1.1 Innleiing

Med meldinga presenterer regjeringa for første gongen barne- og ungdomskulturfeltet som eit samla politisk satsingsområde på nasjonalt nivå.

Ei slik melding blei varsla i kulturmeldinga Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, som regjeringa la fram hausten 2018. Stortinget har i tillegg i eit oppmodingsvedtak bede regjeringa om ei melding om kulturskolen. Kulturskolen har derfor ein sentral plass i meldinga. Kulturmeldinga understreka at kultursektoren og utdanningssektoren bidreg både saman og kvar for seg til å gi felles kulturelle referansar, høve til å utvikle skapande evner, språkopplæring og opplæring i demokratiske verdiar. Dei to politikkområda må sjåast i samanheng for å utvikle ein kulturpolitikk for, med og av barn og unge

Samfunnet vårt har vore stilt overfor harde prøvelsar etter at koronapandemien blei stadfesta våren 2020. Dei som lever av å produsere eller formidle kunst og kultur, har vore særleg ramma. Barnehagane og skolene har vore stengde, og dei ulike smitteverntiltaka har forandra kvardagen til barna og elevane. Mange barn og unge har òg gått glipp av kultur- og fritidstilbod i ein periode av livet som dei aldri får tilbake. Alt dette gjer det særleg viktig å vurdere korleis vi skal innrette og utforme offentlege verkemiddel på barne- og ungdomskulturfeltet.

I Grunnlova står det at myndigheitene har eit ansvar for å leggje forholda til rette for ytrings- og informasjonsfridom og eit velfungerande offentleg rom. Ein viktig del av dette ansvaret er å sikre at det går an å halde på med kunst- og kulturaktivitet, at føresetnadene er der. Barnehagen, skolen, skolefritidsordninga (SFO) og kulturskolen har ei stor og viktig rolle i danninga og utdanninga for barn og unge. At barn og unge har rett til ytrings- og informasjonsfridom, kulturell deltaking og utdanning, er dessutan nedfelt i internasjonale konvensjonar som Noreg er bunde av.

Derfor er målet med meldinga å leggje til rette for at alle norske barn og unge – uavhengig av bustad, økonomi, funksjonsevne og sosial og etnisk bakgrunn – får tilgang til eit breitt og mangfaldig kulturliv og får moglegheita til sjølve å delta, skape, lære og meistre

0.2 Barn og unge som målgruppe

Kapittel 2 i meldinga går nærmare inn på barn og unge som målgruppe og korleis stemmene til barn og unge har blitt høyrde i arbeidet med meldinga.

Kapittelet beskriv kva som er meint med kunst og kultur for, av og med barn og unge og understrekar kor viktig det er at barn og unge må medverke i alle delar av barne- og ungdomskulturen.

Regjeringa vil løfte fram kunst og kultur for, med og av barn og unge. Målet er

• å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur

• å sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidla til barn og unge, er av høg kvalitet

• å gi alle barn og unge moglegheita til å oppleve og å skape kultur på eigne premissar

Dei nasjonale kulturpolitiske måla frå Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft ligg til grunn for kulturpolitikken for barn og unge.

Eit døme på involveringa av barn og unge i arbeidet med meldinga er innspel frå rundt 1 000 barn og unge frå heile landet, samla i ein rapport, BUSK-rapporten, ei forkorting for «Barn og unges stemmer – kunst og kultur».

0.3 Kjenneteikn ved barne- og ungdomskulturen før og no

Kapittel 3 beskriv barne- og ungdomskulturtilbodet før og no. Oppveksten til barn og unge blir stadig meir digital, noko som er tydeleg i ulike kultur- og medieundersøkingar. Kino er det kulturtilbodet som blir brukt mest. Bruken av tradisjonelle medium som radio, papiraviser, fjernsyn og teikneseriar har minka betrakteleg mellom 1991 og 2018, mens digitale spel og internett er dei mest brukte media. Lydmedium, som strøyming av musikk, ligg òg høgt når det gjeld tidsbruken.

Sjølv om barn og unge bruker meir tid framfor skjerm no enn tidlegare, ser deltakinga i organiserte fritidsaktivitetar ut til å ha halde seg relativt stabil over dei siste tiåra. Idrett er den aktiviteten som dominerer.

Undersøkingar viser òg at det er sosiale forskjellar og skeivskapar i bruken av og deltakinga i kultur for barn og unge. Ungdom frå heimar med høgast sosioøkonomisk status har nesten dobbelt så høg sjanse for å delta i organiserte fritidsaktivitetar samanlikna med dei som kjem frå heimar med lågast sosioøkonomisk status. Forskjellane varierer likevel mellom ulike type aktivitetar.

Det er vidare ein kjønnsdimensjon i kva organiserte kultur- og fritidsaktivitetar barn og ungdom driv med. Innspel frå organisasjonar og BUSK-rapporten peiker òg på hindringar for deltaking som særskilt rammar personar med funksjonsnedsetjing og krav til universell utforming

0.4 Ansvaret det offentlege har for barne- og ungdomskulturen

Staten har ei plikt til å oppfylle, respektere og beskytte rettane til barn. Kapittel 4 beskriv ansvaret det offentlege har for barne- og ungdomskulturen. Rettane til barn og unge er verna gjennom ei rekkje internasjonale regelverk som er ein del av norsk lovgiving. Kapittel 4 i meldinga et går nærmare inn på dette regelverket og kulturlova, barnehagelova, opplæringslova og lova om universitet og høgskolar.

Barnekonvensjonen artikkel 4 pålegg staten å setje inn alle veleigna lovgivingsmessige, administrative og andre tiltak for å oppfylle dei forpliktingane staten har etter barnekonvensjonen. Når myndigheitene gjennomfører ny politikk eller lagar nye lover, skal dei gjere det som blir kalla ei barnerettsvurdering. Det vil seie at myndigheitene må vurdere kva for konsekvensar dei foreslåtte tiltaka vil få for om vi klarer å oppfylle rettane barna har. Barne- og ungdomspolitikken må derfor ta utgangspunkt i rettane til barna og det ansvaret myndigheitene har, slik det blant anna er nedfelt i internasjonale regelverk og det norske lovverket. I meldinga vert det gjort greie for rammene som gjeld for barne- og ungdomskulturpolitikken.

0.5 Barne- og ungdomskultur som politikkområde

Kapittel 5 ser på barne- og ungdomskultur som politikkområde. Kapittelet viser til ei rekkje ulike verkemiddel og tiltak både på statleg, regionalt og kommunalt nivå. Regjeringa meiner det er nødvendig å gjere ansvaret fylkeskommunane og kommunane har i kultursektoren generelt og for barne- og ungdomskultur spesielt, meir tydeleg. I kapittelet blir det foreslått tiltak for å sikre at kulturfeltet blir trekt inn i kommunale plan- og prioriteringsprosessar.

Regjeringa vil

• greie ut eit lovforslag som utvidar kulturlova med planføresegner etter modell av folkehelselova. Ei slik eventuell planføresegn vil gjelde heile den kommunale kultursektoren, inkludert kulturskolen som formelt er heimla i opplæringslova

• setje i gang eit pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging

• betre informasjonen til fylkeskommunar og kommunar om forpliktingar og forventningar til kommunal planlegging på kulturfeltet, i tillegg til å formidle eksempel på gode lokale planprosessar og samarbeidsmodellar

0.6 Innleiing

Barn og unge må aktivt kunne delta i kunst- og kulturlivet på eigne premissar. Kulturtilbodet skal leggje til rette for gode møteplassar som byggjer fellesskap og er ein inkluderande arena. Kulturtilbodet skal gi ytringskompetanse, leggje til rette for utvikling og læring og gi barn og unge meistringsopplevingar. Kulturtilbodet skal gi barn og unge sosial og kulturell anerkjenning og byggje sosial og kulturell kompetanse.

I del II i medlinga går departementet nærmare inn på deltakinga og eigenproduksjonen til barn og unge. På kva måte kan det offentlege leggje til rette for at alle barn og unge får delta, utøve og bidra i eit kunst- og kulturtilbod på fritida? Korleis sikre eit mangfald av tilbod som er tilgjengeleg der barn og unge bur, som let dei medverke, og som er relevant for barn og unge med ulike erfaringar og kompetanse?

0.7 Lokale kulturtilbod til barn og unge

Kapittel 7 i medlinga ser på det lokale kulturtilbodet, som det frivillige kulturliv, fritidsklubbane og Ung Kultur Møtes. Kapittelet ser nærmare på tiltak for lik moglegheit for deltaking og på kor viktig det er med gode møteplassar i nærmiljøet.

0.7.1 Organiserte kunst- og kulturaktivitetar

Regjeringa vil

• styrkje kunnskapen om deltakinga i og bruken av det frivillige kulturlivet blant barn og unge

• styrkje Frifond organisasjon og vurdere ein ny modell for å innrette Frifondordningane slik at denne bidreg til forenkling og brei deltaking

• styrkje arbeidet fritidsklubbane gjer med eigenorganisert aktivitet gjennom omdisponering av Frifondmidlane

• setje i gang ein innovasjonsprosess for å identifisere behov og utvikle digitale satsingar på barne- og ungdomskulturfeltet

0.7.2 Møteplassar for kunst- og kulturaktivitet

Regjeringa vil

• støtte initiativ frå kultursektoren til kartlegging av kulturlokale for å bidra til meir kunnskap om lokale til kulturformål

• oppmode kommunar og andre til å bruke rettleiinga for å utvikle møteplassar for datakultur

• leggje til rette for gode møteplassar i nærmiljøet der både frivillige organisasjonar, private aktørar og kommunale verksemder kan tilby kunst- og kulturaktivitetar for, med og av barn og unge

• leggje til rette for samarbeid med og medverknad frå barn og unge som representerer det frivillige kulturliv, og at samarbeid mellom kulturskolen, Ung Kultur Møtes, fritidsklubbane og biblioteka blir koordinert

• leggje til rette for lokale visningsarenaer der barn og unge kan vise fram ferdigheitene sine for eit publikum

0.7.3 Like moglegheiter til å delta

Regjeringa vil

• styrkje arbeidet med auka mangfald i barne- og ungdomskulturen

• føre vidare Kulturrådets arbeid som nasjonal mangfaldskoordinator for å bidra til eit meir tilgjengeleg, representativt og relevant kulturliv, også for barn og unge

• føre vidare tilskottsordninga Inkludering i kulturliv slik at barn og unge som ikkje deltek i fritidsaktivitetar, får moglegheita til å delta jamleg i organiserte kulturaktivitetar saman med jamaldringane sine

• leggje fram ein handlingsplan om universell utforming der tiltak for å gi barn og unge med funksjonsnedsetjing tilgang til lokale der dei kan delta i og oppleve kunst og kultur skal vurderast

• arbeide saman med kommunesektoren og frivilligheita for å nå måla i Fritidserklæringa

• sørgje for at kunnskap om kjønn og likestilling i fritida til barn og unge blir samla, systematisert og gjord tilgjengeleg

• utrede moglegheita for rabattordningar for barn og unge hos institusjonane som får tilskott via Kulturdepartementets budsjett

• leggje til rette for tett samarbeid mellom kommunar og lokale foreiningar og lag, og bidra til å sikre at tilbodet til barn og unge er godt koordinert og samordna for å nå ut med informasjon til barn og unge

0.8 Ein styrkt kulturskole for framtida

Kapittel 8 i meldinga tek utgangspunkt i utfordringar som blei presenterte i rapporten Kultur + skole = sant – et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen.

