Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til den fremlagte proposisjonen, hvor det bes
om Stortingets forhåndssamtykke til å godkjenne utkast til to protokoller
om Finlands og Sveriges tiltredelse til Traktaten for det nordatlantiske
område av 4. april 1949 (Traktaten).
Komiteen viser til at NATOs
generalsekretær mottok Finlands og Sveriges søknader om medlemskap i
NATO 18. mai 2022. Komiteen merker
seg at tiltredelsesforhandlinger vil måtte gjennomføres på kort
tid, før Finlands og Sveriges regjeringer deretter bekrefter at de
ønsker å tiltre Traktaten. Komiteen viser til at innlemmelse
av nye medlemmer i alliansen forutsetter enighet mellom alle 30
medlemsland i NATO.
Komiteen slutter seg til regjeringens
vurdering av at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse med
en rask prosess, og viser til at regjeringen på dette grunnlaget
ber om Stortingets samtykke til godkjenning av protokollene før
disse er undertegnet. Komiteen mener det
er positivt at regjeringen fremmer proposisjonen om forhåndssamtykke
til Stortinget raskt, og saksfremstillingen i proposisjonen er ryddig.
Komiteen viser til at Sverige
og Finland under behandlingen av sine søknader har behov for sikkerhetsarrangementer
fra nærstående land, og komiteen støtter
tydelig opp om at Norge sammen med andre land har gitt disse. Komiteen deler
videre regjeringens oppfatning av at det er ønskelig med en hurtig
behandling av søknadene i NATO, og at tiltredelsesprotokollene fortrinnsvis
undertegnes i løpet av juni og før NATOs toppmøte i Madrid 29.–30. juni
2022. Komiteen merker
seg at undertegningen fra norsk side vil foretas av Norges faste
representant til NATO, ambassadør Øystein Bø, i henhold til fullmakt
gitt ved kongelig resolusjon.
Komiteen viser til at tiltredelsesprotokollene
er standardiserte, og utkastene identiske med protokollene fra de
foregående utvidelsesrundene i NATO. Komiteen har merket seg at
det bes om samtykke til godkjenning av tiltredelsesprotokollene
før de er undertegnet, og viser til at regjeringen ikke venter vesentlige endringer
i utkastene til tiltredelsesprotokoller. Regjeringen vil legge saken
frem for Stortinget på nytt dersom utkastene likevel skulle bli
gjenstand for vesentlige endringer. Komiteen påpeker at dette bør
reflekteres i Stortingets vedtak, og foreslår på denne bakgrunn
en justering av forslaget til vedtak i forhold til formuleringen
i proposisjonen. Justeringen av forslag til vedtak er omforent med
Utenriksdepartementet.
Komiteen viser til at Russlands
folkerettsstridige angrep på og krigføring i Ukraina har tydeliggjort
Putin-regimets revisjonistiske stormaktsambisjoner, som i sum går
ut på å legge en så stor del som mulig av den tidligere sovjetsfæren
under Kremls kontroll på ny. Politisk press, trusler og brutal bruk
av militærmakt er virkemidlene Russland bruker for å oppnå dette
målet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Russlands invasjon
av Ukraina 24. februar 2022 har ført til gjennomgripende endringer i
europeisk sikkerhetspolitikk. Flertallet viser til at både
Finland og Sverige har konkludert med at NATO-medlemskap best vil
kunne ivareta deres sikkerhetsbehov.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, vil anerkjenne Finlands og
Sveriges regjeringer for å ha evne og vilje til en rask nyorientering
i møte med et endret sikkerhetspolitisk landskap. Dette flertallet vil peke på
at begge lands prosesser frem mot denne konklusjonen har foregått
på en god måte, og i tråd med grunnleggende demokratiske prinsipper. Den
folkelige oppslutningen om NATO-medlemskap er høy både i Finland
og Sverige. I begge land er det gjennomført sikkerhetspolitiske
utredninger og drøftelser av NATO-medlemskap i både parlamentene
og regjeringene, og i begge land var konklusjonen at tiltredelse til
Traktaten bør finne sted så snart som mulig.
