Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2020

Dette dokument

  • Innst. 635 S (2020–2021)
  • Kildedok: Dokument 2 (2020–2021)
  • Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
  • Sidetall: 10
Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Riksrevisjonen og korona

Som resten av samfunnet ble også Riksrevisjonen preget av koronapandemien i 2020. Da regjeringen stengte ned landet i mars, ble alle ansatte sendt på hjemmekontor. Samtidig ble skoler og barnehager stengt. Situasjonen var uoversiktlig og krevende.

Riksrevisjonen etablerte raskt verdier og prinsipper for koronahåndteringen.

Hensynet til medarbeiderne er blitt balansert med hensynet til produksjonen. Riksrevisjonen la stor vekt på å være en ansvarlig arbeidsgiver, med tilpasning for den enkelte medarbeider. Dette innebar blant annet å tilrettelegge for et forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontoret og fleksibilitet for ansatte med omsorgsoppgaver. I tillegg ble det innført nye og mer effektive løsninger for digital kommunikasjon.

Hensynet til forvaltningen veide tungt. Det var en god dialog med forvaltningen, som på mange områder var presset, men som like fullt strakk seg langt for at revisjoner kunne gjennomføres. Mye arbeid ble utført digitalt. I noen tilfeller ble aktiviteter utsatt, blant annet som følge av reiserestriksjonene. Fristen for å avlegge revisjonsberetninger for 2019 ble utsatt, og Dokument 1 ble overlevert 3. november. Overleveringen av flere planlagte undersøkelser i Dokument 3-serien ble utsatt til 2021.

Gjennom våren ble kontorene gradvis og forsiktig gjenåpnet. Gjenåpningen skjedde under strenge smitteverntiltak, i tråd med de til enhver tid gjeldende smittevernregler. Senhøstes ble det dessverre på nytt nødvendig å stenge kontorene for arbeid, og alle ansatte ble igjen sendt på hjemmekontor.

2020 har vist at Riksrevisjonen er en omstillingsdyktig organisasjon. Dedikerte, løsningsorienterte ansatte og gode kommunikasjonsløsninger gjorde at de fleste oppgavene ble gjennomført som planlagt, men med enkelte forsinkelser. Noen oppgaver ble særlig utfordrende, særlig revisjonene av NAV og Forsvaret.

Revisjoner som krevde behandling av sikkerhetsgradert informasjon, var tidvis utfordrende å gjennomføre. I tillegg ble interne aktiviteter og utviklingsprosjekter noe forsinket som følge av pandemien. Forsinkelsene vil påvirke aktiviteten i 2021.

1.2 Kort om Riksrevisjonen

1.2.1 Rolle og oppgaver

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og gjennomfører kontroller og undersøkelser av departementene, andre statlige virksomheter og statens interesser i selskaper. Riksrevisjonen er den eneste aktøren som gir Stortinget en samlet og uavhengig revisjon av staten. Riksrevisjonens kontroller og undersøkelser tar utgangspunkt i det Stortinget har bestemt, som lover og vedtak. Riksrevisjonen

  • reviderer statlige regnskaper

  • kontrollerer om lover, regler og vedtak etterleves

  • undersøker økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger

  • kontrollerer forvaltningen av statens interesser i selskaper

  • forebygger og avdekker misligheter og feil

  • veileder forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler

Lov og instruks om Riksrevisjonen definerer de overordnede rammene for arbeidet.

Riksrevisjonen bruker INTOSAIs internasjonale rammeverk og standarder for offentlig revisjon, som inneholder grunnleggende prinsipper og kvalitetskrav for riksrevisjoner. Innenfor dette rammeverket jobber Riksrevisjonen uavhengig av Stortinget og statsforvaltningen.

Stortinget i plenum kan imidlertid pålegge Riksrevisjonen særskilte undersøkelser. Rapporten om Alexander L. Kielland-ulykken som ble lagt fram for Stortinget våren 2021, er et slikt eksempel. Alle Riksrevisjonens undersøkelser er uavhengige og objektive og skal gi Stortinget et faglig grunnlag for å utøve sin kontrollfunksjon overfor regjeringen.

Høsten 2020 undertegnet riksrevisorkollegiets leder og plenumsleder i Sametinget en avtale om prosedyrer for Riksrevisjonens kontroll av Sametinget. Avtalen er en tydeliggjøring av Riksrevisjonens rolle overfor Sametinget og en videreføring av en avtale med sametingspresidenten fra 2009.

1.2.2 Slik jobber Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er pålagt faste, årlige revisjonsoppgaver som finansiell revisjon og selskapskontroll. Formålet er alltid å levere aktuell og relevant informasjon til Stortinget.

1.2.2.1 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

Den finansielle revisjonen gjennomføres årlig og er avgjørende for å sikre tillit til offentlige regnskaper. Riksrevisjonen reviderer statsregnskapet og alle regnskapene til statlige virksomheter, inkludert departementene og Statsministerens kontor. Videre revideres regnskapene til Stortinget, Sametinget, fire nordiske virksomheter som holder til i Norge og FN-sambandet i Norge. Gjennom den finansielle revisjonen skal Riksrevisjonen gi en trygghet for at de statlige regnskapene ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, og at regnskapene er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og det finansielle rammeverket.

Revisjon av virksomhetenes regnskaper omfatter finansiell revisjon av årsregnskapene og kontroll mot det administrative regelverket for økonomistyring i staten dersom Riksrevisjonen har identifisert risiko for manglende overholdelse av dette. Resultatene rapporteres årlig i form av en revisjonsberetning til hver virksomhet. Det blir også avgitt en erklæring om statsregnskapet. De viktigste funnene rapporteres til Stortinget i Dokument 1.

Veiledning og dialog

Riksrevisjonen veileder virksomhetene for å bidra til at regnskapene deres avlegges uten vesentlige feil og mangler. Revisor gir veiledning gjennom den årlige revisjonsprosessen, både når revisjonen planlegges og gjennomføres, og når revisjonsberetningen utstedes. Veiledningen skjer i dialog med den reviderte virksomheten og er knyttet til både regnskapet og internkontrollen i virksomheten.

