyttet til behovet for kompensasjon til kollektivtrafikken framover. Mye kan tyde på at reisevaner er endret, og det kan kreve at en kompenserer for tapte inntekter over noe lengre tid enn det koronatiltakene varer, fordi det vil ta noe mer tid å få opp kollektivbruken igjen. For at det ikke skal være usikkerhet om kompensasjonen, mener dette medlem det må bevilges mer penger nå, og at et eventuelt mindreforbruk selvsagt må gå tilbake til staten hvis behovet ikke er like stort. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til skjønnsmidler med 1 200 mill. kroner.

Barnebriller

Dette medlem understreker at regjeringens innstramming i ordningen med behandlingsbriller for barn er et av de mest alvorlige velferdskuttene regjeringen Solberg har gjennomført. Dette kuttet har medført en drastisk nedgang i antall barn som får innvilget støtte til briller, og svekker barns mulighet til å delta i lek og skole som andre. Kuttene har ført til enda større innsparinger enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Dette medlem viser til egne merknader og forslag om dette i Innst. 15 S (2019–2020) og foreslår at disse kuttene reverseres.

Bemanningsnorm i barnehage

Dette medlem viser til at KS i utdannings- og forskningskomiteens høring om statsbudsjett i 2017 kunne dokumentere at en pedagog- og bemanningsnorm i barnehagene ville være underfinansiert med omtrent én milliard kroner i 2020/2021 om ikke finansieringen ble økt. Dette medlem viser til at Kunnskapsdepartementet den gang la til grunn at regelverksendringer i barnehagesektoren skulle kompenseres ut fra nasjonale gjennomsnitt i kommunale barnehager. KS og kommunene mente da, som nå, at normer må kompenseres ut fra kostnadsbehovet på det nivået normene innføres.

Dette medlem viser til Prop. 67 L (2017–2018), der departementet la til grunn at bemanningsnormen er finansiert, og at det ikke er behov for økte bevilgninger. Videre skriver Kunnskapsdepartementet at «enkelte instanser uttaler at de ikke støtter forslaget fordi de mener at forslaget ikke er finansiert». 97 av 126 høringssvar fra kommunene setter fullfinansiering av pedagog- og bemanningsnorm som forutsetning for støtte til forslaget. Kunnskapsdepartementet tviler imidlertid på at kommunene er underfinansiert, og skriver følgende i proposisjonen:

«Det er mange kommuner som uttaler at de forutsetter at lovendringen fullfinansieres av staten. Det er uklart om disse kommunene mener at forslaget ikke er finansiert.»

Dette medlem viser til at det var 24 kommuner som i sitt høringssvar dokumenterte egne kostnader ved innføringen av en pedagog- og bemanningsnorm. Totalkostnaden for disse 24 kommunene var større enn hele bevilgningen til å oppfylle pedagognormen i statsbudsjettet for 2018.

For å tydeliggjøre hva kommunene satte som forutsetning for støtte til en pedagog- og bemanningsnorm, sendte KS ut en spørreundersøkelse til kommunene. Dette medlem viser til at 70 pst. av kommune vurderte at regjeringens finansiering ikke dekker kommunens kostnader til bemanningsnormen. Tilsvarende svarte 72 pst. av kommunene at pedagognormen ikke var finansiert. Dette medlem vil understreke at dette med all tydelighet viser at normen ikke ble fullfinansiert for kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kommunebudsjett for 2022, hvor det er satt av 800 mill. kroner til å dekke dette finansielle etterslepet, og foreslår å bevilge 50 mill. kroner nå, som en oppstart.

Sjunkhatten folkehøgskole

Dette medlem viser til at utdannings- og forskningskomiteen stilte seg positive i sine merknader til statsbudsjettet 2021 til etablering av Sjunkhatten folkehøgskole, men at det ikke er kommet til en enighet om hvordan dette kan finansieres. Dette medlem viser til at utgiftene til bygging av Sjunkhatten folkehøgskole må dekkes gjennom et spleiselag mellom stat, fylke, kommuner i Nordland, lag, foreninger og stiftelser i tillegg til låneopptak. Dette medlem viser til at Sjunkhatten folkehøgskole er planlagt å inngå som en del av Bodø som «Europeisk kulturhovedstad 2024», og blant annet Nordland fylkesting, Salten regionråd og BRUS (Bodøregionens utviklingsselskap) har gitt støtte til prosjektet over år. Dette medlem foreslår derfor 5 mill. kroner til Sjunkhatten folkehøgskole for å sikre videre framdrift.

Utenriks og forsvar

Dette medlem viser til at covid-19-pandemien har kastet millioner av mennesker verden over ut i fattigdom og nød. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er stort og økende. Samtidig har flere land signalisert større kutt i bevilgninger til både humanitær bistand og langsiktig utvikling, nettopp grunnet presset økonomi som følge av pandemien. Dette medlem viser videre til at bistandsbudsjettet for 2021 ble redusert med over 1 mrd. kroner på grunn av pandemiens økonomiske ringvirkninger. Dette medlem mener det i denne sammenheng er behov for et storstilt humanitært løft. En humanitær milliard fra Norge vil ikke bare kunne avhjelpe akutte behov i de verste humanitære krisene, men også sette et tydelig eksempel for andre rike land om at våre humanitære fellesforpliktelser må følge de store behovene som nå viser seg.

Dette medlem noterer seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gjør ytterligere kutt i den langsiktige bistanden, regionbevilgningen til Latin-Amerika. Dette medlem viser til at dette er en gjennomgående tendens under den sittende regjering, og minner om at Latin-Amerika er regionen som i antall døde per innbygger er hardest rammet av covid-19-pandemien. Dette medlem viser også til at vi gjennom pandemien har sett en bekymringsfull økning i undertrykkelse av aktivister i land som Colombia og en svært urovekkende autoritær tendens i flere land i regionen. Dette medlem mener dette viser viktigheten av en større satsing på sivilsamfunn i regionen. Dette medlem tar derfor til orde for å reversere det foreslåtte kuttet på 19 mill. kroner i regionbevilgningen.

Dette medlem viser til at regjeringen nå nedjusterer forventet bruk av midler på flyktningtiltak i Norge grunnet reduksjon i antallet flyktninger. Dette medlem mener disse pengene bør omprioriteres til tiltak for å avhjelpe situasjonen for flyktninger i Europa, som nå møter en enda mer krevende situasjon under covid-19-pandemien.

Dette medlem viser til de pågående forhandlingene i WTO om et patentunntak for vaksiner, medisiner og annen teknologi i kampen mot covid-19. Dette medlem mener det er svært viktig at et patentunntak blir fulgt opp av en målrettet innsats for å bygge opp produksjonskapasitet i lav- og mellominntektsland.

Dette medlem mener det var viktig at Stortinget i 2020 sørget for en løsning på konflikten mellom Forsvaret og heimevernssoldatene om manglende utbetaling av feriepenger, og at regjeringen i sammenheng med dette varslet at saken skulle ryddes opp i. Dette medlem mener likevel det er svært problematisk at flere av dem som har stått i den langvarige striden, nå sitter igjen med saksomkostninger som beløper seg til mange ganger kravet om feriepenger. Dette medlem forventet at regjeringen i sin opprydning i saken også ville sørge for at dette ble kompensert for. Når dette ikke har skjedd, ser dette medlem ingen annen mulighet enn å instruere regjeringen til å faktisk sørge for at så skjer.

Dette medlem viser til at det i revidert nasjonalbudsjett foreslås en økning på 1 mill. kroner til forskning og utvikling i regi av ambassaden i Tel Aviv. Dette medlem stiller seg kritisk til at man etter et år hvor Israel har intensivert sin folkerettsstridige bosettings- og utkastelsespolitikk, velger å breie ut det bilaterale samarbeidet. Dette medlem må dessverre registrere at den svært urovekkende utviklingen i konflikten, som også var bakgrunnen for opptrappingen av den israelsk-palestinske konflikten vi har sett den siste måneden, ikke ser ut til å ha noen konsekvenser for det norsk-israelske samarbeidet. Dette medlem går imot denne økningen.

Helse

Dette medlem viser til at medisinstudenter i Danmark må ta «dobbel turnus» både i Danmark og i Norge. Alle leger i Norge må ha gått igjennom LIS1, også når de har gått igjennom KBU (klinisk basisutdannelse) i Danmark. Endringen skjedde 1. januar 2019. Norge har problemer med å få nok leger gjennom systemet og har en voksende legekrise i landet. Mye av problemet er at Norge ikke har nok LIS1-stillinger. Dette medlem påpeker at LIS1, som tidligere var turnustjeneste, og danske KBU (klinisk basisutdannelse) har mange likhetstegn. KBU varer i ett år, og LIS1 varer i 1,5 år. Det er mer tid i LIS1 og flere andre oppgaver enn i KBU, men mye av året i KBU har samme utdanning som er del av LIS1. Det er problemer med å få nok LIS1-stillinger, og flere av plassene blir fyllt opp av de som har gått igjennom KBU i Danmark, som har lært mye av det de må lære igjen i LIS1. Dette medlem mener at vi kan frigjøre flere plasser til de som ikke har gått igjennom KBU, om vi får en ny ordning for studenter som har gått igjennom KBU, slik at de får opplæring i de punktene i LIS1 som KBU ikke har.