Dette flertallet viser til
at Sverige og Finland nå tiltrer et transatlantisk idéfellesskap
der deres tilhørighet er naturlig. Dette flertallet vil i den
sammenheng vise til fortalen i Traktaten:
«The Parties to this
Treaty reaffirm their faith in the purposes and principles of the
Charter of the United Nations and their desire to live in peace
with all peoples and all governments. They are determined to safeguard the
freedom, common heritage and civilisation of their peoples, founded
on the principles of democracy, individual liberty and the rule
of law. They seek to promote stability and well-being in the North
Atlantic area. They are resolved to unite their efforts for collective
defence and for the preservation of peace and security. They therefore
agree to this North Atlantic Treaty (:)»
Dette flertallet vil understreke
at det i tråd med prinsippet om statssuverenitet er opp til henholdsvis Sverige
og Finland alene å avgjøre sin sikkerhetspolitiske tilknytning.
Komiteen vil
understreke at Kremls uttalelser om «sikkerhetsbekymringer» er grunnløse,
og at det russiske regimets trusler om militære mottiltak er illegitime.
Både svenske og finske myndigheter har tydelig uttrykt at det er
Russlands brutale angrep på Ukraina 24. februar 2022 som foranlediger
deres søknader om NATO-medlemskap.
I tillegg
til å være NATOs nærmeste partnere og oppfylle kriteriene for medlemskap,
vil komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, understreke at Finland og Sverige
også er våre nærmeste naboer. Vi er bundet sammen gjennom historie,
geografi, verdier og interessefellesskap. Som medlemmer i NATO vil Finland
og Sverige ta del i alliansens diskusjoner og utviklingen av NATO
som forsvarsallianse og utenriks- og sikkerhetspolitisk aktør. Det
er flertallets oppfatning
at deres inntreden vil styrke den nordiske stemmen i alliansen og
åpne for et vesentlig dypere og mer omfangsrikt nordisk samarbeid
om forsvars- og sikkerhetspolitikk, både bi- og trilateralt og innen
rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).
Flertallet understreker at
svensk og finsk NATO-medlemskap betyr at Norge vil være i et folkerettslig bindende
forsvarssamarbeid med Finland og Sverige. I dag har vi et nært forsvarssamarbeid
med Finland og Sverige, og det ble ytterligere forsterket gjennom
intensjonsavtalen mellom våre tre land fra 2020. Vi har et utstrakt
øvings- og treningssamarbeid. Men så lenge vi ikke tilhører samme
allianse med den samme sikkerhetsgarantien, har vi ikke kunnet legge
dette samarbeidet til grunn for våre forsvarsplaner for krise og
krig. Flertallet vil
peke på at dette nå vil endre seg fundamentalt. Når Finland og Sverige
blir medlemmer i NATO, må Norge i vår fremtidige planlegging og
forsvarstenkning legge til grunn at vi vil samarbeide og operere militært
med Finland og Sverige også i krise og krig, fordi vi er omfattet
av samme forsvarsplanverk, ansvarsområde og sikkerhetsgaranti.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at Norge
konsekvent har forsvart alle lands rett til selv å bestemme sin
sikkerhetspolitiske orientering og alliansetilhørighet. Det er dette flertallets oppfatning
at Finlands og Sveriges tilslutning til Traktaten vil være viktig
for å opprettholde troverdigheten i NATOs åpen-dør-politikk. Dette
er særlig viktig når denne blir satt under press, slik vi har sett
i forbindelse med Russlands krav til NATO før angrepet på Ukraina.
Dette flertallet er av den
oppfatning at finsk og svensk medlemskap vil bidra til tydeligere
sikkerhetspolitiske rammer i vår del av Europa. På sikt vil dette bety
økt forutsigbarhet og stabilitet i nord og i Østersjøområdet. Videre
vil terskelen heves for russisk militær maktbruk, og russisk handlingsrom
for destabiliserende virksomhet i våre nærområder reduseres. Dette flertallet understreker
at Finlands og Sveriges inntreden i NATO er svært positivt både
for NATO og for finsk, svensk, norsk og europeisk sikkerhet. Det
er en nær strategisk forbindelse mellom Østersjøen og nordområdene,
og denne koblingen er også av stor operativ betydning.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er i Noreg
si interesse med eit forpliktande nordisk forsvarssamarbeid. Desse medlemene viser
til at det geografiske naboskapet så vel som felles verdiar utgjer
eit viktig grunnlag for eit samarbeid der dei nordiske landa kan
koma kvarandre til unnsetning i tilfelle væpna angrep på nokon av
statane sitt territorium.
Desse medlemene reknar statars
rett til sjølv å bestemma som eit svært viktig prinsipp i sikkerheitspolitikken,
som på andre område. Når Sverige og Finland har tatt sine val om
alliansetilknyting, er det avgjerder som veg tungt for desse medlemene.