Alle kommunar skal ha eit kulturskoletilbod. Denne plikta er forankra i opplæringslova.

Regjeringa ønskjer framleis ein sterk kulturskole for framtida. Kulturskolen bidreg til at barn og unge trivst, får danning, og at dei får utvikle seg. Kulturskolen skal tilby barn og unge eit variert tilbod av høg kvalitet, og alle barn og unge som ønskjer det, bør få eit kulturskoletilbod. Kulturskolen speler ei viktig rolle som talentutviklar gjennom fordjupingsprogrammet sitt. I tillegg kan kulturskolen spele ei tydelegare rolle med tanke på inkludering og integrering i lokalsamfunnet.

Barnehage, skole, skolefritidsordninga (SFO) og frivilligheita er sentrale samarbeidspartnarar for kulturskolen. Det er eit mål å utnytte kompetansen i kulturskolen slik at han kjem barnehagen, skolen og SFO til gode.

Kapittelet skisserer korleis kommunane kan få til dette, og kva moglegheiter som ligg i handlingsrommet kommunane og kulturskolane har.

I meldinga presenterer regjeringa konkrete tiltak for å betre kulturskolen. For å lykkast med å nå visjonen om ein «Kulturskole for alle» må lokale og statlege myndigheiter foreine innsatsen og jobbe mot same mål.

0.8.1 Kulturskolen i Noreg

I medlinga vert det gitt ei oversikt over historia til kulturskolen frå 1960-åra fram til kulturskole-Noreg i dag.

Norsk kulturskoleråd blei stifta i 1973 og er ein landsdekkjande interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunar som eig og driv kulturskolar. Sentralt i arbeidet til Norsk kulturskoleråd er den nyleg vedtekne «Strategi 2032 – Med kulturskolen inn i fremtiden». Her er dei vesentlege strategiområda mangfald – berekraft – digitalitet og samskaping.

0.8.2 Ansvar og utfordringar

Kulturskolane er eigde og drivne av kommunane, og dei har stort handlingsrom til å utforme og tilpasse tilbodet ut frå etterspørselen og tilgjengelege ressursar.

Kulturskolerapporten frå 2019 Kultur + skole = sant. Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge peiker på ei rekkje faktorar som påverkar korleis kommunane og kulturskolefeltet balanserer ulike omsyn for å utnytte det handlingsrommet og det ansvaret dei har. Ei utfordring er å få opp rekrutteringa til kulturskolen. Ei anna utfordring er å finne gode løysingar på ulike forventningar til kulturskolen.

Regjeringa støttar formålet til kulturskolen, slik det er beskrive i rammeplanen for kulturskolen «Mangfold og fordypning», og støttar at kommunane held fram med å byggje kulturskolearbeidet sitt på dette formålet.

Regjeringa vil

• at visjonen for kulturskolen skal vere «Kulturskole for alle»

• at kulturskolen skal vere open for personar i alle aldrar. Primærmålgruppa er barn og unge i alderen 0–19 år, og barn og ungdom i skolealder skal prioriterast.

• at kulturskolen skal vere både ein skoleaktivitet, ein kulturaktivitet og ein fritidsaktivitet

• at det bør vere eit politisk mål for kulturskolen at kommunane har eit breiddetilbod og eit kjernetilbod

• oppmode til at nokon kulturskolar i kvart fylke/region tek eit særskilt ansvar for fordjupningstilbodet der det er behov for det

• at Kulturskolerådet blir ein partnar i Fritidserklæringa

• be om at kommunane vurderer om kulturskolen kan omfattast av fritidskortet

• at Utdanningsdirektoratet vidareutviklar informasjon om kulturskolen, også på fleire språk, og gjer informasjonen tilgjengeleg

• oppmode kulturskolane til å jobbe med å rekruttere breiare for å nå ut til alle barn og unge

• oppmode kulturskolane til å jobbe for å tilby eit breitt spekter av kulturuttrykk og tilbod i porteføljen sin

0.8.3 Føringar for kulturskolen

Departementet peikar på at når meldinga drøftar styring av kulturskolen, må kva rolle staten (irekna Utdanningsdirektoratet og statsforvaltaren) har, ansvaret kommunane har og arbeidet til Kulturskolerådet vurderast under eitt. Den statlege styringa av kommunesektoren må balanserast mellom nasjonale omsyn og omsynet til det kommunale sjølvstyret. Kommunane skal ha rom for å prioritere og å tilpasse tenestene sine i tråd med lokale forhold og behov.

Regjeringa vil

• at kulturskolen skal halde fram med å vere lovforankra i opplæringslova

• vurdere å foreslå endringar i krava til læringsmiljøet i kulturskolen

• formalisere at Utdanningsdirektoratet har eit oppdrag om å bidra til kulturskoleutviklinga

• at Utdanningsdirektoratet skal halde fram med å ha ansvaret for statistikk om kulturskolen

• at Utdanningsdirektoratet vil bidra med informasjon, rettleiing og støtte retta mot kulturskolen der det er relevant

• be Kulturskolerådet om å vurdere endringar i rammeplanen for kulturskolen i tråd med endringane som blir skisserte i stortingsmeldinga. Rammeplanen skal halde fram med å vere rettleiande

0.8.4 Kompetanse i kulturskolen

Kvaliteten på undervisninga i kulturskolane avheng av den kunstfaglege og pedagogiske kompetansen til kulturskolelærarane. Kulturskolen er kjenneteikna av dyktige lærarar, og mange har høg formell kunstfagleg kompetanse. Det er likevel behov for å utnytte denne kompetansen betre i kommunane og å sjå på korleis kulturskolelærarar kan tileigne seg brei pedagogisk kompetanse som vil vere nyttig i kulturskolen.

Regjeringa vil

• vurdere dei moglege rollene og ansvaret til andre yrkesgrupper, kulturskolelærarane medrekna, i barnehage, skole og SFO

• bidra til at det blir spreidd informasjon om PPU og kulturskolen

• ha dialog med Norsk kulturskoleråd om eit ansvar for å ha ei oversikt over kompetansebehovet i regionane og for å ha dialog med universitets- og høgskolesektoren

• vurdere tiltak for å gjere det enklare for personar med formell kompetanse i praktiske og estetiske fag, for eksempel lærarar i kulturskolen, å kvalifisere seg for å undervise på 1.–4. trinn

• utvide målgruppa for rekrutteringsstipendet slik at kulturskolelærarar òg kan søkje om dette stipendet

• føre vidare forventningar om at kulturskolen blir inkludert i partnarskapssamarbeid og kompetansehevinga av praksislærarar

0.8.5 Kulturskolen i lokalsamfunnet

Kulturskolerapporten frå 2019 peiker på at korleis kommunen har plassert kulturskolen organisatorisk i kommunen, for eksempel om han er plassert under skole/oppvekst eller under kultur, vil spele inn på kva samarbeid kulturskolen inngår med andre aktørar i kommunen.

Det er store variasjonar i omfang og innhald i kulturskoletilbodet, tilsetjingsformer og kor mykje pengar kommunen bruker på kulturskolen. Dette er òg faktorar som speler inn på kva rolle kulturskolen har i lokalsamfunnet, og kor mykje samarbeid det er på tvers.

Eit samarbeid mellom kulturskolen, barnehagen, skolen og SFO finst i dag mange stader. Sidan kommunen er eigar av både kommunale barnehagar, skolar, SFO og kulturskolen, gir det anledning til å sjå ressursane på tvers av dei ulike

Det er dessutan eit stort potensial i samarbeid mellom kulturskolar og vidaregåande opplæring, ikkje minst med tanke på den høge kompetansen innan praktiske og estetiske fag mange lærarar i kulturskolen har.

Regjeringa vil leggje til rette for at kulturskolane, SFO-ane og frivilligheita kan samarbeide.

Regjeringa er positiv til arbeidet Norsk kulturskoleråd gjer med å opprette unversitetskulturskolar.

Nesten alle kulturskolane i landet har teke i bruk rammeplanen for kulturskolen. Dermed byggjer mange kulturskolar verksemda si på visjonen om at kulturskolen skal vere eit lokalt ressurssenter. Dette er eit godt utgangpunkt for å samarbeide og å utnytte ressursane betre. Ideen om kulturskolen som ressurssenter heng òg godt saman med målet til regjeringa om at alle kulturskolar skal ha eit breiddetilbod.

Regjeringa vil

• leggje til rette for at kulturskolen kan ha ei rolle som lokalt ressurssenter i eigen kommune gjennom at gode eksempel på samarbeidsformer blir spreidde vidare

0.8.6 Kulturskolen som inkluderings- og integreringsarena

Sjølv om det lenge har vore eit uttrykt ønske at kulturskolen skal vere ein kulturskole for alle, viser ulike forskingsrapportar at kulturskolen ikkje har nådd dette målet.

