2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at det i lovproposisjonen foreslås å innføre krav om pensjonssparing fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger, samt enkelte endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter.

Komiteen viser til brev fra finansministeren av 30. november og 2. desember 2021 med svar på spørsmål om lovteknisk bistand. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

2.2 Pensjon fra første krone og dag

Komiteen viser til forslaget om å innføre pensjon fra første krone, som innebærer at adgangen til å starte pensjonssparingen for lønn over 1 G fjernes i innskuddsordninger, og at minste sparesats settes til 2 pst. fra første krone. Det foreslås også å fjerne gjeldende minstekrav til alder og stillingsbrøk i private tjenestepensjonsordninger, som vil erstattes av en regel om innmelding av ansatte i ordningen når lønnsinntekten overstiger grensen for rapporteringspliktig lønn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Stortingets behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), så lydende:

«Stortinget ber regjeringen snarest ta initiativ til å innføre opptjening av pensjon fra første krone i privat sektor og for ansatte i offentlig sektor, med stillingsprosent under 20 pst., med virkning fra 1. januar 2022.»

Flertallet viser videre til Hurdalsplattformen, der det står at Støre-regjeringen vil:

«Endre lov om obligatorisk tjenestepensjon slik at det gis pensjon fra første krone så snart som praktisk mulig.»

Flertallet viser til at det er praktisk mulig og ønskelig å gi lovvedtak om pensjon fra første krone virkning fra 1. januar 2022, men at bedriftene og pensjonsleverandørene samtidig bør få noe tid til å tilpasse seg de nye reglene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en rimelig overgangsperiode kan være at pensjonsordningene må være tilpasset de nye reglene innen 30. juni 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til enigheten mellom de nevnte partiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med Dokument 8:53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), om å innføre pensjon fra første krone. Disse medlemmer støttet hovedprinsippene om en pensjonsopptjening som gjelder fra første krone i private pensjonsopptjeningsordninger. Pensjonssystemet i Norge må baseres på at arbeid skal lønne seg, og at det – så langt det er praktisk mulig – tjenes opp pensjon på alt inntektsgivende arbeid uavhengig av arbeidets omfang og arbeidstakeres alder. Pensjon fra første krone kommer særlig unge, studenter, kvinner og andre arbeidstakere med små stillinger i arbeidsmarkedet til gode.

Disse medlemmer viser til at innføring av pensjon fra første krone vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for arbeidsgiversiden. Derfor ville en innføring fra 1. januar 2023 gitt norske bedrifter over hele landet mulighet til å tilpasse seg endringene, samtidig som det er rimelig å anta at situasjonen knyttet til den pågående covid19-pandemien ville vært mer avklart. Det er grunnen til at disse medlemmer ønsket en innføring fra 2023, kombinert med midlertidig kompenserende tiltak for bedriftene.

Disse medlemmer viser til at deler av norsk næringsliv fortsatt har store utfordringer som følge av den pågående covid-19-pandemien, og mange steder i landet innføres eller gjeninnføres tiltak og begrensninger for å hindre økt smitte. Dette gjelder særlig bransjer innenfor restaurant- og reiseliv, som er mest utsatt for tiltak. Disse har ofte en stor andel arbeidstakere som er unge, studenter, kvinner eller andre arbeidstakere med små stillinger. For mange er disse jobbene første steg inn i, eller en viktig tilknytning til, arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre legger opp til mange elementer som slår til samtidig, mot allerede utsatte arbeidsplasser. Skatteøkninger som gjør det dyrere å opprettholde eller skape nye arbeidsplasser, kommer samtidig med økte utgifter til pensjon. Skatteregningen fordeles på personer og næringsliv over hele landet, også bedrifter som fortsatt går med underskudd eller opplever en skjør oppgang. Å gjøre det dyrere å ansette vanlige folk, samtidig som bedriftene må prioritere skatt fremfor ansettelser, vil i beste fall bremse veksten Norge og næringslivet trenger, i verste fall stoppe den. For å få pensjon fra første krone må man ha en jobb først. Det er viktig at dette ikke blir et hinder for å ansette flere.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige økonomiske tiltak i forbindelse med innføring av pensjon fra første krone, for å kompensere arbeidsgiversiden for økte kostnader til pensjonsopptjening for å hindre brems i arbeidsmarkedet, og eventuelt fremme forslag om dette før lovreglene trer i kraft.»