Desse medlemene peikar samtidig
på at ei utviding av NATO i Norden ikkje er eintydig positivt for
sikkerheitssituasjonen i regionen og i verda. Desse medlemene viser til den
svenske sikkerheitspolitiske utgreiinga og Vänsterpartiet sine merknader
i denne, der det mellom anna heiter:
«Vi tror att Sverige
bäst avgör själva hur dessa [internationella] samarbeten ska utformas
och med vilka. Att skapa en bestående militär allians med en samling
stater som redan nu är inblandade i krig och konflikter som vi inte
står bakom, är kontraproduktivt och leder till ökade risker för
vårt land. (….) Vänsterpartiet säger nej till ett svenskt medlemskap
i Nato. Ett medlemskap i kärnvapenalliansen skulle väsentligt försämra
vårt säkerhetspolitiska läge. Vi ser att det kan leda till ökade risker
för Sverige, och att Sverige blir en del av de krig och konflikter
som Natoländer bedriver. Därmed äventyras Sveriges trygghet mer
genom Natomedlemskap än genom fortsatt nationellt självbestämmande.
Att dessutom låta processen gå extremt fort, utan debatt och folklig
förankring, i det tillstånd av chock som drabbat Europa är direkt
oansvarigt. (…) Ett svenskt Natomedlemskap skulle innebära att Arktis
inte längre kan ses som ett lågspänningsområde. Istället skulle
norra Sverige bli ett självklart övningsområde för andra stater
vilket i förlängningen leder till ökad risk för konflikt i norr.»
Desse medlemene meiner det
høyrer med til vurderinga frå norsk side at eit finsk og svensk
NATO-medlemskap vil kunna medføra eit høgare spenningsnivå i regionen
vår. Trusselbiletet for Norden, Noreg inkludert, vil dermed kunna
endra seg i negativ retning.
Desse medlemene meiner samtidig
at eit svensk og finsk medlemskap i NATO gir nokon positive moglegheiter.
Eit sterkt nordisk fellesskap i NATO vil gi større tyngd til å kunna
påverka alliansen i rett retning, og denne moglegheita bør utnyttast. Desse medlemene meiner
at ein felles nordisk politikk for det første bør verka for lågspenning
i nord, ved at Noreg og dei andre landa tar ein større del av ansvaret
for eigen tryggleik framfor å gjera oss endå meir avhengig av USA. For
det andre bør Norden vera ei atomvåpenfri sone, og arbeida for gjensidig
kjernefysisk nedrusting internasjonalt. Vidare bør dei nordiske
landa sine militære kapasitetar bli innretta på overvaking og suverenitetshevding
i nord og i Austersjøområdet, framfor å bli stilte til rådvelde
for USA i rivaliseringa med andre stormakter. Dei nordiske landa
bør samtidig arbeida for at NATO igjen skal bli ein forsvarsallianse
basert på artikkel V, og ikkje lenger opna for «out of area»-operasjonar.
Dei norske sjølvpålagde
restriksjonane vil etter desse medlemene si meining
vera ei god rettesnor for ein felles nordisk politikk i NATO. Desse medlemene viser
i samband med dette til tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid
(baseavtalen) som vart godkjend av Stortinget 3. juni 2022. Desse medlemene meiner
dei svenske og finske søknadane om NATO-medlemskap stiller det bilaterale
forsvarssamarbeidet med USA i eit nytt lys, og at det hadde vore
betre å avventa handsaminga av baseavtalen med USA. Eit forsvarspolitisk
samla Norden opnar for å gjera oss mindre avhengige av ei uføreseieleg
stormakt. Desse
medlemene meiner derfor at det er eit paradoks at fleirtalet
i Stortinget på same tid som våre nordiske naboar leverte søknadar
om NATO-medlemskap, vel å legga til rette for eit tyngre militært
fotavtrykk frå USA i Noreg.
Desse medlemene viser vidare
til Tyrkia si kravliste overfor Sverige for å godta svensk NATO-medlemskap. Desse medlemene meiner
det er heilt sentralt at prosessen med svensk og finsk medlemskap
ikkje inneber å gi etter for tyrkisk press. Tyrkia er eit udemokratisk
land der kurdarane systematisk blir undertrykte. Tyrkia opptrer
dessutan aggressivt overfor nabostatane sine, og driv for tida ein
militæroffensiv i Irak. Desse medlemene meiner at
omsynet til menneskerettar ikkje er i samhøve med Tyrkia sine krav
til svensk medlemskap. Målet om ein rask prosess må ikkje gå ut
over omsynet til kurdarane og nabolanda til Tyrkia.