Riksrevisjonen skal veilede på en måte som ikke setter uavhengighet og objektivitet i fare i den påfølgende revisjonen. Reviderte virksomheter har et selvstendig ansvar for regnskap og internkontroll, uavhengig av veiledningen.

1.2.2.2 Forvaltningsrevisjon og etterlevelsesrevisjon

Vesentlighet og risiko avgjør normalt hva Riksrevisjonen undersøker. Når Riksrevisjonen velger et område som skal revideres, tas det alltid utgangspunkt i hva det er viktig for Stortinget å få informasjon om. Relevante spørsmål er om det aktuelle området er av stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning, eller om det er en sannsynlighet for at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke blir fulgt opp.

Riksrevisjonen overvåker kontinuerlig sentrale samfunnsområder og bruker informasjon fra finansiell revisjon og annet revisjonsarbeid for å velge ut nye områder som skal revideres. Det blir også innhentet informasjon fra ulike eksterne kilder, blant annet forskningsmiljøer, akademia, media og egen ekstern tipskanal.

Deretter blir det tatt stilling til hvilke undersøkelser som skal prioritere. Lengden på revisjonsløpene varierer, men prosessen er forholdsvis lik. Undersøkelsene gjennomføres enten som forvaltningsrevisjon eller etterlevelsesrevisjon. Som en del av selskapskontrollen gjennomfører Riksrevisjonen også forvaltningsrevisjoner om forvaltningen av statens interesser i selskaper.

Det er riksrevisorkollegiet som fatter endelig beslutning om hvilke undersøkelser som skal gjennomføre.

Revisjonsprosessen består av planlegging, gjennomføring, rapportering og oppfølging. I de ulike fasene blir det vurdert om undersøkelsen skal stoppes eller videreføres, basert på vesentlighet og risiko.

1.2.2.3 Årlig selskapskontroll

I tillegg til forvaltningsrevisjoner om forvaltningen av statens interesser i selskaper (se punkt 3.2.2) gjennomfører Riksrevisjonen årlig selskapskontroll.

Riksrevisjonen kontrollerer om forvaltningen av selskaper er i samsvar med lover, regler og vedtak (regelverksetterlevelse) og/eller allment aksepterte prinsipper som er relevante for forvaltningen av statens interesser i selskapene (forsvarlig forvaltning). Den enkelte statsråd er pålagt å sende dokumentasjon til Riksrevisjonen. Basert på mottatt dokumentasjon kontrollerer Riksrevisjonen om generalforsamlinger og foretaksmøter er avholdt i samsvar med lover og regler.

Ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet kan det være aktuelt å foreta ytterligere undersøkelser på utvalgte områder som en del av den årlige kontrollen. Vesentlige avvik rapporteres til Stortinget. Normalt følges disse opp etter to år for å gi Stortinget informasjon om hva som er gjort i tiden etter at undersøkelsen ble rapportert.

1.2.3 Organisasjon og ledelse

Riksrevisjonen ledes av et kollegium (styre) med fem riksrevisorer som er valgt av Stortinget.

Stortinget velger medlemmer til riksrevisorkollegiet hvert fjerde år etter stortingsvalget og utpeker samtidig kollegiets leder og nestleder.

Kollegiets leder, Per-Kristian Foss, er Riksrevisjonens daglige leder.

Riksrevisorkollegiet 2018–2021:

Riksrevisorer

Rolle

Varamedlemmer

Per-Kristian Foss

Leder

Martin Engeset

Helga Pedersen

Nestleder

Per Rune Henriksen

Gunn Karin Gjul

Beate Heieren Hundhammer

Arve Lønnum

Kenneth Svendsen

Anne Tingelstad Wøien

Heidi Grande Røys

Revisjonsråden er den øverste administrative og faglige lederen og bistår kollegiets leder i den daglige ledelsen av virksomheten. Revisjonsråden er sekretær for kollegiet.

Jens Arild Gunvaldsen har vært revisjonsråd i Riksrevisjonen siden 2016.

Riksrevisjonen har sju avdelinger; fem revisjonsavdelinger, en støtte- og utviklingsavdeling og en administrasjonsavdeling. Hver avdeling ledes av en ekspedisjonssjef. Revisjonsavdelingene er delt inn etter revisjonstyper og hvilke departementer de reviderer. I tillegg er det to staber direkte underlagt revisjonsråden.

1.2.4 Ansatte og tilstedeværelse

Ved utgangen av 2020 hadde Riksrevisjonen 449 fast ansatte og 4 midlertidig ansatte i forbindelse med koronapandemien. Antall ansatte er redusert med om lag 16 pst. siden 2010. De ansatte er hovedsakelig økonomer, revisorer, jurister og samfunnsvitere.

I 2020 utførte Riksrevisjonen 429 årsverk.

Hovedkontoret ligger i Oslo, og det er regionkontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og på Hamar. Ved utgangen av 2020 hadde 65 ansatte arbeidsplass utenfor Oslo.

Hvert regionkontor har mellom 7 og 14 ansatte. Strategien er å ha en tydelig regional tilstedeværelse.

1.3 Årets aktiviteter og resultater

1.3.1 Resultater innenfor de strategiske målene

Riksrevisjonens strategiske plan gjelder for perioden 2018–2024. Visjonen er å levere revisjon til nytte for morgendagens samfunn, og Riksrevisjonen jobber mot følgende tre hovedmål:

  • være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

  • gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

  • være en effektiv organisasjon

1.3.1.1 Mål 1: Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

Bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen

Stortinget gir uttrykk for at Riksrevisjonen leverer viktige bidrag til kontrollen med regjeringen og forvaltningen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 2 (2019–2020):

«Komiteen mener at Riksrevisjonen bidrar med viktige innspill til Stortinget og fører kontroll med regjering og forvaltning på Stortingets vegne. Gjennom dette arbeidet legger Riksrevisjonen viktige føringer for Stortingets kontrollarbeid. Riksrevisjonens behandling av de sentrale regnskaper og av rapporter om virksomheten på ulike områder gir Stortinget et godt grunnlag for å kunne vurdere om statsrådene har fulgt opp sitt ansvar.»

