Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 14 L (2021–2022)
foreslår endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Komiteen viser til at departementet
foreslår å endre utlendingsloven § 84 om opplysningsplikt og unntak
fra taushetsplikt for offentlige organer. Forslaget innebærer at
kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høyskoler, frittstående
skoler, studentsamkipnader og Direktoratet for høyere utdanning
og kompetanse plikter å gi opplysninger til det organet som behandler en
sak etter utlendingsloven, dersom det er nødvendig for opplysning
av saken.
Komiteen peker på at formålet
med endringen er å sikre effektivitet og brukervennlighet samt å
legge til rette for automatisering av søknadsbehandlingen vedrørende
oppholdstillatelse i studieøyemed.
Komiteen viser til at departementet
også foreslår at det i utlendingsloven § 95 lovfestes en adgang
for Kongen til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om stønad til
beboere i asylmottak.
Komiteen viser til at departementet
til sist foreslår endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse
i utlendingsloven § 62 annet og femte ledd. Det foreslås å presisere
i § 62 annet ledd at familiemedlemmer til utlendinger som har fått
permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig oppholdstillatelse
i medhold av utlendingsloven § 28 eller § 38, er omfattet av botidskravet
på fem år. Det foreslås også en teknisk endring i utlendingsloven
§ 62 femte ledd.
Komiteen viser til at det fremkommer
av proposisjonens pkt. 2.1 at forslag til endringer i utlendingsloven
(innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv.) har
vært sendt på høring. Departementet har også hatt på høring et forslag
til endring i utlendingsloven og ny forskrift om stønad til beboere
i asylmottak. Komiteen merker
seg at forslagene til endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse
ikke har vært på høring.
Komiteen viser for øvrig til
omtalen av forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter behovet for
en effektiv og rettssikker saksbehandling i saker som omhandler
oppholdstillatelser. Dette er viktige saker som får konsekvenser
for den enkelte, og de må derfor behandles etterrettelig. Disse medlemmer understreker
betydningen av at opplysninger som innhentes, er nødvendige for
å belyse saken og kan lette saksbehandlingen. Disse medlemmer ser bekymringen
ved at man ikke trenger et samtykke for å innhente opplysninger,
men det er også en situasjon der man ikke kan nekte dette, da myndighetene
vurderer det som nødvendig for å få opphold. Disse medlemmer deler MiRA
og Jussbuss sine refleksjoner om viktigheten av gode og strenge vurderinger
av nødvendighetskravet sett opp mot personvernet. Disse medlemmer vil påpeke
at alle bør få mulighet for å bli hørt i saker som angår deres muligheter
for oppholdstillatelse.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til MiRA-senterets høringsinnspill om at forslaget
som er lagt frem, er i strid med nødvendighetskravet i EU-forordningen,
der det kreves at personopplysninger må være nødvendige og viktige
for utfallet av en sak. Dette medlem viser
til formuleringen som trekkes frem i høringsinnspillet fra MiRA-senteret,
og deler oppfatningen om at den nevnte formuleringen er problematisk, og
at den vage ordlyden med stor sannsynlighet vil føre til at innhenting
av personopplysninger vil bli normen, også i saker der opplysningene
ikke har noen relevans for utfallet av saken. Dette medlem kan heller ikke se
at den generelle henvisningen til kontrollhensyn og effektivitet
som brukes som begrunnelse for så sterke inngrep i enkeltpersoners
lovbestemte rettigheter, står i et proporsjonalt forhold til den
svekkelsen av personvern og vern om privatlivet som disse inngrepene
i forslaget innebærer.
Dette medlem viser også til
høringsinnspillet fra Jussbuss og deler oppfatningen om at det må
tas utgangspunkt i samtykke som behandlingsgrunnlag, blant annet
ved innhenting av personopplysninger om barn, som fortjener et særlig
vern, og vedtak om tilbakekall, som er særlig inngripende vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til forslaget om
å tydeliggjøre i utlendingsloven § 62 annet ledd at familiemedlemmer
til utlendinger som har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn
av midlertidig opphold, også er omfattet av botidskravet på fem
år. Disse medlemmer viser
til at botidskravet ble hevet etter forhandlinger om statsbudsjettet
for 2021 og fremmet i Stortinget uten forutgående høring. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet den gang stemte imot forslaget,
i likhet med da forslaget ble fremmet av tidligere regjering i 2015. Disse medlemmer viser
til følgende merknad i Innst. 391 L (2015–2016):
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, går imot regjeringens forslag
om utvidet botidskrav fra tre til fem år. Flertallet mener at en
slik skjerpelse vil ha negative konsekvenser for integreringen.»
Disse medlemmer viser til at
forslaget fikk omfattende kritikk da det ble fremmet i 2015, og
mener regjeringen nå har en gyllen anledning til å reversere dette forslaget.