Dette medlem viser til at mange norske studenter studerer for å bli lege i Danmark, siden det ikke er nok plasser i Norge. Dette medlem mener at de som har oppnådd en Cand.med-grad i Danmark, som har nesten samme utdanning som norske universiteter, må ha mulighet til å søke om en LIS1-stilling.

Dette medlem viser til at vi har en bemanningskrise i helsevesenet, og at det haster å rekruttere flere og legge til rette for et bedre arbeidsliv. Dette medlem mener det er svært uheldig at helseforetakene fortsatt i stor grad lyser ut deltidsstillinger, når vi vet at det er mange som ønsker å jobbe heltid. Dette medlem mener helsesektoren må jobbe systematisk, og i samarbeid med de ansattes organisasjoner, for å sikre en arbeidshverdag hvor det er mulig å få en heltidsstilling om man ønsker dette.

Dette medlem viser til at stadig flere studier viser at det er et stort behov for å følge opp personer som har vært syke med covid-19, og da særlig de som har hatt de mest alvorlige sykdomsforløpene. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til helseforetakene med 30 mill. kroner øremerket rehabilitering etter covid-19.

Trygdeoppgjøret

Dette medlem viser til kravene fra LO, YS, FFO og pensjonistforbundet som gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av pensjon. Dette medlem støtter organisasjonenes forslag. Dette medlem foreslår en økning under kap. 2620 post 71 for å følge opp dette, og foreslår å gi regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som avtalt.

Internasjonalt klimaarbeid, natur og forurensning

Dette medlem viser til Norges satsing på å ta vare på regnskogen. Dette medlem mener tiden er inne for at Norge også skal jobbe for å bevare regnskogen med vår forbrukspolitikk.

Dette medlem viser til naturkrisa vi står i, der en million arter over hele verden står i fare for å utryddes. Dette medlem viser til at i Norge står hver femte art på rødlista over arter som kan bli utryddet fra landet vårt.

Dette medlem viser til planene om å dumpe flere millioner tonn giftig gruveslam i Repparfjorden, en nasjonal laksefjord. Dette medlem vil gjerne påpeke at Norge nå er det eneste landet i verden sammen med Papua New Guinea som tillater å dumpe gruveslam i sjøen. Dette medlem mener det bør utredes en avgift på deponering av restmasser. En slik avgift vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt å øke ressursutnyttelsen og gjenbruke eller tilbakefylle gruveavfallet. En slik avgift skal betales for alt gruveavfall som deponeres i sjøen eller på land, mens avfyll som tilbakefylles, ikke avgiftbelegges.

Dette medlem viser til at utslippene etter Folldal Gruver er den største forurensingen fra en kisgruve i Norge. Det er gått 11 år siden fristen til Næringsdepartementet for å oppnå pålagt vannkvalitet gikk ut. Fristen for en plan for gjennomføring av pålegget var 2010. Ennå er ingenting skjedd. Dette medlem viser til at det ikke er noen grunn til å tro at regjeringen prioriterer dette arbeidet, eller at faktiske tiltak kommer i gang før det avsettes en oppstartsbevilgning til dette arbeidet, og foreslår derfor at det settes av 5 mill. kroner øremerket oppstart av opprydding av gruveforurensning i Folldal.

Dette medlem viser til at hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet der den gjør stor skade på artene som lever der. Dette medlem mener Norge må styrke innsatsen for å redusere plastforurensningen.

Dette medlem viser til at lysforurensning er et økende problem over hele verden, som forstyrrer både dyr, planter og mennesker. Dette medlem mener regjeringen må trappe opp innsatsen for å redusere unødvendig lysforurensning.

Dette medlem viser til det er viktig å få til en sikker nedbygging og opprydding av gamle atomkraftverk i Norges nærområder. Flere av disse er mange år på overtid, og det gjenstår mye arbeid for å få til en sikker nedbygging av disse.

Dette medlem vil vise til at Norge er på avfallstoppen i Europa. Til sammen har nordmenn trolig mer enn 10 millioner mobiltelefoner liggende ubrukt i skuffen hjemme, og hver dag kvitter vi oss med mer enn 50 tonn klær.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å gi et engangsbeløp til Maridalens venner over kap. 1400 post 76. Dette medlem mener disse pengene i stedet skal gjøres tilgjengelige for alle organisasjoner som faller innenfor denne postens virkeområde. Dette medlem mener det arbeidet frivillige organisasjoner gjør, er av avgjørende betydning for blant annet skjøtselen av våre verneområder, men det er viktig å ha en rettferdig behandling av organisasjonene og ikke tildele støtte til én organisasjon uten at andre organisasjoner har hatt mulighet til å få tilgang på disse midlene.

Blankoskjøter

Dette medlem viser til mediesaker og kartleggingsarbeid gjort av blant annet Transparency International Norge, som viser at det er mye skjulte penger og hemmelig eierskap i Oslos og Norges eiendomsmarked. Dette medlem mener det på blant annet denne bakgrunn er stor grunn til å forvente at dyre eiendommer i Oslo eies fra skatteparadiser, og dermed må vi også frykte at eiendomsmarkedet brukes til å unngå å betale skatt, til hvitvasking eller til annen økonomisk kriminalitet. Dette medlem mener dette er dypt urovekkende og uakseptabelt.

Dette medlem forventer at regjeringen går grundig inn i det norske eiendomsmarkedet for å kartlegge graden av utenlandsk eierskap. Dette medlem mener det må bli et krav at det reelle eierskapet til eiendom skal være offentlig. Det skal ikke gå an å skjule hvem som eier en eiendom.

Økokrim

Dette medlem viser til at flere saker over tid tyder på at Økokrim ikke er i stand til å fullt ut ettergå og etterforske innmeldte mistenkelige transaksjoner og ta opp kampen mot hvitvasking, skatteunngåelse og korrupsjon som de burde. Dette medlem viser til at Økokrim over tid ikke har fått nødvendige bevilgninger, og at Sosialistisk Venstreparti i mange år har foreslått å rette på dette. Dette medlem viser til at kampen mot økonomisk kriminalitet og kapitalflukt er viktigere enn på lenge, og foreslår derfor økte bevilgninger til Økokrim i revidert budsjett.

Rettshjelp

Dette medlem registrerer at de frivillige rettshjelpstiltakene ikke har blitt styrket eller satset på, slik regjeringen har lovet, men at de heller har fått kutt i støtten. Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen ikke retter opp dette i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med forslag om10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til de frivillige rettshjelpstiltakene. En slik sum ville både kunnet rette opp kuttene, bidratt til styrking og åpnet for nye tiltak i ordningen.

Dette medlem viser til at vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge, og at koronapandemien har forsterket denne utfordringen. Dette medlem er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og imøteser at denne kommer så raskt som mulig og følges av tilstrekkelige ressurser til å iverksette nødvendige tiltak.

Skogfinsk museum

Dette medlem viser til vedtaket om oppstart av bygging av et museumsbygg for Skogfinsk museum og til bevilgningene i vedtatt budsjett. Imidlertid er ikke pengene utbetalt, og arbeidet er ikke kommet i gang. Det er viktig å unngå videre utsettelser, og regjeringen må sikre at prosjektet blir realisert etter tidsplanen.

Alternativ mottaksplass

Som følge av lave ankomster av asylsøkere og omlegging til ny mottaksstruktur legges flere asylmottak ned. Vilkårene for å få en alternativ mottaksplass er strenge, og det er heller ingen rettighet. Dette fører til at barn må flytte fra barnehage, skole og venner. Dette medlem mener det må gjøres enklere å få en alternativ mottaksplass i lys av den spesielle situasjonen som nå foreligger som følge av omleggingen til ny mottaksstruktur og lavere ankomster. Alternativ mottaksplass innebærer at de som søker, har mulighet til å bli boende i kommunen som mottaket ligger i slik at for eksempel godt etablerte barn og voksne ikke vil måtte flytte fra alt som er kjent. Dette medlem mener alternativ mottaksplass på visse vilkår bør være en rettighet, slik at det blant annet er mulig å klage på vedtaket.

Helsetjenesten på Trandum

Dette medlem viser til at forholdene ved Politiets utlendingsinternat Trandum gjentatte ganger har vært kritisert, både av internasjonale menneskerettighetsorganer, nasjonale organer og ulike organisasjoner. I Tilsynsrådet for Trandum sin årsrapport for 2020 avdekkes det ulovlige rutinemessige innlåsinger, uforholdsmessige og mangelfullt begrunnede begrensninger og tvilsomt grunnlag for isolasjon, i tillegg til et bekymringsfullt helsetilbud. Nå må regjeringen umiddelbart handle for å sikre at menneskene på Trandum blir behandlet på en ordentlig måte. Helsetjenesten på Trandum har vært utsatt for massiv kritikk, og både Sivilombudsmannen, Tilsynsrådet for Trandum og Helsedirektoratet har anbefalt at helsetilbudet legges inn under den offentlige helsetjenesten. En slik omlegging vil bidra til å sikre de internertes rettigheter. Sivilombudsmannen har sendt en bekymringsmelding til Helse- og omsorgsdepartementet av 4. mai 2021, og bedt om tilbakemelding på hvordan regjeringen vil følge opp de forholdene som blir tatt opp, blant annet alvorlige forhold ved helsetilbudet, slik at de menneskerettslige kravene til driften av utlendingsinternatet blir oppfylt. Helsedirektoratet begrunner sin anbefaling om at helsetilbudet legges inn under det offentlige helsetilbudet, med tre forhold: hensynet til at helsepersonellet skal ha en fri og uavhengig rolle, den lange oppholdstiden enkelte internerte har, og bekymringer for omfang og kvalitet ved det eksisterende helsetilbudet.

