Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin
Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou,
Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi
Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Paal Kloster, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby,
og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det
foreliggende representantforslaget som fremmer flere delforslag
for å øke den globale distribusjonen av vaksiner, medisiner, medisinsk
utstyr og medisinsk teknologi i den pågående bekjempelsen av covid-19-pandemien. Komiteen deler
forslagsstillernes oppfattelse av at pandemien må bekjempes i hele
verden for å bli endelig avsluttet.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
etterlyser en generell støtte fra Norges side i forhandlinger i WTO
om midlertidige unntaksbestemmelser fra regler i TRIPS-avtalen som
gir immaterielle rettigheter til vaksiner, testutstyr, medisiner
og medisinsk utstyr. Herunder ber forslagsstillerne om at Norge
skal støtte India og Sør-Afrikas forslag i WTO.
Komiteen mener forslagsstillerne
gjør rett i å påpeke den globale skjevfordelingen av vaksiner og
medisiner mot covid-19. Vi har sett nye mutasjoner og utbrudd av
viruset som følge av at det ikke er slått ned i tilstrekkelig grad
overalt. Komiteen vil
påpeke at Norge har tatt en lederrolle i initiativer for å sørge
for en jevnere fordeling av vaksiner helt siden pandemien først
brøt ut, både gjennom vaksinesamarbeidet COVAX og det internasjonale
samarbeidet i covid-19-responsen Access to Covid-19 Tools Accelerator
(ACT-A), hvor Norge sammen med Sør-Afrika er ledere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre påpeker at Norge i lang tid har tatt
en internasjonal lederrolle for økt global distribusjon av vaksiner, medisiner,
legemidler og medisinsk utstyr i kampen mot covid-19. Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sin vurdering av representantforslaget i det store
og hele deler regjeringen Solbergs synspunkter på hva som er de
mest effektive tiltakene og hva som skal være Norges bidrag i denne
innsatsen.
Disse medlemmer viser til at
forslaget i WTO fremmet av India og Sør-Afrika om unntak for visse
bestemmelser om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter
i TRIPS-avtalen, ble vurdert av regjeringen Solberg og funnet for
vidtgående. Disse
medlemmer understreker at man med slike unntaksbestemmelser
risikerer å forårsake redusert forskning på og utvikling av legemidler
og medisinsk utstyr dersom insentivene for produsentene svekkes. Disse medlemmer anser
det som uheldig å gjennomføre eksperimentell handelspolitikk i bekjempelsen
av en global pandemi. Eventuelle unntak bør oppnås gjennom bred enighet
i WTO, og være målrettede slik at systemet ikke undergraves. Disse medlemmer viser
til The Economist, som på lederplass 19. februar 2022 omtaler utfordringen
med global vaksineproduksjon, og trekker frem at det i første omgang
er produksjonskapasiteten i fattige land som forhindrer omfattende
distribusjon der, ikke rammene for den internasjonale handelen.
Disse medlemmer viser til at
forslaget om unntaksbestemmelser i lang tid har vært diskutert på
en rekke møter i TRIPS-rådet siden det ble fremmet i oktober 2020. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i dag inntar samme holdning til spørsmålet som
Norge har hatt ved tidligere forhandlingsmøter. Disse medlemmer mener at det
viktigste bidraget fra Norge i kampen mot covid-19 globalt er tiltak
som medfører økt distribusjon av vaksiner og medisinsk utstyr. I
denne sammenheng understreker disse medlemmer at Norge under
regjeringen Solberg mobiliserte sterk politisk og økonomisk støtte,
spesielt gjennom å lede Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A)
og vaksinepilaren Covax. Disse medlemmer anser det som
viktig at nåværende regjering viderefører Norges innsats langs disse
etablerte linjene.
Komiteen understreker
at effektive vaksiner mot covid-19-viruset ble utviklet i et imponerende
raskt tempo, og at dette trolig ikke ville vært mulig uten legemiddelselskapenes
utsikter til å gjøre gevinst av sin forskning og utvikling. Komiteen mener
det ikke er mangler ved utviklingen, men ved den påfølgende distribusjonen,
som er årsak til den globale skjevfordelingen.