I tillegg til den ordinære behandlingen av Riksrevisjonens rapporter har Stortinget brukt 42 ulike saker fra Riksrevisjonen i sitt arbeid i 2020. Dette er på omtrent samme nivå som i 2019. Undersøkelsene ble brukt i komitéinnstillinger, skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål, representantforslag, høringer og debatter. De mest omtalte sakene er bemanningsutfordringer i helseforetakene (15), fiskekvoter (11), saksbehandlingstid i domstolene (9), dyrevelferd (6), barnevernsinstitusjoner (5) og rovviltforvaltningen (5).

Det er flest saker og referanser som angår Helse- og omsorgsdepartementets områder. Henvisningene går helt tilbake til undersøkelser fra 2009.

Bidrag til forbedring av forvaltningen

Forvaltningen gjør flere endringer som følge av Riksrevisjonens revisjoner og veiledning. På denne måten leverer Riksrevisjonen viktige bidrag til forbedringer, selv om det fortsatt er potensial for å øke bruken av revisjonsresultatene.

Riksrevisjonen følger opp en sak normalt tre år etter at den ble behandlet i Stortinget. Det er ofte for tidlig til at iverksatte endringer synes i form av forbedrede resultater. I de fleste sakene er forvaltningens oppfølging av Stortingets merknader og Riksrevisjonens anbefalinger likevel av en slik karakter at sakene avsluttes.

Riksrevisjonen sender brukerundersøkelser til reviderte virksomheter. Undersøkelsene viser at forvaltningen opplever revisjonene som relevante og nyttige, og at de brukes til konkrete forbedringer. Også i 2020 er tilbakemeldingene gjennomgående gode.

Nytte, troverdighet og relevans for allmennheten

I 2020 fikk Riksrevisjonen 4 200 medieomtaler. Det er en økning fra 3 500 i 2019, selv om færre undersøkelser ble offentliggjort i 2020. Det er resultatene av undersøkelsene som blir brukt som premisser for oppslagene. I 2020 fikk disse rapportene flest medieomtaler:

  • Kvotesystemet i kyst- og havfiske

  • Helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer

  • Statens vegvesens inspeksjon og oppfølging av installasjoner og utstyr på riksveinettet

  • Olje- og energidepartementets oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer

Media er den viktigste kanalen for å formidle resultatene av undersøkelsene til allmennheten.

Nettstedet, www.riksrevisjonen.no, skal være enkelt å bruke, og innholdet skal være lett å forstå. Nettstedet hadde 66 500 besøk i 2020, som var en liten nedgang fra 2019 (79 000). Det har trolig sammenheng med at færre undersøkelser ble offentliggjort i 2020, ettersom offentliggjøring av nye undersøkelser er hovedårsaken til besøk på nettstedet.

1.3.1.2 Mål 2: Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

Riksrevisjonen vurderer kvaliteten på arbeidet ut fra den faglige kvaliteten på revisjonene (produktkvalitet) og kvaliteten på prosessen og kommunikasjonen med dem som revideres (prosesskvalitet). Målinger viser at kvalitetsnivået gjennomgående er høyt.

Produktkvalitet

Riksrevisjonen har et omfattende system for å sikre at revisjonene tilfredsstiller internasjonale revisjonsstandarder og ivaretar kravene som stilles til uavhengighet, objektivitet og profesjonell skjønnsmessig vurdering av funn og konklusjoner. I 2020 vedtok Riksrevisjonen oppdaterte retningslinjer for alle revisjonstypene, i tråd med internasjonale standarder. Arbeidet med å implementere retningslinjene pågår.

Riksrevisjonen foretar jevnlig kvalitetskontroller av gjennomførte revisjoner, og den forrige gjennomgangen ble gjort i 2019. Selv om nivået gjennomgående er høyt, ble det identifisert forbedringsområder. Toppledergruppen vedtok en rekke tiltak for forbedringer på disse områdene.

Utviklingsprosjektene bidrar til økt kvalitet på Riksrevisjonens revisjon og kontroll. Et eksempel er prosjektet som i flere år har bidratt til økt kvalitet på den finansielle revisjonen av virksomheter som bruker Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør. Riksrevisjonen har lagt ned en betydelig ressursinnsats i prosjektet, blant annet gjennom opplæringstiltak og forenkling av arbeidsprosesser. Arbeidet for ytterligere forbedring fortsetter i 2021.

Et nytt Dokument 1 har vært et av de viktigste utviklingsprosjekter i 2020. Fra høsten 2021 skal Stortinget få et produkt som kommuniserer bedre og som samtidig effektiviserer Riksrevisjonens interne produksjonsprosesser.

Prosesskvalitet

Riksrevisjonen ønsker å være profesjonell, åpen og brukerorientert i sin kommunikasjon. I brukerundersøkelsen til reviderte virksomheter blir det spurt om hvordan de opplevde revisjonsprosessen, inkludert kommunikasjonen. Riksrevisjonen får gjennomgående gode tilbakemeldinger, og forvaltningen opplever revisjonsprosessen som god.

1.3.1.3 Mål 3: Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon

Riksrevisjonen skal levere kontroll og revisjon på en effektiv måte. Mange år med utviklingsarbeid har gjort organisasjonen omstillingsdyktig. Riksrevisjonen har siden 2010 redusert antall årsverk og antall ansatte, samtidig som produksjonen er omtrent på samme nivå.

I 2012 implementerte Riksrevisjonen nye internasjonale standarder for offentlig revisjon, og innførte nytt revisjonsstøtteverktøy. Omstillingen har vært størst innenfor finansiell revisjon. Ulike utviklingstiltak har gitt økt kvalitet og mer effektiv ressursbruk i revisjonen. Mer samordnet porteføljestyring av oppdragene har bidratt til bedre prioriteringer.