Desse medlemene fremjar derfor
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa medverka til at prosessen med finsk og svensk NATO-medlemskap
ikkje medfører å gi etter for tyrkisk press mot Sverige eller andre NATO-land.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at NATO har bidratt
til fred og stabilitet i våre nærområder i over 70 år. Norsk NATO-medlemskap
har hatt og har svært høy oppslutning i befolkningen, og har hatt
bred politisk støtte gjennom skiftende regjeringer siden 1949. Sammen
med vårt eget nasjonale forsvar og bilateralt forsvarssamarbeid med
utvalgte land utgjør NATO bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Flertallet deler
ikke Sosialistisk Venstrepartis oppfatning av at svensk og finsk
NATO-medlemskap stiller Norges forsvarssamarbeid med USA i et paradoksalt
lys. Tvert imot utgjør NATOs sikkerhetsgaranti, med USA som viktigste garantist,
en betydelig del av grunnlaget for at både Finland og Sverige valgte
å søke om tiltredelse til alliansen. Flertallet viser i denne sammenheng
til den amerikanske forhåndslagringen av materiell i Norge, som også
anses å være av strategisk betydning for Sverige.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til Sosialistisk Venstrepartis og Rødts merknad om at «dei
nordiske landa sine militære kapasitetar bli innretta på overvaking
og suverenitetshevding i nord og i Austersjøområdet, framfor å bli
stilte til rådvelde for USA i rivaliseringa med andre stormakter»,
er en misvisende påstand som vitner om manglende forståelse for
hva det kollektive forsvaret i NATO reelt sett innebærer.
Dette flertallet viser til
at Norge har lang tradisjon for å gjennomføre overvåking, suverenitetshevdelse
og militær tilstedeværelse i nord ved hjelp av en rekke ulike nasjonale
kapasiteter. Dette
flertallet viser til at dette er av så avgjørende betydning
for vår sikkerhet at det klart og tydelig er nedfelt som en del
av Forsvarets ni hovedoppgaver. Samtidig er dette også et oppdrag som
løpende løses i samarbeid med sentrale allierte, som USA. Sosialistisk
Venstreparti og Rødt oppstiller derfor en kunstig motsetning mellom
nasjonal suverenitetshevdelse og militært samarbeid med USA.
Dette flertallet setter spørsmålstegn
ved Sosialistisk Venstrepartis og Rødts påstand om at «NATO igjen
skal bli ein forsvarsallianse basert på artikkel V, og ikkje lenger
opna for ‘out of area’-operasjonar.» Dette flertallet vil påpeke
at NATO er en defensiv allianse, og at artikkel V gjennom hele NATOs
73 år lange historie har vært selve bærebjelken og rasjonalet bak
alliansen. Dette
flertallet vil understreke at artikkel V kun har blitt utløst
én gang, og det var etter terrorangrepene mot USA 11. september
2001. Dette flertallet understreker
at den type operasjoner Sosialistisk Venstreparti og Rødt betegner
som å stille militære kapasiteter «til rådvelde for USA i rivaliseringa
med andre stormakter», er avgjørende for å underbygge selve troverdigheten
av artikkel V. Dette
flertallet viser til at norsk deltakelse eksempelvis i NATOs
styrker i Øst-Europa gjennom EFP (Enhances Forward Presence), eller
norsk deltakelse i NATOs stående flåtestyrker, utgjør sentrale bidrag
til dette. Dette
flertallet vil understreke at out-of-area-operasjoner aldri
har vært NATOs hovedoppdrag, og at troverdigheten ved artikkel V
ville undergraves dersom NATOs medlemsland skulle følge Sosialistisk
Venstrepartis og Rødts logikk ved å ikke stille styrkebidrag i fellesoperasjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Sosialistisk Venstrepartis
og Rødts merknad om at «dei norske sjølvpålagde restriksjonane vil
etter desse medlemene si meining vera ei god rettesnor for ein felles
nordisk politikk i NATO.»
Flertallet vil understreke
at det er helt avgjørende at Norges og andre allierte lands selvpålagte
restriksjoner forblir nettopp selvpålagte. Det vil også gjelde for Sverige
og Finland, som må gjøre sine egne vurderinger av hva de eventuelt
ønsker å pålegge seg selv. Flertallet understreker at
vårt NATO-medlemskap er garantisten for at de rammene vi selv har
satt rundt sikkerhetspolitikken, nettopp er og forblir selvpålagte.