2.3 Garanterte pensjonsprodukter

Komiteen viser til forslag til endringer i lovreglene om garanterte pensjonsprodukter, som innebærer at pensjonsleverandører kan tilby fripoliseinnehavere en kompensasjon for verdien av rentegarantien ved konvertering av ordinære fripoliser til fripoliser med investeringsvalg, samt utvidelser i grensene for lave ytelser og for å kunne få overført små pensjonsopptjeninger fra ytelsesordninger til individuelle pensjonsordninger, i stedet for å få utstedt fripolise. I tillegg foreslås det en hjemmel som skal åpne før økt fleksibilitet i anvendelsen av avkastningsoverskudd på garanterte pensjonsprodukter.

Komiteen viser til forslag i proposisjonen som gjelder små fripoliser. Det foreslås at leverandør ensidig kan redusere utbetalingstiden for garanterte produkter som gir en årlig utbetaling på mindre enn 1 G i året, som er en økning fra dagens terskel på 0,3 G og også høyere enn i Finanstilsynets høringsutkast, der terskelen var satt til 0,5 G. Komiteen viser videre til innspill fra LO, som mener det foreslåtte nivået er langt høyere enn det som kan kalles «små fripoliser». Videre fremheves det at forslagene i proposisjonen medfører at leverandørene unilateralt kan redusere utbetalingstiden. Ifølge LO kan flere hundre tusen fripoliseinnehavere miste muligheten for en livsvarig pensjon om dette forslaget blir vedtatt. Komiteen mener et godt forbrukervern må tilsi at beslutningen om redusert utbetalingstid for små fripoliser skal ligge hos forbrukeren, og ikke leverandøren, samt at terskelen for små fripoliser bør settes til 0,5 G, i tråd med høringsutkastet fra Finanstilsynet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:

§ 5-1 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Medlemmet kan kreve at utbetalingstiden for opphørende og livsvarige ytelser settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum og skal lyde:

Medlemmet og pensjonsinnretningen kan avtale at opphørende og livsvarige ytelser settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum.

Nytt sjette punktum skal lyde:

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om pliktig informasjon og rådgivning som skal gis før det inngås avtale etter fjerde punktum.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til innspill til finanskomiteen fra KLP og Storebrand, og at det er enighet om at kommunal tjenestepensjon bør ha et nøytralt og rettferdig flyttemarked. Det har vi ikke med dagens regelverk. Regelverket legger til rette for flyttearbitrasje ved at kundenes felles bufferkapital tappes og deles ut dobbelt opp til kunder som flytter. Kunder som flytter, får dermed tildelt midler på bekostning av det øvrige kundefellesskapet. Samtidig får vanlige konkurranseparametere som pris og kvalitet mindre betydning. Flertallet viser til at denne flyttearbitrasjen er uheldig og bør rettes opp i snarest.

Flertallet viser til at sammenslåtte bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger er den foreslåtte løsningen på dette problemet fra aktørene i bransjen. Flertallet viser til at det i proposisjonen ikke foreslås regler for sammenslått bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger. Dette er et forhold som har vært utredet av Finanstilsynet, og innføring av et sammenslått bufferfond støttes også av Finans Norge. Flertallet viser til Dokument 15:70 (2021–2022), der finansministeren sier seg enig i at «et slikt sammenslått bufferfond for kommunale pensjonsordninger vil bidra til mer kontinuitet i bufferfondene ved flytting av kommunale tjenestepensjonsavtaler, slik at reglene i seg selv ikke motiverer til eller er til hinder for flytting», samt tydeliggjør at slike lovregler trolig vil være relativt enkelt å gjennomføre lovteknisk.