Komiteen viser til statsrådens
brev til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 9. februar 2022 (vedlagt), hvor
det gjøres rede for Norges pågående innsats for å øke den globale
distribusjonen av vaksiner, medisiner og legemidler mot covid-19. Komiteen merker
seg spesielt at det her gjøres rede for at det foreliggende forslaget
om unntak fra immaterielle rettigheter til vaksinene i WTO er for
omfattende til å finne tilstrekkelig støtte, men at regjeringen
ønsker å delta i fremforhandling av et kompromissvedtak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen
i Hurdalsplattformen slår fast at de vil være med på å bekjempe
smittsomme sykdommer. Dette skal regjeringen gjøre ved å bidra til
finansiering, utvikling og likeverdig fordeling av vaksiner og annen
helseteknologi som markedet ikke leverer alene. Disse medlemmer påpeker at
den internasjonale covid-19-responsen er en høy prioritet, og viser
i den sammenheng til at Norge, sammen med Sør-Afrika, spiller en
aktiv rolle som med-leder for fasiliteringsrådet i ACT-A. Norge
har også innfridd løftet om å dele fem millioner vaksinedoser med
det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax, og jobber samtidig
for at flere rike land skal dele vaksiner med utviklingsland. Med
dette støtter Norge internasjonale initiativ for å sikre global
tilgang til og effektiv distribusjon av covid-19-vaksiner. Disse medlemmer vil
også påpeke viktigheten av å finne gode løsninger multilateralt
i møte med covid-19-pandemien, og viser til regjeringens beslutning
om å åpne opp for at Norge kan støtte et begrenset unntak fra WTOs
avtale om immaterielle rettigheter, som bør begrenses til patent
på vaksiner og medisiner mot covid-19. Disse medlemmer mener at forslaget
fra India og Sør-Afrika er svært vidtgående og ikke vil kunne bli vedtatt
slik det foreligger. Norge må derfor forsøke å finne enighet i WTO
ved å komme frem til et kompromiss som har mulighet til å oppnå
konsensus og dermed bidra til å sikre global vaksinerettferdighet. Disse medlemmer mener
unntak for patenter på vaksiner er et godt utgangspunkt for å finne
enighet, da diskusjonene i WTO om et mulig unntak («waiver») fra
TRIPS-avtalen per i dag er fastlåst. Disse medlemmer vil støtte
regjeringen i å jobbe for et kompromiss, slik regjeringen har sagt
at de vil.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at Noreg
har bidratt til deling av vaksinar gjennom ACT-A og Covax. Desse
internasjonale samarbeida har likevel vist seg å vera heilt utilstrekkelege.
ACT-A var tiltenkt som ein global oppkjøpar og distributør av vaksinar
som skulle sikra lik tilgang for alle verdas land, men initiativet
fekk lita oppslutning blant rike land, som i staden inngjekk eigne
bilaterale avtalar om vaksinar direkte med legemiddelselskapa. Covax
har i lengre tid slite med å få legemiddelselskapa til å prioritera
leveransar til seg, og leveransane har blitt for få og for sporadiske.
Desse medlemene vil minna om
at under pandemien har meir enn 70 pst. av dosane av mRNA- vaksinane
frå Moderna, Pfizer og BioNTech blitt sende til rike land. Millionar
av dosar som var lova til låg- og mellominntektsland, har blitt
forseinka.
Desse medlemene støttar derfor
initiativ til å produsera vaksinen i utviklingsland gjennom teknologioverføring.
Slike løysingar gjer dessutan utviklingslanda meir sjølvstendige,
og lar dei bidra til den globale motstandsdyktigheita mot covid-19.
Desse medlemene viser til at
det nå er ei positiv utvikling ved mRNA-teknologioverføringssenteret
i Sør-Afrika, som har klart å kopiera teknologien til Modernas mRNA-vaksine,
utan hjelp frå Moderna. mRNA-senteret skal overføra teknologi til
Bangladesh, Indonesia, Pakistan, Serbia og Vietnam, då desse har
kapasitet til å ta til seg teknologien og starta produksjon relativt raskt.
Samtidig har nå Moderna søkt patent i Sør-Afrika, noko som kan hindra
produksjon, distribusjon og bruk. Moderna har tidlegare lova at
dei ikkje skal handheva patentet under pandemien. Spørsmålet er
kva som skjer når WHO eventuelt nedskalerer omgrepet pandemi til
endemi og det er spesielle regionar som er hardt ramma. Då vil eit
TRIPS-unntak gjera denne prosessen mykje enklare slik at mRNA-senteret
kan fortsetta og uvaksinerte kan få stabil tilførsel av vaksinar.
Desse medlemene peikar også
på at tilgang på vaksinar ikkje er nok for å motarbeida pandemien. Samtidig
som alvorleg ulikskap i tilgang på covid-19-vaksinar held fram,
er tilgang til behandlingar og diagnostiske testar like utfordrande.
Dei behandlingane WHO tilrår, er ikkje tilgjengelege for folk i
låg- og mellominntektsland grunna høge prisar, avgrensa produksjon,
og immaterielle rettar. Desse
medlemene merkar seg at WHO har godkjent og tilrådd fleire
biologiske medisinar i behandling av covid-19, men det er mangel
på medisinane globalt. Høginntektslanda, inkludert Noreg, har allereie
kjøpt opp det som var tilgjengeleg. Utviklarar av diagnostiske testar
eig ofte fleire patent på instrumenta, kjemiske stoff og metodar,
og dei deler ikkje kunnskap og andre forretningshemmelegheiter slik
at andre kan oppskalera produksjonen. Dette illustrerer behovet
for eit TRIPS-unntak som inkluderer meir enn vaksinar, og også medisin
og diagnostikk.