Nøytrale og alliansefrie land i stormakters geografiske randsone
står i betydelig større fare enn NATO-medlemmer for å avkreves suverenitetsavståelser,
ofte på urettmessig vis.
Flertallet viser til at eksempelvis
Finland gjennom den kalde krigen befant seg i en slik situasjon,
og at landet nå har valgt å søke om NATO-medlemskap.
Flertallet viser til at i
tillegg til Russlands angrep på Ukraina er nylige russiske krav
om innflytelse over svensk og finsk utenriks- og sikkerhetspolitikk
er et viktig bakteppe for de to landenes søknader om NATO-medlemskap.
Flertallet vil berømme Sveriges
og Finlands regjeringer og de to landenes parlamenter for å ha fattet hurtige
beslutninger for sine respektive lands sikkerhetspolitiske tilknytning. Flertallet understreker
de nære politiske og kulturelle båndene mellom de nordiske landene,
og mener en felles alliansetilknytning i NATO også vil være positivt
for den videre utviklingen av vårt allerede sterke fellesskap og
samhold.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Prop. 119 S (2021–2022), der det står følgende:
«Vedtak i NATO om
utvidelse er i siste instans en politisk beslutning, ut ifra en
helhetsvurdering basert på landets kvalifikasjoner for medlemskap
og konsekvensene for euro-atlantisk sikkerhet og stabilitet.»
Utenriksdepartementet
og regjeringens konklusjon, med bakgrunn i proposisjonens videre
omtale, er at
«Finsk og svensk
NATO-medlemskap vurderes derfor å være i Norges sikkerhetspolitiske
interesse.»
Dette medlem vil på denne
bakgrunn understreke at saken Stortinget tar stilling til, ikke
er svensk eller finsk selvråderett, men NATO-utvidelse i nord, og
en vurdering av hvorvidt dette er i Norges interesse. Regjeringen
forelegger ikke Stortinget en sak om retten til å søke medlemskap
i NATO, men ber Stortinget foreta en politisk beslutning om utvidelse
av NATO spesielt basert på konsekvenser for sikkerhet og stabilitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er
grunnleggende uenige i Rødts påstander. Etter Russlands brutale
overfall på Ukraina har Sverige og Finland svært raskt tatt konsekvensen
av en ny sikkerhetspolitisk situasjon og besluttet å gå bort fra
alliansefrihet som sin viktigste sikkerhetspolitiske linje. Begge
land har besluttet å søke trygghet for sine befolkninger gjennom
å slutte seg til NATO, og velger bort de alternativene Rødt mener
passer best for de to landene. Dette flertallet reagerer
sterkt på at Rødt vil hindre våre to naboland – som oppfyller NATOs
kriterier for medlemskap – i å slutte seg til alliansen, og dermed
nekte dem å velge sin egen sikkerhetspolitiske tilknytning. Dette
er i tråd med Rødts politikk, men det er både svært usolidarisk
overfor Sverige og Finland og en uklok sikkerhetspolitikk.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til artikkel X i Traktat for det nordatlantiske
område, som etablerer at det er NATOs medlemsland, deriblant Norge, som
skal godkjenne opptak av nye medlemmer. Videre bestemmer Grunnloven
§ 26 at det er Stortinget som skal avgjøre Norges holdning til slike
søknader, da slike saker utgjør en «traktat om saker som er av særlig
stor viktighet». Det følger dermed av det norske selvstyret at Stortinget
skal ta selvstendig stilling til Sverige og Finlands søknader om
NATO-medlemskap, og at denne helhetsvurderingen må gjenspeile konsekvensene
for sikkerhet og stabilitet.
Dette medlem mener at Russlands
brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina bør anspore alle politiske
partier til å jobbe for å presse Russland til å respektere folkeretten
og Ukrainas territoriale suverenitet og for stabilitet og lav spenning
i Norge og Norden.
Dette medlem viser til proposisjonen,
der det står:
«Det er samtidig
verdt å være bevisst på at utvidelsen på flere områder vil endre
forholdet mellom NATO og Russland. Dette gjelder ikke minst geografien.
Med Finlands landegrense på 1 340 km til Russland, vil NATOs landegrense
med Russland mer enn dobles fra i dag.»
Etter dette medlems vurdering
kan en dobling av NATOs direkte grense mot Russland føre til økt
spenning og fare for misforståelser og konfrontasjoner i Norden,
i verste fall med alvorlige konsekvenser for sikkerhet og stabilitet.
