Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslagene i Dokument 8:40 S (2021–2022) om at Stortinget
må få evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder til behandling.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene
i brev til komiteen av 10. januar 2022. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Det har vært avholdt skriftlig høring,
og det er kommet inn i alt 16 innspill.
Komiteen viser til evalueringsrapporten
av systemet for Nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Evalueringen
ble lagt fram 18. november 2021. Proba fikk oppdraget med å lage
rapporten etter en anbudskonkurranse.
Komiteen merker seg at samtlige
organisasjoner som har sendt høringsinnspill, er positive til at
evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder tas til behandling
i Stortinget. Statsrådens vurdering av forslaget er at evalueringen
ikke bør tas til behandling i Stortinget.
Komiteen merker seg også at
de organisasjonene som kommenterer forslaget om at kontinuerlig
utvikling av Beslutningsforum for nye metoder kan innlemmes i Nasjonal
helse- og sykehusplan, er positive til forslaget. Statsrådens vurdering
er at utviklingen av systemet bør skje så nært tjenesten som mulig,
og av aktørene som kjenner helsetjenesten og fagområdene godt.
Komiteen viser til Meld. St.
34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering, jf.
Innst. 57 S (2016–2017), der prioriteringskriteriene som ligger
til grunn, er nytte, alvorlighet og ressurs. Komiteen viser samtidig til
at det i flere av høringsinnspillene utrykkes behov for en ny prioriteringsmelding, noe komiteen støtter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev. Disse
medlemmer deler både statsrådens og forslagsstillernes engasjement
for videreutvikling av Nye metoder, ikke minst viktigheten av at
det er åpenhet og tillit til systemet i befolkningen. I den anledning avdekket
evalueringsrapporten flere elementer som må endres eller utvikles,
noe også flere av høringsinstansene påpeker i sine svar.
Disse medlemmer viser til at
Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil gjøre endringer
i systemet for Nye metoder for å få behandlingstiden ned, sikre tillit
til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme. Regjeringen
vil legge frem en ny prioriteringsmelding som blant annet diskuterer
innføringen av persontilpasset medisin og sikrer åpenhet og etterprøvbarhet
rundt prioriteringer i helsetjenesten.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i sitt svarbrev peker på at større inkludering
av brukere og klinikere, økt åpenhet og mer effektiv saksbehandling
kan følges opp gjennom oppdrag allerede i inneværende år. Disse medlemmer mener
at en stortingsbehandling av evalueringsrapporten vil forsinke arbeidet,
og således fungere mot sin hensikt. Disse medlemmer vil også understreke
at det er ikke er vanlig praksis at en utredningsrapport behandles
i Stortinget.
Disse medlemmer vil påpeke
at det var bred involvering ved utarbeidelsen av evalueringsrapporten, og
det er et stort og viktig engasjement knyttet til videreutviklingen
av Nye metoder. Disse
medlemmer er opptatt av at det raskt gjennomføres hensiktsmessige endringer
i systemet til pasientenes beste, og at både tillit og åpenhet forbedres.
I den sammenheng er også høringsinnspillene til denne saken viktig
å ta med seg inn i det videre arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for
god oppfølging i denne saken, og sørge for at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med den varslede meldingen om persontilpasset
medisin og prioriteringer i helsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er avgjørende at vi har et nasjonalt system
for Nye metoder som fungerer effektivt, samtidig som det ivaretar
de fire legemiddelpolitiske målene fastsatt av Stortinget. Disse medlemmer vil
påpeke at den nylig gjennomførte evalueringen viser at det er bred
støtte for hovedtrekkene bak systemet for Nye metoder. Disse medlemmer viser
likevel til at evalueringen tydelig viser at det er et forbedringspotensial
for å gjøre systemet likeverdig og sikre rask introduksjon av nye
metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er
alvorlig at evalueringen trekker frem at vi i Norge tar i bruk nye
legemidler senere enn andre nordiske land, og er ikke fornøyde med
norske pasienters tilgang til nye legemidler. Disse medlemmer mener regjeringen
må sørge for at tiden det tar for innføringsprosessen for legemidler
i Norge, reduseres betraktelig. Disse medlemmer mener også
det er viktig å merke seg at evalueringen fastslår at systemet fungerer
dårlig for medisinsk utstyr. Nesten ingen utstyrsbaserte metoder