Fra 2017 styrket Riksrevisjonen sitt omstillingsarbeid ytterligere gjennom etableringen av moderniseringsprogrammet som overbygning for utviklingsaktiviteten. Flere tiltak fra programmet implementeres nå i linjeorganisasjonen, samtidig som nye tiltak kommer inn i programmet. Digitalisering og automatisering står sentralt.

Riksrevisjonen har i 2020 etablert et forprosjekt for styringsinformasjon, der formålet blant annet er å kartlegge behov for styringsinformasjon på ulike nivåer.

Riksrevisjonen har også innført et nytt og bedre digitalt kommunikasjonsverktøy i 2020, som legger til rette for i enda større grad å kunne gjennomføre revisjon og andre oppgaver digitalt på en faglig god og forsvarlig måte. Dette har vært avgjørende for å opprettholde god intern samhandling og effektiv oppgaveløsing gjennom koronapandemien. I tillegg ble det implementert en ny, sikker og effektiv løsning for digital innhenting av dokumentasjon fra forvaltningen.

Erfaringene med kommunikasjonsløsningene gjør at Riksrevisjonen framover kan balansere hensynet mellom nødvendig reiseaktivitet og reisebelastning for de ansatte på en bedre måte. Revisjonsfaglige aktiviteter og resultater

1.3.1.4 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

I 2020 har Riksrevisjonen revidert regnskapene til 230 virksomheter for regnskapsåret 2019.

I all hovedsak står det bra til med regnskapene i staten. Gjennom veiledning og dialog med de reviderte virksomhetene har mindre feil som er avdekket, blitt rettet opp før regnskapene er avsluttet. 229 regnskaper har fått en umodifisert uttalelse i revisjonsberetningen, noe som betyr at regnskapene er uten vesentlige feil eller mangler. Kun ett regnskap har fått en modifisert uttalelse i revisjonsberetningen. Det skyldes at regnskapet inneholder vesentlige feil.

Ni av virksomhetene har imidlertid fått en modifisert uttalelse knyttet til manglende overholdelse av det administrative regelverket for økonomistyring i staten.

Statsregnskapet er en sammenstilling av alle statlige regnskaper. Kontrollen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene, samt revisjonshandlinger rettet mot selve statsregnskapet.

I erklæringen for 2019 anser Riksrevisjonen at statsregnskapet i det vesentlige er korrekt avlagt og presentert. Det betyr at bevilgningsreglementets prinsipper i det alt vesentlige er fulgt.

Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet gjennomføres årlig og er området der det brukes mest ressurser.

1.3.1.5 Forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og årlig selskapskontroll

Revisjoner som involverer flere departementer

Riksrevisjonen har en unik tilgang til informasjon og har mulighet til å gjøre undersøkelser som involverer flere departementer. Flere av undersøkelsene er enten tverrsektorielle, ved at flere departementer har roller og oppgaver innenfor området som undersøkes, eller tverrgående ved at temaet for undersøkelsen rettes mot flere departementer. Stortinget har understreket betydningen av at Riksrevisjonen foretar undersøkelser og vurderer vesentlighet og risiko på tvers av departementene.

Riksrevisjonen har i 2020 rapportert til Stortinget følgende to undersøkelser som involverer flere departementer:

  • Styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål

  • Etterlevelse av Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester

Ved inngangen til 2021 arbeidet Riksrevisjonen med ytterligere åtte undersøkelser som involverer flere departementer:

  • Revisjon av de økonomiske tiltakene i møte med virusutbruddet

  • Helse-, utdannings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel

  • Myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

  • Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

  • Myndighetenes arbeid med tilpassing av bebyggelse og infrastruktur til et klima i endring

  • Svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer

  • Myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken

  • Myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer

Forvaltningsrevisjon

Gjennom forvaltningsrevisjon gjør Riksrevisjonen større, systematiske undersøkelser der målet er å vise hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjennomfører det Stortinget har vedtatt, og hvilke resultater og virkninger offentlige tiltak har hatt.

Undersøkelsene går i dybden på aktuelle problemstillinger innenfor et avgrenset saksområde og dekker flere år. I undersøkelsene vurderes blant annet om resultatene oppnås på en økonomisk og effektiv måte.

Som følge av koronapandemien er flere forvaltningsrevisjoner forsinket. Elleve forvaltningsrevisjoner er avsluttet og rapportert til Stortinget i 2020.

Ved inngangen til 2021 arbeidet Riksrevisjonen med ytterligere 19 undersøkelser.

Etterlevelsesrevisjon

Gjennom etterlevelsesrevisjon kontrollerer Riksrevisjonen at statlige virksomheter bruker pengene slik Stortinget har bestemt, og at de følger lover og regler.

Sju etterlevelsesrevisjoner ble rapportert i Dokument 1 (2020–2021), som ble lagt fram for Stortinget 3. november 2020:

Ved inngangen til 2021 arbeidet Riksrevisjonen med ytterligere elleve undersøkelser.

En påbegynt undersøkelse som retter seg mot grunnsikring av skjermingsverdige objekter er utsatt som følge av koronapandemien. Det er usikkert når undersøkelsen vil starte opp igjen.

Årlig selskapskontroll

I 2020 kontrollerte Riksrevisjonen statsrådenes myndighetsutøvelse i tolv eierdepartementer. Riksrevisjonen har kontrollert hvordan statens eierinteresser blir ivaretatt i 52 heleide aksjeselskaper, 29 deleide aksjeselskaper, 1 ansvarlig selskap med delt ansvar, 6 allmennaksjeselskaper (ASA), 9 statsforetak, 4 regionale helseforetak, 15 studentsamskipnader og ytterligere 4 selskaper som er organisert ved særskilt lov.

Mange av selskapene ivaretar samfunnskritiske oppgaver og utgjør en betydelig del av landets verdiskaping.

Kontrollen for regnskapsåret 2019 har ikke påvist større mangler ved eierskapsutøvelsen, med unntak av en merknad knyttet til Kvaliteten på informasjon om forventede ventetider i ordningen med fritt behandlingsvalg. Forholdet er rapportert i Dokument 3:2 (2020–2021).

1.3.2 Internasjonalt engasjement

Riksrevisjonens internasjonale engasjement omfatter utvikling av offentlig revisjon, faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland, samarbeidsrevisjoner og revisjon av internasjonale organisasjoner.