Gebyr for søknad om statsborgerskap

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke gebyret for søknad om norsk statsborgerskap fra 3 700 kroner til 5 500 kroner. Dette medlem er uenig i en slik økning og mener at gebyrer i mange utlendingssaker er urimelig høye. Statsborgerskap er viktig for å kunne få fulle rettigheter i Norge og et viktig ledd i integreringsprosessen. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor gebyret for å søke familiegjenforening for flyktninger fjernes samt senkes for andre søkere.

Tømmerterminaler

Dette medlem viser til at det er behov for å komme i gang med realisering av ny gods- og tømmerterminal på Kongsvinger. Dette arbeidet vil være en nødvendig del av Sosialistisk Venstrepartis forslag om en nasjonal plan for gods på bane, der Godspakke Innlandet skal realiseres, og der elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen utgjør en ryggrad i arbeidet for å få store mengder gods over fra veg til bane.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å flytte midler fra kap. 1149 post 73 for å benytte dem til skogplanting. Dette medlem foreslår å tilbakeføre disse midlene og mener de bør gå uavkortet til tømmerkaier på sin opprinnelige post.

Toll på blomster fra GSP+-land

Dette medlem viser til at GSP+-land allerede er unntatt fra importtoll for roser, men at avvikling av toll bør også gjelde blomstertypene som inngår i blandet bukett, nærmere bestemt krysantemum, alstromeria og brudeslør. Dette medlem viser til at disse blomstertypene inngår i buketter som importeres til Norge fra Kenya, og at tollfritak for disse er nødvendig for at Norge fortsatt vil importere disse og dermed gi et viktig bidrag til arbeidsplasser i Kenya.

Øvrig inndekning

Dette medlem foreslår kutt i kostnadssprekkene i regjeringskvartalet og mener dette må dekkes gjennom totalrammen til prosjektet.

Dette medlem viser til at det nok en gang er foreslått en bevilgning i milliardklassen til Avinor uten at Stortinget forelegges noe grunnlag for denne overføringen. Tvert imot fremkommer det av spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til departementet at kunnskapsgrunnlaget for bevilgningen er unntatt offentlighet. Bevilgningene til Avinor beløper seg nå til 7,4 mrd. kroner under pandemien, og dertil kommer utbyttefritak og utsatte avdrag på lån. Dette medlem går imot å bevilge ytterligere midler til Avinor, all den tid Stortinget ikke har innsyn i begrunnelsene for disse milliardbevilgningene.

Dette medlem viser til at den totale krisestøtten til luftfarten, inkludert forslaget til revidert nasjonalbudsjett, nå vil være om lag 23 mrd. kroner. Dette medlem går imot å innlemme luftfarten i kompensasjonsordningen, da næringen har vært omfattet av andre rause ordninger og avgiftsfritak. Kompetanseløft for luftfarten støttes heller ikke, da tiltakene innen luftfarten burde konsentrere seg om omstilling heller enn å bevare status quo.

Dette medlem støtter en økning i midler til bemanning ved de kirkelige og statlige familievernkontorene for å møte den økte pågangen, men foreslår å kutte 1,6 mill. kroner som er satt av til videreutvikling av et digitalt samlivskurs/-tilbud. Dette medlem mener det er viktigere å finansiere tiltak hvor det er barnet som står i sentrum.

Dette medlem går imot økt tilskudd til partigruppene, som er helt unødvendig under pandemien.

Oversikt over forslag

Dette medlem viser til tabellen under, der Sosialistisk Venstrepartis forslag til revidert nasjonalbudsjett, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, fremgår.

Budsjettenigheten

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om økte bevilgninger til psykisk helse, bredbånd, nettolønnsordningen, Grønn plattform (forskning) og verdiskapingstiltak i skogbruket (tømmerkaier). Dette medlem går imot de øvrige utgiftsøkningene i budsjettenigheten og viser videre til sine merknader i kapittel 2 i denne innstillingen for omtale av enigheten.

Dette medlem registrerer videre at enigheten innebærer er en rekke smålige kutt til blant annet integreringstiltak, oppfølging av elever og studenter etter et svært vanskelig år, oppfølging av syke, utvikling av sykehjem og grønne næringsprosjekter. Dette medlem merker seg at mange av kuttene også dreier seg om å simpelthen skyve på kostnadene til 2022.

Dette medlem merker seg at regjeringen har hatt hundrevis av millioner kroner i bakhånd i form av overbudsjetterte midler for å skaffe seg rom til forhandlinger med Fremskrittspartiet. Dette medlem mener det er kritikkverdig, da det tyder på at regjeringen ikke har budsjettert oppriktig på alle poster i det reviderte nasjonalbudsjettet som ble fremlagt for Stortinget. Dette medlem mener videre det er kritikkverdig at informasjon om hva bevilgningsendringene går ut på, ikke har kommet mindretallet i hende i tide til å gjøre seg opp en mening om dem.

Dette medlem foreslår følgende inndekninger fremkommet i enigheten, som den tilgjengelige informasjonen tyder på skyldes mindrebehov i 2021 og ikke politiske prioriteringer.

Dette medlem viser videre til at budsjettenigheten svekker budsjettbalansen med 2 359,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag. Tabellen under oppsummerer Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag sammenlignet med flertallets forslag. Det foreslås 182,4 mill. kroner. mindre i overføring fra SPU («oljepengebruk») enn flertallet foreslår, og en økt overføring til SPU på 37 mrd. kroner som følge av å reversere oljeskatteendringene. Videre foreslås det 20 mrd. kroner i kapitaloverføringer under strek. Det gir en netto sum for hele budsjettet på -17,2 mrd. kroner sammenlignet med flertallets forslag, og -14,8 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere kuttene i støtten til de frivillige rettshjelptiltakene i statsbudsjettet for 2022 og legge til rette for en styrket og mer forutsigbar støtteordning.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøksprosjekter med nærværsteam i grunnskolen etter modell fra videregående skole. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til bedre oversikt og tettere oppfølging av sårbare elever. Kommuner som deltar, skal kompenseres, og det skal gjennomføres en følgeevaluering av pilotprosjektene.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen for å styrke lavterskel psykiske helsetilbud i kommunene og legge fram forslag om tilsvarende ordninger i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for at legestudenter som har gått igjennom dansk turnustjeneste (KBU) ikke trenger å gå hele LIS1-tjenesten i Norge, for å unngå doble turnustjenester.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for legestudenter som har oppnådd Cand.med.-grad i Danmark, som gjør det mulig å få legeautorisasjon etter endt utdanning, slik at de kan søke på LIS1 i Norge uten å ha gjennomført KBU.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert oppdragsbrev til helseforetakene sikre at helseforetakene etablerer flere utdanningsstillinger og praksisplasser for å utdanne flere sykepleiere.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 etablere en prøveordning med utvalgte helseforetak der alle stillinger lyses ut som hele stillinger, men der det er mulig etter avtale å få redusert stilling.»

«Stortinget ber regjeringen bevare Siva som en selvstendig aktør med eierskap i innovasjonsselskaper og med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene og Norsk katapult samt overføre klyngeprogrammet fra Innovasjon Norge til Siva.»

«Stortinget ber regjeringen i samråd med sentrale aktører på kulturfeltet gjennomgå innretningen av ordningene under kap. 325 post 88 for å bedre treffe mangfoldet av kulturaktører, herunder å øke taket per arrangør på kompensasjonsordningen, sikre støtte til kulturaktører som også er registrert i Frivillighetsregisteret, samt sikre at det kan søkes om støtte ved inngangen til perioden det skal søkes for.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge tidsrammen for kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, frivillighet og idrett ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at vedtatt bevilgning til Skogfinsk museum blir utbetalt, slik at byggeprosjektet kan igangsettes som vedtatt.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sikre at flere kan få mulighet til å få alternativ mottaksplass, samt gjøre alternativ mottaksplass til en rettighet, slik at det gis klagemuligheter dersom man får avslag på søknaden.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsetjenesten på Trandum legges under den offentlige helsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram tall for hvordan tapte inntekter og ekstrautgifter til kommunale kinoer, svømmehaller og lignende er blitt kompensert til kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en koordinert innsats gjennom multilaterale kanaler for å muliggjøre teknologi- og kunnskapsoverføring for å øke den globale vaksine- og medisinproduksjonen i møte med pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at HV-soldatene som har vært involvert i rettsstriden om feriepenger, får dekket de reelle saksomkostningene de har hatt i forbindelse med rettsprosessen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke har fått gjennomført arbeidsavklaring som planlagt, får saken sin vurdert individuelt og får forlenget stønadsperioden tilsvarende den ventetiden som skyldes covid-19-pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 reversere kuttene i ordningen med briller for barn og sikre at alle barn med behov for behandlingsbrille skal få dekket kostnaden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger som når eller har nådd makstid mellom 30. november 2020 og 1. juli 2021 også får forlenget sin stønadsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge dagens permitteringsregler ut året.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen stortingsmelding om sirkulær økonomi, hvor det settes et mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk innen 2030 og at Norge skal bli 45 pst. sirkulært innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom en stortingsmelding om sirkulær økonomi innføre forbruksbasert klimaregnskap som viser klimagassutslippene fra forbruket vårt etter modell fra Naturvårdsverket i Sverige, og en nasjonal statistikk over bruk og kast i Norge og overmaterial- og avfallsstrømmer.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket og foreslå endringer for å fjerne barrierer mot ombruk og reparasjon.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om nullutslipp og at miljø vektlegges minst 50 pst. i alle offentlige anbudsprosesser, samt krav til gjenbruk og sirkulære innkjøp og investeringer i offentlige innkjøp og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til å utvide reklamasjonsfristen til fem år for flere produkter i løpet av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske merkeordninger som opplyser om produkters forventede levetid og reparerbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovfestet rett til reparasjon for forbrukeren og en plikt til reparasjon for forhandlere og med forslag for å sikre at krav til holdbarhet, tilgang til reservedeler og sirkulært design innarbeides i forbrukerkjøpsloven.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer fritt reparatørvalg og gjør reservedeler og servicemanualer tilgjengelige for alle sertifiserte reparatører i løpet av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre målrettede tiltak for å sikre og skape nye fagutdanninger til den sirkulære økonomien.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å legge til rette for nye fagbrevutdanninger for reparatøryrker som for eksempel reparatør av klær, telefon- og/eller elektronikkreparatør.»