Regjeringa legg til grunn at kommunane involverer kulturskolen i kommunal planlegging som fremjer inkludering og integrering.

Kulturskolane bør arbeide for, så langt det er mogleg, å tilpasse det generelle tilbodet for enkeltelevar eller grupper som har behov for ulike typar tilrettelegging. Kommunane bør òg vurdere om det er behov for særskilde tilbod til grupper eller enkeltelevar i kulturskolane. I arbeidet med aktuelle tilpassingar av tilbodet vil det vere viktig å sikre god involvering og medverknad.

Regjeringa vil

• vurdere moglegheitene for korleis kulturskolesamarbeidet kan fremjast i det nordiske samarbeidet

• oppmode til at kommunane utnyttar potensialet kulturskolane har som inkluderande kraft i lokalsamfunnet

0.9 Opplæring og fordjuping i kunst og kultur

Kapittel 9 i meldinga viser korleis kunst og kultur og dei praktisk og estetiske faga er ein del av barnehagen og skolen. Kapittelet beskriv arenaer der barn og unge får opplæring og fordjuping i kunst og kultur, og korleis arbeidet med fordjupning kan bli styrkt framover.

Å sikre at kunsten og kulturen har ein plass i barnehage- og skolekvardagen, er avgjerande for at alle barn og unge skal kunne lære om desse uttrykka og få eit grunnlag for vidare fordjupning viss dei ønskjer det. Skolen når alle barn og unge uavhengig av sosial, kulturell eller geografisk bakgrunn. Praktiske og estetiske fag speler ei sentral rolle for elevanes læring og utvikling innan kunst og kultur. Praktiske og estetiske læringsprosessar kan brukast i alle fag i skolen.

Regjeringa har som mål å styrkje rolla kulturskolen har som regional talentaktør.

Regjeringa har som mål å bidra til eit auka mangfald av utøvarar i kunst- og kulturlivet og å løfte fram nye stemmer. Å gi barn og unge anledning til å bli kjende med og utøve eit variert spekter av kunst- og kulturuttrykk gjennom opplæring og fordjuping i kunst og kultur er eit ledd i dette arbeidet. Dagens barn og unge er dei framtidige kulturutøvarane våre. For å sikre breidde i rekrutteringa til det kunstnariske virket er det heilt nødvendig med gode arenaer for kulturdeltaking.

Regjeringa vil

• satse på talentprosjekt (som Talent Norges juniorsatsing, Norsk filminstitutt sitt talentarbeid og talentarbeidet til kunstinstitusjonane) for å rekruttere nye stemmer til norsk kunst- og kulturliv

• utrede moglegheiten for ei tilskottsordning for barne- og ungdomstiltak og -ensemble på eit høgt kunstnarisk nivå

• leggje til rette for samarbeid og samhandling mellom ulike aktørar som arbeider med kunst og kultur for barnehagebarn

0.10 Innleiing

Denne delen går nærmare inn på kultur som blir skapt for og med barn og unge.

Kapittel 10 i medlinga gir oversikt over innspela frå barn og unge knytte til temaet og kva statlege verkemiddel som legg til rette for at det blir produsert og formidla kunst og kultur til barn og unge.

0.11 Relevant, tilgjengeleg og mangfaldig kunst og kultur for barn og unge

Kapittel 11 ser på verkemiddel for å skape eit relevant, tilgjengeleg og mangfaldig kunst- og kulturtilbod til barn og unge. Kapittelet går inn på ansvaret og rolla dei ulike kunstfelta har i produksjonen og formidlinga av kunst og kultur for og med barn og unge. Kapittelet foreslår også tiltak for å styrkje medverknaden i utforminga av kunsttilbodet retta mot målgruppa.

0.11.1 Språket som kulturberar

Alle språk ber på og formidlar både identitet, kultur og kulturarv. Det er eit nasjonalt kulturpolitisk mål å styrkje norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar.

Eit norskspråkleg og samiskspråkleg kultur- og medietilbod legg til rette for at befolkninga kan delta breitt, ikkje minst gjeld det barn og unge.

I § 1 i framlegg til språklova gis det offentlege eit ansvar for å bruke, utvikle og styrkje norsk språk, jamfør Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk. Av dette vil det følgje eit ansvar for å leggje til rette for eit rikt og tilgjengeleg norskspråkleg kultur- og medietilbod. Barn og unge er viktige for å sikre bruken av mindretalsspråka: At dei blir brukte og overlever avheng av nye generasjonar.

Å stimulere til brei produksjon og bruk av blant anna litteratur, musikk og levande bilete på norsk er med å auke sjansen for at folk vel dei norskspråklege tilboda i konkurransen med dei engelskspråklege. Regjeringa har stor tru på verdien som ligg i å oppleve kunst, kultur og medieuttrykk på eige språk.

Regjeringa vil

• at institusjonar og organisasjonar som får tilskott frå staten til å produsere, gjere tilgjengeleg og formidle kunst- og kulturuttrykk, skal arbeide aktivt for å fremje alle dei offisielle språka, inkludert samisk

0.11.2 Kunst og kultur for barn og unge

Arbeidet Norsk kulturråd gjer som fagetat og som sekretariat for dei kollegiale organa, er svært sentralt for at vi skal halde ved lag utviklinga av kunstproduksjonar og formidlingsarenaer for barn og unge.

Regjeringa vil sikre at Kulturrådet og Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnarstipend skal halde fram med å bidra til å stimulere til at det blir utvikla relevante produksjonar og eit mangfald av formidlingsarenaer for kunst til barn og unge.

Kultursektoren og kulturpolitikken kan ikkje sørgje for kunst og kultur for barn og unge heilt aleine, men er avhengige av å ha forpliktande samarbeid med og ressursar i andre sektorar – og da særleg i utdanningssektoren. Regjeringa ønskjer at utdanningar i utøvande og skapande kunstfag skal vurdere å introdusere studentane for dei moglegheitene som ligg i å utvikle kunst retta mot målgruppa barn og unge.

Regjeringa forventar at utdanningar i utøvande og skapande kunstfag skal følgje opp ambisjonane i arbeidsrelevansmeldinga om å utvikle betre samspel mellom høgare utdanning og arbeidslivet.

Regjeringa vil

• sikre at det blir utvikla gode og relevante produksjonar og formidlingsarenaer for barn og unge, og at medverknaden til barn og unge blir prioritert

• Kulturrådet, Kulturtanken og Norsk filminstitutt skal samarbeide tettare om innsatsen for målgruppa barn og unge

• føre vidare Kulturtankens arbeid med å forankre Den kulturelle skolesekken i kunstutdanningane

0.11.3 Kunst og kultur med barn og unge

Barne- og ungdomskulturpolitikken må i større grad sørgje for at det finst eit mangfaldig norskspråkleg kulturtilbod på dei digitale flatene. Da er det behov for eit oppdatert kunnskapsgrunnlag i kryssingsfeltet mellom digitalisering, barn og ungdom, kunst og kultur.

For å sikre eit relevant, tilgjengeleg og mangfaldig kunst- og kulturtilbod må barn og unge vere med og inkluderast. Her blir det viktig å utnytte og samordne den fagkunnskapen og kompetansen som organisasjonane og fagmiljøa har, og dei tiltaka som kultursektoren har.

Aktørane innanfor kunstfeltet må halde fram med å prioritere barn og unge som målgruppe i det kunstnariske virket sitt.

Regjeringa vil etablere ein arena for å utveksle erfaringar. Der kan dei store og små institusjonane og verksemdene på Kulturdepartementets budsjett dele erfaringane sine rundt arbeidet med å utvikle produksjonar for målgruppa og andre relevante erfaringar. Det er Kulturtanken som skal ha som oppgåve å systematisere og dele denne erfaringsutvekslinga.

Regjeringa vil

• styrkje kunnskapen om barn og unge, digitalisering og kunst og kultur

• leggje til rette for at heile kulturlivet, både kunstnarar, institusjonar, etatar og verksemder, prioriterer medverknad frå barn og unge i arbeidet sitt

• leggje til rette for at kulturinstitusjonane er i dialog med barn og unge om å utvikle nye formidlingsmetodar, og at dei lagar fleire tilbod tilpassa ulike aldersgrupper

• at kulturinstitusjonane skal arbeide med å utvikle produksjonar for barn og unge

• etablere ein arena for å utveksle erfaringar mellom institusjonane og verksemdene på Kulturdepartementets budsjett

0.11.4 Litteratur og bibliotek for og med barn og unge

Eitt av dei nasjonale kulturpolitiske måla er at kulturlivet skal bidra til danning og kritisk refleksjon. Leseevne og leselyst er ein nøkkel til å oppnå dette

Regjeringa vil

• sikre at det blir skapt eit mangfaldig litteraturtilbod til barn og unge gjennom blant anna Kulturrådets støtteordningar

• vurdere korleis det kan leggjast til rette for at det blir produsert og formidla meir litteratur på nynorsk

• stimulere til at det blir formidla meir litteratur i Den kulturelle skolesekken

• at Nasjonalbiblioteket gjennom utlysing av prosjektmidlar blant anna skal bidra til å styrkje biblioteka som formidlarar av litteratur til barn og unge

• bidra til auka leselyst gjennom støtte til dei nasjonale leseorganisasjonane

0.11.5 Musikk for og med barn og unge

Sidan musikk er tilgjengeleg via mobiltelefonen eller nettbrettet, gjer det at musikk for mange barn og unge er det kunstuttrykket som er mest integrert i kvardagen deira og speler ei sentral rolle i livet deira.

I omlegginga av Rikskonsertane til Kulturtanken blei midlane som tidlegare gjekk til å produsere musikk, frå 2016 fordelte til fylkeskommunar og direktekommunar. Regjeringa meiner det ikkje bør opprettast nye strukturar på nasjonalt nivå for å utvikle musikkproduksjonar til barn og unge. Vi bør heller styrkje dei strukturane som allereie er på plass regionalt.