Internasjonale aktiviteter og samarbeid har blitt gjennomført i 2020 til tross for utfordrende arbeidsforhold under koronapandemien. Møter og aktiviteter har stort sett foregått på digitale plattformer, og nye digitale verktøy for samhandling og læring er tatt i bruk. Dette har fungert bra, selv om det har vært digitale utfordringer hos enkelte av Riksrevisjonens samarbeidsriksrevisjoner i utviklingsland.

1.3.2.1 Utvikling og samarbeid om offentlig revisjon

Utviklingen av offentlig revisjon internasjonalt skjer hovedsakelig gjennom INTOSAI, den globale organisasjonen for riksrevisjoner. Den utvikler standarder og et felles internasjonalt rammeverk for offentlig revisjon. Riksrevisjonen har også i 2020 ledet Forum for INTOSAI Professional Pronouncements (FIPP), som skal sikre kvalitet og konsistens mellom standardene. Riksrevisjonen leder også komiteen som har ansvar for standardutvikling innenfor forvaltningsrevisjon, og er i tillegg representert i flere andre fagkomiteer.

De nordiske riksrevisorene møtes årlig, og det er enighet om å ha et sterkt nordisk samarbeid for å sikre at riksrevisjonene er relevante, at de fanger opp nye risikoer og samfunnstrender, og at de analyserer kompliserte sektorovergripende sammenhenger på en god måte. På riksrevisormøtet i 2020 var koronasituasjonen hovedtema. Tilpasning av arbeidsmåter i de nordiske institusjonene og mulige vinklinger på revisjoner rundt covid-19 ble diskutert digitalt.

Riksrevisjonen samarbeider med riksrevisjoner som ligger i front når det gjelder modernisering av offentlig revisjon, blant annet på områdene dataanalyse, visualisering og bruk og revisjon av maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. I tillegg er det samarbeid med andre riksrevisjoner om felles utfordringer i revisjon av anskaffelsen av F-35 kampfly og Joint Strike Fighter-programmet.

1.3.2.2 Faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland

Riksrevisjoner har en viktig funksjon i fungerende demokratier. Målet med bistandsarbeidet er å styrke riksrevisjoners gjennomslagskraft for å bedre forvaltningen av fellesskapets ressurser og bidra til å bekjempe korrupsjon i utviklingsland.

Den norske riksrevisjonen er vertskap for INTOSAI Development Initiative (IDI), som er en organisasjon som arbeider med å utvikle og støtte riksrevisjoner i utviklingsland. IDI bidrar til bedre kapasitet i flere enn 140 riksrevisjoner gjennom ulike utviklingsprogrammer. Les mer om IDI i vedlegg 4.

I 2020 har Riksrevisjonen gitt faglig støtte til AFROSAI-E og riksrevisjonene i Myanmar, Uganda, Zambia og Sierra Leone. Egne medarbeidere brukes på oppdrag av både kort og lang varighet.

Utvinning av mineraler, olje og gass kan gi store inntekter, men samtidig er det høy risiko for korrupsjon i sektoren.

I regioner med store petroleums- og mineralforekomster kan bedre offentlig revisjon ha stor betydning. Riksrevisjonen har etablert et program som skal gi støtte til å utvikle en systematisk, kunnskapsbasert og enhetlig revisjon av både petroleums- og mineralressurser.

I tillegg gir Riksrevisjonen bistand til INTOSAIs internasjonale arbeidsgruppe for revisjon av utvinningssektoren. Sammen med AFROSAI-E og riksrevisjonene i Uganda og Indonesia arrangerte Riksrevisjonen i 2020 et kurs i petroleumsrevisjon for revisorer fra hele verden.

Den ugandiske riksrevisjonen reviderer oljeselskapenes avtaler om fordeling av kostnader og inntekter. I 2020 fullførte de kontrollen av skatteregnskapene i oljesektoren for årene 2012–2016. Kontrollene bidrar til å sikre statens inntekter. Riksrevisjonens faglige støtte har vært helt sentral for den ugandiske riksrevisjonens kapasitet til å gjennomføre denne typen kontroller. I Zambia ga Riksrevisjonen støtte til en etterlevelsesrevisjon om tildeling av gruvelisenser. Denne førte til en grundig gjennomgang i gruvesektoren, og mer enn 900 gruvelisenser ble inndratt. Passive lisenser er tapte skatteinntekter, og denne revisjonen kan på sikt bidra til økte inntekter for den zambiske staten. Støtten til riksrevisjonen i Myanmar har bidratt til at de har levert sine første forvaltningsrevisjoner til parlamentet, og at det er blitt etablert en egen enhet for forvaltningsrevisjon. I støtten til Sierra Leone har Riksrevisjonen bistått i etableringen av en egen enhet for IKT-revisjon med tilhørende strategi og planer.

Økt bruk av elektroniske verktøy og store og komplekse IKT-systemer i statsforvaltningen i utviklingsland har gitt effektivitetsgevinster. Samtidig har det medført økt risiko og sårbarhet for misbruk og manipulasjon.

Gjennom AFROSAI-E har Riksrevisjonen støttet riksrevisjoner i det sørlige Afrika med å utvikle og implementere et program for å styrke kompetansen på IKT-revisjon. I 2020 startet andre runde av programmet, der kursdeltakere fra den første runden var kursinstruktører.

1.3.2.3 Revisjon av internasjonale organisasjoner

Riksrevisjonen leder EFTA Board of Auditors og er ekstern revisor for European Centre for Medium-Range Weather Forecasts. I tillegg har Riksrevisjonen representanter i revisjonsstyret i

  • European Patent Office

  • European Space Agency

  • Organisation for Economic Co-operation and Development

  • EUROCONTROL

Når Riksrevisjonen påtar seg internasjonale revisjonsoppdrag, er ett av målene å bidra til god forvaltning og mest mulig åpenhet i den aktuelle organisasjonen.

