I proposisjonen bes
det om Stortingets forhåndssamtykke til å godkjenne utkast til to
protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for
det nordatlantiske område av 4. april 1949 (Traktaten).
NATOs generalsekretær
mottok 18. mai 2022 Finlands og Sveriges søknader om medlemskap
i NATO. Forutsatt enighet mellom alle 30 medlemsland vil tiltredelsesforhandlinger
gjennomføres på kort tid, før Finlands og Sveriges regjeringer bekrefter
at de ønsker å tiltre Traktaten.
Det er i Norges sikkerhetspolitiske
interesse med en rask godkjenning. Det bes derfor om Stortingets
samtykke til godkjenning av protokollene før disse er undertegnet.
Det er ønskelig med en hurtig behandling av søknadene i NATO og
at tiltredelsesprotokollene undertegnes i løpet av juni og før NATOs
toppmøte i Madrid 29.–30. juni 2022. Det kan derfor bli undertegning
av protokollene mens saken er til behandling i Stortinget.
Tiltredelsesprotokollene
er standardiserte, og utkastene er identiske med protokollene fra
de foregående utvidelsesrundene i NATO. Det ventes ingen vesentlige
endringer i utkastene til tiltredelsesprotokoller. Dersom det likevel
skulle bli vesentlige endringer, vil saken bli fremlagt for Stortinget
på nytt.
Russlands invasjon
av Ukraina 24. februar 2022 har ført til gjennomgripende endringer
i europeisk sikkerhetspolitikk. I Finland og Sverige førte krigen
i Ukraina hurtig til økt oppslutning og debatt om mulige NATO-medlemskap.
I begge land er det gjennomført sikkerhetspolitiske utredninger
og drøftelser av NATO-medlemskap i både parlament og regjering.
Finland og Sverige
er før tiltredelsen NATOs nærmeste partnere og tett integrert i
alliansen på flere områder. Samarbeidet inkluderer blant annet øvelser
og fellesvurderinger av regional sikkerhet i Østersjøområdet. Samarbeidet
med Finland og Sverige i krisesituasjoner er i senere år styrket
med inngåelsen av avtaler om vertslandsstøtte.
Vedtak i NATO om
utvidelse er i siste instans en politisk beslutning, ut ifra en
helhetsvurdering basert på landets kvalifikasjoner for medlemskap
og konsekvensene for euro-atlantisk sikkerhet og stabilitet. NATO
vil behandle Finlands og Sveriges søknader samtidig.
Det er bred enighet
blant de allierte om at utvidelse av NATO er en kontinuerlig prosess
som er åpen for alle land i Europa med evne og vilje til å bidra
til å oppfylle målene i Traktaten. Det er også bred enighet blant
de allierte om at Finland og Sverige oppfyller kravene til medlemskap,
og at de vil kunne bidra positivt til alliansen.
Den kommende NATO-utvidelsen
vil for Norges del bety at vi vil forplikte oss til å ta del i alliansens
kollektive forsvar dersom finsk eller svensk territorium skulle utsettes
for et væpnet angrep. Motsatt vil Norge i tilfelle av et væpnet
angrep på norsk territorium kunne forvente bistand fra Finland og
Sverige i utøvelsen av vår selvforsvarsrett. Svensk og finsk NATO-medlemskap
betyr også at Norge vil være i traktatfestet folkerettslig bindende
forsvarssamarbeid med Finland og Sverige. Dette betyr at Norge må
legge til grunn i fremtidig planlegging og forsvarstenkning at vi
vil samarbeide og operere militært med Finland og Sverige i krise
og krig.
Det er ventet at
det kan gå opptil ett år fra undertegning av tiltredelsesprotokollene
til alle medlemslandene har gjennomført sine nasjonale godkjenningsprosesser.
Denne tiden kan utgjøre en sårbar periode for Finland og Sverige.
Russland har ved flere anledninger uttrykt sin negative holdning
til finsk og svensk NATO-medlemskap og gjort klart at det vil komme
russiske motreaksjoner dersom landene skulle søke. I perioden frem
til begge landene formelt blir tatt opp som medlemmer, vil det være
økt mulighet for russiske forsøk på destabiliserende aktiviteter.
Disse kan ta form av trusler, signalering og utplassering av ulike
våpensystemer, inkludert kjernevåpen. Det må også tas høyde for
bruk av hybride virkemidler, cyberangrep og mulige påvirkningsoperasjoner
mot godkjenningsprosessene i de eksisterende medlemslandene.
Norge har konsekvent
forsvart alle lands rett til selv å bestemme sin sikkerhetspolitiske
orientering og alliansetilhørighet. Finlands og Sveriges tilslutning
til Traktaten vil være viktig for å opprettholde troverdigheten
i NATOs åpen-dør-politikk. Dette er særlig viktig når denne blir
satt under press, slik vi har sett i forbindelse med Russlands krav
til NATO før angrepet på Ukraina.
Som medlemmer i NATO
vil Finland og Sverige ta del i alliansens diskusjoner og utviklingen
av NATO som utenriks- og sikkerhetspolitisk aktør. Deres inntreden vil
styrke den nordiske stemmen i alliansen.
Svakheten ved det
nordiske forsvarssamarbeidet til nå har vært manglende formalisering
og mangel på folkerettslig bindende avtaler. Medlemskap i NATO vil
løse dette ettersom samtlige nordiske land vil være NATO-medlemmer.
Som medlemmer vil Finland og Sverige bli en del av NATOs ansvarsområde
og NATOs forsvarsplanverk. Dette vil åpne for et vesentlig dypere
og mer omfangsrikt nordisk samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk,
både bi-, og trilateralt og innen rammen av Nordic Defence Cooperation
(NORDEFCO). Det vil også kunne åpne opp for et mer integrert og
omfattende samarbeid innen områder som øvelser og trening, militær
fredstidsberedeskap, totalforsvar og militær beredskapslagring.
Det er samtidig verdt
å være bevisst på at utvidelsen på flere områder vil endre forholdet
mellom NATO og Russland. Dette gjelder ikke minst geografien. Med
Finlands landegrense på 1 340 km til Russland vil NATOs landegrense
mot Russland mer enn dobles fra i dag.
NATOs samlede militære
evne i vår del av Europa vil vesentlig økes. Dette vil gi økt evne
og troverdighet når det gjelder avskrekking og kollektivt forsvar.
Det er allerede et meget tett samarbeid mellom Finland og Sverige og
NATOs militære og politiske strukturer og stor grad av militær interoperabilitet.
Både Finland og Sverige vil også kunne gi positive bidrag til alliansen
innen områder som sivil beredskap og totalforsvar. Samlet sett forventes
derfor Finland og Sverige å bidra positivt til alliert sikkerhet.
Utvidelsesrundene
i NATO de seneste 25 årene har vært dominert av unge demokratier
med utfordringer blant annet knyttet til interne spenninger, styresett
og korrupsjon. Medlemskap i NATO har for disse landene blitt sett
på som viktig for å befeste og videreutvikle politiske og økonomiske
reformer i landene. Finland og Sverige er modne demokratier som
allerede tilfredsstiller NATOs krav til styresett og verdigrunnlag.
Det forventes derfor at landene også på dette området vil bidra positivt
inn i alliansen.
Landene vil bidra
med sin andel av felleskostnadene. Utvidelsen forventes ikke å medføre
en økning i Norges bidrag til NATOs fellesbudsjetter. Utvidelsen kan
snarere bidra til å gjøre finansieringen av NATOs fellesbudsjetter
mer robust.