Regjeringa vil

• sikre at det blir skapt eit mangfald av musikkproduksjonar retta mot barn og unge

• utrede moglegheiter for ordningar som gir kompensasjon for tapte inntekter ved konsertar for ungdom under 18 år

• utrede moglegheiter for ordningar som stimulerer til auka kompetanse om å programmere og arrangere for den unge publikumsgruppa

0.11.6 Scenekunst for og med barn og unge

Scenekunst blir vist på eit mangfald av arenaer, både innandørs og utandørs. Regjeringa vil halde fram med å leggje til rette for eit mangfald av scenekunstarenaer. Nye formidlingsmetodar, som oppsøkjande scenekunst eller digital formidling, bør prioriterast for at scenekunsten skal nå nye målgrupper.

Regjeringa vil

• sikre at det blir utvikla relevant og representativ scenekunst for barn og unge gjennom gode støtteordningar for produksjon og formidling

0.11.7 Visuell kunst for og med barn og unge

Barn og unge skal møte eit breitt utval av kunstartar og uttrykksformer og få sjansen til utvikle måten dei uttrykkjer seg sjølve på gjennom kunstnariske ytringar. Visuell kunst retta mot barn og unge må visast på mange ulike arenaer, òg gjennom digitale plattformer.

Regjeringa vil

• sikre at det blir utvikla kunstproduksjonar og formidlingsarenaer for visuell kunst retta mot barn og unge

• sikre at barn og unge får møte kunst i blant anna museum, kunsthallar, KORO (Kunst i offentlege rom) og digitale arenaer

0.11.8 Kulturarv for og med barn og unge

Når barn og unge får møte både immateriell og materiell kulturarv, får dei moglegheita til å forstå meir av samfunnet dei er ein del av.

Regjeringa vil

• sikre at kulturarv blir vidareført til barn og unge

• vurdere å gi utvalde museum eit utvida mandat til å hjelpe med kompetanseheving og rettleiing til relevante aktørar innanfor DKS

0.11.9 Levande bilete for og med barn og unge

Barn og unge skal få eit variert filmtilbod. Mangfald bidreg til å styrkje forståinga barn og unge har av seg sjølve og gir viktig innsikt i det samfunnet som omgir dei. Å skape og halde ved lag ei breidde og ein variasjon i tilbodet av kvalitetsfilm for barn og unge er derfor ei sentral utfordring i åra som kjem.

Meldinga omtalar verkemidler vi har i dag og som legg godt til rette for å produsere og formidle innhald til barn og unge. Dei legg òg til rette for at barn og unge er ei prioritert målgruppe både i Norsk filminstitutt (NFI) og NRK. Regjeringa ønskjer at dette framleis skal vere eit prioritert område.

Kulturtanken har sett i gang eit arbeid for å styrkje film som kulturuttrykk i Den kulturelle skolesekken.

Regjeringa vil

• sikre at det blir utvikla og produsert levande bilete av høg kvalitet til barn og unge gjennom verkemiddel som Norsk filmfond, dei regionale filmsatsingane og NRK

• styrkje arbeidet med filmformidling i skolen gjennom Kulturtanken og Norsk filminstitutt sitt arbeid

0.12 Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er ei unik ordning. Det er eit kulturtilbod til alle elevane i skolen.

DKS er eit samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Å leggje til rette for at samarbeidet og samhandlinga mellom kultursektoren og utdanningssektoren skal fungere best mogleg, er eit kontinuerleg utviklingsarbeid. Regjeringa foreslår eit breitt spekter av tiltak for å byggje opp under og styrkje arbeidet som gjennomførast av eit stort mangfald av aktørar.

0.12.1 Nasjonal ordning med lokal forankring

Regjeringa vil

• at Den kulturelle skolesekken (DKS) skal vere ei nasjonal ordning der dei som jobbar med kultur og opplæring i staten, fylkeskommunen og kommunen, samarbeider for å sikre at barn og unge får oppleve, gjere seg kjende med og utvikle forståing for kunst og kultur i tråd med dei nye nasjonale måla med ordninga

• føre vidare dei statlege midlane til DKS frå overskottet til Norsk Tipping AS

• at dei statlege pengemidlane til DKS skal bidra til å sikre at alle barn og unge får oppleve og gjere seg kjende med profesjonelle kunstnarar og utøvarar, uavhengig av kvar dei bur i landet, og uavhengig av om det finst få eller mange lokale kunst- og kulturtilbod der dei bur

• halde på Kulturtanken som forvaltningsorgan med eit mandat for arbeidet med DKS-ordninga som er fastsett av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap

• vidareutvikle DKS-portalen som eit felles fagsystem for alle som jobbar med administrasjon av DKS, og leggje til rette for heilskaplege prosessar der opplysningar om ordninga blir samla på éin stad

0.12.2 Likeverdige tilbod av høg kvalitet

Regjeringa vil

• at Den kulturelle skolesekken (DKS) skal vere eit gratis kunst- og kulturtilbod med høg kvalitet som blir tilbydd jamleg til alle barn og unge i grunnskolen og vidaregåande skole

• opne opp for at fylkeskommunar og kommunar gjer lokale og regionale prioriteringar når det gjeld kunst- og kulturuttrykk som er del av ordninga

• ha som vilkår for å tildele statlege midlar at fylkeskommunane og kommunane har eit system for å velje ut innhaldet i ordninga der dei er opne om kva mål og omsyn dei legg til grunn

• at Kulturrådet skal støtte produksjonar retta mot barn og unge, som også kan omfatte produksjonar som blir viste i DKS. Norsk filminstitutt og Kulturtanken skal samarbeide om å styrkje filmtilbodet i DKS

• at Kulturtanken skal bidra i arbeidet med nasjonale visningsarenaer og i samarbeid med fylkeskommunane leggje til rette for at det blir utvikla nye produksjonar til DKS på regionalt nivå

• at Kulturtanken skal føre vidare arbeidet med DKS-portalen og la elevane vere meir med i vurdering, evaluering og utvikling av tilbodet

0.12.3 Relevante og representative tilbod

Regjeringa vil

• at Den kulturelle skolesekken (DKS) skal formidle eit mangfaldig og variert kulturtilbod som er relevant og representativt for mangfaldet av elevar i skolen

• styrkje kunnskapen om mangfaldet i tilbodet som elevane møter, både med tanke på innhaldet, utøvarane og kulturarbeidarane i ordninga

• at medverknaden til barn og unge skal vektleggjast i alle delar av DKS-ordninga

• at utøvarane og kulturformidlarane som har oppdrag i tilknyting til DKS, gjer avvegingar slik at dei treffer målgruppa best mogleg

• stimulere til eit større tilfang av samiske produksjonar, nasjonale minoritetsproduksjonar og produksjonar med nynorsk som målform

• samle gode erfaringar og eksempel på arbeidet med kulturelt mangfald og sørgje for at desse er lett tilgjengelege for ulike aktørar som påverkar innhaldet i ordninga

• styrkje kunnskapen om kva betydning DKS har for barn og unge med ulik bakgrunn

0.12.4 Samarbeid og samhandling

Regjeringa vil

• at Den kulturelle skolesekken (DKS) skal vere eit samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivå for å sikre god planlegging, forankring og tilrettelegging

• at kunst- og kulturformidlinga i DKS må utformast slik at ho blir opplevd som relevant for barn og unge og kan bli sett i samanheng med aktivitetane på skolen

• at Kulturtanken skal ta i vare oppgåva som nasjonalt koordinerande organ for DKS-ordninga og bli følgd opp i eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

• sikre at representantar frå både kultursektoren og utdanningssektoren regelmessig og systematisk blir involverte i arbeidet med å oppnå dei nasjonale måla med DKS-ordninga

• i dialog med KS etablere ein permanent samarbeidsstruktur med representantar frå både kultur og skole på dei ulike forvaltningsnivåa

• styrkje samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren om forsking og utviklingsarbeid i ulike fagmiljø og vurdere å etablere ein permanent struktur med deltakarar frå kunstutdanningane og lærarutdanningane

• stille krav til fylkeskommunane om å involvere både kultursektoren og utdanningssektoren på dei ulike forvaltningsnivåa i den vidare fordelinga av dei statlege midlane til DKS-ordninga

• utarbeide ei rettleiing med gode eksempel og råd frå kommunar og fylkeskommunar i arbeidet for å sikre og ta i vare samarbeid og samhandling

• at Den kulturelle skolesekken inkluderer barnehagen i tilboda og bidreg til å formidle kunst- og kulturtilbod til barnehagebarn

0.12.5 Direktekommunar

Hovudmodellen for å fordele spelemidlar vidare til fylkeskommunane og kommunane er at minimum ein tredjedel av tilskottet som er berekna til grunnskolen, blir fordelt vidare til kommunane. Fylkeskommunane forvaltar ein tredjedel sjølv, og vedtar i dialog med kommunane fordelinga av den siste tredjedelen.

Tolv kommunar har i dag ei særskild ordning der dei får tildelt midlar direkte for å ta seg av ansvaret for tilbodet til grunnskolen i sin kommune (direktekommunar). Direktekommuneordninga blei etablert som ei prøveordning da Den kulturelle skolesekken (DKS) blei oppretta i 2001.

Regjeringa vil

• føre vidare direktekommuneordninga som ei søknadsbasert ordning med kriterium fastsette av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap

• stille krav til kommunar som ønskjer å ta eit sjølvstendig ansvar for tilbodet til barn og unge i grunnskolen (direktekommunar), om at dei må forplikte seg til å følgje opp dei nasjonale måla med DKS-ordninga og delta i samarbeidet på regionalt og nasjonalt nivå

0.13 Den digitale kulturen – moglegheiter og risikoar

Digitaliseringa har endra mange sider av oppveksten og kvardagslivet til barn og unge. Utviklinga har gått og går framleis svært fort. Dette gjer det krevjande å utvikle politikk og treffsikre verkemiddel på feltet. Viss barn og unge skal kunne bruke digitale plattformer til læring, utforsking, sjølvrealisering og underhaldning, krev det trygge rammer. For å sikre alle barn og unge ein trygg digital oppvekst må vi ha ei brei tilnærming, som kan omfatte alle fagfelt, etatar og aktørar som legg rammer for oppvekstvilkåra barna har. Dette føreset ein ny måte å tenkje på og eit breitt samarbeid på tvers av den vanlege sektorinndelinga i forvaltninga.