Riksrevisjonen har også gjennomført revisjon av programmer som kontrollmedlem av EUs Interreg-program, som skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

Riksrevisjonen har startet et arbeid med å vurdere hvordan rollen som ekstern revisor av internasjonale organisasjoner skal utvikles, og har i den forbindelse dialog med den svenske riksrevisjonen. De er i ferd med å etablere en ressursmodell som gir dem større forutsetninger for å vinne anbud og gjennomføre rollen som ekstern revisor av store internasjonale organisasjoner på en tilfredsstillende og forsvarlig måte.

1.3.2.4 Intensjonsavtale om samarbeid med EFTAs overvåkingsorgan

I desember 2020 inngikk Riksrevisjonen en intensjonsavtale om videre samarbeid med EFTAs overvåkingsorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA).

Målet med avtalen er å utveksle erfaringer. Dette vil bli konkretisert blant annet ved å etablere ulike møteplasser. Avtalen åpner også for at medarbeidere skal kunne delta på kompetansetiltak hos hverandre og i utveksling gjennom en hospiteringsordning.

1.4 Styring og kontroll av virksomheten

1.4.1 Riksrevisjonens kvalitetssikringssystem

Riksrevisjonens kvalitetssikringssystem bygger på internasjonale standarder for kvalitetskontroll (ISSAI 140). Systemet omfatter ledelse, etikk, kompetanse, gjennomføring av oppgaver og overvåking av virksomheten. Riksrevisjonens styrende dokumenter skal være lett tilgjengelige, og det legges blant annet vekt på

  • tydelige krav og forventninger til arbeidet

  • oversikt over hvilke faktorer som påvirker evnen og muligheten til å gjennomføre arbeidet i tråd med fastsatte krav og forventninger

  • systematiske prosesser for planlegging, gjennomføring, kvalitetskontroll og rapportering av all revisjon og kontroll

  • systematikk for overvåking, læring og forbedring

Riksrevisjonen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sitt kvalitetssikringssystem. Sentrale elementer i den sammenheng er retningslinjer for revisjons- og kontrollarbeidet, etiske retningslinjer, ansvars- og fullmaktsstrukturer, risikohåndtering, porteføljestyring av revisjons- og utviklingsoppgaver, revisjons- og støttesystemer og organisasjonskultur.

1.4.2 Periodisk planlegging og oppfølging

1.4.2.1 Strategisk plan

I 2018 vedtok Riksrevisjonens kollegium strategisk plan for perioden 2018–2024.

Visjonen, «revisjon til nytte for morgendagens samfunn», er førende for Riksrevisjonens tre hovedmål og øvrige strategier.

1.4.2.2 Årlig virksomhetsplan

Den strategiske planen operasjonaliseres gjennom den årlige virksomhetsplanen, som tar utgangspunkt i tilgjengelige ressurser og rammer. Innenfor disse fastsetter Riksrevisjonen overordnede prioriteringer for revisjonsarbeidet, det internasjonale arbeidet, utviklingsarbeidet og den faglige og administrative støtten.

Til grunn for virksomhetsplanen ligger det et analysearbeid for å identifisere og prioritere nye revisjonsoppgaver. Hvert år gjør Riksrevisjonen også vurderinger av hva som er de viktigste risikoområdene. Resultatet legges til grunn for prioriteringene av utviklingstiltak i moderniseringsprogrammet og andre tiltak og forventninger som tas inn i virksomhetsplanen. Planen konkretiseres ytterligere gjennom avdelingsplaner og lederkontrakter.

Riksrevisjonen vurderer egne resultater og egen måloppnåelse på bakgrunn av god styringspraksis. Dette gjøres ut fra et definert sett av informasjonskilder som samlet skal sette ledelsen og riksrevisorkollegiet i stand til å vurdere om resultatene er tilfredsstillende, eller om det er behov for tiltak for å forbedre måloppnåelsen.

Resultatvurderingene gjennomføres årlig og inngår som grunnlag for en årlig vurdering av virksomhetsrisikoen.

1.4.2.3 Utviklingsarbeid – moderniseringsprogram

I 2017 etablerte Riksrevisjonen et moderniseringsprogram som skal sikre systematisk styring av utviklingstiltakene i strategiperioden. Programmet er et viktig virkemiddel for å bidra til å nå målene i den strategiske planen. Hensikten med programmet er å legge til rette for at gevinster fra nåværende og framtidige utviklingsprosjekter realiseres.

Utviklingsprosjekter som omhandler automatisering av prosesser og digitalisering, står sentralt i moderniseringsprogrammet.

To av utviklingstiltakene i moderniseringsprogrammet ble avsluttet i 2020. Dette gjelder prosjektet som skal forbedre arbeidet med å identifisere risikoområder i forvaltningen, og et av prosjektene for økt kvalitet og effektivisering innenfor finansiell revisjon. Ansvaret for oppfølgingen er overført til linjeorganisasjonen.

I 2020 innførte Riksrevisjonen en ny og mer dynamisk modell for sektorovervåking og valg av revisjonstemaer. Modellen innebærer systematisk vurdering av hele porteføljen av revisjons- og utviklingsoppgaver flere ganger i året.

Frigjorte ressurser skal brukes til å utvikle nye revisjonstemaer.

Riksrevisjone innførte den nye modellen for å bidra til å nå det strategiske målet om å levere aktuell og relevant revisjon. Nå kan forslag til revisjonstemaer fremmes oftere. Allerede det første året vedtok og gjennomførte Riksrevisjonen raskt nye undersøkelser, for eksempel om Equinors utenlandsinvesteringer.

Moderniseringsprogrammet består i dag av åtte sentrale utviklingstiltak, og disse fordeler seg tematisk på de ulike satsingsområdene for utviklingsarbeidett:

  • samfunnsoppdraget

  • organisasjon og ledelse

  • infrastruktur og teknologi

  • fagkompetanse

  • formidling

Utviklingstiltakene er prioritert fordi de både enkeltvis og samlet er sentrale forutsetninger for at Riksrevisjonen utvikler seg i tråd med den strategiske planen og har pågående utviklingstiltak:

Rapportering av revisjonen – nytt Dokument 1

Hensikten med et nytt Dokument 1 er å bidra til å effektivisere produksjonsprosessen og å bedre kommunikasjonen av revisjonsresultatene i dokumentet. Målet er at Stortinget, forvaltningen og andre relevante aktører vil bruke dokumentet i enda større grad enn i dag. Prosjektet vil i hovedsak bidra til å styrke formidlingen av revisjonsresultatene.