«Stortinget ber regjeringen støtte offentlige delingstjenester som utlån av nye varer fra bibliotekene og bysykkelordningene, og bidra til etablering av lignende ordninger for andre varer og funksjoner og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle flere panteordninger og legge til rette for mer gjenbruk, blant annet ved å stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske ‘produktkasteloven’, og komme tilbake til Stortinget med forslag i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å redusere riving av bygg og sørge for at gjenbruk av byggematerialer og inventar skal være hovedregelen der hvor bygg rives.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan mot forsøpling. Planen skal inneholde virkemidler for å oppnå nullutslipp av plast til naturen og for opprydning av plastsøppel og annen forsøpling i hele Norge.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å erstatte bruken av fossil plast med resirkulert og fornybar plast.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om økte krav til materialgjenvinning av plast og med krav til bruk av resirkulert og fornybart råstoff.»

«Stortinget ber regjeringen utrede pant på flere typer plastemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det blir gratis å levere oppryddet søppel til gjenvinningsstasjonene, enten det er plukket på en strand eller i skogen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot miljø- og helseskadelige stoffer som har store kjente negative effekter, i produktgrupper som tekstil og fritids- og sportsutstyr som bæres på kroppen. Forbudet bør også omfatte grupper av skadelige stoffer, ikke bare enkeltstoffer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for full ressursutnyttelse for Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund og stille krav om økt ressursutnyttelse.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et prinsipp om arealnøytralitet kan gjennomføres i forvaltningen. Arealnøytralitet må innebære at det ikke kan planlegges større inngrep uten at et tilsvarende areal restaureres.»

«Stortinget ber regjeringen jobbe for et internasjonalt regelverk for beskyttelse av klimaflyktninger og internt fordrevne som følge av naturkatastrofer og ødeleggelse av naturlige leveområder.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettigheter til klimaflyktninger skal håndteres, slik at personer ikke skal returneres til katastroferammede områder dersom deres liv og helse vil være i fare, med gis opphold på humanitært grunnlag.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal være tropisk avskogingsfritt innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å hindre omsetning av biodrivstoff basert på råvarer med høy avskogingsrisiko, som palmeolje og soya.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere forbruket av råvarer med høy avskogingsrisiko, som soya til dyre- og fiskefôr.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at oljefondet og statlig eide selskaper ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen truet natur.»

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til regelverk som stiller krav om at offentlige innkjøp av varer skal være avskogingsfrie.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en styrking av støtteordningene til solenergi.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner hindringene i regelverket for installasjon av solceller.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til bruk av solceller på offentlige bygg, nybygg og ved restaurering.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle nye utbygginger på norsk sokkel og forlengelser av eksisterende produksjon på sokkelen skal underlegges en stresstest for klimarisikoanalyse hvor fremtidig samfunnslønnsomhet blir avgjørende. I analysen skal det legges til grunn at verden når målene i Parisavtalen og frigjør seg fra fossil energi. Klimarisikoanalysen skal være del av beslutningsgrunnlaget for om et felt skal bygges ut eller levetiden for et felt skal forlenges.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel med samlede investeringer på mer enn 5 mrd. kroner per prosjekt blir behandlet av Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et grønt statlig investeringsselskap som blant annet skal investere i flytende havvind, bioindustri, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tilslutter seg Important Projects of Common European Interest (IPCEI) innen batteriproduksjon, og ta initiativ til nye etableringer innen flytende havvind, bioindustri, nullutslipps skipsfart samt karbonfangst og -lagring.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sysselsettingsstrategi, inkludert jobbskapingsprogram, der behov for arbeidskraft i offentlig og privat sektor fremover kartlegges, og der det gjøres nødvendige tiltak for å møte behovene. Strategien skal omfatte kompetanseprogrammer, samarbeid på tvers av offentlige etater og stimuleringsordninger. Målet er en garanti om jobb eller skolering for alle arbeidsføre i det grønne skiftet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et bredt sammensatt utvalg som inkluderer partene i arbeidslivet, som skal lage en plan for hvordan arbeidsplassene i olje- og gassnæringen skal omstilles til grønne industriarbeidsplasser. Utvalget må ha et mål om at omstillingen skal skape 10 000 nye arbeidsplasser hvert år fra 2022 til 2030.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en storstilt rekrutteringskampanje for å få unge inn i landbruk, fiskeri og reindrift.»

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på den kommunale kompensasjonsordningen slik at fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i faktiske arbeidsledighetstall, ikke befolkningstall. Alle kommuner skal inkluderes i ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forby utbyttebetaling fra virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningene innført ved koronapandemien. Virksomheter som har mottatt støtte og betalt ut utbytte, må tilbakebetale støtten.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2022 komme tilbake med forslag om å endre Skattefunn slik at forskning og utvikling innen petroleumsnæringen og andre fossile næringer ekskluderes fra ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en ny funn-ordning – Miljøfunn. Ordningen kommer i tillegg til Skattefunn. Den nye ordningen skal gi skattefradrag for forskning og utvikling innen miljøteknologi og sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller, og for omstilling til slike. For å skape insentiv til grønn forskning og utvikling skal den nye ordningen være gunstigere enn Skattefunn.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan funn-ordningene kan bidra til økt organisasjonsgrad og lærlingeandel.»

«Stortinget ber regjeringen snarest betale ut hele det bevilgede beløpet i den kommunale kompensasjonsordningen til kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tollfritak for krysantemum, alstromeria og brudeslør fra GSP+-land.»

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for bedre permanente inntektssikringsordninger for frilansere og selvstendig næringsdrivende på bakgrunn av erfaringene med pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på utvinning av petroleum. Provenyet fra avgiften skal øremerkes til utvikling av null- og lavutslippsenergi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av krav om overskjøting av fast eiendom, samt begrensninger eller forbud ved bruk av blankoskjøter, for å hindre utfordringer som hvitvasking og skatteunndragelser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på arealbruk etter modell fra Grønn skattekommisjon for å hindre unødvendig nedbygging av urørt natur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en avgift som gradvis gjøre det dyrere å bruke ikke-fornybare innsatsfaktorer som jomfruelig, fossil plast, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på deponering av restmasser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på uttak av jomfruelig masse for å fremme bruk av restmasser.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan samfunnets realøkonomiske ressurser bør fordeles mellom ulike sektorer i økonomien for at vi skal kunne oppnå ambisiøse mål om industrieksport fra fastlandet og forpliktelser under Parisavtalen, på samme måte som vi gjorde da vi bygget opp petroleumsindustrien. Det må utredes virkemidler for å kanalisere arbeid og kapital til ønsket produktiv virksomhet, samt konsekvenser av dette for andre sektorer i økonomien og tiltak for å avbøte disse.»

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

3.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

3.2.7 Merknader fra Rødt

Rettferdig gjenåpning

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge det siste året har vært gjennom en urettferdig nedstengning. Nå er det tid for en rettferdig gjenåpning, med tiltak som styrker fellesskapet og får folk i jobb.

Mens velstående eiere av bedrifter og eiendom har beriket seg gjennom krisa, har vanlige arbeidsfolk tatt regninga, mista jobben eller går permittert. Særlig innen servering, kultur, hotell, reise, industri og handel. Andre har jobba hardere enn noen gang. Lærere, barnehageansatte, sjukepleiere og andre i helse og omsorg, renholdere, sjåfører og flere. Og hva er takken fra arbeidsgiverne, både i privat og offentlig sektor? Ikke en krone.