Kapittel 13 i meldinga går inn på moglegheiter og risikoar ved den digitale oppveksten til barn og unge og foreslår tiltak for å sikre alle barn og unge ein trygg digital oppvekst.

Regjeringa legg til grunn at det er behov for ein styrkt og betre samordna innsats for den digitale kvardagen til barn og unge. Ein slik innsats må basere seg på ei felles kunnskapsplattform, prioritering, koordinering og evaluering av tiltak. Dette er nødvendig for å få meir kraft inn på eit særdeles viktig felt, men òg for å sikre ein mest mogleg effektiv bruk av offentlege ressursar. Å samordne betre kan òg bidra til at innsatsen til det offentlege står fram som kunnskapsbasert og kvalitetssikra – slik at foreldre, lærarar og andre som har ansvar for å bidra til ein trygg digital oppvekst for barn og unge, kan stole på at dei får gode, oppdaterte og konsistente råd og rettleiing. Utviklinga når det gjeld internettrelaterte overgrep, er så urovekkjande at regjeringa i løpet av våren 2021 vil lansere ein eigen strategi om denne problematikken. Dette utgjer ein del av den samordna innsatsen frå regjeringa for ein trygg digital oppvekst.

Regjeringa meiner at den statlege innsatsen på området barn og medium bør styrkjast gjennom eit meir planmessig og koordinert arbeid med tydeleg mandat.

Regjeringa vil

• leggje fram ein nasjonal strategi for trygg digital oppvekst

• samordne innsatsen på feltet ved å gi barne- og familieministeren eit overordna koordineringsansvar

• gi Medietilsynet eit ansvar for å koordinere innsatsen på det utøvande, publikumsretta nivået

0.14 Økonomiske og administrative konsekvensar

Tiltak og føringar i meldinga kan oppnåast først og fremst gjennom samarbeid og samspel mellom stat, fylkeskommune og kommune, med frivillig sektor og andre private aktørar. Oppfølginga av andre tiltak som regjeringa foreslår, vil kunne skje ved å omprioritere tilgjengelege ressursar på dei ulike forvaltningsnivåa. Fleire av tiltaka regjeringa foreslår, kan sikre betre samordning og føre til meir effektive løysingar både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

På statleg nivå vil oppfølginga av alle tiltaka og prioriteringane som blir omtalte i meldinga, gjennomførast innanfor Kulturdepartementets og Kunnskapsdepartementets gjeldande budsjettrammer. Dette inkluderer også forslag til nye oppgåver som blir lagde til underliggjande verksemder og etatar.

Fordi mykje av barne- og ungdomskulturen er lokal, omtaler fleire av forslaga til tiltak lokale forhold òg. Dette omfattar i hovudsak lovpålagt arbeid som blant anna følgjer av kulturlova, opplæringslova og plan- og bygningslova. Meldinga omfattar ingen forslag til tiltak som pålegg kommunar eller fylkeskommunar nye oppgåver eller auka utgifter. Kommunar og fylkeskommunar har eit sjølvstendig ansvar for oppgåver på kulturområdet og står fritt til å prioritere disponeringa av midlar i tråd med det kommunale sjølvstyret.

1.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, mener det er viktig at barne- og ungdomskultur får et løft, og viser til at meldingen har vekket stort engasjement ute blant folk og at interessen rundt meldingen har vært svært god. Komiteen hadde digital høring 20. april 2021 med over 50 ulike instanser.

Med Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge er det første gangen barne- og ungdomskulturfeltet blir presentert som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Komiteen mener meldingen inneholder viktige målsettinger om at alle barn og unge skal ha et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, at de skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem og som de kan ta del i, og videre at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, både i kultur- og fritidslivet, i barnehagen og skolen. Komiteen mener meldingen tilnærmer seg barn og unge på en riktig måte.

Komiteen viser til at regjeringen i 2018 la fram kulturmeldingen, Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for fremtiden. Der ble det varslet at det skulle komme en egen melding om barne- og ungdomskultur. Stortinget har i tillegg i et anmodningsvedtak bedt regjeringen komme med en melding om kulturskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kulturskolen derfor har fått en sentral plass i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et behov for en helhetlig nasjonal kulturpolitikk for barne- og ungdomskulturen, der en sterk kulturpolitikk og åpent kunstsyn ligger til grunn.

Disse medlemmer mener at selv om meldingen gir en god situasjonsbeskrivelse, viser den en fullstendig manglende kulturpolitisk ambisjon på vegne av barn og unge. Disse medlemmer mener derfor meldingen burde sendes tilbake til regjeringen, og regjeringen pålegges å legge fram en helhetlig melding, der særlig Den kulturelle skolesekken (DKS) og hensynet til den profesjonelle barne- og ungdomskulturen blir styrket.

Disse medlemmer savner at meldingen reflekterer rundt hvordan sikre en helhetlig nasjonal kulturpolitikk for barn og unge kan sikres, og hvordan den statlige innsatsen kan bidra til dette. Regjeringens fokus virker å være utelukkende på det som skjer i kommunene og offentlig regi. Meldingen er full av vage formuleringer som «utrede», «bør» «legge til rette», «støtte», og «vurdere». Meldingens måloppnåelse er hovedsakelig lagt til kommunene, men uten at det legges til rette gjennom økt økonomisk satsing. Alle tiltak skal skje innen eksisterende budsjettrammer. Disse medlemmer viser til at landets kommuner er helt avhengig av økonomiske ressurser for å kunne levere på de gode intensjonene.

Disse medlemmer er skuffet over hvordan det frivillige kulturlivets viktige rolle får liten plass i meldingen, og hvordan fokuset på det profesjonelle kunst- og kulturfeltet er nesten fraværende. Kunstens egenverdi er til dels degradert til å være et virkemiddel for å oppfylle kriterier som relevans og representativitet. Disse medlemmer mener det er særlig kritisk at selve opplevelsen av den profesjonelle kunsten er utelatt i de overordnede målene for meldingen.

Disse medlemmer mener denne stortingsmeldingen føyer seg inn i rekken av meldinger fra regjeringen som inneholder formuleringer alle er enige i, men som mangler konkrete tiltak for å realisere målene. Disse medlemmer reagerer på fraværet av kunstneriske ambisjoner på vegne av barn og ungdom, og hvor lite regjeringen anerkjenner kompetansen og publikumsarbeidet hos kulturaktører som jobber med det unge publikummet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen flytter definisjonsmakten på viktige deler av kulturpolitikken til andre fagområder som først og fremst baserer seg på en pedagogisk tilnærming til kvalitetsbegrepet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at meldingen legger stor vekt på den kunstneriske autonomien, og opplever at den har hatt som mål å beskrive det gode arbeidet som gjøres innen de ulike kunstfeltene. Det er ikke et mål i meldingen at kunsten som skapes skal ha en pedagogisk tilnærming til kvalitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen flere steder her oppfordret kunstfeltet til å arbeide for at kunsten og kulturen som presenteres skal gjenspeile noe av det barn og unge er opptatt av, og har oppfordret til medvirkning. Dette står eksempelvis under kap. 11.3.4 «Vurdering» på s. 115 og 116. Dette for å skape et relevant tilbud som når flere barn og unge, og er ikke ensbetydende med pedagogisk kunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne regjeringen om den betydelige egenverdien kunst- og kultursektoren har, og at kunsten ikke må styres for å bli «representativ» eller «relevant». Disse medlemmer mener man lykkes med å skape relevans, gjennom å sikre et mangfold av tilbud i hele landet. Disse medlemmer er skuffet over hvordan regjeringen i denne meldingen viser et syn i kulturpolitikken som tar oss mange år tilbake i tid, der det forventes at det skal produseres kunst ut fra forhåndsdefinerte, målstyrte brukerbehov. Disse medlemmer er svært kritiske til en slik dreining der skolepolitikken skal dominere DKS, der den profesjonelle kunsten utelates og der det rokkes ved prinsippene for armlengdes avstand.

Disse medlemmer viser til at statlige midler til kulturformål forvaltes i henhold til prinsippet om armlengdes avstand, og at det i kulturmeldingen er foreslått en lovfesting av dette prinsippet. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring. Disse medlemmer er enig i at dette prinsippet er like viktig i en tilretteleggende politikk for kunst og kultur for barn og unge som i kulturpolitikken ellers. Armlengdeprinsippet må respekteres, og disse medlemmer vil understreke at det ikke skal stilles politiske forventninger eller krav verken til institusjonenes produksjons- og formidlingsmetoder eller til hvem de skal samarbeide med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, synes det er bra at regjeringen leverer på sine lovnader om å lage en kulturmelding for barn og unge. Det er første gang Stortinget behandler en melding som har dette som formål og som har en målsetting om at kunst og kultur rettet mot barn og unge også skal være på deres premisser. Flertallet setter pris på at regjeringen slik tittelen beskriver, «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge», tar med viktige innspill fra 1 000 barn og unge, som har fått levere inn sine innspill i BUSK-rapporten som gir viktig beretninger fra målgruppen og forteller om hvordan de opplever at kunst og kultur retter seg mot dem. Meldingen gir et godt virkelighetsbilde. Barn og unge fortjener et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, og formålet med meldingen er å løfte fram dette. Flertallet viser til at det er fire målsettinger i meldingen: Medvirkning, like muligheter for deltakelse, et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud og samhandling og koordinering.

Flertallet understreker at armlengdeprinsippet er helt grunnleggende for å sikre den kunstneriske ytringsfriheten og kunstens og kulturens funksjon i samfunnet. I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, vises det til at regjeringen vil vurdere muligheten for å lovfeste prinsippet i kulturloven.

Samtidig kan ikke armlengdeprinsippet avskjære enhver form for politisk innflytelse eller kontroll over bruken av offentlige midler. Hensynet til uavhengighet og armlengde må avveies mot andre hensyn, for eksempel hensynet til at kunst- og kulturtilbudet skal nå flest mulig. Det er en stor utfordring at mange ungdommer og unge voksne ikke ser seg selv representert i kunsten, og dermed ikke oppfatter kunst som en relevant uttrykksform. I meldingen foreslår regjeringen derfor tiltak rettet mot å involvere barn og unge, være i dialog med dem og la dem medvirke. Flertallet mener at tiltakene ligger innenfor rammene av armlengdeprinsippet.