Digitalisering av rapporter

Målet for prosjektet er å øke brukervennligheten av Riksrevisjonenes produkter slik at de formidler budskapet tydeligere til prioriterte målgrupper. Prosjektet skal bidra til at rapporter og dokumenter blir mer leservennlige, og at innholdet tilpasses lesing på digitale flater. Riksrevisjonen skal også legge til rette for økt bruk av visuelle og grafiske elementer. Fra 2020 har Riksrevisjonen bare publisert rapportene digitalt, i hovedsak som pdf-filer på nettstedet.

Program for informasjonsforvaltning

Informasjonsforvaltningsprogrammet består av tiltak for å bygge en ny, framtidsrettet grunnmur for informasjonsforvaltning i Riksrevisjonen, noe som vil påvirke alle arbeidsprosessene.

I programmet samkjører Riksrevisjonen gjennomføring og oppfølging av tiltak som har nært beslektede formål og som er klart avhengige av hverandre.

Ved utgangen av 2020 gjelder dette tiltakene:

  • implementering av en ny løsning for sikker utveksling av data fra og til reviderte virksomheter

  • utarbeidelse av strategi for framtidig bruk av skytjenester til behandling og lagring av data

  • implementering av en ny samhandlingsløsning internt og en ny videomøteløsning til bruk for møter med reviderte virksomheter og andre eksterne virksomheter

  • kartlegging av mulighetene for å utvikle en framtidsrettet finansiell revisjon (forprosjekt)

Tiltakene i programmet vil bidra til å styrke de fleste av de strategiske satsingsområdene.

Håndtering av sikkerhetsgradert informasjon

Det er etablert et prosjekt som skal vurdere alternative tekniske og bygningsmessige løsninger slik at Riksrevisjonen fortsatt kan ivareta behovet for å håndtere sikkerhetsgradert informasjon i henhold til krav i Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) og forskrift om virksomheters arbeid med forebyggende sikkerhet (virksomhetssikkerhetsforskriften). Formålet er også å effektivisere gjennomføringen av revisjoner der sikkerhetsgradert informasjon blir behandlet. Prosjektet vil i hovedsak bidra til å styrke satsingsområdet infrastruktur og teknologi.

Styringsinformasjon

Det er satt i gang et forprosjekt om styringsinformasjon som skal kartlegge nåværende praksis og behovet for styringsinformasjon på ulike nivåer. Prosjektet skal også se på muligheter for å utvikle styringsinformasjon i organisasjonen. Det forventes at resultatene fra forprosjektet vil gi et grunnlag for anbefalinger om hva som eventuelt bør følge opp videre, inkludert hvilke teknologiske løsninger som bør vurderes. Prosjektet vil i hovedsak bidra til å styrke satsingsområdet effektiv organisasjon.

1.4.3 Operativ styring

Operativ styring skal sikre forsvarlig gjennomføring og gode løpende prioriteringer. Styringen ivaretas i hovedsak gjennom systemer for porteføljestyring som gir et samlet grunnlag for å vurdere om oppgavene har forsvarlig framdrift, riktig bemanning og god håndtering av gjennomføringsrisiko. I tillegg vurderes det om de samlede tilgjengelige ressursene blir prioritert på en god måte.

Riksrevisjonen benytter et elektronisk styringsinformasjonssystem til å fordele og rapportere forbruk av ressurser på årlige oppgaver av både revisjonsfaglig og administrativ art. Erfaringstall fra dette systemet gir også grunnlag for mer treffsikre ressursanslag når lignende oppgaver skal planlegges i framtiden.

Videre handler den operative styringen om å sikre at ressurser og oppgaver forvaltes på en sunn og forsvarlig måte i det løpende arbeidet og at relevante lov- og regelverk etterleves.

1.5 Framtidsutsikter

Riksrevisjonen har vært Stortingets revisjons- og kontrollorgan siden 1816. Mandatet, fullmaktene og uavhengigheten er sikret gjennom Grunnloven, lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet fra 2004.

Riksrevisjonen har

  • adgang til å revidere og kontrollere forvaltningen

  • uavhengighet til å bestemme hvilke saker som skal revideres, og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres

  • en unik tilgang på informasjon og kan kreve alle opplysninger og dokumenter Riksrevisjonen trenger fra de som blir undersøkt

Med dette som utgangspunkt gjennomfører Riksrevisjonen revisjon og kontroll slik at Stortinget har et godt grunnlag for å kontrollere regjeringen, og bidrar samtidig til en bedre forvaltning. Åpenhet er sentralt for å sikre tilliten til hverandre i et fungerende demokrati. Undersøkelser er i all hovedsak offentlige. Kun når helt spesielle hensyn tilsier det kan undersøkelser unntas offentlighet.

Verdien av tillit mellom myndigheter og befolkning har til det fulle kommet til syne gjennom 2020. Selv om vi forhåpentligvis ser en ende på pandemien, vil de langsiktige konsekvensene bli alvorlige for både enkeltmennesker og samfunn. Over hele verden spiller riksrevisjoner en viktig rolle gjennom å framskaffe gode og objektive faktagrunnlag for de mange og vanskelige beslutningene myndighetene står overfor.

Norge står foran store samfunnsmessige endringer, og omstilling vil stå sentralt. Fellesskapets midler må forvaltes på en enda bedre måte enn i dag. Samfunnet forventer at Riksrevisjonen bidrar til en bedre og mer effektiv offentlig forvaltning. Dette skal møtes gjennom fortsatt å levere aktuell og relevant revisjon.

Riksrevisjonen må også kontinuerlig omstille og effektivisere egen organisasjon. I de senere årene har Riksrevisjonen investert betydelig i utviklingstiltak, særlig innenfor teknologi og digitalisering. Kvaliteten på produktene blir bedre, samtidig som arbeidsprosessene blir mer effektive.

