Sammendrag

Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endring av § 13 b i lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Lovendringen er en følge av gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr. 2018/956 om overvåking og rapportering av CO₂-utslipp fra og drivstofforbruk for tunge kjøretøyer og Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO₂-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer mv, i norsk rett.

Det er nødvendig å etablere hjemmel i lov for å kunne ta de materielle reglene i Europaparlaments- og rådsforordningene (EU) nr. 2018/956 og (EU) nr. 2019/1242 inn i forskrift om CO₂-utslipp mv. for produsenter av personbiler og lette varebiler. Det foreslås derfor i proposisjonen endring av § 13 b i vegtrafikkloven for å gi nødvendig forskriftshjemmel.

Forordning (EU) nr. 2018/956 gir Kommisjonen myndighet etter artikkel 9 til å ilegge bilprodusenter administrative overtredelsesgebyr hvis rapporterte data avviker fra data som kommer frem iht. forordning (EF) nr. 595/2009, og avviket skyldes en bevisst handling eller en forsømmelse. Gebyr kan også ilegges hvis gitt tidsfrist iht. artikkel 5 ikke overholdes. Forordning (EU) nr. 2019/1242 gir Kommisjonen myndighet til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr overfor kjøretøyprodusenter som overskrider forordningens utslippsgrenser for gjennomsnittlig spesifikt CO₂-utslipp.

Uoffisielle norske oversettelser av EØS-komitébeslutningene og av forordningene følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Det overordnete formålet med forordningene er å redusere utslippet av CO₂ fra tunge kjøretøy. Utslipp av CO₂ fra tunge kjøretøy har tidligere ikke har vært regulert ved konkrete utslippsmål. Ettersom tunge kjøretøy står for omkring 6 pst. av de totale utslippene i EU, vil reduserte utslipp fra tunge kjøretøy være et viktig bidrag for å nå målet i Parisavtalen. Videre står tunge kjøretøy for om lag en fjerdedel av utslippene fra veisektoren i Norge og har hatt en langt svakere teknologiutvikling enn de lette kjøretøyene. Den foreslåtte reguleringen fra EU forventes å bidra til raskere teknologiutvikling og dermed bidra til å nå de norske klimaforpliktelsene mot EU og FN. For EU er reguleringene også et uttrykk for behovet for å skape nye jobber, redusere transportkostnadene og stimulere til nye teknologier for produsenter og leverandører. Dette kan også ha betydning for norske underleverandører.

Forordning (EU) nr. 2018/956 setter krav til rapportering av CO₂-utslipp og forbruk av drivstoff fra tunge kjøretøy.

Forordning (EU) nr. 2019/1242 setter krav til utslipp for nye tunge kjøretøyer i gruppe N₂ og N₃ som oppfyller gitte akselkonfigurasjoner og største teknisk tillatte totalmasse.

Forordning (EU) nr. 2018/956 om rapportering av CO₂-utslipp og drivstofforbruk har en bredere definisjon av tunge kjøretøy enn forordning (EU) nr. 2019/1242, som betyr at kravene til rapportering gjelder flere kjøretøygrupper enn utslippskravene for CO₂. Utslippskravene gjelder kun for lastebiler for godsbefordring med tillatt totalvekt over 3 500 kg (N₂ og N₃).

Gjeldende § 13 b i vegtrafikkloven gir hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om nærmere angitte forhold, men begrenset til å gjelde personbiler og lette nyttekjøretøy (N1). For å gjennomføre forordningene i norsk rett foreslås endring av vegtrafikkloven § 13 b slik at bestemmelsen også omfatter tunge kjøretøy, herunder også varebiler. Forskriftshjemmelen til å fastsette forskrift omfatter etter dette alle kjøretøygrupper. Hvilke regler som gjelder for hver kjøretøygruppe, vil reguleres nærmere i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til Prop. 106 LS (2021–2022), der det legges frem forslag om innlemmelse i EØS-avtalen av to EU-forordninger, og forslag om endring i vegtrafikkloven.

Komiteen viser til at det overordnede formålet med forordningene er å redusere utslipp av CO₂ fra tunge kjøretøy (over 3 500 kg). Utslipp av CO₂ fra tunge kjøretøy har tidligere ikke vært regulert ved konkrete utslippsmål. Kravene retter seg ikke mot utslipp fra det enkelte kjøretøy, men mot hver bilprodusents gjennomsnittlige spesifikke CO₂-utslipp fra alle registrerte kjøretøy det enkelte år.

Komiteen viser til at vi i Norge ikke har produsenter av tunge kjøretøy som omfattes av forordningene. Statens vegvesen rapporterer i dag allerede for person- og varebiler, og innlemmelsen av EU-forordningene vil i praksis bety at det også skal rapporteres på tunge kjøretøy.

Komiteen viser til at forordningene betinger en mindre endring av vegtrafikkloven § 13 b. Gjeldende § 13 b gir hjemmel til departementet til å fastsette forskrift om nærmere angitte forhold knyttet til krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av personbiler og lette nyttekjøretøy. Foreslått lovendring utvider hjemmelsadgangen til også å gjelde tunge kjøretøy.