Dette medlem viser til at Rødt gjennom behandlingen av en lang rekke krisepakker har fremmet egne forslag for å sikre en mer rettferdig fordeling av kriseregninga, gjennom krav om husleiekutt fra gårdeiere og utbyttestans for selskaper som mottar støtte fra fellesskapet, gjennom å kjempe for styrking og forlenging av viktige inntektssikringsordninger, og gjennom å jobbe for tilstrekkelig finansiering og ansatte til å drifte velferdstjenestene våre gjennom krisa.

Dette medlem viser til det inngåtte forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og mener det er et svik mot 200 000 arbeidsledige at flertallet fra 1. oktober stopper kriseordningene for alle arbeidsledige på dagpenger, folk på arbeidsavklaringspenger, frilansere og lærlinger. Dette medlem mener at koronakrisa har avdekket hvordan mange deler av det sosiale sikkerhetsnettet har vært underfinansiert over lang tid. Rødt går til valg på et sterkere sosialt sikkerhetsnett, og mener politikken skal bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige.

Dette medlem mener vi må få forskjellene ned og få hjula i gang. Det Norge trenger nå, er en rettferdig gjenåpningsplan som får folk i jobb i områdene som er hardest rammet, og retter opp skjevhetene krisa har skapt og forsterket.

Der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser at de er partier som er mer for velstående aksjeeiere, enn for folk flest, vil Rødt prioritere at folk med dårlig råd får mer penger på konto, ferie- og fritidstilbud for barn og unge, og at støtteordningene stimulerer kultur, servering, norsk reiseliv og opplevelser.

Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag og omtalen av utvalgte tiltak som følger under.

Inntektssikring for alle

Dette medlem viser til at stortingsflertallet helt fra den første krisepakka ble lagt fram for drøyt et år siden, har måttet slepe regjeringen etter seg for å få innført, forlenget, forsterket og ikke minst skrudd på igjen en lang rekke viktige tiltak for alle de hundretusener som har vært permitterte eller som har mistet jobben, for lærlinger, frilansere og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Samtidig som gavmildheten overfor de store bedriftseierne har vært urokkelig, har regjeringen benyttet nærmest enhver anledning til å begrense og reversere alle ordninger som har kommet på plass for vanlige arbeidsfolk. Dette har bidratt til å skape stor uforutsigbarhet, og det har også bidratt til å ødelegge familieøkonomien for mange.

Dette medlem viser til at den økte dagpengesatsen har vært livsviktig for vanlige arbeidstakere, og har bidratt til at inntektsbortfallet har blitt dempet. Men det er samtidig uforståelig at stortingsflertallet helt fra starten av pandemien godtok en grov urettferdighet i utformingen av de vedtatte forbedringene i dagpengeregelverket, ved at de i nesten et helt år kun ble gjort gjeldende for personer som mistet jobben etter at krisen brøt ut, men ikke for de som allerede var arbeidsløse da krisa brøt ut. Dette medlem mener dette helt unødig har skapt et A- og B-lag blant de arbeidsløse, og viser til at Rødt ved behandlingen av alle krisepakker har kjempet for at alle skal ha mest mulig like rettigheter.

Dette medlem viser til at stortingsflertallet i mars i fjor raskt kastet seg rundt og krevde innføringen av flere kraftige forbedringer i ulike inntektssikringsordninger. Dette er en god indikasjon på at flere partier deler Rødts syn om at dagpengesatsene som gjaldt da krisa inntraff – og som stortingsflertallet så langt bare har foreslått å forlenge fram til 1. oktober – i utgangspunktet var for lave og måtte opp for at det skulle gi en inntekt det var mulig å leve av. Dette medlem mener dette gjelder uavhengig av om årsaken til arbeidsløshet er en pandemi, eller om det skjer under andre omstendigheter. Det holder ikke med midlertidige ordninger i møte med problemer som rammer folk også til vanlig.

Dette medlem viser til at Rødt øker bevilgningene til inntektssikring med om lag 5 mrd. kroner, og fremmer en rekke forslag om å forlenge flere ordninger ut året, for å skape trygghet og forutsigbarhet gjennom sommeren og forbi høstens stortingsvalg. Samtidig mener dette medlem at det er behov for varige forbedringer av det sosiale sikkerhetsnettet, og viser til egne forslag i Dokument 8:276 LS (2020–2021) – Representantforslag om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i dagpengeordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre forhøyet dagpengesats på 80 pst. for inntekt opp til 3 G fram til 31. desember 2021.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne ventedagene i dagpengeordningen fram til 31. desember 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre det reduserte minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger fram til 31. desember 2021.»

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for dagpenger fram til 31. desember 2021, slik at dagpenger først faller bort når arbeidsmengden overstiger 80 pst. av vanlig arbeidstid.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre full lønnskompensasjon for inntekt opp til 6 G i minimum 20 dager for nye permitteringer ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 med forslag om varige økninger i satsene for sosiale ytelser og stønader fra folketrygden.»

Dette medlem mener det er viktig å sikre de langtidsledige økonomisk trygghet, i en situasjon der utsiktene for å komme tilbake i arbeid er dårlige. Rødt foreslår derfor å øke bevilgningen til de langtidsledige med nesten 1 mrd. kroner for å sikre at inntil 50 000 personer vil kunne fortsette å motta dagpenger ut hele 2021.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle langtidsmottakere av dagpenger får forlenget maksimal stønadsperiode til 31. desember 2021.»

Dette medlem viser til at Rødt allerede våren 2020 tok til orde for at det var nødvendig å gjeninnføre feriepenger på dagpenger i en situasjon der hundretusenvis av de som gikk arbeidsløse i 2020, ville gå sommeren 2021 i møte med lite eller ingen inntekt. Vårens vedtak om å innføre en midlertidig ordning for rett på feriepenger for dagpengemottakere kom derfor på overtid, og Rødt mener at dette må gjeninnføres som en permanent ordning. Men den midlertidige ordningen har et stort hull, som sørger for at rundt 30 000 av de som mottok dagpenger i løpet av 2020, ikke har krav på feriepenger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle personer som har mottatt dagpenger i 2020, også mottar feriepenger på dagpenger i 2021.»

Dette medlem viser til at regjeringen setter av flere nye årsverk i Skatteetaten for å kreve inn utbetalte forskudd på dagpenger som ikke har blitt betalt tilbake. Den samlede dagpengegjelda er på over 2,8 mrd. kroner, fordelt på 140 000 enkeltkrav, hvor over halvparten gjelder krav på under 20 000 kroner. Dette medlem viser til at årsaken til de store utbetalingene av forskudd på dagpenger var at kapasiteten til Nav var totalt overbelastet i 2020 og at ventetiden på å få innvilget søknad om dagpenger var over tre ganger så lang som normalt. I tillegg ble utbetalinga av lønnskompensasjon for 20 første dager med ledighet/permittering kraftig forsinket. Dette gjorde at folk som mistet jobben eller ble permittert, sto i en akutt situasjon der de manglet inntekt, og der systemet ikke klarte gi verken svar eller penger fort nok. For mange ble forskudd på dagpenger løsningen for å holde seg flytende, det var også dette folk ble oppfordret til å bruke som kriseløsning.

Dette medlem viser til at de som har mistet jobb og inntekt, har tatt en av de største kostnadene ved koronakrisa på vegne av oss alle, og at mange har hatt sterkt redusert inntekt over svært lang tid. For mange er veien tilbake til jobb fortsatt lang, og det er forventet høy ledighet både ut året og neste år. Dette medlem er derfor bekymret for at innkrevinga av dagpengegjelda skal ramme svært skjevt. At de som har trangest økonomi, der få tusenlapper utgjør en stor ekstra belastning, skal få langvarige økonomiske problemer på grunn av denne gjelda. Dette medlem foreslår derfor et dagpengeamnesti, der Skatteetaten får mandat til å inngå avtaler om sletting av gjeld og der man vurderer automatisk sletting av de laveste kravene for å unngå store kostnader til saksbehandling. Dette medlem viser til Rødts forslag om bevilgning på 1,5 mrd. kroner som et anslag på hvor store summer denne amnestiordningen kan koste, og mener dette tiltaket vil være en svært målrettet lettelse for mange av de som ble hardest rammet av pandemien i 2020. Samtidig bevilger Rødt midler til å øke Skatteetatens kapasitet til å ettergå og etterforske skattesvindel og skatteflyktninger, uten å beregne hvor store inntekter en slik økt innsats vil kunne bringe inn til fellesskapet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Skatteetaten fullmakt til å gi dagpengeamnesti ved å slette hele eller deler av gjelda for personer som har utestående dagpengegjeld etter å ha mottatt forskudd på dagpenger, etter en helhetsvurdering av den enkeltes økonomi, for å unngå at innkreving av dagpengegjeld blir en ekstra belastning for de som allerede har tatt den største kostnaden ved koronakrisa.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle stønadsordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere for nye mottakere fra 1. oktober. Denne ordningen har sikret et stort antall mennesker, blant annet innen kultursektoren, et minimum av inntekt når store deler av oppdragsmengden har falt bort på grunn av myndighetenes smittevernsrestriksjoner. Dette medlem mener at ordningen bør videreføres til aktiviteten har kommet seg opp på et normalt nivå, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 180 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å forlenge ordningen ut året, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge varigheten for stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året, samt øke kompensasjonsgraden for inntekt opp til 3 G til 80 pst.»