Armlengdeprinsippet krever at kulturpolitiske mål og virkemidler må utformes med respekt for den kunstneriske ytringsfriheten, og at styring må skje på tilstrekkelig overordnet nivå. Flertallet mener at det kan ikke frata oss muligheten til å ha politiske mål og knytte forventninger til tildeling av offentlige midler på kulturområdet. Flertallet vil argumentere for at høy grad av statlig finansiering av kultur er avhengig av folkelig aksept.

Barn og unge har flere ganger uttalt at de ønsker å bli lyttet til i utformingen av kunst- og kulturtilbudet, både i BUSK-rapporten og senest i rapporten fra Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rapporten peker på at det er en stor utfordring at ungdom og unge voksne ikke ser seg selv representert i kunsten, og dermed ikke oppfatter dette som en uttrykksform som de kan benytte seg av når de ønsker å ytre seg. Rådet mener kunst og kultur som et verktøy for ytringsfrihet er forbeholdt altfor få. Flertallet mener dette er en tydelig beskjed fra barn og unge som må tas på alvor.

Flertallet viser til at regjeringen derfor foreslår tiltak for å involvere barn og unge, være i dialog med dem og la dem medvirke, i alle deler av kulturlivet. Dette skal ikke gå på bekostning av den kunstneriske friheten eller armlengdes avstand-prinsippet, slik Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hevder. Dette er heller ikke tiltak som skal styre hvordan kunsten og kulturen skal produseres eller formidles. Men tvert imot – et tiltak for å sikre at vi kjenner den gruppa vi forsøker å nå.

1.2 Det offentliges ansvar for barne- og ungdomskulturen

Komiteen viser til at retten barn og unge har til å delta i og medvirke i avgjørelser i sitt eget liv og i samfunnet ellers, er grunnleggende for byggingen av det demokratiske samfunnet. Retten barn og unge har til medvirkning er hjemlet i Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 12. Komiteen viser til at retten barn og unge har til medvirkning, er omhandlet i kommuneloven og i plan- og bygningsloven. I den nye kommuneloven som trådte i kraft høsten 2019, er det bestemt at kommunene er pålagte å etablere et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Ungdomsrådene skal være rådgivende organer for kommunene og fylkeskommunene, de skal involveres i god tid, og kommunestyrene og fylkestinget kan gi ungdomsrådene myndighet til å fordele midler, jf. forskrift om medvirkningsordninger 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener barn og unges stemmer kommer tydelig fram i meldingen. Over 1 000 barn og unge over hele landet har gitt innspill til meldingen via et arbeid gjennomført av blant andre Kulturtanken og Kulturskolerådet. Barn og unge har i innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen bedt om å få lov til å være med å bestemme mer når det gjelder utformingen av kulturtilbudet rettet mot dem. De ønsker å bli lyttet til og å samarbeide mer med det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Disse medlemmer mener dette har blitt vektlagt i arbeidet med denne meldingen. Medvirkning er nødvendig for at kunst og kultur skal bety noe for barn og unge, og at det skal være noe de kjenner seg igjen i og synes er viktig. Barn og unges rett til medvirkning er blant annet nedfelt i kommuneloven og plan- og bygningsloven. Meldingen anerkjenner også barn og unges rettigheter slik de er uttalt i Grunnloven, Barnekonvensjonen og andre FN-konvensjoner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen vil legge til rette for at alle barn og unge, både kunstnere, institusjoner, etater og virksomheter på KUDs budsjett, prioriterer medvirkning fra barn og unge i sitt arbeid. Disse medlemmer mener det er viktig at kulturinstitusjonene er i dialog med barn og unge om å utvikle nye formidlingsmetoder, og at det lages flere tilbud som er tilpasset ulike aldersgrupper, og at det legges til rette for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i meldingen varsler om at de vil etablere en arena hvor det kan utveksles erfaringer mellom institusjonene og virksomhetene på Kulturdepartementets budsjett. Barn og unge som mottar besøk fra Den kulturelle skolesekken, skal være mer med i vurdering, evaluering og utvikling av tilbudet i ordningen.

1.3 Opplæring og fordypning i kunst og kultur

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener opplæring og mestring er en viktig del av barne- og ungdomskulturen. Å legge til rette for at så mange som mulig skal få sjansen til å utfolde seg kunstnerisk, kan være med på å utvide rekrutteringsgrunnlaget til videre kunstfaglige utdanninger og til det utøvende kunstfeltet. Flertallet viser til at barn og unge selv ønsker at kulturpolitikken legger til rette for å styrke og etablere ordninger for talentutvikling og yrkesrettet undervisning innen kunst- og kulturfag for barn og unge. Opplæringsloven sier at det skal være et kulturskoletilbud i alle kommuner over hele landet. Kulturskolen er med sitt fordypningstilbud en sentral aktør for å bidra til utvikling av talent og de som skal være kunstnerne våre i framtida.

Flertallet viser til at regjeringen i meldingen foreslår at Kulturskolerådet skal legge til rette for at kommunene kan avgjøre om enkelte kulturskoler kan ta et særskilt ansvar for å tilby fordypningstilbud i sitt fylke. Innspill til meldingen vitner om en utfordring med frafall og motivasjon i overgangen mellom bredden i barneåra og spissing i ungdomsåra.

Flertallet viser til at regjeringen i budsjettet for 2021 har satt av 4 mill. kroner til å styrke Talent Norges juniorsatsing for å skape bro mellom de unge talentene og de profesjonelle utøverne. Regjeringen varsler også at de vil utrede muligheten for en tilskuddsordning for barne- og ungdomstiltak på høyt kunstnerisk nivå, der midlene i ordningen skal fordeles til aktører som jobber aktivt med fordypning og talentutvikling gjennom å legge til rette for møte mellom unge og profesjonelle rollemodeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve at praktiske læringsaktiviteter og metoder ikke skal være «pusterom», men viktige metoder for bedre læring, også i teoritunge fag. Derfor mener disse medlemmer det er viktig at skolens mål, vurderinger og prioriteringer må reflektere at praktisk læring og ferdigheter er verdifull kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har foreslått å innføre en sjette grunnleggende ferdighet med vekt på å skape, utforske, utvikle kreativitet, innovasjon, problemløsning og kritisk tenking.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil at skolen skal forberede og motivere for alle utdanninger, og mener praktisk læring og praktiske ferdigheter derfor må få en større plass i hele grunnopplæringen. Dette er viktig fordi fremtidens arbeidsliv vil stille større krav til å kunne «skape og utføre» i alle yrker og utdanninger. I tillegg vil mer praktisk og aktiv læring bidra til økt mestring på skolen.

Disse medlemmer vil styrke og forbedre de praktiske og estetiske fagene gjennom en egen strategi, ved blant annet å sikre at skolene har materiell og utstyr, gi lærere mulighet for etter- og videreutdanning også i praktiske og estetiske fag, samt å øke andelen kvalifiserte lærere innen de praktiske og estetiske fagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gjør oppmerksom på at kreativitet, engasjement og utforskertrang er en sentral del av skolens verdigrunnlag, jf. opplæringslova § 1-1. I læreplanverket overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen, understrekes at:

«Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen.»

Flertallet mener dette også er en viktig del av forståelsen av elevenes danning og utdanning, slik det er beskrevet i overordnet del i læreplanverket:

«Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.»

Barnehage, skole og lærerutdanningene omtales i meldingen, og flere tiltak vil kunne ha betydning for disse sektorene. Flertallet mener samtidig at det er viktig å være klar over at meldingen ikke er en gjennomgang av barnehagens og skolens arbeid med praktiske og estetiske fagområder, og det er dermed ikke lagt opp til konkrete tiltak på disse feltene.

Flertallet viser til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om praktiske og estetiske fag. Flertallet støtter en styrking av de praktiske og estetiske fagene, og viser til at departementet i 2020 fastsatte forskrift om rammeplan for en flerfaglig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, også kalt LUPE, og at en reform av disse studiene allerede er iverksatt.

Flertallet viser til at formålet med utdanningen blant annet er å øke kvalitet i opplæringen i skolen og kulturskolen og at praksis i kulturskolen kan inngå i utdanningen. LUPE omfatter to til tre fag, og gir på denne måten større bredde enn den enkeltfaglige utdanningen. Slik kan den nye utdanningen i større grad møte behovet kulturskolene har for breddekompetanse, avhengig av fagvalgene til studentene. Lærerutdanningen som vi har i dag i praktiske og estetiske fag, er treårig og enkeltfaglig og vil etter hvert bli erstattet av LUPE som er en femårig integrert masterutdanning. De første studentene blir tatt opp i LUPE i 2021. Den treårige faglærerutdanningen blir avviklet fra og med opptaket høsten 2023.

Flertallet viser til at i LUPE kan det inngå masterfordypning i ett av følgen fag: (a) dans, (b) design, kunst og håndverk, (c) drama og teater, (d) kroppsøving og idrettsfag, (e) mat og helse eller (f) musikk. Studentene velger i tillegg ett eller to andre undervisningsfag med lærerplan i grunnopplæringen. Kandidater fra LUPE vil dermed ha undervisningskompetanse i inntil tre praktiske og estetiske fag avhengig av fagvalget. LUPE og flere andre tiltak på kompetanse i kulturskolen er omtalt i kapittel 8.4, Kompetanse i kulturskolen i meldingen.

1.4 Lokale kulturtilbud til barn og unge

For at kunst og kultur skal være tilgjengelig og relevant for alle barn og unge, må det være et mangfold av tilbud og kulturutrykk, der den kulturelle bakgrunnen hver enkelt har med seg, blir anerkjent. Sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller kan være barrierer for barn og unge i kunst og kulturlivet. Komiteen viser til at det store mangfoldet er vikig for at alle barn og unge skal finne et tilbud som passer til deres interesser. Her er blant annet det frivillige kulturlivet, det kommunale kulturtilbudet, fritidsklubbene, Ung Kultur Møtes (UKM) og bibliotekene viktige.

