Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslag
fra Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa, Andreas Sjalg Unneland og Grete
Wold om en punktlig og pålitelig jernbane, og til departementets
svarbrev av 27. april 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
I svarbrevet viser
statsråden til Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) der
det fremgår at vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av 2021 var
på 23,3 mrd. kroner. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svar understreker at departementet vil
følge opp Bane NOR sine planer for vedlikehold og fornyelse innenfor
de økonomiske rammene i NTP 2022–2033, samt at det skal legges frem
en helhetlig strategi for utvikling av jernbanen i neste NTP.
Komiteen registrerer at Bane
NOR gjennom bruk av nye verktøy i større grad nå kan identifisere
fremtidige ressursbehov, og at en rapport om dette vil bli lagt frem
i løpet av mai 2022.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
Hurdalsplattformen, der det fremgår at regjeringen vil utarbeide
en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.
Flertallet viser også til departementets
svarbrev, der statsråden beskriver det som oppfattes som en god prosess
for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det legges opp til en gradvis
opptrapping av bevilgningene til vedlikehold og fornyelse fra dagens
nivå, til et nivå der man begynner å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at samferdselssatsingen
under Solberg-regjeringen var historisk. Infrastruktur ble i perioden
bygget ut i et tempo som aldri før, bevilgningene til jernbane ble
doblet og hele sektoren er fornyet og forbedret. Disse medlemmer viser også
til at jernbanereformen er en suksess. Flere strekninger ble konkurranseutsatt,
og reformen resulterte i at staten over en tiårsperiode var ventet
å spare om lag 12 mrd. kroner på disse anbudene. Disse medlemmer viser til at
jernbanereformen bidro til både et bedre togtilbud for passasjerene
og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Disse medlemmer ønsker
at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer
åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av
jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer
staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying
og opprustning av jernbanen.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at folks tillit til toget er avhengig av at
det kommer og går når det skal. God punktlighet og regularitet i togtrafikken
er derfor viktig for at de reisende skal fortsette å ta toget. I
tillegg til satsing på vedlikehold vil innføringen av ERTMS gi økt
driftsstabilitet, hastighet, kapasitet og sikkerhet. Disse medlemmer understreker
imidlertid at en opptrapping av satsingen på vedlikehold må vurderes
i neste rullering av NTP.
Disse medlemmer viser til at
dagens jernbaneinfrastruktur må tåle økt bruk, slitasje og klimapåkjenninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det, selv om presset på infrastrukturen
øker, i Nasjonal transportplan 2022–2033 er lagt opp til at nivået
på vedlikehold og fornyelse stanser veksten i vedlikeholdsetterslepet
i første planperiode. I andre planperiode vil etterslepet på vedlikehold
og fornyelse av jernbanen reduseres. Mot 2033 skal etterslepet reduseres
med over en tredel.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet konsekvent
prioriterer jernbanen og vedlikehold i sine budsjetter. Fremskrittspartiet
foreslo i sitt alternative budsjett for 2022 å sette av 1,1 mrd.
kroner mer enn regjeringen til innhenting av vedlikeholdsetterslepet
på jernbane. Disse
medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet er anslått
å øke med 1,1 mrd. kroner til 24,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022.
Fremskrittspartiet foreslo derfor å sette av 1,1 mrd. kroner ekstra
for å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet. Dette ville blant
annet ha bidratt til å øke tempoet i fornying av signalanlegg og utbedre
det som i dag oppleves som flaskehalser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at for at folk og gods
skal reise med jernbane, må togtilbudet være attraktivt sammenlignet med
alternative transportformer. Dette medlem peker på at i
dag er store deler av det norske jernbanenettet gammelt, nedslitt
og stedvis utdatert. Dette
medlem vil også påpeke at vedlikeholdsetterslepet også har
vokst de siste årene.
Dette medlem vil understreke
at det store vedlikeholdsetterslepet får flere negative konsekvenser, blant
annet redusert forutsigbarhet for kundene. Dette medlem vil peke på en
undersøkelse fra Riksrevisjonen som viser at forutsigbarheten for
de aller fleste reisende i perioden fra 2016 til 2019 har blitt
dårligere. Dette
medlem viser til at Riksrevisjonens klare vurdering er at
dette gjør toget mindre attraktivt for de reisende.
Dette medlem mener de fleste
kan kjenne seg igjen i at en punktlig og pålitelig jernbane er viktig
for reiseopplevelsen, og at det er altfor mange og store forsinkelser
på jernbanen i dag på grunn av utdatert infrastruktur. Dette medlem peker
på at også godsaktørene sliter når de ikke klarer å levere varene
de har forpliktet seg til, innen avtalt tid. Dette medlem mener vedlikeholdsetterslepet
på jernbanen er en stor byrde for alle, og jo lengre tid man bruker
på å ta igjen etterslepet, jo dyrere blir det, fordi mye av innsatsen
nå handler om brannslukking.
Dette medlem mener at for å
få mest mulig igjen for vedlikeholdsbevilgningene må det settes
av mer ressurser over tid. Dette medlem viser også til
at det skal skje en gjennomgang av NTP for å bidra til en effektiv
oppfølging av klimamålene. Dette medlem mener det i denne
forbindelse også er naturlig å vurdere hvorvidt det bør omprioriteres
mer penger fra overdimensjonerte motorveier til nødvendig vedlikehold
av jernbanen, før etterslepet vokser ut av kontroll.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet
på jernbanen, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse
med statsbudsjettet for 2023.»