Desse medlemene viser til at
det ofte blir argumentert med dårleg distribusjonskapasitet i låg-
og mellominntektsland for at det ikkje er formålstenleg med for
rask tilgang. Desse
medlemene viser til at i for eksempel Sør-Afrika kom det ingen
vaksinar i heile første kvartal 2021. Derimot kom 50 pst. av lova
vaksinar mellom juli og september. Desse medlemene vil understreka
at det vil vera svært vanskeleg for noko land å legga distribusjonsplanar
og beredskap for så uføreseielege vaksineleveransar.
Desse medlemene viser til at
vaksineprodusentane tidleg ga prognosar på at det vil bli ein overproduksjon.
Til nå har alle prognosar feila. Desse medlemene viser til at
det er mangel på ingrediensar til vaksinane, fordi selskapa nektar
å gi oppskrift og lisensar til aktuelle produsentar i det globale
sør. Det er produksjonsunderskot. Desse medlemene viser også
til at nye faglege undersøkingar har identifisert 120 produksjonsstader
i det globale sør (Asia, Afrika og Latin-Amerika), som både har
teknisk kapasitet, lov- og regimestabilitet og forvaltning av medisinproduksjon,
slik at teknologioverføring med fordel kan iverksettast. Desse kan settast
inn i mRNA-produksjon dersom teknologi blir delt.
Desse medlemene viser til påstanden
om at immaterielle rettar er viktige som insentiv til forsking og
utvikling av legemiddel og medisinsk utstyr, og at eit unntak frå
desse rettane gjer at me risikerer redusert forsking og utvikling.
Desse medlemene vil peika på
at dagens vaksinar og medisinar mot covid-19 er utvikla i ein dugnad
av offentlege forskarar og finansiering, med offentleg testkoordinering
og finansiering, og av enkeltmenneske som har stilt kroppane sine
til rådvelde for testar. Det som i dag bidrar til å motverka pandemien
er i sanning eit fellesgode. Desse medlemene vil også hevda
at påstanden om at eit unntak frå immaterielle rettar for å bekjempe
pandemien vil hindra innovasjon, ikkje har grunnlag verken i praktisk
erfaring eller økonomisk teori. Erfaring tilseier tvert imot at
idear og forsking innan medisin er knytte til genuine ønske om å
skapa betre liv for folk med plager.
Desse medlemene vil også minna
om dei erfaringane som er gjorde under pandemien. WHO har frå starten
av ønskt at selskap skal dela teknologien sin slik at WHOs teknologibasseng
(C-TAP) kan gi forskarar over heile verda moglegheita til å samarbeida
om forskning og utvikling. Det WHO nå har klart med mRNA-senteret
i Sør-Afrika ved å kopiera Moderna-vaksinen, viser også at det er
eit praktisk behov for spreiing og deling av teknologi i ein pandemi. Desse medlemene saknar
dokumentasjon på at WHO sitt initiativ med mRNA-senteret er skadeleg
for innovasjon.
Desse medlemene peikar på at
dei aktuelle legemiddelselskapa ikkje har stått overfor nokon investeringsrisiko,
med garanterte inntekter frå produksjon til heile verdas befolkning,
og gjennom svært omfattande førehandsavtalar om innkjøp. Pfizer,
BioNTech og Moderna tener til saman $65 000 kvart minutt, og Pfizer rapporterer
at overskotet har auka med 133 pst. frå førre år (3. kvartal 2021).
Desse medlemene merkar seg
at forslaget frå India og Sør-Afrika blir omtalt som «svært vidtgåande», både
når det gjeld type immaterielle rettar og geografisk. Til det vil desse medlemene minna
om at forslaget er avgrensa til å motarbeida pandemien, og at det
er mellombels. Dette er i seg sjølv svært avgrensa. Det er dessutan
opp til regjeringa å føreslå ei geografisk avgrensing – slik at
OECD-land ikkje får slike unntak.
Desse medlemene fremmer på
denne bakgrunnen desse forslaga:
«Stortinget
ber regjeringa støtta India og Sør-Afrikas forslag i WTO om eit
unntak frå visse reglar i TRIPS-avtalen, som vil gi eit mellombels
unntak frå visse immaterielle rettar under covid-pandemien for å
auka produksjon og tilgang på vaksinar, testutstyr, medisinar og
medisinsk utstyr – utan vilkår eller krav om motytingar.»
«Stortinget
ber regjeringa støtta aktive, konstruktive og tekstbaserte forhandlingar
om eit mellombels unntak frå TRIPS-avtalen, for å forbetra global
tilgang til rimelege covid-relaterte medisinske produkt og for å handtera
globale produksjonsavgrensingar og mangel på forsyningar.»
«Stortinget
ber regjeringa styrka arbeidet for ei løysing på den enorme ulikskapen
i verda i tilgang på vaksinar, medisinar og medisinsk utstyr for
å kjempa imot covid-pandemien, med særleg merksemd på auka vaksineproduksjon
og den geografiske fordelinga av produksjonskapasitet, og støtta
ein revisjon av det globale rammeverket for immaterielle rettar
for framtidige pandemiar.»