Komiteen viser til at det finnes kulturelle, sosiale og økonomiske hindringer for å kunne delta i fritidsaktiviteter. Like muligheter for å delta er viktige målsettinger for arbeidet med denne meldingen. Samtidig tar også BUSK-rapporten opp behovet for digitale møteplasser og at det må legges til rette for møteplasser for spillinteresserte ungdommer.

For barn og unge er det sosiale aspektet ved å delta i kulturaktiviteter svært viktig. Komiteen viser til at barn og unge ønsker møteplasser i nærmiljøet sitt der de kan være med venner, være med på å påvirke innholdet i tilbudet og der det er trygge og forståelsesfulle voksne til stede. BUSK-rapporten peker også på dette. Det er behov for å se det kommunale barne- og ungdomskulturtilbudet i en større sammenheng. Komiteen viser til at regjeringen har satt av midler til et pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging.

Komiteen viser til at meldingen tar opp barn og unges tilgang til kunst- og kulturtilbud i kapittel 7. Mange barn og unge er opptatte av hvilken informasjon de har tilgang på, og de oppgir mangelfull og dårlig informasjon som et hinder for å ta ordentlig del i kulturtilbudet i nærmiljøet. Barn og unge ønsker bedre informasjon, både på digitale kanaler, men også via skolen. Komiteen viser til at barn og unge har inntrykk av at det fins mange tilbud de rett og slett ikke vet om. Dette samsvarer med tilbakemeldinger som komiteen fikk i komiteens høring. Der fikk komiteen også innspill om at skolen måtte bli mer tilgjengelig som arena for rekruttering og informasjonsdeling om kulturaktiviteter og forestillinger.

1.5 En styrket kulturskole for framtiden

Komiteen viser til at kulturskolen er en viktig arena der barn og unge får muligheter til å bli kjent med og lære seg å mestre ulike kunst- og kulturuttrykk. Kulturskolen gir barn og unge anledning til å utvikle seg selv og de kreative evnene sine. Kulturskolen bidrar til annerkjennelse, inkludering og mestring. Komiteen viser til at dette også blir trukket fram av barn og unge i BUSK-rapporten, og at kulturskolen skal være et tilbud som er tilgjengelig for alle som ønsker å delta.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har bedt om en melding om kulturskolen, og at den omfattende beskrivelsen av kulturskolen i barne- og ungdomskulturmeldingen svarer til Stortingets anmodning. Kapitlet tar for seg følgende temaer: Kulturskolen i Norge, Ansvar og utfordringer, Føringer for kulturskolen, Kompetanse i kulturskolen, Kulturskolen i lokalsamfunnet og Kulturskolen som inkluderings- og integreringsarena.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener kulturskolen er et sentralt og viktig kulturtilbud til barn og unge. Regjeringen viser i meldingen til at man ønsker at visjonen til kulturskolen skal være «Kulturskolen for alle». Disse medlemmer støtter regjeringens politiske visjon om en kulturskole for alle. Det vil si at kulturskolen skal være åpen for alle som ønsker å delta. Primærgruppen er barn og unge fra 0 til 19 år, og barn og ungdom i skolealder skal prioriteres. Disse medlemmer viser til målene og forslagene som ligger i kapittelet i meldingen.

Disse medlemmer viser til at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Denne plikten er forankret i opplæringslova. Kommunen eier og har ansvaret for kulturskolene og har et stort handlingsrom til å utforme kulturskolen ut fra lokale behov, ønsker og ressurser.

NOU 2019:23 Ny opplæringslov foreslo at lovforankringen av kulturskolen skulle flyttes til kulturloven. Disse medlemmer mener at kulturskolen fortsatt skal reguleres av opplæringslova og være forankret i porteføljen til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og er glad for at St. Meld. 18 (2020–2021) uttrykker det samme. Det er mange grunner til dette, bl.a. er det mye å hente på å se kulturskolen i sammenheng med barnehage, skole, SFO og høyere utdanning – både lokalt og nasjonalt. I meldingen foreslår regjeringen at man skal vurdere å innføre regler med krav til læringsmiljøet i kulturskolen. Disse medlemmer er også enig i, som det foreslås fra regjeringen, at kulturskolen skal inngå i lokalt planarbeid på kulturfeltet og bør sees i sammenheng med øvrig kommunal virksomhet, som utdanning og integrering.

Disse medlemmer viser til at kulturskolene spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet og ofte fungerer som et kulturelt ressurssenter. Slik bør det fortsette å være i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at rammeplanen for kulturskolen skal forbli en veiledende rammeplan og ikke bli forskriftsfestet. Rammeplanen er omfattende og omfangsrik. Om man forskriftsfester denne, må alle kommuner følge alt i den. Kulturskolene lokalt er ulike. Mange kulturskoler vil ikke kunne følge alt i rammeplanen og har ønsker ut over denne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det bør være et politisk mål at alle kulturskoler har et breddetilbud og et kjernetilbud. Breddetilbud er f.eks. tilbud i barnehage, SFO, korte kurs som er åpne for alle etc. Kjernetilbud er det mer klassiske kulturskoletilbudet hvor elevene får undervisning over tid for å for eksempel lære seg å spille et instrument. Ikke alle kulturskoler har kompetanse eller kapasitet til å tilby fordypningstilbud (talentutvikling). Disse medlemmer mener derfor man må oppfordre noen kulturskoler i hvert fylke/region om å ta et særskilt ansvar for fordypningstilbud der det er behov for det.

Disse medlemmer viser til at mange kulturskolelærere har høy kompetanse innen praktiske og estetiske fag, men mangler pedagogisk kompetanse. Disse medlemmer er glade for at meldingen også foreslår å styrke den pedagogiske kompetansen i kulturskolen, blant annet ved å legge til rette for at flere kulturskolelærere får ta PPU (praktisk-pedagogisk utdanning). Dette vil gjøre det enklere å utnytte kompetansen i kulturskolen inn i skolen, hvor det er mangel på lærere med formell kompetanse i praktiske og estetiske fag.

Disse medlemmer viser til at det i meldingen også foreslås at kulturskolen kan ha en rolle som lokalt ressurssenter i egen kommune, og det oppfordres til at kulturskolen utnytter sitt potensial som integrerings- og inkluderingsarena. Disse medlemmer vil peke på at kulturskolen ofte samarbeider med skolen, men også andre aktører i samfunnet. Det kan være flere fordeler med å se kulturskole, skole, SFO, barnehage og kulturlivet i sammenheng, både når det gjelder de ansattes kompetanse, og når det gjelder tilbudet som gis til barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må legges til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i kulturskolen. Det forutsetter en kapasitet og pris som sikrer at kulturskolen er et tilgjengelig tilbud. Disse medlemmer mener kulturskoletilbudet fortsatt bør være forankret i opplæringsloven. Videre mener disse medlemmer det bør oppfordres og tilrettelegges for godt samarbeid mellom kulturskole, skole og skolefritidsordning. Disse medlemmer understreker betydningen av kvalitet i kulturskolen, og støtter Norsk kulturskoleråds høringsinnspill om at det i opplæringsloven må stilles krav til at kommunene skal ha et kvalitetsvurderingssystem for kulturskoletilbudet, der vurderingen årlig legges fram for behandling av kommunestyret som egen tilstandsrapport eller som del av en bredere rapport på opplærings- eller oppvekstfeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil understreke at kulturskoletilbudet barn og unge mottar skal holde høy kvalitet, både kulturfaglig og pedagogisk. Samtidig kan strenge nasjonale formalkrav til kompetanse virke mot hensikten om å gi barn og unge over hele landet et bredt og tilgjengelig kulturskoletilbud av høy kvalitet, fordi det kan føre til at lærere med lang erfaring og solid kompetanse likevel regnes som ukvalifiserte. Flertallet frykter dette særlig vil gå ut over barn og unge i små kommuner der man kan tvinges til å legge ned gode tilbud fordi man stiller krav om formelle kvalifikasjoner Flertallet mener det skal være tydelige forventninger om at ansatte i kulturskolen skal være godt egnet til å undervise i det aktuelle tilbudet, og at faglige kvalifikasjoner skal vektlegges i ansettelsesprosesser. Men krav til formalisert faglig nivå og kvalifikasjoner bør heller utformes som anbefalinger enn som absolutte formalkrav.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti gjør oppmerksom på at det i meldingen ikke foreslås å innføre formelle krav til faglig eller pedagogisk kompetanse for ansettelser i kulturskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at kulturskoletilbudet skal være mest mulig tilgjengelig, og viser til at regjeringen Stoltenberg II begynte innføringen av kulturskoletimen, et tilbud som ble avsluttet av høyreregjeringen. Disse medlemmer mener fremdeles det er viktig å gi alle barn og unge kulturopplevelser, også utenfor rammene av undervisning i kulturskolen, og er derfor positive til alle initiativer til hvordan kulturskole og SFO kan samarbeide tettere i SFO-tiden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at terskelen for å delta i kulturskolen er for høy. Hvis kulturskolen skal være for alle, slik regjeringen foreslår som et mål, må de økonomiske barrierene fjernes og det må etableres flere kulturskoleplasser. Videre mener dette medlem at det må legges til rette for økt bredde og mangfold i kunstuttrykk i kulturskolen, samt at det offentlige må bidra til et styrket samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen, SFO/AKS og øvrig kulturliv.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå å gjøre plass i kulturskole gratis, gjennom tilskudd fra staten.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå en opptrappingsplan med øremerkede midler til flere elevplasser i kulturskolen.»

«Stortinget ber regjeringen øke kompetansen i kulturskolen, gjennom å tilby tilrettelagt PPU-utdanning for kulturskolelærere.»

1.6 Et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et kulturpolitisk mål at staten skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv slik at flere får tilgang til et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. De statlige virkemidlene skal sørge for at det blir laget og formidlet kunst som barn og unge kjenner seg igjen i, og som viser mangfoldet i samfunnet vi lever i. Å få til mer dialog mellom barn og unge og det profesjonelle kunst- og kulturfeltet, kan bidra til å skape et relevant, tilgjengelig og mangfoldig kunst og kulturtilbud. Disse medlemmer mener at den statlige finansieringen skal oppfordre og bidra til å inkludere stemmene til barn og unge.