Dette medlem viser til at Rødt tidlig prioriterte å ta kampen for å gi inntektssikring til alle lærlingene som brått ville stått helt uten inntekt da de ble permittert, og at opprettelsen av denne nye ordningen har ført til at tusenvis av lærlinger har mottatt stønad. Nå i mai 2021 er rundt 700 lærlinger permittert, og det er etter dette medlems mening ikke riktig å fjerne ordningen igjen for nye mottakere, slik regjeringen foreslår. Dette medlem mener det er svært viktig at lærlinger ikke får unødig store økonomiske problemer av at lærlingperioden blir avbrutt på grunn av pandemien, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for lærlinger også for nye tilfeller ut året.»

Dette medlem viser til at regjeringens innstramminger i AAP-ordningen fra 2018 har fått dramatiske konsekvenser for tusenvis av mennesker de siste årene, og at mange har blitt kastet ut i fattigdom. Rødt har gjennom hele koronapandemien kjempet for at AAP-mottakere skal få forlenget sine stønadsperioder, i en tid der det har vært vanskelig å gjennomføre planlagte aktiviteter og behandlingsløp.

Dette medlem viser også til Dokument 8:4 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne karenstiden for mottakere av arbeidsavklaringspenger, der Rødt bl.a. foreslo å fjerne karenstiden i AAP-ordningen og å forlenge den ordinære stønadsperioden til fire år. Dette medlem viser videre til Rødts bevilgningsforslag, der mottakere av AAP etter både § 11-12 og § 11-17 i folketrygdloven får forlenget sine stønadsperioder ut året, noe som vil forhindre at tusenvis av mottakere mister ytelsen hver måned i årets tre siste måneder, sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger ut året.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer for å sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdloven § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.»

Dette medlem viser til at barnetrygden for de yngste barna har blitt økt de siste par årene, men at regjeringen samtidig har gått bort fra prinsippet om at barnetrygden skal være en universell ordning, både ved at økningen ikke har innebefattet barn mellom 6–18 år, og ikke minst fordi barnetrygden i mange kommuner ikke går til de som trenger det aller mest, nemlig familier som mottar sosialstønad. Dette medlem viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om at regjeringen skal sørge for at man i inntektsgrunnlaget for sosialstønadsberegningen ikke skal inkludere barnetrygd, og viser videre til at Rødt i flere kommuner har fremmet forslag, og fått gjennomslag, for endret praksis. For å sikre likebehandling for alle landets familier er det imidlertid viktig at de nasjonale retningslinjene endres, og at det settes av penger for å kompensere kommunene for økte utgifter til sosialhjelp som følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å sette av 260 mill. kroner for å kompensere kommunene for at også familier på sosialstønad skal få barnetrygd, fra og med 1. juli 2020.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i statsbudsjettet for 2022.»

Rettferdige gjenåpningsmilliarder

Dette medlem viser til at et viktig tiltak i økonomiske nedgangstider er å sørge for aktivitet i økonomien ved å enten øke offentlige investeringer eller sørge for økt privat forbruk. For dette medlem er en slik motkonjunkturpolitikk helt avhengig av rettferdighet for å fungere, i mange land brukes såkalte kvalitative lettelser for å sprøyte penger inn i økonomien fra toppen, via bankene og finansnæringa. Men en annen og mer rettferdig måte å få samme effekt på er å gi kontante utbetalinger direkte til folk med lav inntekt.

Dette medlem mener at slike kontantutbetalinger, på 2 000 kroner til alle med årsinntekt under 350 000 kroner, vil være en målrettet måte å sørge for økt inntekt til de som sliter, samtidig som man sørger for økt etterspørsel spesielt i serverings- og opplevelsesnæringene som har vært nedstengt i lengre tid. Uten et slikt tiltak vil det fort være slik at de som har klart seg godt gjennom pandemien, med fast inntekt og hjemmekontor, får glede av gjenåpningssommeren, mens de som har tatt den tyngste børen i krisa, ikke får ta del i de positive effektene av at smittevernstiltakene sakte avvikles.

I tillegg til kontantutbetalinger vil dette medlem peke på positive erfaringer fra Danmark der man som en del av gjenåpningen har delt ut gavekort til familier som trenger det via frivillige organisasjoner. Gavekort som kan brukes på lokale opplevelser, kultur og serving. Og hvordan eksisterende ferietilbud i Norge burde styrkes akkurat denne sommeren for å sørge for at de mange som har fått kraftig redusert inntekt, kan få et tilbud om en gratis sommerferie for barna og de unge i familien.

Dette medlem viser til Rødts bevilgninger hvor det foreslås over 4 mrd. kroner til tiltak som kontantutbetaling, gavekort og styrkede ferietilbud, alle tiltak som vil utjevne forskjellene, sikre at alle får ta del i gjenåpninga, og trygge arbeidsplasser.

Regninga må deles rettferdig

Dette medlem viser til at Stortinget det siste året har bevilget hundrevis av milliarder gjennom flere runder med tiltakspakker for å bøte på konsekvensene av koronapandemien. En slik ekstraordinær pengebruk har i det store og hele vært nødvendig, for å redde arbeidsplasser og for å sikre inntekten til flest mulig av de hardest rammede. Men allerede kommer det signaler fra regjeringen om at pengebruken i tiden framover må reduseres, og at vi må påregne velferdskutt for å betale for tiltakene som har blitt iverksatt under pandemien.

Dette medlem mener at koronakrisa er en klassedelt krise, og krisepolitikken som har blitt ført så langt, har bidratt til økte forskjeller. For Rødt er det uakseptabelt å sende regninga for krisa til vanlige arbeidsfolk. For å hindre at koronapandemien skal føre til økt ulikhet i det norske samfunnet, mener dette medlem at det kreves tiltak både for å få tilbakeført deler av den statlige støtten som har endt opp som pandemiprofitt, og tiltak for å sørge for at vi får en mer rettferdig fordeling av kriseregninga.

På tross av gjentatte forslag fra Rødt og andre opposisjonspartier, har det ikke blitt innført begrensninger for utbytte, lederlønninger, bonuser mv. for selskaper som mottar koronakrisestøtte. Det har heller ikke blitt stilt krav til de store bankene og eiendomsselskapene som kunne sikret at de bidro på en meningsfull måte til dugnaden. Konsekvensene av de manglende kravene har etter dette medlems mening blitt stadig tydeligere: Selskaper som har mottatt støtte, har brukt pengene til å dele ut store utbytter til sine aksjonærer. De store bankene og eiendomsselskapene har fortsatt å gå med store overskudd gjennom krisen. Samtidig har det for lengst etablert seg en unison enighet blant landets fagøkonomer om at store konserner med kapitalsterke eiere har fått for mye statlig støtte det siste året, og at de burde ha båret en større del av tapene selv.

Dette medlem viser til at problemet med kompensasjonsordningen er at den ikke ser forskjell på den lille kafeen på hjørnet og multinasjonale selskap med milliardæreiere. Og mens mange småbedrifter bl.a. i serveringsbransjen har slitt med å få dekket en brøkdel av sine faste kostnader, viser utbetalingsstatistikken at 1 pst. av selskapene så langt har mottatt om lag halvparten av den totale støtten, og at disse 111 selskapene i snitt har mottatt over 16 mill. kroner hver. Regjeringens spede forsøk i revidert nasjonalbudsjett på å stramme inn taket for maksimal kompensasjon i kompensasjonsordninga for næringslivet, kommer med andre ord for sent til å hindre den enorme skjevfordelingen av støtten som allerede har skjedd, og det kommer megetsigende nok først etter at EU har bestemt seg for å stramme inn reglene for hvor mye et enkelt selskap kan motta i årlig støtte.

Erfaringen det siste året viser etter dette medlems mening at det er formålsløst å begrense seg til milde formaninger om at rike kapitalister skal vise moderasjon, slik stortingsflertallet og finansministeren har gjort så langt. I kommende runder med forlengelser av eksisterende ordninger, eller ved opprettelsen av nye, må det derfor stilles konkrete krav til bedriftene som mottar støtte dersom man skal hindre at fellesskapets midler ender opp som privat berikelse. Men like fullt er det ikke for sent å rette opp i noen av skjevhetene som allerede har oppstått, med målrettet politikk. Derfor foreslår Rødt å fjerne aksjerabatten i formuesskatten, som regjeringa har økt i to omganger midt under pandemien, og som har gitt landets økonomiske elite et skattekutt på 2,75 mrd. kroner. Det vises videre til Innst. 599 L (2020–2021), der Rødt foreslår å øke skatten på utbytte som utbetales i 2021.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 gjøres følgende endringer:

§ 3-1 første ledd fjerde strekpunkt skal lyde:

- 21,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 021 550 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut utbytte i 2021 og 2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales. Som del av forskriften bes regjeringen gi en mulighet for unntak fra dette utbytteforbudet i helt særskilte tilfeller etter søknad.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne aksjer eller øke lederlønninger eller styrehonorarer i 2021 og 2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales.»

Dette medlem vil også peke på at de store eiendomsbaronene har blitt skjermet fra å ta tap, og gikk med store overskudd også i kriseåret 2020. Store eiendomsbesittere innehar en særlig sterk maktposisjon i økonomien. Det bør derfor utredes hvordan disse selskapene kan skattlegges hardere på en målrettet måte, eksempelvis etter mønster av ekstraskatten finansselskaper betaler på sine overskudd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å øke skattleggingen av store selskaper som driver med utleie av næringseiendom, og legge fram forslag til en slik økt skattlegging i statsbudsjettet for 2022.»