Flertallet mener sammenslåtte bufferfond vil ha stor betydning for kontinuiteten i bufferfondene i kommunale tjenestepensjonsavtaler, samt ivareta kunder med garanterte produkter (i hovedsak fripoliseinnehavere) sine buffere på en bedre måte.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 3-13 annet ledd første punktum skal lyde:

Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter fradrag for tilordning i samsvar med beregningsgrunnlaget for kontrakten og i tilfelle tilleggsavsetninger etter § 3-19 eller avsetning til bufferfond etter § 4-10 a tilordnes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet.

Ny § 4-10 a skal lyde:

§ 4-10 a. Bufferfond

For å sikre sine forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, kan pensjonsinnretningen avsette hele eller deler av overskuddet på avkastningsresultatet for den enkelte kontrakt til bufferfond ut over minstekravet til premiereserve. Tilsvarende gjelder for kontrakter i særskilt investeringsportefølje som skal sikre alders-, uføre- og etterlatteytelser etter reglene i § 4-15. Finanstilsynet kan, når det finner at soliditetshensyn tilsier det, pålegge pensjonsinnretningen å avsette overskuddet på den enkelte kontrakt til bufferfond.

Pensjonsinnretningens bufferfond skal være fordelt på de enkelte kontraktene. Pensjonsinnretningen fastsetter årets avsetning til bufferfond, jf. § 3-13 første ledd, i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt ut fra pensjonsinnretningens risiko for avkastningsresultatet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om avsetninger til bufferfond.

Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter § 3-13 første ledd i et år er negativ eller ikke er stor nok til å dekke det årlige kravet til økning i premiereserven etter premieberegningsgrunnlaget, kan kravet oppfylles ved bruk av bufferfond tilordnet kontrakten.

Midler som er avsatt til bufferfond, kan i et senere år tilordnes kontrakten som overskudd.

Bestemmelsene om tilleggsavsetninger i § 3-19 og kursreguleringsfond i § 3-21 gjelder ikke for pensjonsordninger som omfattes av bestemmelsen her.

§ 4-11 skal lyde:

§ 4-11. Pensjonsordningens forsikringskapital

Pensjonsordningens forsikringskapital består av premiereserven, bufferfond, premiefond, og eventuelt bufferavsetning for pensjonsordninger med flerårig avkastningsgaranti.

§ 6-7 første ledd første punktum skal lyde:

En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon, herunder premiereserve for uføre- og etterlatteytelser, samt tilleggsavsetninger eller bufferfond, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet.

§ 6-10 annet og tredje ledd skal lyde:

Tilleggsavsetninger, bufferfond, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en del av pensjonsordningens midler og anvendes etter ellers gjeldende regler.

Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene til de enkelte medlemmer eller pensjonister etter beregningsgrunnlaget i pensjonsinnretningen det flyttes til, skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet. Resten dekkes i tilfelle ved overførte tilleggsavsetninger eller bufferfond eller ved overføringer fra foretaket.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke at et svært viktig forbrukerspørsmål er den foreslåtte adgangen for pensjonsleverandørene til å utøve fleksibilitet når det gjelder å tildele overskudd til kundene på ulik måte. Finansdepartementet peker i proposisjonen på at det er viktig å hindre at denne adgangen kan brukes av forsikringsleverandørene slik at det blir forskjellsbehandling mellom kunder og mellom kundegrupper, og mellom ulike selskaper. Et utkast til forskriftsbestemmelser med hjemmel i den forslåtte § 3-19 har vært på høring. I høringsbrevet pekte departementet på dette, siden forslaget fra Finanstilsynet var lite presist og ville gi selskapene stor skjønnsmessig frihet i utøvelsen av denne adgangen. Disse medlemmer er kjent med at blant annet Forbrukerrådet i sitt høringssvar til dette forskriftsutkastet har gått kraftig imot den foreslåtte forskriften av disse grunner. Disse medlemmer vil derfor understreke at det er svært viktig av hensyn til kundene at den forskrift som blir fastsatt, blir presis og konkret og hindrer forskjellsbehandling mellom kunder og kundegrupper og mellom ulike forsikringsselskaper.