er blitt vurdert i Nye metoder, og det fremgår at leverandørene
mener systemet ikke fungerer for deres metoder.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tydelig har definert fire legemiddelpolitiske målsettinger
som innebærer: å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler,
legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang
til effektive legemidler og at det skal legges til rette for forskning
og innovasjon. Disse
medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser trekker
frem at det synes som om lavest pris og økonomi er et mål som vektes
høyere enn de andre tre.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de fire legemiddelpolitiske målene
følges og vektes likt i systemet for Nye metoder.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Pasientfokus mener det er alvorlig at evalueringen
og høringsinnspillene til komiteen slår fast at det er manglende
tillit til systemet for Nye metoder. Disse medlemmer viser til at
det fra flere høringsinstanser legges vekt på behovet for økt transparens
og åpenhet i vurderinger og prosesser, og mener dette også er viktig for
å sikre tillit til beslutningene. Disse medlemmer mener det fremover
er særlig viktig å jobbe med å øke tilliten til systemet for Nye
metoder hos pasienter, pasientorganisasjoner, helsepersonell og
i legemiddelindustrien.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre økt bruker- og klinikerinvolvering i systemet
for Nye metoder.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener Norge er en sinke når
det kommer til å ta i bruk nye medisiner, spesielt på kreftområdet
og for sjeldne sykdommer. Med dagens system dør syke mens de venter
på at medisiner skal godkjennes, og mange lever med store smerter
helt unødvendig. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en rekke endringer i
systemet for godkjenning av nye medisiner i Norge, og hensynet til pasientene
må vektlegges langt høyere enn hva det gjør i dag.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et av verdens beste helsevesen, men når det kommer til
godkjenning av nye medisiner og behandlinger, så bruker vi vesentlig
lengre tid enn andre sammenliknbare land. Norge ligger på syvende
plass av totalt ti sammenliknbare land i Europa på tilgjengelighet
for medisiner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
Beslutningsforum har for strenge økonomiske prioriteringer, og at
det får konsekvenser for pasientsikkerheten. Det er fremkommet flere saker
i mediene om pasienter som vet om medisiner de ønsker å prøve, og
som er tilgjengelige i andre europeiske land, men som pasientene
ikke får tak i i Norge.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at det kun er de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene
som sitter med beslutningsmyndighet i Beslutningsforum. Disse medlemmer mener
at pasientgrupper og fagfolk i langt større grad bør lyttes til og
være med på avgjørelsene om nye medisiner i Norge skal godkjennes.
Disse medlemmer viser til at
det i snitt tar over 500 dager før legemidler blir innført i Norge.
Til sammenlikning bruker man i Danmark rundt 150 dager. For mange
pasienter betyr dette at man ikke rekker å motta medisinen man trenger,
før man er død, til tross for at legemiddelet allerede har gått
gjennom en omfattende godkjenningsprosess i EMA – det europeiske
legemiddelbyrået.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at man i godkjenningsprosessen av legemidler overvurderer kostnadene,
og undervurderer helsegevinstene for pasientene. Med utfordringene
i Beslutningsforum for nye metoder ser man at pasienter tyr til
innsamlingsaksjoner og tar opp lån for å betale for medisinene sine
av egen lomme. Det skaper et skille, og gjør at de som har råd til
medisiner, kan kjøpe seg frisk, mens de med dårlig råd må basere
seg på lån, innsamlingsaksjoner eller bidrag fra venner og familie.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus mener
at et land som Norge, med store ressurser og et sterkt helsevesen,
bør ha som mål å ha kortest behandlingstid for godkjenning av nye
behandlinger og medisiner i Europa. Disse medlemmer mener dagens
system ikke er tilfredsstillende for de syke som trenger behandling,
og at det er naturlig å se på hvordan man kan etablere et system
som prioriterer de syke foran økonomi.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
et viktig prinsipp er å sette pasienten i sentrum. Konsekvensen
av å ha en sammensetning i Beslutningsforum for nye metoder der
de med beslutningsmyndighet er de samme som har overordnet ansvar
for helsebudsjettene, fører til at økonomiske prioriteringer settes
foran pasientens eget beste.