Dette medlem viser videre
til at både NATO og Russland har en overordnet strategi som ikke
utelukker å slå til først med kjernefysiske våpen. Dette medlem mener det øker
spenningen i Norden at to makter som besitter kjernefysiske våpen,
og har en førsteslagsstrategi om å anvende dem, dobler den direkte
kontaktflaten mellom hverandre. Spenningen må også sees i lys av
at NATOs mektigste medlemsland USA nå får etablere egne militærbaser
med utvidet myndighet i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter fullt opp om NATOs
gjeldende strategiske konsept fra 2010, som har en god balanse mellom
kjernefysisk avskrekking, nedrustning og rustningskontroll. Flertallet understreker
for øvrig at påstanden om at USA får etablere egne militærbaser
i Norge, ikke medfører riktighet, og viser til at norsk basepolitikk
ligger fast.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Sosialistisk
Venstreparti og Rødt vil stå solidarisk med Sverige og Finland uavhengig
av NATO-medlemskap. I likhet med flere andre land har Norge nå forpliktet
seg til å forsvare Sverige og Finland mot eventuell russisk aggresjon,
uten at landene per i dag er opptatt som NATO-medlemmer. Disse medlemmer mener
at Norge bør gi nordiske naboland en permanent sikkerhetsgaranti,
uavhengig av NATO-medlemskap, og jobbe for tilsvarende garantier
fra dem.
Disse medlemmer viser til
at NATO krever enstemmighet blant alliansens medlemmer for å iverksette
artikkel V til forsvar av medlemsland, noe som kan bli svært krevende
å oppnå ettersom samtlige medlemsland ikke utgjør noe verdifellesskap
med sammenfallende interesser. Disse medlemmer vil påpeke
at Tyrkia i forbindelse med Sverige og Finlands søknader aktivt
bruker sin vetomakt i alliansen til å hente støtte til sine menneskerettsbrudd
overfor kurdere og til sine folkerettsstridige angrep mot Irak og
Syria. Disse medlemmer viser
til at Tyrkia tidligere har forsøkt å blokkere NATOs planer for
å forsvare Norge med liknende begrunnelse. Disse medlemmer kan ikke se at
dette tjener verken Norge eller Nordens behov for sikkerhet mot
russisk aggresjon eller for lavspenning i vårt nærområde.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn påpeke at det kan være risikabelt å utelukkende basere
militær bistand ved angrep på et nordisk land på enstemmighet i
Det nordatlantiske råd, herunder tilslutning fra land som Tyrkia.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, minner om at forsvaret av
Norge skjer langs tre hovedlinjer, nemlig den nasjonale forsvarsevnen, det
kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med
nære allierte. Flertallet er videre
trygge på NATOs sikkerhetsgaranti, som tydeliggjort i Atlanterhavspaktens
artikkel V, hvor det slås fast at «[p]artene er enige om at et væpnet
angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal
betraktes som et angrep mot dem alle», og viser for øvrig til artikkel
VI som definerer hva som forstås som et væpnet angrep.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at en revurdering av NATO ville fordret grunnleggende endringer
av militæralliansen som gjorde den i stand til å ivareta fred og
sikkerhet for Norden. Dette
medlem har så langt ikke sett slike endringer. NATO har ikke
formulert en ny strategi som utelukker destabiliserende militæroperasjoner
utenfor organisasjonens eget område, og NATO arbeider fortsatt aktivt
mot FNs forbud mot atomvåpen og kjernefysisk nedrustning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at NATO har bidratt
til fred og sikkerhet i Norden siden 1949. Mens Norge, Danmark og
Island var blant forsvarsalliansens grunnleggere, har både Sverige
og Finland hatt et godt og aktivt samarbeid med NATO over flere
tiår. Flertallet understreker
at forsvarsalliansen over flere tiår har bidratt konstruktivt til nedrustning
og rustningskontroll, og at NATO siden slutten av den kalde krigen
har redusert antall atomvåpen i Europa med rundt 90 pst. Flertallet fremhever at NATOs mål er
en verden uten atomvåpen, men at dette fordrer balansert, verifiserbar
og gjensidig nedrustning.
Komiteens medlem
fra Rødt mener, i likhet med Vänsterpartiet og Miljöpartiet
i Sverige, representanter fra Venstreforbundet i Finland og mindretallet
i befolkningen i Sverige og Finland, at en utvidelse av NATO ikke
vil dempe spenningen i Norden, og kan ha negative konsekvenser for
sikkerhet og stabilitet. Dette medlem støtter på denne
bakgrunn ikke den foreslåtte utvidelsen av NATO.