Videre mener dette medlem at det er viktig at kontrolltiltakene med støtteordningene som har blitt opprettet under koronapandemien, må intensiveres slik at misbruk avdekkes og straffes, og det må kreves at selskaper og konserner må synliggjøre hvor mye de har fått i støtte i årsregnskapet. I tillegg må kampen for å avdekke de rikes skjulte formuer trappes opp, og Rødt øker derfor bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet. Det trengs også mer detaljert kunnskap om de fordelingsmessige effektene koronapandemien – og krisehåndteringen – har hatt for ulikheten i det norske samfunnet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 redegjøre for koronapandemiens effekt på inntekts- og formuesfordelingen i Norge, herunder også vurdere hvordan innretningen på de ulike støttetiltakene har påvirket den økonomiske ulikheten.»

«Stortinget ber regjeringen styrke kontrollen med støtteordningene for næringslivet som er iverksatt under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget snarest med forslag til nødvendige bevilgningsøkninger til kontrollmyndighetene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at enkeltselskaper og konserner som har mottatt statlig og/eller kommunal støtte under koronapandemien, må synliggjøre tilskuddet de har mottatt, i årsregnskapet til hvert enkelt selskap og oppsummert for konsernet der det er aktuelt.»

Selv om flere bransjer er hardt rammet, har store deler av norsk næringsliv like fullt klart seg godt gjennom pandemien. Kapitals nyeste liste fra høsten 2020 over landets 400 rikeste viste hvordan mange av landets milliardærer har hatt stor vekst i sine formuer gjennom kriseåret 2020. Milliardærer som Petter Stordalen, som har mottatt over 200 mill. kroner av fellesskapet i krisestøtte, har det siste året annonsert nye investeringseventyr på løpende bånd, i praksis delfinansiert med fellesskapets midler. Det borgerlige flertallet har med sin krisepolitikk orkestrert en storstilt overføring fra vanlige arbeidsfolk til den økonomiske eliten.

Dette medlem viser til at det har kommet på plass en enighet blant G7-landene om en global minstesats for selskapsskatten. Selv om satsen er satt altfor lavt, vitner det om at tiden framover vil preges av et sterkere internasjonalt samarbeid for å sørge for at store multinasjonale selskaper og deres rike eiere skal betale mer skatt. I USA planlegger president Joe Biden å øke selskapsskatten og bruke de økte inntektene til en storstilt infrastruktursatsing. Storbritannia har annonsert at skatten på selskapsoverskudd skal gjøres progressiv, og økes med inntil 6 prosentpoeng fra og med 2023, med begrunnelsen at det både er rettferdig og nødvendig for at næringslivet skal bidra til å betale sin del av kriseregninga.

Dette medlem viser til at de store skattekuttene Norge og mange andre land har gjennomført de siste tiårene, har fått konsekvenser i form av økende ulikhet og en uthuling av velferden. Når samfunnet skal gjenåpnes, og økonomien skal gjenreises på veien ut av krisa, mener Rødt det må gå hånd i hånd med en gjenreising og styrking av velferdsordningene våre. Da bør de rikeste blant oss framover betale mer skatt, slik at kriseregninga ikke havner hos vanlige arbeidsfolk. Det kan bety økt skatt på høye inntekter, store formuer, utbytte og selskapsoverskudd.

Framfor kutt i viktige velferdsordninger mener dette medlem det er nødvendig at næringslivet og de rike må pålegges å betale en større del av kriseregninga, og at det bør utarbeides en konkret plan for hvordan deler av den kan dekkes inn gjennom progressiv beskatning i årene framover. Slik kan man forhindre at det er vanlige arbeidsfolk som blir skadelidende, og at resultatet av krisa blir enda større ulikhet.

Dette medlem viser til forslag i Innst. 599 L (2020–2021) om å øke skatten på utbytte og fjerning av aksjerabatten i formuesskatten, og til nærmere omtale i Dokument 8:159 S (2020–2021) – Representantforslag om å forhindre økt ulikhet etter koronapandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om økt skatt på selskapsoverskudd i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram forslag om midlertidige eller varige endringer i skattesystemet som skal bidra til å finansiere tiltakene som har blitt iverksatt i møte med koronapandemien. De foreslåtte endringene skal ha en progressiv innretning og sørge for at personer med høy inntekt og/eller store formuer må betale mer i skatt.»

Få folk i jobb

Dette medlem mener at det offentlige, i samarbeid med partene i arbeidslivet, må ta jobben med å få arbeidsledige i jobb igjen, legge til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter, og sørge for norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår, faste ansettelser og mer kortreist arbeidskraft i sektorer hvor behovet svinger mellom store prosjekter. Nav må styrkes for både å kunne håndtere den akutte krisa og følge opp de som allerede trengte det, og for å rydde opp etter Nav-skandalen. Rødt bevilger derfor drøyt 500 mill. kroner for å finansiere 3 000 flere tiltaksplasser, 300 VTA-plasser og 600 flere Nav-ansatte.

Dette medlem vil peke på at krisa kan gi større rom for useriøse aktører, at faste stillinger erstattes med innleie gjennom bemanningsbransjen, og at det blir mer arbeidslivskriminalitet. Rødt foreslår å styrke Arbeidstilsynets tilsyn med innleie for å overvåke og forhindre useriøse aktører og færre faste ansatte som følge av koronakrisa, samt styrker fagbevegelsens eget arbeid ved å bevilge 2,6 mill. kroner til Fair Play Bygg.

Dette medlem mener at regjeringens bransjeprogrammer er for små og avgrenset, og må utvides til større deler av bransjene og omfatte både de som er akutt rammet av permitteringer, og områder med langsiktig behov for omstilling. Flere sektorer er nå fullstendig avhengige av importert arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, blant annet fordi de er for lite attraktive for ungdom i Norge. Rødt mener vi må sikre framtidas fagarbeidere, jobbe for lærlingplass til alle og gjøre det trygt og attraktivt å søke seg til yrkesfag, og jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å forby privat arbeidsformidling for virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, og gjeninnføre en helhetlig offentlig arbeidsformidling med mål om full sysselsetting.»

Dette medlem mener offensive motkonjunkturforslag mangler fullstendig i regjeringens forslag, samt i det inngåtte forliket med Fremskrittspartiet. Særlig gjelder det tiltak rettet mot de hardest rammede områdene som har gjennomgått lange perioder med nedstenging og svært høy arbeidsløshet. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der det bl.a. settes av 500 mill. kroner mer til regionale utviklingsfond og omstillingsmidler, 500 mill. økt bevilgning til den kommunale kompensasjonsordninga og 440 mill. kroner ekstra for å tilby 10 000 flere sommerjobber i kommunene. Dette medlem mener det i tillegg behøves særskilte tiltak i kommuner med arbeidsløshet over landsgjennomsnittet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram forslag om et midlertidig kutt for perioden juli–desember 2021 på 1 prosentpoeng i arbeidsgiveravgiften i kommuner med ledighet over landsgjennomsnittet.»

Styrke velferden med bemanningsløft, milliarder og likelønn

Dette medlem viser til at velferden er vårt viktigste beredskapssenter. Gjennom pandemien har de samfunnskritiske yrkene mottatt både applaus og takketaler, men deres krav om flere kolleger, bedre arbeidsvilkår og høyere lønn møtes med total stillhet fra regjeringen. Dette medlem mener vi trenger både økt bemanning, styrkede budsjetter og økt lønn dersom vi skal sikre en bedre velferd for oss alle og bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Rødt foreslår derfor tre store velferdsløft allerede i årets reviderte budsjett, som kan iverksettes umiddelbart.

Dette medlem vil først peke på behovet for flere ansatte i velferden, både i krisetider og vanlige tider. Rødt foreslår derfor rundt 1 mrd. kroner til 3 000 nye stillinger i 2021 innenfor felt som barnevern, barnehage, skole, kommunehelsetjeneste og sykehus. I tillegg er sykehusene kraftig underfinansiert, og finansieringsmodellen med innsatsstyrt finansiering har vist seg å fungere dårlig spesielt i krisetider. Derfor foreslår Rødt å øke budsjettene til sykehusene med 534 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2021 ble bevilget 250 mill. kroner som helseforetakene skulle bruke til å øke sine kjøp av private spesialisthelsetjenester. Dette medlem mener man heller burde bruke ressursene på å styrke det offentlige helsetilbudet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke øremerke midler til kjøp av private spesialisthelsetjenester, og heller sikre at disse midlene brukes til å styrke det offentlige helsetilbudet.»