Riksrevisjonen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dyktige og kompetente medarbeidere har et stort engasjement for jobben og samfunnsoppdraget. Samtidig må kompetanse vedlikeholdes og utvikles, og ny kompetanse må rekrutteres.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at årsrapporten for 2020 gir en god oversikt over Riksrevisjonens mangesidige virksomhet. Rapporter om resultatene av revisjonen av statsregnskapet, selskapskontrollen, forvaltningsrevisjonen og etterlevelsesrevisjonen kombinert med internasjonalt engasjement gir et bilde av spennet i virksomheten.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2020 har måttet gjennomføre sitt arbeid under en global pandemi. Komiteen mener Riksrevisjonen skal ha honnør for å ha tilpasset seg situasjonen og gjennomført oppgavene sine, selv om det har blitt noe forsinkelser.

Komiteen mener Riksrevisjonen er et viktig verktøy for den folkevalgte kontrollen med regjering og forvaltning. Riksrevisjonens rapporter gir Stortinget et godt grunnlag for å kunne vurdere om statsrådene har fulgt opp sitt ansvar.

Komiteen vil understreke betydningen av Riksrevisjonens uavhengige stilling. Selv om Riksrevisjonen formelt sett er underlagt Stortinget, innebærer ikke dette at Riksrevisjonen er å regne som en form for forlenget arm for det til enhver tid politiske flertall i Stortinget. Selv om Stortinget gjennom plenumsvedtak med vanlig flertall kan instruere Riksrevisjonen om å iverksette særlige undersøkelser i enkeltsaker, har det ikke påvirkning på utfallet av undersøkelsene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2020 har arbeidet med rapporten om Alexander L. Kielland-ulykken, som Stortinget i 2019 i plenum påla Riksrevisjonen å undersøke særskilt. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har nødvendig kompetanse og erfaring for å granske myndighetenes arbeid. Denne rapporten ble levert i 2021, og komiteen mener at Riksrevisjonen har levert en ryddig og god rapport, samtidig som de har ivaretatt sin uavhengighet og objektivitet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen først og fremst reviderer og kontrollerer, men også veileder. Komiteen mener veiledning av forvaltningen er en viktig del av Riksrevisjonens virksomhet, men viser til at det er en grunnleggende forskjell mellom etterfølgende kontroll og fremtidsrettet styring, og at forvaltningen har et selvstendig ansvar for sine veivalg, jf. Frøiland-utvalget i Dokument nr. 14 (2002–2003). Komiteen mener veiledning bør skje med varsomhet, slik at den ikke reelt binder opp Riksrevisjonens vurderinger ved senere kontroll.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har revidert regnskapene til 230 virksomheter for regnskapsåret 2019, og at det i all hovedsak står bra til med regnskapene i staten. Komiteen noterer at bare ett regnskap har fått en modifisert uttalelse i revisjonsberetningen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomført en rekke forvaltningsrevisjoner. Selv om koronapandemien har ført til at flere av forvaltningsrevisjonene er forsinket, er elleve forvaltningsrevisjoner avsluttet og rapportert til Stortinget i 2020. Komiteen mener forvaltningsrevisjonene er svært nyttige for Stortingets kontrollarbeid.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i tillegg leverte sju etterlevelsesrevisjoner gjennom Dokument 1 (2020–2021). Komiteen vil understreke at kontrollen med om statlige virksomheter bruker pengene slik Stortinget har bestemt, og at de følger lover og regler, er en viktig del av virksomheten som med fordel kan vies større oppmerksomhet. Komiteen noterer seg i den forbindelse at det er levert én etterlevelsesrevisjon mindre i Dokument 1 (2020–2021) enn i Dokument 1 (2019–2020), men viser også til at Riksrevisjonen ved inngangen til 2021 arbeidet med ytterligere elleve undersøkelser.

Komiteenunderstreker særlig nytten av to undersøkelser som berører flere departementer.

Kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper er en viktig del av Riksrevisjonens virksomhet. Ingvaldsen-utvalget, jf. Dokument nr. 7 (1972–73), understreket at Riksrevisjonens oppgave var å kontrollere at statsråden forvalter statens interesser på lovlig og økonomisk forsvarlig måte og sørger for gjennomføring av de vedtak Stortinget har truffet. I tillegg ble det understreket at kontrollen ikke måtte få slike former at den forretningsmessige side av driften ble vanskeliggjort. Komiteen deler denne forståelsen.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen i 2020 kontrollerte statsrådenes myndighetsutøvelse i tolv eierdepartementer og kontrollerte hvordan eierinteressene ble ivaretatt i 120 selskap med ulik selskapsform. Komiteenregistrerer at kontrollen for regnskapsåret 2019 ikke har påvist større mangler ved eierskapsutøvelsen, med unntak av en merknad knyttet til kvaliteten på informasjon om forventede ventetider i ordningen med fritt behandlingsvalg.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har et betydelig internasjonalt engasjement og har klart å gjennomføre dette arbeidet i 2020, til tross for utfordrende arbeidsforhold.

Komiteen registrerer også at Riksrevisjonen i 2020 har hatt 429 årsverk, en reduksjon på 10 årsverk fra 2019. Reduksjonen har i hovedsak har vært planlagt.

Komiteen vil i år igjen berømme Riksrevisjonen for solid arbeid og konstruktivt og godt samarbeid med Stortinget.

Komiteen viser til at Stortinget våren 2021 har behandlet to innstillinger som berører Riksrevisjonens samfunnsoppdrag, Innst. 392 S (2020–2021) Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon kapittel 6 om Stortingets eksterne organer, unntatt punkt 6.10, og Innst. 341 S (2020–2021) Innstilling fra Stortingets presidentskap om å utrede Riksrevisjonens virksomhet.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til årsrapporten og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 2 (2020–2021) – Riksrevisjonens årsrapport for 2020 – vedlegges protokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 1. juni 2021

Dag Terje Andersen

leder og ordfører