Disse medlemmer mener vi også
må ha åpenhet om hvorfor medisiner avslås. Med dagens system blir
avgjørelsene i stor grad unntatt offentlighet, og man har ingen
mulighet til å anke beslutningene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at flere av
høringsinnspillene trekker fram at det er prinsipielle problemer
ved Nye metoder knyttet til enkeltpersoners rett til individuell
vurdering. Flere av høringsinstansene peker på at dette ikke blir
adressert i Probas rapport. Disse medlemmer mener at en
gjennomgang i Stortinget bedre vil kunne belyse og behandle dette
viktige punktet.
Disse medlemmer vil trekke
fram at Proba skriver i sin rapport at de finner lav og varierende
grad av tillit til Beslutningsforum for nye metoder blant både brukere
og leverandører. Dette nevnes i flere av høringsinnspillene og har
også kommet fram i medieoppslag om enkeltsaker. Legeforeningen trekker
i sitt notat fram at de opplever saksgangen som lukket, og at prosessene
er vanskelige å få innsyn i:
«For Legeforeningen,
fagmedisinske foreninger, og enkeltklinikere fremstår derfor Nye
metoder i stor grad som en ‘svart boks’. Det er vanskelig å følge
med på når metodevurderingsrapporter er ferdigstilt, og sakspapirene
fra møtene i hhv. Bestiller- og Beslutningsforum publiseres først
i etterkant av møtene. Dette gjør at prosessene i Nye metoder fremstår
som lukket og uten mulighet for medvirkning og dialog.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus peker
på at Beslutningsforum for nye metoder forvalter store ressurser,
og for mange spørsmål om liv og død. For at befolkningen skal kunne
ha tillit til at disse beslutningene er godt fundert og tatt etter
brede og solide vurderinger, er transparens og påvirkningsmulighet
fra berørte parter nødvendig. Disse medlemmer mener at en
behandling i Stortinget vil øke tilliten til prosessen og også bidra
til at berørte kan bli hørt i en formell høring.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at Stortinget i forbindelse med lovfestingen av systemet for
Nye metoder vedtok at systemet skulle evalueres. Disse medlemmer mener, med
bakgrunn i at Stortinget selv vedtok evaluering, at det er naturlig
at Stortinget også får behandle og ta stilling til evalueringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig
Folkeparti fremmer på dette grunnlaget følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om evalueringen av
systemet for Nye metoder.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er regjeringens
ansvar å følge opp evalueringen av Nye metoder, og viser også til
statsrådens brev hvor statsråden sier at dette arbeidet er i gang. Disse medlemmer mener
det er viktig at Stortinget holdes orientert om dette, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem for Stortinget, senest i statsbudsjettet
for 2023, hvordan evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder
er fulgt opp.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus viser til at det er stor interesse
for de vedtak og beslutninger som fattes i Beslutningsforum for
nye metoder. Likebehandling og transparens er viktig på et område
som har så stort betydning for enkeltmennesker som det medisiner
kan ha.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
et felles system er viktig, men utviklingen må være kontinuerlig,
slik at systemet følger den medisinske og teknologiske utviklingen.
For å sikre en kontinuerlig utvikling mener disse medlemmer Nye metoder
har en plass i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer merker
seg at statsråden mener utviklingen bør skje så nært tjenesten som
mulig, og mener dette bør være mulig å kombinere.
På dette grunnlag
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se på hvordan kontinuerlig utvikling av Beslutningsforum
for nye metoder kan innlemmes i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at forslagsstillerne ønsker at kontinuerlig
utvikling av Beslutningsforum for nye metoder skal innlemmes i Nasjonal
helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer mener den
raske medisinske utviklingen tilsier at en slik tilnærming vil kunne
virke utsettende på viktig utvikling og endringer, og forventer
at regjeringen til enhver tid følger opp og kommer til Stortinget med
forslag til endringer og forbedringer, slik at systemet virker til
det beste for norske pasienter. Disse medlemmer mener derimot
at det er behov for å starte arbeidet med en ny legemiddelmelding,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette arbeid med en ny legemiddelmelding, slik
at den kan behandles i Stortinget i inneværende stortingsperiode.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
det ikke er en motsetning mellom å innlemme utvikling av Beslutningsforum
for nye metoder i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og det å igangsette
arbeidet med en ny legemiddelmelding, men at begge deler vil være
hensiktsmessig. Disse
medlemmer viser til at det er skjedd store endringer og dukket
opp mange nye problemstillinger på feltet siden forrige melding
som kom i 2015, både tilknyttet utvikling av nye metoder og i andre
områder på legemiddelfeltet.