Disse medlemmer mener barn og unge over hele landet skal få et kunst,- og kulturtilbud som gjenspeiler det mangfoldet de lever i, og som oppleves som relevant. Her har kunst,- og kulturinstitusjonene, Den kulturelle skolesekken og det frie profesjonelle feltet en særlig viktig rolle. Både når det gjelder innholdet som produseres, og arenaene de formidles på. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at det blir utviklet gode og relevante produksjoner og formidlingsarenaer for barn og unge innen alle sjangre, og at barn og unges medvirkning blir prioritert. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å sørge for dette ved å gi Kulturrådet, Norsk Filminstitutt og Kulturtanken, som forvalter kulturfondet, filmfondet og spillemidler til Den kulturelle skolesekken, i oppdrag å samarbeide tettere om innsatsen for målgruppen barn og unge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler i meldingen at den også vil vurdere hvordan det kan legges til rette for økt produksjon og formidling av litteratur på nynorsk. Og dessuten stimulere til et større tilfang av samiske produksjoner, nasjonale minoritetsproduksjoner og produksjoner med nynorsk som målform i Den kulturelle skolesekken.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre utvikling av relevant og representativ scenekunst for barn og unge gjennom gode støtteordninger for produksjon og formidling. Disse medlemmer vil og sikre at det skapes et mangfold av musikkproduksjoner rettet mot barn og unge.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen også vil sikre at barn og unge får møte kunst i blant annet museer, kunsthaller, KORO og digitale arenaer, og sikre at kulturarv blir videreført til barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker at det finnes mange støtteordninger for talentfulle barn og unge som gjør det fremragende innenfor for eksempel idrett eller musikk, men at ordningene oppleves mangelfulle innenfor en del andre kulturområder med særskilte unge talenter, som f.eks. innenfor figurativ malerkunst.

1.7 Den kulturelle skolesekken

Komiteen viser til meldingens omtale av Den kulturelle skolesekken og understreker at det er en stor verdi for alle barn og unge at de gjennom DKS får kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet. Komiteen understreker at ordningen er nasjonal, men skal ha lokal forankring. I løpet av 2019 fikk barn og unge til sammen over 2,5 millioner unike kunst- og kulturmøter med opplevelser, refleksjoner og læring gjennom DKS. Dette gjør skolen til den største felles arenaen for å formidle og oppleve kunst og kultur. Bak alle disse kunst- og kulturopplevelsene stod mer enn 4 000 kunstnere og kulturformidlere som bidro med hele 4 639 kunst- og kulturproduksjoner. Dette gjør DKS til Norges største arbeidsområde for kunstnere og kulturformidlere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at deltakelse i og opplevelser av kunst og kultur er avhengig av økonomi, tilgang og ikke minst informasjon. Dette er reelle barrierer for barn og unges deltakelse i og muligheten til å oppleve kunst og kultur. I Norge tilbyr Den kulturelle skolesekken (DKS) alle elever i skolen kunstopplevelser av høy kvalitet i skoletiden. Dette er unikt, og må for forvaltes på en god måte slik at målene om at alle barn og unge skal få oppleve kunst og kultur av høy kvalitet blir oppnådd. Disse medlemmer viser til at DKS-ordningen er blitt trukket fram som et av de viktigste nasjonale tiltakene for å sikre barn og unge kulturelle opplevelser av høy kvalitet. Skolen er barn og unges universelle arena. Å se muligheter for å bygge bro mellom kultur og utdanning er en viktig del av barne- og ungdomskulturpolitikken. For det er i barnehage, skolen og SFO man har anledning til å nå alle barn og unge uavhengig av bakgrunn, og gi dem like muligheter til å oppleve og delta i kunst og kultur.

Disse medlemmer mener at den kulturelle skolesekken er en unik ordning. Den har alle elever i skolen som sitt publikum. Alle barn og unge over hele landet får dermed mulighet til å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom ordningen. I meldingen presenteres nye nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken. De nye nasjonale målene er forankret både i nasjonale kulturpolitiske og utdanningspolitiske mål. Dette er viktig fordi ordningen bygger på, og er avhengig av, samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivå.

Disse medlemmer viser til at den kulturelle skolesekken skal gi elevene et tilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor i landet de bor. Disse medlemmer viser til at regjeringen skal stimulere til dette gjennom midler avsatt i budsjettet for 2021, som skal bidra til at fylkeskommunene over hele landet skal stimuleres til å skape nytt innhold i ordningen.

Disse medlemmer viser til det andre målet om at tilbudet som presenteres i ordningen skal formidle et mangfoldig og variert kulturtilbud som er relevant og representativt for mangfoldet av elever i skolen.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke samhandlingen mellom kultur- og utdanningssektoren slik at innholdet som presenteres gjennom ordningen oppleves som relevant for barn og unge.

Disse medlemmer vil derfor at Kulturtanken skal ivareta oppgaven som nasjonalt koordinerende organ for DKS-ordningen, og følges opp i et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for regjeringens signaler om endringer i Den kulturelle skolesekken (DKS) der det blant annet foreslås å endre målene for DKS og der «kvalitet» i stor grad erstattes med «medvirkning», «relevans», «representativitet», og der publikumsperspektivet er så godt som fraværende. Disse medlemmer støtter innspill fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) som mener denne meldingen viser en radikal dreining i norsk kulturpolitikk der forholdet mellom skole- og kultursektor får en kraftig forskyvning.

Hvis målsetningen skal være å gi gode kunstopplevelser for det unge publikummet også i fremtiden, vil disse medlemmer fremheve viktigheten av at det profesjonelle kunstfeltet også fremover har en tydelig rolle i DKS. Disse medlemmer er derfor imot regjeringens forslag om å endre de nasjonale målene for DKS. Disse medlemmer minner om at siden etableringen av DKS, har intensjonen vært å «medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud», jf. St. Meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skolesekk for framtida, Innst. S. nr. 200 (2007–2008). Regjeringens forslag om å endre dette til at barn og unge «får et likeverdig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet» er i realiteten en sterk svekkelse av ordningen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens DKS-ordning, samt tydeliggjøre at målet med DKS (Den kulturelle skolesekken) fortsatt skal være å medvirke til at elever får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen ønsker at DKS skal utvides til å være et tilbud også for barnehager, men regjeringen ser ut til å ha glemt at en slik utvidelse vil kreve finansiering. Disse medlemmer finner det underlig at finansieringsansvaret for et eventuelt utvidet tilbud legges på kommunene, som da må bære kostnaden selv. Dette illustrerer igjen regjeringens ovenfra-og-ned-tilnærming, der flere oppgaver overføres til kommunene, mens midlene uteblir.

Disse medlemmer vil understreke at det over mange år har vært en nedgang i ressurser og produksjonsomfang til DKS, og at friske midler vil være en forutsetning for en utvidelse av målgruppen for DKS.

Disse medlemmer har i flere omganger tatt til orde for etablering av «Den Kulturelle Bæremeisen», men med forutsetning om at en slik satsing ikke går på bekostning av dagens satsing for skoleelever. Disse medlemmer viser også til at den rød-grønne regjeringen i sin tid etablerte en nasjonal ordning rettet mot de eldre, kalt «Den kulturelle spaserstokken», som dagens regjering fjernet som nasjonal satsing.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at målformuleringene for DKS-ordningen også omfatter det brede kulturarvsfeltet med folkemusikere, dansere, museumsformidlere og andre som bidrar til å formidle et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Dette gjenspeiler også det brede og mangfoldige tilbudet som allerede inngår i ordningen lokalt og regionalt. Samtidig merker disse medlemmer seg at spillemidlene til Den kulturelle skolesekken fortsatt har som hensikt å sikre at alle barn og unge får oppleve og gjøre seg kjent med profesjonelle kunstnere og utøvere. Dette er en videreføring av dagens DKS-ordning.

Disse medlemmer viser for øvrig til fordelingen av spillemidler til kulturformål for 2021 med en bevilgning på 306,5 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken. Dette betyr at bevilgningen har økt med 45,8 pst. (96,3 mill. kroner) siden 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange kunstnere har opplevd å få dårligere rettigheter i Den kulturelle skolesekken etter de siste års omorganisering. Det mener dette medlem er en svært uheldig utvikling, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonalt arbeidsgiveransvar og styrke oppdragstakernes rettigheter i Den kulturelle skolesekken.»

1.8 Trygg digital oppvekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i dag er det digitale en integrert del av hverdagen til barn og unge. Pandemien har på mange måter bidratt til å skyve enda flere aktiviteter og enda mer av den sosiale kontakten over på digitale arenaer. Mange offentlige instanser og andre aktører arbeider med å trygge barn og unge på nett. I takt med den teknologiske utviklingen og den stadig økende bruken av digitale mediumer og tjenester, er også oppmerksomheten rundt det digitale livet til barn og unge blitt større.

Flertallet viser til at utgangspunktet for regjeringens arbeid på området er at nettet først og fremst gir enorme positive muligheter – både når det gjelder sosial kontakt, læring, underholdning og kreativ utfoldelse. Det digitale livet gir våre barn og unge enorme muligheter til blant annet å finne musikk, film, teater eller andre ting som engasjerer. Samtidig vet vi at digitale aktiviteter og arenaer også kan utsette barn for ulike former for risiko – det kan dreie seg om eksponering for pornografi og voldelig innhold, innhold om selvskading eller selvmord, kroppspress, hatytringer, desinformasjon og fare for nettovergrep.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i meldingen vil legge til rette for en samordnet, målrettet og effektiv offentlig innsats for å trygge barn og unges digitale liv. Dette er et viktig tema – det er viktig å øke kunnskapen, og det er viktig å samordne og effektivisere innsatsen.

Dette flertallet viser til at regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst. I tillegg vil barne- og familieministeren ha et koordinerende ansvar for trygg digital oppvekst. Samtidig får Medietilsynet et ansvar for å koordinere det praktiske, brukerrettede arbeidet på feltet.