Disse medlemmer støtter videre den foreslåtte adgangen til å tilby kundene frivillig å oppgi rentegarantien mot å omplassere i fripolise med investeringsvalg. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det må gis forskrifter som fastsetter krav til grundige opplysninger fra selskapene til kundene, slik at kundene kan treffe godt informerte valg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svar i Dokument 15:70 (2020–2021), der statsrådens vurdering var at det vil være «mest hensiktsmessig at departementet vurderer et mulig behov for å fremme ytterligere lovforslag i lys av det lovvedtaket Stortinget ev. gjør med utgangspunkt i Prop. 223 L (2020–2021)». Disse medlemmer viser imidlertid til statsrådens svarbrev til komiteen, datert 30. november 2021, der det gis anvisning på mulige endringer i lov om forsikringsvirksomhet, som innebærer at avkastningsoverskudd i kommunale pensjonsordninger skal avsettes i et sammenslått og kundefordelt bufferfond. Disse medlemmer slutter seg til dette.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen, der det vises til at lovforslaget er tilpasset slik at gjeldende regler videreføres for private tjenestepensjonsordninger, herunder fripoliser, og individuelle pensjonsordninger. Det vil ifølge svarbrevet bety at gjeldende regler om tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond videreføres, men slik at disse ikke lenger skal gjelde for pensjonsordninger som omfattes av den foreslåtte nye bestemmelsen om bufferfond for kommunale pensjonsordninger. Disse medlemmer viser til at en ikke tar stilling til tilsvarende regelendringer for andre garanterte pensjonsprodukter.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av virkningstidspunkt for nye regler for kommunale pensjonsordninger og støtter at tidspunktet bør settes etter at inneværende regnskapsår er fullført og gjort opp i tråd med gjeldende regelverk, dvs. fra 1. januar 2022. Det vises til punkt VI i regjeringens forslag til vedtak i Prop. 223 L (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringspartiene ikke tar stilling til om de vil innføre tilsvarende regelendringer som regjeringspartiene har foreslått for kommunal sektor også for privat sektor, og at regjeringspartiene dermed lar dette spørsmålet stå ubesvart. Dette ville innebære en overføring av avkastningsrisiko fra selskapene direkte til kundene. Disse medlemmer understreker at en slik endring er uaktuell. Dette vil ikke være klart til fordel for kundene, fordi effekten vil være helt avhengig av selskapenes tilpasninger og markedsutviklingen. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har gått kraftig imot slike forslag ved en rekke anledninger.

Disse medlemmer viser til innspillene fra KLP og Storebrand knyttet til at kommunal tjenestepensjon bør ha et nøytralt og rettferdig flyttemarked. KLP og Storebrand viser til at dagens regelverk legger til rette for flyttearbitrasje ved at det favoriserer kunder som flytter. Samtidig får vanlige konkurranseparametere som pris og kvalitet mindre betydning. Dette er uheldig og bør rettes opp i.

Disse medlemmer viser til at løsningen som er beskrevet i statsrådens svarbrev til komiteen, datert 30. november 2021, overfører avkastningsrisiko fra selskapene til de kommunale kundene, og kan følgelig ikke støtte dette. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere om regelverket for kommunal tjenestepensjon favoriserer kunder som flytter midler, og eventuelt fremme forslag for Stortinget som retter opp dette, uten å overføre avkastningsrisiko fra selskapene til de kommunale kundene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at dersom loven først trer i kraft fra 1. januar 2022, må det presiseres at kunder som flytter ved årsskiftet 2021/2022, skal håndteres i samsvar med nye regler, slik at de flytter med nytt bufferfond. Det vil sikre at man unngår arbitrasjeeffekter i det inneværende årets flytteprosesser.