Dette medlem vil minne om at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Ifølge siste tilgjengelige tall utgjør kvinners lønn 87 kroner per hundrelapp en mann tjener. Dette er en lønnsforskjell vi finner igjen på tvers av sektorer og også når vi sammenligner kvinner og menn med like lang utdanning og like stor stilling. En stor del av forklaringa rundt kvinnelønna er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet der kvinnedominerte yrker, spesielt i offentlig sektor, har lavere lønn enn mannsdominerte yrker med like lang utdanning. Disse forskjellene, og lønnsforskjellene, har vært ganske konstante helt siden 1980-tallet, og ingenting tyder på at likelønn er noe som vil oppnås av seg selv uten politiske inngrep. Likelønnskommisjonen i 2008 (NOU 2008:8) beregnet at det var behov for en likelønnspott i lønnsoppgjørene, utenfor den ordinære ramma, på 3 mrd. kroner for å oppnå likelønn i offentlig sektor. Oppjustert med gjennomsnittlig lønnsvekst tilsvarer dette 4,8 mrd. kroner i 2021. Dette medlem mener tida er inne for å ta likestilling på alvor og gi de ansatte i samfunnskritiske yrker mer enn applaus – de fortjener høyere lønn. Rødt foreslår derfor å bevilge 600 mill. kroner til en likelønnspott som fordeles av partene i arbeidslivet. Denne potten skal trappes opp over fire år, slik at den når det nødvendige nivået innen én stortingsperiode. Blant yrker som er inkludert i beregningen fra likelønnskommisjonen, er lærere, førskolelærere, jordmødre, sykepleiere, bibliotekarer, vernepleiere, barnevernspedagoger og spesialsykepleiere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en likelønnspott for lønnsløft i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor som kommer i tillegg til de ordinære tariffoppgjørene og fordeles etter forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, likelønnspotten skal økes hvert år i en fireårsperiode med mål om å oppnå full likelønn.»

Grønn krisepakke for industri, landbruk og natur

Dette medlem minner om at selv om mange arbeidsplasser åpner igjen når smittevernstiltakene avvikles, forventer SSB fortsatt høy ledighet i hele 2021 og 2022. Nivået er forventet å være rundt det dobbelte av tida før krisa, og flere hundre tusen vil være arbeidsledige. I en slik periode er det viktig å skape aktivitet i økonomien ved å sette i gang samfunnsnyttige investeringer i ei tid der det er mange ledige hender.

Dette medlem mener at en rettferdig gjenåpning bør inkludere en langt mer offensiv motkonjunkturpolitikk, som samtidig kutter utslipp, bygger opp ny industri, øker selvforsyningen og tar vare på naturen. Gryteklare prosjekter bør settes i gang umiddelbart, og Rødt foreslår blant annet bevilgninger til nytt forskningsfartøy, ombygging til lavutslippsferger, å øke støtten til «framtidens hurtigbåt», å fullfinansiere CCS-prosjektet på Klemetsrud og å sette i gang tilsvarende prosjekter i Bergen, Stavanger, Trondheim og Fredrikstad, og i tillegg øke rammene til Miljøteknologifondet, hydrogensatsingen og ENOVA. Til sammen utgjør denne pakken målrettede oppdrag og teknologiutvikling i norsk industri på 2 830 mill. kroner.

Dette medlem viser til at selvberging med mat er en viktig trygghet for Norge som samfunn, samtidig som det å produsere vår egen mat er både miljøvennlig og solidarisk. I landbruket er det flere store og små prosjekter som kan settes i gang for å øke etterspørselen hos entreprenører over hele landet, samtidig som matproduksjonen økes og bøndene får hjelp til store investeringer. Rødt foreslår en pakke på til sammen 800 mill. kroner, som blant annet innebærer investeringsmidler for ombygging til løsdriftsfjøs, prosjektering av beredskapslager for matkorn og ekstra grøfting av dyrka mark. I tillegg foreslår Rødt 100 mill. kroner til tiltak som tar vare på naturen, blant annet gjennom restaureringsfond for natur, tiltak i verneområder, restaurering av myrer og våtmarker og bekjemping av marin forsøpling.

Løft for ungdom, frivillighet og kultur

Dette medlem viser til at ungdom har hatt et kraftig redusert fritidstilbud gjennom pandemien, og at mange kommuner har trange budsjetter som ikke tillater en økt satsing på ungdomskultur når samfunnet åpner igjen. Når kulturlivet skal i gang igjen etter krisa, er det viktig at det ikke bare er gjennom de store institusjonene og kommersielle tilbud, men at også frivilligheten, ungdommens egne tilbud og åpne, gratis arenaer får et løft. Rødt foreslår derfor en pakke på 230 mill. kroner for å sikre at gjenåpninga ikke bare blir for de som liker å gå på opera. Pakken består blant annet av øremerkede midler til kommunene for å forhindre kutt i ungdomstilbud og heller øke åpningstidene, få flere ansatte og bedre tilgjengeligheten høsten 2021. I tillegg foreslås det en pott der kommuner og institusjoner kan søke om kompensasjon for å dekke tap når de låner ut lokaler gratis til åpne, ikke-kommersielle arrangementer. Dette kan være det som trengs for at kor, korps, dansecrew og andre får til å møtes i større grupper under fortsatte restriksjoner gjennom høsten.

Dette medlem viser videre til at Rødt også bevilger ekstra tilskudd for å ruste opp badeplasser, parker og friluftsområder for å skape flere arenaer folk kan møtes gratis utendørs på gjennom sommeren og høsten, samt å styrke frivillighetssentralene, øke tilskuddene til barne- og ungdomstiltak i de store byene og øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner.

Trygg helsehjelp til gravide

Dette medlem viser til at alle kvinner som oppholder seg i Norge, har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel. I lov om spesialisthelsetjenesten heter det at:

«Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av helseinstitusjon eller tjenesteyter».

Dette medlem viser til at sykehus har ulik praksis når det kommer til fakturering for fødsel, og at kvinner uten oppholdstillatelse og uten betalingsevne i dag kan få et betalingskrav rettet mot seg etter å ha født på norske sykehus. Dette medlem mener at kvinner ikke skal bli utsatt for økonomisk stress i forbindelse med fødsel, og at papirløse kvinner skal ha de samme rettighetene som andre kvinner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at papirløse gravide kvinners rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel ikke blir fakturert, slik at kvinner ikke får faktura i forbindelse med fødsel på sykehus.»

Dette medlem viser til at flere hundre tusen står uten arbeid, samtidig som arbeidspresset i velferden er stort etter mange år med innsparinger og i tillegg nye smittevernsoppgaver. Rødt har foreslått et velferdsløft med 3 000 nye stillinger for å avhjelpe situasjonen på kort sikt. Det vil gi flere ansatte og mer ressurser i blant annet barnehager, barnevern, skoler, eldreomsorg og sykehus. Men vi må samtidig tenke langsiktig. Dette medlem påpeker at arbeidsledigheten er forventet å være høy i lang tid, og at automatisering og ny teknologi vil erstatte arbeidsplasser i enkelte sektorer på sikt. Samtidig vet vi at arbeidspresset i mange yrker er altfor stort, og at folk blir utslitte og uføre etter mange tunge år i arbeidslivet. Mange av disse yrkene er kvinnedominerte, og når kvinner i tillegg har mer ansvar i hjemmet, er det en av grunnene til at norske kvinner i snitt jobber seks timer om dagen. Kostnaden for dette tar de i dag selv, med lavere lønn og mindre pensjon. Dette medlem viser til at dagens situasjon med en stor andel deltidsstillinger både utgjør en smitterisiko og er en belastning for de ansatte, og at redusert arbeidstid vil gjøre at flere kan ha fulle hele stillinger og øke lønna i kvinnedominerte yrker.

Dette medlem mener tida er inne for å løfte kravet om arbeidstidsreduksjon og sekstimersdagen, fordi vi må dele på arbeidet og kunne leve med arbeidet. Som en start burde Stortinget opprette et sekstimersdagsfond, der kommuner som vil starte pilotprosjekt med sekstimersdag på én eller flere arbeidsplasser, kan søke om støtte til dette. Prosjektene må omfatte alle ansatte på arbeidsplassen, uavhengig av kjønn og stilling. Et slikt fond vil gjøre at man får testet ut hvordan en kortere arbeidsdag kan fungere i ulike sektorer og ulike turnusordninger, samtidig som man kartlegger effekter for arbeidstakere og brukere av tjenestene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem sak om opprettelsen av et sekstimersdagsfond for gjennomføring av pilotprosjekter med kortere arbeidstid i kommunal regi som et tiltak for økt sysselsetting og bedre arbeidsforhold.»

Kompensasjon for varslere i Heimevernet

Dette medlem viser til saken der varslere fra Heimevernets innsatsstyrker som har tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet, er blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet og påført store økonomiske og personlige belastninger.

Dette medlem vil gi honnør til soldatene som gjennom flere år og under skiftende regjeringer har kjempet for at Forsvarets ansatte skal få utbetalt feriepenger de har krav på etter loven. Når det nå er fastslått i retten at kravene fra disse soldatene har vært rettmessige, og at arbeidsgivers praksis har vært rettsstridig, og ettersom det er Forsvarsdepartementet som valgte å ta saken til retten ved å saksøke soldatene, er det bare rett og rimelig at de får dekket sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.

Dette medlem mener det vil sende et svært uheldig signal for hele arbeidslivet om disse varslerne blir sittende med en ødelagt økonomi. Til sammen er det fremmet krav om 1,85 mill. kroner fra tre heimevernssoldater.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at varslerne fra Heimevernets innsatsstyrker som har tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.»

Dette medlem viser til følgende tabell, som oppsummerer Rødts forslag til bevilgningsendringer sammenlignet med regjeringens forslag: